Interpellasjon til kommunestyret fra Hanne Hauge (+)

Interpellasjon til kommunestyret torsdag 17.juni 2021:

Ordfører

Å legge til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge er en viktig del av en kommunes oppgave. Å kunne delta i fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og unges oppvekst. Å være ekskludert fra de sosiale rommene som en fritidsaktivitet utgjør, kan føre til at mulighetene for mestring, modning og sosial læring blir markant mindre.

For de aller fleste barn er rammene rundt fritidstilbudene i kommunen vår gode nok som de er, enten de tilbys av kommunen selv, eller av lag og foreninger på frivillig basis. Men for et fåtall barn trengs det en ytterligere forsterking av tilbudene for at de skal være tilgjengelige for dem. For eksempel gjelder dette barn som har personlig assistent i barnehage og skole, og som ikke mestrer deltakelse i fellesskap på like linje med andre barn.

Røros SV ønsker at alle barn og ungdommer, uansett forutsetninger, skal få oppleve å være del av et sosialt fellesskap etter skoletid. Vi foreslår derfor å utrede muligheten for å sikre at alle barn og ungdom i barnehage og grunnskole har tilgang til fritidsaktiviteter i kommunal regi.

Jeg ønsker svar på følgende i kommunestyret 17. juni:

  1. Hvor mange barn basert på tidligere tall og erfaringer kan ha behov for assistent/støttekontakt i kommunale fritidstilbud? Dette kan være for å kunne delta i kulturskolens aktiviteter, være tilstede på Ungdommens hus, e.l.
  2. Hvor stor kostnad vil det være for kommunen å dekke assistent/støttekontakt for disse barna eller ungdommene de timene i uka det er aktuelt å delta på en fritidsaktivitet?

I tillegg foreslås følgende vedtak:

  1. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede kostnaden det vilmedføre å gi de barn som trenger det, assistent eller støttekontakt i kommunale aktiviteter i SFO-tid eller etter skoletid, og komme tilbake med dette i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan for 2022-2025.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide et forslag på hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant SV

Klart for endelig vedtak i reguleringsplanen for Fjellsjøen (+)

I torsdagens kommunestyremøte skal man gjennomføre endelig vedtak av reguleringsplanen for Fjellsjøen. Meklingen mellom kommunen og Statsforvalteren førte til en kompromissløsning.

Denne løsningen går ut på at det totale arealet for bu og eventuelt uthus per festetomt skal være maksimum 40 kvadratmeter. I særskilte tilfeller kan det tillates å fordele tillatt bruttoareal for bu/hytte på to bygg men det skal foreligge særlige grunner og en estetisk vurdering for at dette skal tillates.

I marsmøtet i kommunestyret ble det bestemt at saken skulle sendes til mekling mellom Statsforvalteren og kommunen. Etter første gangs behandling kom det innsigelser fra Statsforvalteren i Trøndelag som sa at endringen i utnyttelsesgrad for festetomtene ville være i strid med regional plan for villrein i Forollhogna. 

Meklingen ble gjennomført den 28. mai. Resultatet av meklingen ble følgende:

  • KLMI (Klima- og miljøavdelingen) trekker innsigelse knyttet til økningen i antall enheter innenfor planområdet.
  • Partene aksepterer 40m2 BYA totalt for bu/hytte og uthus innenfor hver tomt. Kommunen endrer planforslaget i tråd med dette.

I den originale søknaden fra Galåen sameie ble det søkt om å få bygge naust med BYA på 47,5 m2 pr bu fordelt på 40 m2 bu og 7,5 m2 overbygget terrasse. Kommunedirektøren fremmet et alternativt planforslag der BYA opprettholdes på 35 m2 slik det er i dagens reguleringsplan.

Det endelige resultatet lander slik det ser ut på et kompromiss mellom de to originale forslagene. 

Kommuner skal ha mye makt, men hvem passer på at den ikke brukes feil?

Kronikk av direktør Mari Mogstad og seksjonsleder for juridisk seksjon Kjetil Ollestad


Hvorfor stopper Statsforvalteren av og til en eplehagefortetting? Hvorfor har de tilsyn og veiledning av kommunen så den ikke bryter barnevernloven? Det er fordi at også det lokalt selvstyre må være innenfor nasjonale lover og regler.

