+ Feiret Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon

I dag har Røros skole feiret 10-årsjubileet til Trøndersk Matmanifest, sammen med 55 andre ungdomsskoler i Trøndelag. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. I dag feiret skolene Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon.

Elevene på 9.trinn ved Røros skole feiret med å dekket opp til et toretters måltid i Verket Røros. Måltidet som ble servert kl 10.30 besto av hovedrett og dessert.

– Her skal vi kose oss, sa avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Røros skole, Bodil Moseng, før måltidet.

Et av fagene som 9.trinn har, er mat og helsefag. I dag koste elevene seg med god mat og drikke, sammen med lærere og inviterte gjester. En av de inviterte gjestene var varaordfører Christian Galaaen. I tillegg var representant fra Trøndersk Matmanifest tilstede.

– Her er det god plass, og alle smittevernregler er ivaretatt, sier Bodil.

Lokal mat

Det var lokal mat som ble servert. Skolen hadde fått bratwurst fra Røroskjøtt, som ble servert med mandelpotetstappe, flatbrød og grønnsaker. Til dessert ble det servert pannacotta med blåbær, som klassen selv hadde plukket i Mølmannsdalen. Skolen har fått flatbrød fra Rørosbakern, og tyttebær- og blåbærdrikk fra Røros Bryggeri. Rørosmeieriet har sponset med fløte og smør.

Bodil synes det er viktig å bevisstgjøre elevene på at vi bor i et matmekka, og hva som finnes av lokal matproduksjon på Røros. Og kanskje inspirere til at noen kan velge det som karrierevei siden. Rekruttere ungdommer inn i det som er en stor og viktig bransje på Røros.

Spennende og artig

Emilie og Sigurd er to av elevene i 9.trinn ved Røros skole. De forteller at de har vært med på å forberede mat til dagens feiring.

– Det er spennende og artig å gjøre noe annet enn vanlig skole, sier Emilie.

Guttene har satt frem bord og stoler, og jentene har pyntet bordene. Lars – Eric Granquist har vært med på prosjektet som kokk og inspirator. Han har også medvirket til menyen. Maten er blitt laget på skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole.

Lærer på mat og helsefag, Bjørg Galåen synes det har vært veldig spennende å være med på dette prosjektet.

– Det er veldig bra med alle slike prosjekt, der man kan få med en kokk uten ifra. Det er lærerikt for både meg og elevene dette, sier Bjørg.

Lars – Eric setter også pris på å være med på prosjektet.

– Fantastisk ungdom. Artig å få sette fokus på lokale produsenter. Et godt initiativ. Hele matmanifestet synes jeg er en bra ting, sier Lars-Eric.

Bjørg tror at elevene synes det er ok å jobbe med lokalmat. Det er blitt snakket mye om hvilke matprodusenter det er i Rørosregionen, og at det er veldig mye lokalmat her. Mange elever viste om mange produsenter fra før.

Varaordfører Christian Elgaaen var en av gjestene. Avdelingsleder for ungdomstrinnet, Bodil Moseng ønsket velkommen. Foto: Tove Østby

+ Kan bli storinnrykk til Røros i vinterferien

Det har ligget i kortene ei stund, men i dag sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i klartekst, at det ikke vil bli anledning til å reise til utlandet i vinterferien. Det kan bety at de som ikke velger å bli hjemme, reiser på vinterferie i Norge. Røros er et attraktivt reisemål.

Situasjonen er svært sårbar. Om det skal strømme mange gjester til Røros i vinterferien, vil henge sammen med utviklingen i smitte. Mange av de som tradisjonelt velger Røros, er hjemmehørende i Trondheim. Det gjelder både de som kommer og bor på hotellene, og ikke minst er det mange derfra som har hytte i Røros. Det er oppdaget utbrudd med mutert virus i Trondheim, og det er varslet at kommunen innfører nye strenge tiltak i morgen.

Det vil også være viktig, at det ikke kommer smitteutbrudd på Røros, i dagene fram til vinterferien. Trolig vil hyttene fylles, og det kan i seg selv bety at hardt prøvede butikker i gatene får luft i lungene. Folk vil trolig bestemme seg kort tid før, om de drar på hotellferie i vinterferien i år. Slik det ser ut nå, er det klart at Bergstadens Hotel og Erzscheidergården holder åpent i vinterferien. Røros hotell har vært stengt siden 24. januar og holder stengt også i vinterferien.

– Situasjonen er så uavklart, at vi slik det ser ut nå, ikke vil åpne Røros hotell til vinterferien. Vi vil gjøre fortløpende vurderinger, og smittesituasjonen rundt oss vil være avgjørende, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt.

