Mari Mogstad Foto: Grethe Lindseth

Kommuner skal ha mye makt, men hvem passer på at den ikke brukes feil?

Kronikk av direktør Mari Mogstad og seksjonsleder for juridisk seksjon Kjetil Ollestad


Hvorfor stopper Statsforvalteren av og til en eplehagefortetting? Hvorfor har de tilsyn og veiledning av kommunen så den ikke bryter barnevernloven? Det er fordi at også det lokalt selvstyre må være innenfor nasjonale lover og regler.

I Trøndelag har vi 38 ulike kommunestyrer. De folkevalgte jobber løpende med å utøve det lokale folkestyret og det vi kaller det representative lokaldemokrati. 

Politikerne har både stort ansvar og flere roller å fylle. De skal blant annet se til at innbyggerne mottar gode tjenester av kommunen, typiske eksempler er grunnskole og sykehjemtilbud. Våre lokalpolitikere har også en annen rolle; rollen som offentlig myndighet. Det vil si at det er lokalpolitikerne som avgjør hvem som skal få byggetillatelse eller skjenkebevilling. De er også det som kalles planmyndighet, som bl.a. handler om å bestemme hvor det skal legges til rette for boligbygging eller hvor det skal være næringsutvikling kommunen.  

Oppgaveløsningen til kommunen skal i tillegg være effektiv, tillitsskapende og bærekraftig, – noe som også går frem av bestemmelsene i kommuneloven. 

Et av formålene med kommuneloven er å fremme det kommunale selvstyre – og legge nødvendige rammer for dette. Det er gode grunner til det. Det er de lokale folkevalgte som best kan tilpasse tjenestene til lokale behov og interesser, og det er de som har best kunnskap om lokale forhold. Dessuten oppleves kommunen som tilgjengelig, og innbyggerne har mulighet til å påvirke lokale tjenesteutøvere og politikerne i egen kommune. I de sakene hvor det kommunale selvstyret skal tillegges vekt, både lytter og vektlegger vi hos Statsforvalteren dette.

Likevel er det slik at det lokale selvstyre må skje innenfor rammen av nasjonale hensyn. Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov, eller forskrift, som er vedtatt av Stortinget. Kommunepolitikerne kan derfor ikke handle i strid med Stortingets ulike lovvedtak.

Når lokale vedtak skjer utenfor nasjonale rammer eller hensyn, hender det at Statsforvalteren «går imot» et kommunalt vedtak. Da skjer det fordi vi har oppgaver med å ivareta en rekke nasjonale interesser.  

Vi hos Statsforvalteren skal synliggjøre lokalpolitikernes handlingsrom innenfor det nasjonale lovverk. Det gjør vi blant annet gjennom rollen som tilsynsmyndighet, ved lovlighetskontroller, når vi er klageorgan i en konkret sak eller når vi er innsigelsesmyndighet. Vi veileder og gir råd i vår dialog med lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen i ulike saker.

Gjennom tidlig og tett dialog kan vi bidra til å klargjøre om det er angitt en klar og detaljert angivelse av hvilke hensyn som er relevante – og hva som er «innenfor» ved bruk av en aktuell bestemmelse. 

I noen tilfeller har Stortinget gitt klare rettslige rammer for hva lokalpolitikere har av handlingsrom i rollen som myndighetsutøver når det skal fattes vedtak. F.eks. i spørsmålet om når innbyggerne har rett til psykiske helsetjenester eller barneverntjenester. Andre ganger angis det i loven i langt mindre grad hvilke hensyn som skal tillegges vekt når det skal treffes vedtak etter bestemmelsen. 

Dette er da vurderinger av typisk «politisk karakter», der allmenne verdimessige standpunkter vil spille en dominerende rolle. Et typisk eksempel på dette er når kommunen tar stilling til om de vil regulere et område til et bestemt formål. Kommunen har fått ansvaret for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og har et stort handlingsrom når de bestemmer hvilken virksomhet de vil tillate på et areal. 

Vi vil imidlertid understreke at det ikke er slik at det lokale selvstyre er en faktor når vi for eksempel behandler en klage på et vedtak knyttet til om det er begått en saksbehandlingsfeil fra kommunens side. Da gjelder andre sterke hensyn, nemlig hensynet til rettssikkerheten.  

Eksempler på saksbehandlingsfeil er at vedtaket mangler en begrunnelse, at feil faktum er lagt til grunn for avgjørelsen i saken eller at feil organ har avgjort saken. Det lokale selvstyret gjelder heller ikke når en vurderer om det er tatt utenforliggende hensyn i en sak, om avgjørelsen fremstår vilkårlig og tilfeldig eller om det er gjort usaklig forskjellsbehandling i et vedtak. 

Utøvelsen av lokalt selvstyre og en forsvarlig ivaretakelse av rettssikkerheten er to sentrale verdier i en kommune. Derfor er vi hos Statsforvalteren i Trøndelag opptatt av å sikre begge disse aspektene. 

Begge verdiene er en forutsetning for best mulig oppfyllelse av vår visjon om at Trøndelag skal være et godt fylke å bo, vokse og virke i for alle!  

Foto: Grethe Lindseth og

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn