Ny daglig leder i Rørosregionen Næringshage as

Rørosregionen Næringshage har ansatt Kristin Bendixvold (36) som ny daglig leder. Kristin
overtar ledelsen av næringshagen etter nåværende daglig leder Hans Petter Kvikne som
ønsker å fratre lederstillingen. Hans Petter vil fortsette å jobbe i næringshagen som
rådgiver.

– Vi er svært glad for å få en kapasitet som Kristin Bendixvold til å lede næringshagen,
sier Arnt Sollie, styreleder i Rørosregionen Næringshage AS. Kristin har jobbet 8 år i
Rørosmat og virkelig bidratt til å løfte Rørosmat og alle dets medlemmer og styrket
merkevaren Røros. Nå får hele næringslivet i fjellregionen glede av hennes erfaring
og kapasitet, sier Arnt Sollie.

Rørosregionen Næringshage AS er et innovasjons- og utviklingsselskap som skal arbeide for
vekst og nyskaping for og i næringslivet i fjellregionen. Arbeidet til næringshagen skal bidra
til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen.

– Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Behovet for omstilling og hjelp til å sikre og skape arbeidsplasser har økt etter Covid-19 pandemien. Styret i Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med å jobbe med medlemsbaserte organisasjonsformer, erfaring med innovasjon og endringsledelse og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for
næringslivet. I tillegg ønsket vi å finne en kandidat som hadde tilstrekkelig med erfaring, men
samtidig mange yrkesaktive år foran seg, og som ønsket å utvikle både næringshagen og seg
selv som leder, sier Arnt Sollie.

Kristin er i dag daglig leder i Rørosmat og det er svært viktig for oss at vi finner en god
overgangsordning til beste for både Rørosmat, Næringshagen og Kristin, sier Sollie. Hun
tiltrer jobben 1. januar 2021.

– Kristin har gjort en kjempejobb for Rørosmat i de 8 åra hun har vært daglig leder, sier
styreleder i Rørosmat SA Ingulf Galåen. Hun har vært svært viktig for den positive
utviklingen Rørosmat SA og hele matmiljøet i regionen har hatt de senere åra. Røros
– Mat fra Rørostraktene som merkevare har fått en unik posisjon, og vi har tatt hevd
på betegnelsen Lokalmathovedstaden. Under Kristin sin ledelse er omsetningen av
lokal mat og drikke gjennom Rørosmat SA nesten firedoblet. Vi er derfor lei oss for å
miste Kristin som daglig leder. Men vi kan glede oss over at hennes kompetanse og
kapasitet nå kommer hele næringslivet i regionen til gode.
Vi tror stillingen som daglig leder i Rørosmat SA vil være en svært interessant stilling
for mange, og vi regner med å ha en ny kvalifisert daglig leder på plass innen Kristin
fratrer, sier Ingulf Galåen.

+ Ønsker mindre skolekjøring

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

+ Rørosbedrifter kan bli tatt ut i streik

Da pandemien slo til i vår, var det mye som ble satt på vent. Det skjedde også med det som skulle vært vårens lønnsoppgjør. Da forhandlingene kom i gang igjen, var det tydelig at partene, som er Frontfaget, Fellesforbundet og Parat på den ene siden, og Norsk Industri på den andre, står et stykke fra hverandre. Nå kan det gå mot storstreik, og Flokk, Røros Metall og Røros Produkter er blant bedriftene som tas ut i streik.

De frivillige forhandlingene brøt sammen 4. august, og Riksmeglingsmannen kom inn i bildet. I helgen var det klart at det heller ikke ble noen løsning partene kunne enes om under den frivillige meklingen. I dag starter tvungen megling, som skal vare i fire dager. 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter er på varslingslisten over plassfratredelse fra arbeidstidens begynnelse fredag 21. august.

Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.

+ Oksen er skutt

Personale fra slakteriet har nå skutt den rømte oksen i boligfeltet utenfor Røros helsesenter. Oksen rømte fra Røros slakteri, i forbindelse med flytting fra lastebil til mottaket på slakteriet. Politiet ble varslet, og deltok i jakten.

– Oksen hadde en heller vilter oppførsel, og den ble skutt for å hindre skade på personer eller annet. Det var kyndig personell fra Røros slakteri, som skjøt oksen, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Ole Petter Hollingen til Rørosnytt.

+ Oksejakt i sentrum

Politiet jakter nå på en rømt okse i Røros sentrum. Det dreier seg om en okse, som har har rømt fra Røros slakteri og har kurs for sentrum. Flere politikonstabler og andre er på jakt etter den. Den er sist sett ovenfor helsehuset.

Oksen skal ha rømt i forbindelse med henting fra transportbil som sto parkert inn til lasterampa inn i slakteriet.

+ Rundtur i nybygget med Rotary

Om 14 dager tas Øverhagaen Bo- helse- og velferdssenter i bruk. Bygget er ferdig, og overlevert fra entreprenør til Røros kommune. I dag fikk Rotarys medlemmer en omvisning i lokalene ledet av kommunens koordinator på byggerosjektet Mads Tamnes

https://vimeo.com/445330021
Mads Tamnes intervjuet av Tore Østby

Medlemmene i Rotary lot seg imponere av nybygget, og noen av dem la allerede inn «bestillinger» på rom.

https://vimeo.com/445329989
Arne Solli intervjuet av Tore Østby

Rotaryguvernør Ole Jørgen Kjellmark var også imponert av det han fikk se i nybygget, selv om han uttrykte bekymring for Røros kommunes økonomi. Som politiker var han bekymret over om kommunen klarer å bære den økonomiske byrden, men konstaterte at pasientvinsjen klarer å bære ham.

https://vimeo.com/445330086
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby

Her er noen bilder fra nybygget.

Vinduskorridoren Foto: Tore Østby
Varmesentralen. Det er bannbåren oppvarming, og varmen hentes fra grunnen. Foto: Tore Østby
Kjøkken i nybygget. Foto: Tore Østby
Det blir flott utsikt fra balkongen i andre etasje også når gravemaskinen er fjernet. Foto: Tore Østby
Oslo har Rådhuset….. Foto: Tore Østby

+ Overskudd på skolebygg

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Nostalgisk-ferie er populært

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

+ Historisk vandrerute – Malmveien

I løpet av 2020 skal Den historiske vandreruten «Malmveien» ferdigstilles. Det var planlagt at ruta skulle åpne i september 2020, men på grunn av coronasituasjonen er åpningen utsatt til juni 2021.

Malmveien skal si noe om det som har foregått i området i forhold til bergverksdrifta. Ruta i seg selv er ikke en gammel malmvei, men ruta fra Røros til Langen vil gi et bilde av hva som foregikk med industrihistorien som bakteppe. 

Malmveien

Ei historisk vandrerute må ikke tilpasses det rutenettet som DNT har i området, men det ble slik på Røros. Ruta vil gå fra Småsetran til Marenvollen, som er ei DNT selvbetjent hytte. Deretter går den videre til Fjølburøsta. På Fjølburøsta blir det muligheter for overnatting, som et selvbetjeningsopplegg som på Marenvollen. Siste dagen går ruta fra Fjølburøsta til Langen Gjestegård. Der kan man eventuelt overnatte og få litt informasjon om området, eller ta retur til Røros og avslutte der. 

Den naturlige begynnelsen til Malmveien er på Småsetran, der skal det komme opp ei informasjonstavle som sier litt om den historiske vandreruten. Det blir ei tilsvarende informasjonstavle på Langen. Det er også mulig å gå motsatt vei. Malmveien er ei sommerrute. 

Samarbeid

DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter. Begge organisasjonene ønsker å løfte frem opplevelsene som man får når man er ute på tur. De utvalgte rutene gir flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med spennende kulturarv. 

En tur langs en Historisk vandrerute varer fra en til fem dager, og det er mulig å overnatte i DNT-hytter eller andre overnattingssteder underveis. Ruta, som er godt merket og skiltet, er knyttet til et bestemt historisk tema. Langs rutene er det mange ulike kulturminner, og turgåere skal før og under turen kunne lære om rutas opprinnelse og historie. 

I arbeidet med rutene har både kjente og glemte historier og kulturminner blitt samlet inn og gjort tilgjengelige på informasjonstavler langs rutene. I tillegg kan man lære om kulturminner og andre severdigheter underveis på Riksantikvarens Kulturminnesøk, Lokalhistoriewiki og i DNTs SjekkUT-app.

Kilde: Intervju med Siri Storrøsten som er område kontakt for DNT Oslo og omegn for Femundsmarka og prosjektkoordinator for Historiske vandreruter fra Røros til Femundsmarka, og brosjyren Historiske vandreruter.

Foto: Tove Østby

+ Glimt fra Lille Gölins saga

Så er årets vandring inn i Johan Falkbergets rike over for i år. For åttende år på rad han Lasse Kolsrud fått med seg dyktige skuespillere og musikere i en forestilling basert på Johan Falkbergets forfatterskap, fremført i ruinene etter gruva forfatteren utførte barnearbeid i.

Historien om lille Gölin gir et gripende historisk bilde av prøvelsene folk måtte igjennom i flukt fra hungersnød, og av barnets som mister sine omsorgspersoner til døden.

Skuespillerne Nora Rian (lille Gölin), Charlotte Frogner (voksne Gölin), Per Schaanning (Brodde) og Lasse Kolsrud (Tol Olofsson og kunstnerisk leder) samt musikere Olav Luksengård Mjelva og Jens Linell ser fram mot nye oppgaver. Her er Rørosnytts glimt fra året vandring i Falkbergets rike:

Regissør Lasse Kolsrud spiller lille Gölins bestefar. Han er imponert over «barnebarnet» sitt. Foto: Tore Østby
Lasse Kolsrud har funnet en ny vei inn i Falkbergets forfatterskap. Foto: Tore Østby
Jens Linell og Olav Luksengård Mjelva. Foto: Tore Østby
Velsingelsene gir sagaen religiøse undertoner. Foto: Tore Østby
Per Schaanning Foto: Tore Østby
Store Gölin forteller lille Gölins historie. Lille Gölin lever den. Foto: Tore Østby
De tre vandrerne får en tøff vandring over fjellet. Foto: Tore Østby
Bestefar slitter mer og mer.. Foto: Tore Østby
Charlotte Forgner. Foto: Tore Østby
Brodde brytes mellom forpliktelsene til de som er døde og den som lever. Foto: Tore Østby
Bestefar vil ikke spise stjålet mat. Foto: Tore Østby
Årene etter at Johan Falkberget hadde sin første arbeidsdag her, har satt sine spor. Foro: Tore Østby