+ Smitte i Os bekreftet

En person fra Os, som hadde testet positivt for covid-19 i en hurtigtest, er bekreftet smittet i en test som er analysert i laboratorium. Det er vanlig at hurtigtester viser et falskt positivt resultat, men i dette tilfellet var det dessverre ikke slik.

– Det er bekreftet at 1 personer er smittet av covid-19, men smittekilden er fortsatt er ukjent. Nærkontakter er testet og bekreftet at de ikke er smittet. Os kommune ved kriseledelsen jobber nå med å  få kontroll på situasjonen. Smittevernoverlegen har ansvar for håndteringen lokalt og regionalt, heter det i en mail fra Os kommune.

Det er viktig å finne ut hvor smitten kommer fra, for å få kontroll på smitteveien, og om fler kan ha blitt smittet samme sted. Personen som har testet positivt, arbeider i Røros kommune. De fleste nærkontaktene, som har testet negativt er hjemmehørende i Røros kommune.

Fortsetter smittefri parkering

Pressemelding fra Røros parkering

Røros parkering følger opp informasjon fra Ordføreren om forsiktighet i martnasuka og vinterferien. Røros Parkering AS vil selvsagt bidra til å unngå ansamlinger som medfører økt risiko for koronasmitte. Parkeringsautomatene blir fortsatt daglig spritet ned slik de har blitt siden 12. mars 2020. Vi oppfordrer våre kunder til å bruke appen Esypark til parkeringsbetaling. 

– Røros Parkering AS drifter torgplassen som er regulert til tre torgplasser. Det har vært etterspørsel etter torgplasser til både martnas- og vinterferieukene. Med forbehold har vi avtalt utleieplasser.Etter dialog og råd fra Røros kommune opprettholdes utleie for kun en torgplass. De øvrige leieforhold av torgplass, for de to nevnte ukene, har vi kansellert. Vi håper på å se økt aktivitet på torgplassen resten av året!

+ Vil forlenge streng grensekontroll

29. januar innførte Norge de strengeste innreisereglene til Norge siden mars 2020. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Helsedirektoratet utredet om tiltaket bør gjennomføres. Rådet er klart og tydelig: innreiserestriksjonene bør forlenges ut februar.

Innreisereglene regulerer innreise til Norge. UDs reiseråd regulerer handler om mulighetene til å reise ut av landet, og konsekvenser når man kommer tilbake. Som Rørosnytt skrev i går, er UDs reiseråd forlenget 1. mars til 15. april.

De strenge innreisereglene er et tiltak mot importsmitte. Etter Helsedirektoratets vurdering er at det fortsatt er nødvendig og forholdsmessig å ha strenge innreiserestriksjoner av hensyn til folkehelsen. Det anbefales i første omgang å forlenge gjeldene innreiserestriksjoner ut februar. Dette gjøres for å forsinke import av nye virusvarianter og å få på plass nødvendige risikoreduserende systemer for å begrense importsmitte.

Helsedirektoratet etterspør mer kunnskap om den epidemiologiske utviklingen av nye varianter både i Norge og utlandet før man avgjør evt. lempninger fra mars. Direktoratets vurdering er at det ikke bør foretas lettelser før man i større grad kan sikre og kontrollere at innreisende gjennomfører karantene på et egnet sted, uten nærkontakt med andre. Direktoratet ber om at unntakene fra opphold på karantenehotell strammes inn.

Nå kan kommunen ta over gravplassene fra kirken

Pressemelding fra Mariann Buås-Hansen, Lokallagsleder Human-Etisk Forbund, Røros, Os og Holtålen lokallag:

Døden rammer oss alle, før eller senere. Det er noe vi har til felles. Men religion har vi ikke til felles lenger. Sånn har det blitt. Som Kong Harald sa det i en tale i 2016: «Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting». Med andre ord: Vi er en mangfoldig gjeng.

69 prosent av Norges befolkning er medlem i Den norske kirke. Det betyr at resten, 31 prosent av oss, står utenfor Den norske kirke. Det er 1,7 millioner mennesker – nesten hver tredje person du kjenner.

Derfor er det feil at dette ene trossamfunnet – Den norske kirke – skal ha ansvaret for alle gravplasser. Slik var det faktisk fram til nyttår. Den norske kirke har i alle år hatt enerett på å forvalte gravplasser på vegne av oss alle, uansett om vi har vært medlem i kirken eller ikke.