I Trøndelag har vi 38 ulike kommunestyrer. De folkevalgte jobber løpende med å utøve det lokale folkestyret og det vi kaller det representative lokaldemokrati. 

Politikerne har både stort ansvar og flere roller å fylle. De skal blant annet se til at innbyggerne mottar gode tjenester av kommunen, typiske eksempler er grunnskole og sykehjemtilbud. Våre lokalpolitikere har også en annen rolle; rollen som offentlig myndighet. Det vil si at det er lokalpolitikerne som avgjør hvem som skal få byggetillatelse eller skjenkebevilling. De er også det som kalles planmyndighet, som bl.a. handler om å bestemme hvor det skal legges til rette for boligbygging eller hvor det skal være næringsutvikling kommunen.  

Oppgaveløsningen til kommunen skal i tillegg være effektiv, tillitsskapende og bærekraftig, – noe som også går frem av bestemmelsene i kommuneloven. 

Et av formålene med kommuneloven er å fremme det kommunale selvstyre – og legge nødvendige rammer for dette. Det er gode grunner til det. Det er de lokale folkevalgte som best kan tilpasse tjenestene til lokale behov og interesser, og det er de som har best kunnskap om lokale forhold. Dessuten oppleves kommunen som tilgjengelig, og innbyggerne har mulighet til å påvirke lokale tjenesteutøvere og politikerne i egen kommune. I de sakene hvor det kommunale selvstyret skal tillegges vekt, både lytter og vektlegger vi hos Statsforvalteren dette.

Likevel er det slik at det lokale selvstyre må skje innenfor rammen av nasjonale hensyn. Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov, eller forskrift, som er vedtatt av Stortinget. Kommunepolitikerne kan derfor ikke handle i strid med Stortingets ulike lovvedtak.

Når lokale vedtak skjer utenfor nasjonale rammer eller hensyn, hender det at Statsforvalteren «går imot» et kommunalt vedtak. Da skjer det fordi vi har oppgaver med å ivareta en rekke nasjonale interesser.  

Vi hos Statsforvalteren skal synliggjøre lokalpolitikernes handlingsrom innenfor det nasjonale lovverk. Det gjør vi blant annet gjennom rollen som tilsynsmyndighet, ved lovlighetskontroller, når vi er klageorgan i en konkret sak eller når vi er innsigelsesmyndighet. Vi veileder og gir råd i vår dialog med lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen i ulike saker.

Gjennom tidlig og tett dialog kan vi bidra til å klargjøre om det er angitt en klar og detaljert angivelse av hvilke hensyn som er relevante – og hva som er «innenfor» ved bruk av en aktuell bestemmelse. 

I noen tilfeller har Stortinget gitt klare rettslige rammer for hva lokalpolitikere har av handlingsrom i rollen som myndighetsutøver når det skal fattes vedtak. F.eks. i spørsmålet om når innbyggerne har rett til psykiske helsetjenester eller barneverntjenester. Andre ganger angis det i loven i langt mindre grad hvilke hensyn som skal tillegges vekt når det skal treffes vedtak etter bestemmelsen. 

Dette er da vurderinger av typisk «politisk karakter», der allmenne verdimessige standpunkter vil spille en dominerende rolle. Et typisk eksempel på dette er når kommunen tar stilling til om de vil regulere et område til et bestemt formål. Kommunen har fått ansvaret for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og har et stort handlingsrom når de bestemmer hvilken virksomhet de vil tillate på et areal. 

Vi vil imidlertid understreke at det ikke er slik at det lokale selvstyre er en faktor når vi for eksempel behandler en klage på et vedtak knyttet til om det er begått en saksbehandlingsfeil fra kommunens side. Da gjelder andre sterke hensyn, nemlig hensynet til rettssikkerheten.  

