Slider - Rørosnytt.no

Målet er kjøring av taubanen (+)

onsdag, 21 juli 2021, 20:34 av Tove Østby

Den 1400 meter lange taubanen på Storwartz minner oss om ei tid som var. Banen ble flyttet fra Muggruva i 1947. I dag står den på Storwartz, fra Olavsgruva til flotasjonsanlegget på Nedre Storwartz. Banen var i drift frem til Olavsgruva ble stengt i 1972.

Bergverksdirektør ved Røros Kobberverk, Emil Knudsen, var en mann som tenkte fremover. Han jobbet for at den første elektriske taubanen i Norge ble bygd. På grunn av Kuråsfossen kraftstasjon, som sto ferdig i 1896, kom det strøm veldig tidlig. Derfor hadde man muligheten til å bygge taubanen allerede i 1899. Da gikk den fra Muggruva i Nordgruvefeltet til Tyvold stasjon. Banen var da 1800 meter lang.

Omsorg

Taubanebukkene ved Storwartz trenger omsorg. Dette er en instanssettingsjobb, som det er nødvendig å gjøre. Bukk en og fire ble restaurert for tre år siden. Bukkene blir restaurert i en laftehall i Stamphusveien på vinterstid, så bli de satt opp igjen når sommeren kommer.

Det siste året har taubanebukk to og tre også blitt restaurert. Dermed er fire bukker satt i stand, og står i taubanelinjen igjen. Den nye taubanebukken blir reist rett på oppsiden eller nedsiden av den gamle bukken. Slik ble det også gjort tidligere, og det sees på gamle fundamenter. Da reiste to mann en taubanebukk i løpet av ei natt. De hadde ikke slike maskiner som man har i dag, til å hjelpe seg med. Hvordan de fikk det til, vet man ikke i dag. Til å få på plass igjen en taubanebukk nå, brukes det betraktelig lenger tid enn ei natt.

Det finnes to fundamenter alle steder, slik at bukken ble reist først, slik at de kunne hempe vaierne over. Å ble bukken som skulle ut av drift revet, og taubanen var ute av drift så kort tid som mulig.

Emil Knudsen

Bergverksdirektør Emil Knudsen (1856 – 1945) spilte inn på byggingen av Kuråsfossen kraftstasjon, og fikk bygget taubanen på Mugg. Emil ble kalt for Stor-Knudsen. Han hadde studert kjemi ved Den tekniske høgskolen i München. Deretter studerte han på Bergakademiet i Freiberg i Sachsen. Etter studiene begynte han først ved Kongsberg Sølvverk.

Emil var ansatt ved Røros Kobberverk i perioden 1890 – 1897. Han startet som overstiger ved verket, de to siste årene var han direktør. Det var Knudsen sin fortjeneste at den første elektrifiserte taubanen i Norge ble bygd. Han regnet seg frem til at ved å elektrifisere Mugg, Kongens og Storwarts gruver så kunne Røros Kobberverk spare 191 mann og 58,5 hester. Kuråsfossen kraftstasjon sto ferdig i 1896. Det var en forutsetning for at gruvene og taubanen kunne elektrifiseres, og Emil var en ivrig pådriver for utbyggingen av kraftverket.

Emil var også musikkbegavet, han både dirigerte og komponerte. Blant annet startet han et orkester på Røros. Til kobberverkets 250-årsjubileum i 1894 komponerte han musikken til en kantate med tekst av Sigvald Skavland.

Kjøring

I 2007 ble banen igjen innviet og kunne kjøres. Men forfallet går fort, og det er ikke forsvarlig å kjøre den lenger nå. Bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret, Sophie Gjesdahl Noach, vet ikke om taubanen kommer til å bli kjørt igjen, men målet er å få til å kjøre den igjen en dag. Men det tar tid med restaurering av bukkene.

I år ble en taubanebukk satt opp igjen før våren kom for fullt, slik at snøen og spekt bakke kunne utnyttes til å kjøre ut med store maskiner. Det er forskjellige størrelser på bukkene. Fra under to meter og opp til 16 meter som er den høyeste.

Banen ble også restaurert på 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet. Bukkene hadde i sin tid gått igjennom en omfattende restaurering. Utfordringene nå er røffere vær og kanskje litt dårligere materiale. Hele taubanen må restaureres for å få den opp å kjøre igjen.