Slik er det ikke lenger. Fra nyttår fikk vi en ny lov som innebærer at alle kommuner nå kan ta over dette hvis de ønsker.

I den nye loven fortsetter Den norske kirke å ha ansvaret for gravplassforvaltningen som en normalordning. Men hvis kommunen ønsker å overta ansvaret, er det staten som avgjør saken. Kirken har ikke lenger noen enerett eller vetorett slik de hadde før.

Human-Etisk Forbund er svært fornøyd med denne endringen. Vi mener Den norske kirke ikke bør ha eneansvaret for en slik fellesoppgave i et mangfoldig samfunn som vårt. Slike fellesoppgaver bør ligge til kommunen. Dermed blir det likt for alle. Det er uansett kommunen som betaler for gravplassforvaltningen, så dette vil ikke føre til ekstrautgifter.

Fordelen for Den norske kirke vil være at de slipper å drive med offentlig forvaltning for alle innbyggere, og kan konsentrere seg om å drive trossamfunnet for sine medlemmer.

Vi oppfordrer derfor kommunen til å overta gravplassansvaret. Utfordringen går til kommuneledelsen og alle som er valgt inn i kommunestyret.

Hvis vi får til denne omleggingen, vil det styrke likebehandlingen mellom innbyggerne, og gjøre Norge enda bedre når det gjelder likebehandling av tro og livssyn.

Avtale med Telia gir bedre TV-tilbud

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Ren Røros Digital AS inngår strategisk samarbeid med Telia Norge. Det gir selskapets
kunder et bedre tilbud fra landets ledende leverandør av TV- og
underholdningstjenester.  
 
Med denne avtalen vil kundene til Ren Røros Digital få Telia Play, landets beste og mest
fleksible TV- og strømmetjeneste, rett hjem i stua. Samarbeidsavtalen trer i kraft i løpet
av 2021. Ren Røros Digital tilbyr kundene Telias TV- og underholdningstjenester over
fastnettene som selskapene disponerer i sine geografiske områder på Røros, Os
og Ålen samt Sandnessjøen, Brønnøysund og Måløy. 

Foto:  Tom Gustavsen

Svært fornøyd 

Dagens kontrakt med Telenor går ut i 2021. Ren Røros Digital inviterte Telenor og andre aktører til å komme med nye tilbud. Telia ble valgt fordi det gir det beste og mest og mest
fremtidsrettede tilbudet for kundene. Det sier en fornøyd administrerende direktør Arne Horten.  
– Vi kan tilby kundene våre et særdeles godt underholdningsprodukt. Samarbeidet med Telia
gir brukerne våre flere og bedre opplevelser gjennom et bredt utvalg av TV- og
underholdningstjenester. Samtidig blir Ren Røros kundenes eneste kontaktpunkt. Vi er
opptatt av at kunder til enhver tid skal ha det beste underholdningstilbudet og den beste
kundeservicen.  
Han legger til at Telia har en veldig god kombinasjon av tjenester, produkter og kompetanse
som vil komme kundene til gode.  
  
Uendelige muligheter  
Det nye samarbeidet mellom Telia og Ren Røros Digital sikrer kundene et bedre og mer
fremtidsrettet TV- og underholdningstilbud. Det er enklere å bruke, med nærmest
ubegrensede muligheter for tilpasset innhold. Den nye satsingen er tuftet på verdiene til Ren
Røros Digital om å være nyskapende og gi kundene glede og trygghet i deres digitale
hverdag.   
  
– Vi er veldig glade for den nye samarbeidsavtalen med Ren Røros Digital. Det er et solid
selskap med sterk lokal forankring på Røros. Vi ser frem til et godt og langsiktig partnerskap
der vi sammen skal forenkle hverdagen til kundene, sier Pål Rune Kaalen, leder for
privatmarkedet i Telia Norge.  
  
Ny dekoder kommer 
I løpet av 2021 sender Ren Røros Digital ut nye dekodere til sine kunder. Med den
nye dekoderen, Telia Box, får kundene alt de trenger for en uendelig mengde underholdning
hjemme i sin egen stue. Når boksen er koblet opp, vil de finne de TV-kanalene de allerede
kjenner, i tillegg inneholder boksen strømmetjenester og apper med ekstra muligheter for
underholdning for den som ønsker det. Ren Røros Digital sender i disse dager ut
informasjonsbrev til hver enkelt TV-kunde med nærmere informasjon om bytte av TV- og
underholdningstjenester, og hva det innebærer for den enkelte kunde.  
  