Eksempler på saksbehandlingsfeil er at vedtaket mangler en begrunnelse, at feil faktum er lagt til grunn for avgjørelsen i saken eller at feil organ har avgjort saken. Det lokale selvstyret gjelder heller ikke når en vurderer om det er tatt utenforliggende hensyn i en sak, om avgjørelsen fremstår vilkårlig og tilfeldig eller om det er gjort usaklig forskjellsbehandling i et vedtak. 

Utøvelsen av lokalt selvstyre og en forsvarlig ivaretakelse av rettssikkerheten er to sentrale verdier i en kommune. Derfor er vi hos Statsforvalteren i Trøndelag opptatt av å sikre begge disse aspektene. 

Begge verdiene er en forutsetning for best mulig oppfyllelse av vår visjon om at Trøndelag skal være et godt fylke å bo, vokse og virke i for alle!  

Foto: Grethe Lindseth og

Forgiftede katter på Røros (+)

I det siste er noen katter funnet døde, og det er mistanke om at de kan være forgiftet. Politiet er koblet på saken, og melder at de har satt i gang etterforskning.

– Politiet i Røros og Holtålen etterforsker for tiden en sak hvor katter formentlig har dødd av forgiftning på Røros. I den anledningen ønsker vi å motta tips på Messenger om noen har sett noe mistenkelig som kan ha en sammenheng med dette. Vi ber om at alle passer på sine dyr. Vi vil i tillegg komme med en oppfordring til alle om å oppbevare ting som er giftige for katter, og andre dyr, på et trygt og utilgjengelig sted, er meldingen fra Politiet i Røros og Holtålen.

De som vet noe om dette, kan kontakte politiet på 02800.

40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet (+)

I dag, 13. juni er det 40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet i Olavgruva. Allerede i mai 1979 ble Olavsgruva åpnet som besøksgruve. Det er Rørosmuseet som er ansvarlig for vedlikehold av gruva og står for formidlingen av gruvehistorien.

Olavsgruva ligger i Storwartz-området der Røros Kobberverk drev mange gruver. I perioden 1937 – 1972, var Olavsgruva Røros Kobberverk sin hovedgruve, og var den siste gruva som var i drift i dette området. Det ble tatt ut 1,131 millioner tonn rågods med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 1,39 %, som ga 15720 tonn kobber. Taubanen transporterte malmen til flotasjonsverket på Nedre Storwartz. Der ble den bearbeidet til konsentrat og deretter sendt videre til Smelthytta på Røros.

Da driften ved Olavsgruva stanset gikk gruva rundt 90 meter ned under bakken, og hadde et areal på 150 dekar. For å komme ned i Olavsgruva må man passere Nyberget gruve som var Røros Kobberverk en av eldste gruve. Den ble drevet fra 1650.

Olavsgruva er sammendrevet med Nyberget gruve og med Nye Solskinnet gruve. De tre gruvene hadde store berghaller og tilsaman mange kilometer med gruveganger. Flere av gangene viser spor etter både gamle og nye bergbrytingsmetoder.

Olavsgruva. Foto: Tove Østby

Si gubbe nyter spillefri (+)

I tretti år har Petter Øien vært på turne som vokalist, først i Too fare gone, så i mange år i Sie Gubba. Da pandemien slo inn over oss, ble det brått slutt. Petter var skuffet og lei seg da, men etter en lang ferie, har han vendt seg på «det normale livet» utenfor scenen.

Til sin store overraskelse har han storkost seg, med familien og stell i heimen. Helga har han tilbragt på Røros.

https://vimeo.com/562395050

Det store fasadeløftet (+)

Flere av de største husene i gatene på Røros er i ferd med å få en etterlengtet oppussing av fasadene. Arbeidet er i gang på Kommunehuset, Sangerhuset og Vertshuset. De vakre gatene på Røros blir enda vakrere.

Arbeidet som gjøres er samkjørt med vernemyndighetene, og utføres av dyktige håndverkere. Mens arbeidet pågår, er husene bekledd med stilaser dekt med presenning. Det er mange som er opptatt av at det skal se bra ut i gatene, og nå legges presset trolig på Lensmannsgården, der malingen flasser av veggene, blant annet på grunn av vann fra taket, som renner innenfor panelet.