Strammebukk

Taubanen har en styreline og en trekkline i runde, slik at det er fire liner ved hver bukk. På det høyeste punktet, midt på, møtes de i strammebukken. Sophie forklarer at det er et veldig enkelt system fordi alle linene møtes i den ene bukken. Som lodd henger det kasser med stein i. Strammebukken er litt annerledes enn de andre bukkene i banen. Totalt er det 14 bukker i taubanen.

Tegninger

Det finnes gamle tegninger av bukkene, men de er fra et annet systemene det som ble brukt på slutten. Så når bukkene blir restaurert, lages nye bukker med orginalbukkene som står ute i feltet som mal. Men taubanebukkene er også tidligere blitt satt i stand, og det blir derfor en kopi av en kopi som de jobber med nå. I seg selv er det en spennende sak som kan innebære mye kunnskap og historikk forteller, Martin Herrmann, som er bygningsantikvar og arbeidsleder ved Bygningsvernsenteret hos Rørosmuseet. Det er viktig å lese konstruksjonen og få mest mulig kunnskap ut av den. Det er mye råte på bukkene. Da taubanebukkene ble satt i stand, ble det brukt de beste materialene som de hadde, og det ble gjort på en veldig bra måte.

Vaier

Vaieren er blitt skiftet tidligere. Den første vaieren ligger i terrenget oppe på Storwartz. Det er et kulturminne. Man ser det blant annet når man går mot strammebukken og mot nedre Storwartz, det ligger hovedvaier på bakken. Det er andre eller tredje gangs vaier som er på taubanen nå. På hengebrua på Stormoen er det gjenbrukt hovedvaier fra taubanen. I følge Martin ser man hvilken vaier det er, dersom man ser nøye etter. Man kan se om det er utgående fra gruva med malm i kibbene eller om det var tom kibbe. En kibb veide 200 kg når den var fylt. Kibbene hadde en fart på 10 kilometer i timen. Det kunne være 25 – 30 kibber på banen samtidig. På et døgn ble det transportert 70 – 100 tonn malm på et skift og ca. 300 tonn pr. døgn.

Samspill

Martin synes det var fint samspill mellom alle involverte da den nyeste taubanebukken ble satt opp i vinter. Det var et samarbeid mellom Røros kommune, Politi, Jan Tamnes, Skott Maskin og Johan Kjellmark AS. Bukken ble transportert hele opp til Olavsgruva. Hele oppsetningen ble filmet med drone, som gir god dokumentasjon på jobben. Restaureringsprosjektet sysselsetter Bygningsvernsenterets håndverkere om vinteren.

Det gikk også en taubane fra Nedre Storwartz og inn til Smelthytta på Røros. Banen var 13 kilometer lang. Fortsatt kan man se spor etter banen i terrenget. Banen ble bygd i 1903 og som var i drift frem til 1960. På Kølplanken står fortsatt en av taubanebukkene.

Stabil smittesituasjon i Rørossommeren

onsdag, 21 juli 2021, 9:45 av Tore Østby

Pressemelding fra Røros kommune

Rørossommeren er godt i gang, og det yrer av turister og andre gjester i de sommerpyntede gatene. Etter måneder med til dels stengte dører, er det igjen godt besøk på restauranter og overnattingssteder. “I månedsskiftet juni-juli hadde vi noen smittetilfeller blant våre innbyggere, de fleste med utgangspunkt i utbruddet i Holtålen. Med et godt samarbeid med nabokommuner, god innsats fra innbyggere, involverte virksomheter og samfunnet forøvrig klarte vi å ringe inn smitten slik at Røros igjen har en stabilt lav smitte,” sier kommunedirektør og leder for kriseledelsen Kjersti Forbord Jensås.

“Røros er avhengig av reiselivsnæringen, og det var helt avgjørende å lykkes med å slå ned denne smitten for å sikre at Røros kan ta imot tilreisende i fellesferien. Det kan vi nå”, sier Forbord Jensås.

Lav smitte

På tross av mange tilreisende både sommer og vinter, har Røros klart å holde smitten i samfunnet veldig lav. Mange innbyggere blir usikre når de ser at gatene og butikkene igjen fylles. “For kriseledelsen er det en vedvarende balansegang å vurdere tiltak for å hindre smitte og samtidig legge best mulig til rette for at næringsaktører skal kunne opprettholde virksomheten, folk skal kunne gå på jobb og barn og unge skal bli minst mulig påvirket av pandemien.

Røros er en kjent destinasjon med mange arrangementer som trekker mange mennesker. Dette gjør slike vurderinger spesielt utfordrende”, sier kommunedirektøren.

Ta gode smittevernvalg

Men for å lykkes med å holde lav smitte over tid, er det mest avgjørende at innbyggere og tilreisende faktisk tar gode smittevernvalg. Likevel, på tross av god smittehygiene, kan enkeltpersoner være uheldige og bli smittet. Ved å stille opp for hverandre og teste oss ved de minste tegn på luftveissymptomer, er sjansene mye bedre for å stoppe smitten før det utvikler seg til å bli et utbrudd.

Den langsiktige løsningen ligger i en høyest mulig vaksinegrad. “Legg best mulig til rette for at du kan ta imot tilbud om vaksine så snart dette kommer. Da gir du et viktig bidrag til fortsatt lav smitte i Røros og regionen som vi er en del av”, avslutter kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

God Fjellbreeze blåser over landet (+)

tirsdag, 20 juli 2021, 18:13 av Tore Østby

Da pandemien slo til, vakte det bekymring om sammenbrudd for mange, og slik var det også i Røros Bryggeri. Da visste ingen at det var et gjennombrudd, og ikke et sammenbrudd som sto for døra. Mange hotell og restauranter og hoteller måtte stenge, og festivaler ble avlyst. Det var på disse arenaene Røros Bryggeri hadde mye av sitt salg.

Løsningen ble satsing på dagligvare, og der ble nedstengingen en venn i kampen. Stengte grenser og Harryhandel på pause, ga bryggerier det norske markedet tilbake, og det viste seg å være stort. Hos bryggerne i Havsjøveien er humøret på topp!

– Det er alltid god stemning hos oss. Vi har bra folk som lager bra varer, og nå er humøret ekstra godt.

Det er gode grunner til det gode humøret på bryggeriet. Fjellbreeze er etablert som et populært produkt. Nå i mai lanserte bryggeriet Fjellbrid med vodka og ingefær. Dermed har Fjellbreeze med tyttebær og gin og Fjellbreeze rabarbra og gin fått en ny suksess i familien.

Røros Bryggeri gikk nylig til topps i en «prestisjetung øltest». Kraftnytt har prøvesmakt og rangert norsk øl i 25 år. I år har Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk rangert Summer of Pils fra Røros bryggeri aller øverst. På andreplass følger «Heads in clouds» fra Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl.

Den som har ledet bryggingen er bryggerimester Jones Mikkelsen. Han er fornøyd med anerkjennelsen, men tar ikke av for det. Nå er fokus rettet framover mot nye oppgaver.

– Nå er vi i gang med juleøl. Vi lager to varianter, der den ene skal ut i butikk og den andre er sterkere, og skal selges på polet. For butikkene lager vi samme øl som i fjor, og så kommer vi med en ny juleøl for salg på polet, sier Jones Mikkelsen til Sommermagasinet.

Per Grendstad er den som står for innsamlet av bryggeriets sine varer. En ekte ålbygg med talegaver kan være bra å ha med på laget. Grendstad er tydelig på at han trives med å selge bryggeriets produkter.

– Det er enda triveligere nå enn før. Røros bryggeri er enda bedre ansett enn det har vært. Produktene faller i smak både på design og innhold. Vi får betalt for satsinga på renhet og ekthet, og får gode tilbakemeldinger hele veien, sier Grenstad.

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.

Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet.

Dagens drivere har reist Europa rundt, og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øl-tradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.

Minnemarkering i parken ved Nilsenhjørnet (+)

tirsdag, 20 juli 2021, 6:49 av Tove Østby

Torsdag 22. juli er det ti år siden det utenkelige skjedde i Oslo og på Utøya. Til sammen 77 mennesker ble drept av en høyreekstrem terrorist, inspirert av konspirasjonsteorier fremmet av ytre høyre i norsk politikk. Først ble det gjennomført et bombeangrep på Regjeringskvartalet, og deretter massedrap på deltakere i AUFs sommerleir på Utøya. Mange ble hardt skadd, og det ble gjort enorme materielle ødeleggelser. Ettervirkningene for de berørte, i form av blant annet psykiske belastninger, er store.

Røros Arbeiderparti og Røros AUF arrangerer minnemarkering i parken ved Nilsenhjørnet denne dagen.

Det blir musikalske innslag ved Kirsti Sæter og Erik Roll, og appeller fra Malin Østby, Trøndelag AUF, Isak V. Busch, ordfører i Røros, og Harald Hauge, sogneprest i Røros. Arrangørene minner om å holde avstand og gjerne bruke munnbind under minnemarkeringen.

15 år på Flanderborg (+)

mandag, 19 juli 2021, 17:10 av Tove Østby

Flanderborg Rammer og Kunst med sitt Galleri Gnuttu har hatt fantastiske 15 år i den gamle Landsognsgården, en gang i tida kommunehus for Røros Landsogn.

Opptakten til bedriften var Malmplassen Rammeverksted i Kurantgården, som Tor Omar Tronsmoen tok over etter Grete Kaland i 1999. Hennes fagkunnskap kom i høy grad den nye eieren til gode. I tillegg ble det kurser i Rammebransjeforbundet.

-Til å begynne med var det bare ett rom og knapt nok plass til et rammeverksted, men da vi fikk et rom og en gang i tillegg, kunne vi begynne å stille ut kunst for salg. Galleri Gnuttu kom til under trange kår, og var til å begynne med bare «ei lita gnuttu», sier Tor Omar Tronsmoen.

Etter sju år ble det aktuelt å flytte ut, først og fremst fordi museet trengte mer plass, da Bygnyngsvernsenteret kom. Hellet var at den gamle Landsognsgården på Flanderborg stod tom, og Astrid Finborud Langørgen ville leie den ut til deres formål. Her ble det mye bedre plass, ikke minst til galleriet, som fortsatt heter Galleri Gnuttu og består av fem rom med plass til mist 80 – 90 bilder. Bedriften har nå til sammen vel 22 år å se tilbake på, og altså de siste 15 åra på Flanderborg.

Galleriet har i årenes løp vært besøkt av mange dyktige og kjente kunstnere. Noen av dem har mer eller mindre vært representert i alle år. Det gjelder først og fremst Gunnar Bratlie og Terje Grøstad, men mange andre har etter hvert kommet til for kortere eller lengre perioder. Oljemalerier og mange ulike grafiske teknikker er representert: tresnitt, linositt, litografi, serigrafi, etsing og noen foto.

Rammeverkstedet har i årenes løp rammet inn flere tusen bilder og noen gjenstander.

Det er ingen grenser for hva som kan rammes inn. Det er svært viktig at rammen er i harmoni med bildet eller gjenstanden, og at både kartong og glass er av første klasse.

-Vi lager kun beste sort syrefri og støvtett innramming med artglass. Det nye artglaset gir mindre refleks og bevarer fargene bedre. Tidligere var det nok noen som tenkte at det var mye billigere å kjøpe ferdigrammer på Europris eller Nille, og noen kom til oss for å få skåret passepartout, men det ble aldri et godt resultat, for ramma hadde sjelden riktig mål tilpasset bildet. Ferdigrammene har i beste fall et tynt ark som passepartout, ofte syreholdig huntonit som bakplate og simpelt glass. De blir dessuten aldri støvtett. Vi skjærer ikke lenger passepartout til ferdigrammer. På Flanderborg finnes et stort utvalg rammer i mange dimensjoner og farger, og vi gir gjerne råd om gode valg. Velkommen både til rammeverkstedet og til Galleri Gnuttu, sier Tronsmoen.

Flanderborg rammer og kunst. Foto: Tove Østby

Samarbeid skaper glede og nye muligheter

mandag, 19 juli 2021, 8:41 av Tore Østby

Pressemelding fra Femundløpet/MUSH Synnfjell

Det begynte med en utvidelse av mulighetene i MUSH Synnfjell, slik at løpet i 2022 gir muligheter for kvalifisering til Femundløpets lengste distanse, F650. I 2022 som en pilot, erfaring vil vise om MUSH Synnfjell EXTRA (400 km) vil stå på programmet også i årene som kommer. Vi tror det.

Vi tar nå skrittet videre og etablerer et mer overordnet samarbeid. Samarbeidet vil handle om å teste ut tekniske løsninger i forbindelse med løpsgjennomføring og det handler om gjensidig markedsføring. Flere spennende nyheter kan komme.

Å være løpsarrangør kan oppleves som en ensom oppgave. Man opererer i sin egen boble og tenker på «sitt». Et samarbeid mellom to løpsarrangører kan frigjøre krefter og skape nye tanker. Og ikke minst vil samarbeid være inspirerende og bidra til mer glede. Aktiv bruk av hverandres erfaringer vil stå sentralt i samarbeidet mellom Femundløpet og MUSH Synnfjell.

Begge løp har synliggjøring av hundekjøringssporten høyt på agendaen. Et tett samarbeid vil derfor gi enda større muligheter for å vise fram hva hundekjøring har å by på av naturopplevelser og samspill mellom menneske og hund. Rekruttering handler mye om at flere får sett hundekjøring på nært hold og blir nysgjerrige på fellesskapet og gleden hundekjøring gir.

Med MUSH Synnfjell sine tre løp tidlig i januar, Femundløpets fire distanser tidlig i februar og Villroa Race i slutten av mars er grunnen lagt for en lang periode med synliggjøring av hundekjøringens mange aspekter. Mulighetene som ligger i dette skal utforskes og utnyttes til det beste for hundekjørersporten. Sammen kan skape og få vist fram mer.

Sannheten om 22. juli

mandag, 19 juli 2021, 8:27 av Tore Østby

Leserinnlegg av Isak V. Busch

I årevis har det blitt snakket om 22. juli som om det var en slags naturkatastrofe eller ulykke, og at det nesten var tilfeldig at terroren og døden kom til Regjeringskvartalet og Utøya den fredagen for 10 år siden. Det var ingen tilfeldighet. Gjerningsmannen gjennomførte en nøye planlagt og målrettet terroraksjon der ofrene ikke var hvem som helst, men nøye «utpekt», fordi de hadde andre politiske tanker og holdninger enn han. Han mente at de var involvert i en ond konspirasjon for å gjøre Europa muslimsk, at kvinner hadde fått for stor makt, at homofili var en styggedom, og at sosialdemokratiets egentlige formål er å rive i stykker Norge og gi restene over til fremmede makter. Han syntes han sto over alle som mente annerledes enn han, og at han derfor hadde rett til å ta livet deres.

Konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet er i og for seg gammelt nytt. NS frontet de allerede på 30- og 40-tallet. Den gangen var det angivelig jødene og kommunistene Arbeiderpartiet hadde slått seg sammen med for å ødelegge Norge. I dag mener konspirasjonsteoretikerne Arbeiderpartiet slått seg sammen med muslimer, men med samme formål. Dette trodde terroristen på, og han mente han gjorde Norge en stor tjeneste ved å gjøre det han gjorde, og han hadde fått massiv støtte og «dekning» for sitt tankegods i forkant og på den måten rettferdiggjorde han handlingene sine.

I årene etter terroren ble det satt et sterkt fokus på manglende beredskap. Og det var både viktig og riktig. Liv kunne blitt reddet med bedre beredskap. Men på et eller annet vis har manglende beredskap for mange blitt selve årsaken til hvorfor og hvordan det grusomme kunne skje. Det er en alvorlig avsporing, og må ikke få stå igjen som en forklaring på hvorfor terrorangrepene denne dagen skjedde. Ingen av oss går inn i en bank og ber om alle pengene eller stjeler en sjokolade på butikken bare fordi det ikke står en sikkerhetsvakt i døra. Terroren var motivert av noe, og det var ikke dårlig beredskap som var motivasjonen. Dette «noe» er ganske konkret. Konspirasjonsteorier, hat og rasisme.

Nettopp konspirasjonsteorier, hat og rasisme blomstrer som aldri før. Det vi ser når vi scroller gjennom feeden vår på sosiale medier er bare toppen av et isfjell. Det som er virkelig ille finner man i skjulte grupper og diskusjonsgrupper på internett. For eksempel slikt som bombeoppskrifter der man vurderer antall kilo spiker man bør bruke for mest mulig skade veid mot mengden sprengstoff, diskusjonstråder der ivrige debattanter forsøker å finne ut av hvor brutal man bør være i et eventuelt angrep for å få internasjonal oppmerksomhet, og at noen har tatt seg bryet med å lage et dataspill som simulerer angrepet på Utøya, der formålet er å skyte flest mulig livredde barn og ungdommer på sommerleir. Dette skjer – hver eneste dag. Ikke er det spesielt vanskelig å finne heller.