Om Ren Røros Digital  
Ren Røros Digital AS skal levere bredbånd, TV og telefoni til privat- og bedriftskunder, i
tillegg til å være leverandør av datatjenester og -utstyr. Gjennom lokal tilstedeværelse,

dyktige partnere og høy kvalitet på tjenestene er målet vårt å tilby økt konkurransekraft
for våre kunder.  
  
Historien om Ren Røros Digital er eventyret om det lille bredbåndsselskapet høyt til fjells
som bestemte seg for å ta opp kampen med de store. Ikke for å bli store selv, men for å
kunne tilby folk i distriktene Internett og TV via bredbånd. Fordi vi er små, kan vi snu oss og
handle fort. Det aller viktigste for oss er nemlig å kunne tilby kundene det de trenger.

+ Utvikler infrastruktur for droner

Røros Næringshage vil utvikle automatiske drone-HUBer. Det skal bygges opp en infrastruktur for autonome droner. Dronene skal brukes i tjenesteyting og til transport av varer. Dette er en del av Jobber med Intereg-prosjektet green flyway, som er eid av Røros kommune og Östersunds kommun, der målet er å etablere en testarena for autonome luftfartøy, fly og droner i luftrommet rundt Røros.

– Droner som kan brukes til dette er utviklet, men det mangler en infrastruktur, med laste losseusystem. En drone-HUB er en fullautomatisert landing og take-offplass. der du kan lagre gods, sensorer, utstyr til droner og rett og slett en parkeringsplass for droner, sier Hans Petter Kvikne i Røros Næringshage til Rørosnytt.

Innovasjon Norge har bevilget 300.000 kroner til prosjektet, gjennom ordningen Grønn plattform. 89 virksomheter er tildelt 300.000,- kroner hver til grønne prosjekter.

+ Vil utvikle fremtidens glass

Røros dører og Vinduer får 300.000,- kroner fra Innovasjon Norge gjennom Regjeringens satsing: Grønn plattform, til prosjektet Green glas. Bedriften har som mål å etablere industriell produksjon av nye glassenheter der energiforbruk, vekt og CO2-avtrykk halveres. Det nye glasset skal i tillegg til å kreve mindre energi under produksjon, ha større isolasjonseffekt.

– Drift av bygg står for 40% av energiforbruket i Norge, og gir dermed også stort CO2-avtrykk. Forbedring av glass har stort potensielt marked. Røros dører og vinduer vil ha økt industriell produksjon i Norge. Nå er 90% av industriell produksjon import. Produksjon av glass foregår ikke i Norge i dag, sier adm. direktør og daglig leder av Røros Dører og Vinduer AS, Tor Lømo-Hansen.

Det nye glasset skal forenkle rehabilitering av vinduer i bygg. Teknologien det jobbes med, er utviklet med støtte fra det offentlig. Nå skal denne teknologien utvikles og tas videre fram til produksjon.

+ Får støtte til grønn omstilling

Røros næringshag og Røros dører og vinduer er blant 89 prosjekter som til sammen får millioner til satsing på grønn omstilling. Søknadene om støtte til dette er behandlet, og nå er det klart hvilke 89 bedrifter og forskningsinstitutter som får støtte fra regjeringens nye grønne plattform for omstilling i næringslivet. 

Guro Angell Gimse. Foto: Tore Østby

– Norsk økonomi trenger flere bein å stå på og vi må derfor legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv, sier stortingspolitiker Guro Angell Gimse.  (H)

Grønn plattform er et viktig tiltak for å sikre lønnsom grønn omstilling. Derfor foreslo regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 å bevilge 1 milliard kroner fordelt på perioden 2020 – 2022 til grønn fornyelse av næringslivet gjennom en grønn plattform for forskning og innovasjon. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal administrere ordningen og bevilge midlene til grønne prosjekter gjennom en ny, grønn plattform.

– I alt kom det inn over 400 søknader om støtte til forprosjekt på «Grønn plattform». 89 av prosjektene får nå penger til å jobbe videre med søknader til hovedutlysningen til våren. Det er da ekstra gledelig å se at vi i Trøndelag har over 20 virksomheter som får støtte, sier Erling Moe  (V)

– Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet. Vi må kutte utslipp samtidig som det er viktig å legge til rette for grønn vekst. Derfor er dette et viktig satsingsområde for regjeringen sier Geirmund Lykke (KrF)

– Utlysningen om forprosjekter har vært åpen for alle bransjer, og både næringsliv og forskningsinstitutter har vært målgruppen. De fleste prosjektene får i denne runden 300.000 kroner hver. Totalt deles det ut over 26 millioner. I hovedutlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner, sier Guro Angell Gimse (H)