Vertshuset får tilbake fargen sin

Håndverkerne liker å stelle med det gamle husene. Malerne har en relativt kort, og meget hektisk høysesong på sommeren.

Om ikke lang tid kan presenningene fjernes, og Vertshuset vil åpenbare seg i sin originale farge. Foto: Tore Østby

— Det er stas å stå her å male det som er det eldste panelet i byen. Det er fra tidlig på 1800-tallet, og er i god stand, sier maler Sven Tore Tørres til Rørosnytt.

På grunn av pandemien, og oppussingen har Vertshuset vært stengt en periode. 21. juni nyåpnet restauranten og fra 1. juli åpner Vertshuset for overnatting. Vertshuset Røros er med i samarbeidskjeden «De Historiske Hotel og Spisesteder»

Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.

Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.

Etterlengtet renovering av Rådhuset

På Rådhuset gjøres det et mer omfattende arbeid. Foto: Tore Østby

På Rådhuset er det et mer omfattende arbeid som er i gang. De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, blir nå skiftet ut.

Fuktskadene under panelbordene gjorde at malingen flakket av huset i store og små flak. Det oppsto et stort engasjement for at noen skulle gjøres med dette. Spørsmål og innspill om dette var flere ganger oppe i kommunestyret.

Skulle egentlig rives

Sangerhuset er også i ferd med å få en skikkelig ansiktsløftning. Ytterdørene i Sangerhuset har blitt restaurert, og fått tilbake den fargen som de hadde da Sangerhuset ble fredet 8. juni i 1983. Restaureringsarbeidet blir utført av Vaabo Vainomaa som driver Vainomaa Restaureringsverksted.

Sangerhuset ble satt opp for Røros Sangforening i 1907. Huset er tegnet av Alfred Gets som da var direktør ved Røros kobberverk, og byggmester Kristen Schwartz. Tomten var stilt til disposisjon av Kobberverket.

I løpet av årene er det blitt gjort bare noen små endringer på Sangerhuset. Bygningen er i Sveitserstil,  og i dag er det kun Sangerhuset som er igjen som et eksempel på Sveitserstilen på Røros. På 1960-tallet ble fortauet ved Sangerhuset hellelagt.

«Sangerlokalet», som det også ble kalt, huset kinoen på Røros i 59 år (1920-1979) i regi av Bergstadens Vel. Huset gjord comeback som kinolokaler under Trident Juncture.

Bygningen ble solgt til Røros E-Verk i 1978 med den forutsetning at den skulle rives. Men tiden arbeidet for den og bygningen ble fredet den 8. juni 1983. Bygget består av 2 hoveddeler: Salen og Klubben.

Arbeidet er godt i gang på SAngerhuset. I bakgrunnen skimtes stilase med presenninger ved nabohuset, som også får seg nye malerstrøk nå. Foto: Tore Østby

.

Trygt barnehagemiljø opp i kommunestyret (+)

Kommunestyret vedtok i april 2018 plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Formannskapet vedtok i møte i september i fjor å revidere planen, og nå kommer saken opp i kommunestyret på torsdag. Fra nyttår trådte en ny lov om trygt og godt barnehagemiljø i kraft.

Virksomhetsleder Røros Barnehage Inge Aas ser fram til møtet, og håper at revideringen vil gi temaet ekstra oppmerksomhet.

https://vimeo.com/561749164
Inge Aas intervjuet av Tore Østby.

Utvidede åpningstider Vauldalen teststasjon

Pressemelding fra Røros kommune:

Fra 12.06.21 endres åpningstidene på teststasjonen på Vauldalen. Det gjøres med bakgrunn i regjeringens nye innreiseregler.

Alle skal fortsatt testes ved innreise, også de som får fritak fra innreisekarantene.

  • Fullvaksinerte og personer som har gjennomgått koronasykdom de siste seks
    månedene får nå fritak for innreisekarantene. Forutsetningen for er fremvisning av et norsk koronasertifikat.
  • Barn og unge under 18 år vil ved negativ PCR-test tatt tre døgn etter ankomst kunne gå ut
    av innreisekarantene.
    Det samme kan personer som har tatt 1. vaksinedose og det har gått 3 til 15 uker etter
    vaksinasjon. Forutsetningen for er fremvisning av et norsk koronasertifikat.

Alle andre som kommer til Norge må i utgangspunktet fortsatt i karantene.

Åpningstider på teststasjonen på Vauldalen:

  • mandag til fredag: 08.00–15.00
  • lørdag til søndag: 08.00–15.00

Mer informasjon

Får transportere byggematerialer på barmark (+)

I gårsdagens formannskapsmøte fikk søknaden til Marianne og Geir Tønset om å frakte ved og bygningsmaterialer til hytta ved Stikkillen på barmark med ATV delvis medhold.

Oskar Tørres Lindstad (Ap) som var vara for ordfører Isak Busch som hadde trådt ut av formannskapsmøtet prøvde å argumentere for at skadepotensialet for frakt av ved med ATV var lite.

– Skogsressursen skal høstes og det vil være en liten risiko for store skader hvis man gjennomfører slik kjøring med ATV, argumenterte han.

Fire betingelser må fylles

Hytta ligger cirka 250 meter fra FV 31 Brekkveien, nede ved Stikkillen. Halve veien det søkes om er traktorspor med grus i hjulsporene og andre halvparten er sti tidligere tilrettelagt med grus og nå grasdekt.

Omsøkt kjøring er ikke direkte hjemlet i motorferdselloven eller i motorferdselforskriften §2. Siden det er søkt om barmarkskjøring kommer heller ikke §§ 3 og 5 i motorferdselforskriften til anvendelse. Saken må behandles etter Motorferdselforskriftens §6. Denne forskriften åpner for å gi dispensasjon i spesielle tilfeller, men skal vurderes strengt. Det er fire betingelser som må oppfylles for at dispensasjon etter denne paragrafen kan gis.  

  • Søkeren må påvise et særlig behov,  
  • Behovet må ikke knytte seg til turkjøring,  
  • Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, 
  • Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.

– I enkelttilfeller slik som dette vil bruk av ATV til frakt av byggematerialer kunne være et særlig tilfelle da det er snakk om transport i en begrenset periode til et avgrenset formål. En flerårig tillatelse til transport av ved til hytta vil ikke kunne regnes som et særlig tilfelle da vedtransport gjøres til alle hytter på kontinuerlig basis på vinterstid, heter det i sakspapirene til møtet.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: 

Kjøring i tilknytning til restaurering Røros kommune gir Marianne Tønset / Geir Tønset tillatelse til å transportere materialer for restaurering av hytte Brekkveien 501 med ATV på barmark. Kjøring skal foregå langs trase som vist på nedenforstående kart.

Kjøringen skal skje etter samme retningslinjer som kjøring i forbindelse med byggarbeider når kjøringen sker på snødekt mark .

  • Motorkjøretøy kan nyttes til transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse.  
  • Det fremgår uttrykkelig hva slags transport som her tillates. Det er transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til selve byggingen. Det er ikke adgang til kjøring utover det som er nødvendig for byggearbeidet. Det forutsettes at kjøringen skal gis så lite omfang som mulig og være knyttet til en vanlig byggeperiode.  
  • Kjøring i forbindelse med vanlig vedlikehold omfattes ikke av bestemmelsen.  
  • I visse tilfeller er det etter plan- og bygningsloven ikke krav om byggetillatelse, jf. plan- og bygningslovens kapittel 20. Her må forskriftens § 3 første ledd bokstav d forstås slik at den gjelder også for kjøring i forbindelse med slike byggearbeider.

Videre forutsettes det at restaureringen er sluttført i løpet av 4 år.

Kjøring av ved

Røros kommune gir ikke Marianne Tønset / Geir Tønset tillatelse til kjøring av ved med ATV på barmark da kjøring med scooter på vinterstid er et reelt alternativ samt at skadepotensialet på naturen er mindre ved kjøring på snødekt mark enn ved barmarkskjøring.

Innlegget til Tørres Lindstad endret ikke stemningen i stor grad og kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Tidligere i vår fikk Bernt Øien nei til å frakte materiell og utstyr for hyttebygging ved Synnervika i sommersesongen.