Men det de fleste av oss ser i hverdagen, eller i alle fall bør evne å se, finner vi i sosiale medier, rundt kaffebordene og under lunsjpraten på jobben. Noe litt skjult, andre ting helt blottlagt. Svært mange av oss vil med enkelthet finne hat, konspirasjonsteorier og rasisme lagt for dagen helt åpent og under fullt navn dersom vi orker å se etter.

Alle vet vi av noen som lirer av seg konspirasjonsteorier eller hatefulle og rasistiske ytringer innimellom. Eller gir slikt et dsikret «likerklikk» på facebook, og dermed er med på å støtte opp under, uten selv å ytre det direkte.

Det er heldigvis forsvinnende få som omsetter konspirasjonsteorier og holdninger til vold. Men de finnes. Det er mindre enn to år siden sist en høyreekstrem terrorist i Norge grep til våpen og drepte. Til alt hell var han så evneløs at han ikke fikk til å gjennomføre alt han hadde planlagt. Vil nestemann også mislykkes med sitt mål?

Det vi alle må ta inn over oss er at for hver gang noen deler konspiratorisk tankegods, en hatefull ytring, eller deler ut et diskret likerklikk er det en bekreftelse for de som er i stand til å utøve vold på at «de har rett». Dette er med på å legitimere og normalisere disse holdningene. Det må vi til livs! Vi må ikke la slengbemerkninger og annet passere. Det kan være nok å stille spørsmålet; «hva mener du egentlig med det?». De som bidrar til å spre hatet og konspirasjonene må stilles til ansvar for det de gjør! I ukene og månedene etter angrepene snakket vi om at terroren var et angrep på demokratiet vårt – oss alle. Om vi fortsatt mener terroren rammet oss alle 22. juli og om vi fortsatt mener det var en nasjonal tragedie er det vår felles oppgave å stå opp mot de som i dag forfekter det samme tankegods som terroristen.

Sannheten er et terrorangrepene 22. juli ikke var noen tilfeldighet. Angrepene var nøye planlagt, av en person med en verdensanskuelse som er mer tilstedeværende i samfunnet nå enn for 10 år siden. Vi har mislyktes med å ta et oppgjør med holdningene som lå bak angrepene den 22. juli.

Det burde få varsellampene til å blinke hos alle som bryr seg om landet vårt og norsk kultur på ordentlig.

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Skadeverk i Kjerkgata (+)

mandag, 19 juli 2021, 9:22mandag, 19 juli 2021, 8:21 av Tore Østby

I løpet av natt til mandag (19.7.21) er det begått et skadeverk i Kjerkgata på Røros. Et brannslukningsapparat er tømt og flere hus-fasader er dekket med hvitt pulver.

Politiet var på stedet i natt og sikret noen spor i saken. De er interessert i tips om observasjoner av personer som kan ha noe med skadeverket å gjøre. Tips kan ringes inn på 02800.

Over 52 000 turer (+)

søndag, 18 juli 2021, 19:24 av Tove Østby

Så langt i årets Sofakamp er det registrert 52 089 turer. Det er 122 turmål som de 1236 deltakerne kan besøke. Poeng per person er i skrivende stund 132. De mest populære turmålene er: Bommen i Stikkildalsveien, bålplassen ved Håelva, Evensenegga, folkeminne Iver O. Kurås, Gamle Sjåframvei, Jokumsvollen, gapahuken ved Nordre Dalstjønna, hengebrua, Kristenåsen, krysset Aursundveien – Ridalsveien, Kvitsanda, masta ved alpinbakken på Glåmos, Mølmannsdalsgården, Rybrua, Skistuggu, Skårhåmmårdalen, Småseterveien, Vanntanken og Vardhøgda.

Sofakampen 2021 startet 10. mai, og blir avsluttet til elgjakta starter 25. september. Det blir donert 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL.

Sofakampen 2021 ble presentert på toppen av Slegghauan en ettermiddag i mai. Foto: Tove Østby

Elden-dukker i butikkvinduene (+)

lørdag, 17 juli 2021, 17:50 av Tove Østby

Elden-dukkene er på plass i flere butikkvinduer på Røros. I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker som har på karolineruniformer. Dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Mariann Buås Hansen har hatt ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene.