Slider

Savnet mann funnet (+)

av

Klokka 03.30 i natt, fant en hundeekvipasje den savnede mannen i Femundsmarka i god behold. Det er iverksatt søk i går kveld etter en 37 år gammel mann. Aksjonen ble ledet av operasjonssentralen ved Politiet i Innlandet. Helikopter, frivillige og hundepatruljer var med i letingen. Den savnede var på tur sammen med en kamerat, og de to kom bort fra hverandre fredag kveld.

– Frivillige letemannskaper og hunder har gjort en fremragende jobb i et krevende terreng. Det var en hundeekvipasje som fant mannen, melder politiet på Twitter.

Leteaksjon i Femundsmarka (+)

av

Det er iverksatt søk etter en 37 år gammel mann i Femundsmarka. Aksjonen ledes av operasjonssentralen ved Politiet i Innlandet. Helikopter, frivillige og hundepatruljer er kalt ut for å delta i letingen. Den savnede har vært på tur sammen med en kamerat, og det to kom bort fra hverandre fredag kveld.

Har vært på tur med en kamerat, de har kommet bort fra hverandre på fredag kveld. Siste kjente lokasjon er en teltplass ved Storbuddhåen. Bildet, som er tatt i forbindelse med skogbrann tidligere i sommer, viser området der det nå letes.

Frihet fra vold

av

Pressemelding fra Sametinget:

Samisk kompetanse i politietaten må styrkes, nytt nasjonalt senter mot samiske voldsutsatte etableres og voldsutfordringene i reindriftssamiske samfunn skal få bedre oppfølging

Regjeringen lanserte i dag en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.  I handlingsplanen som kalles Frihet fra vold er det fokus på hvordan man bedre kan forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. 20 av de 82 nye tiltakene som regjeringen lanserer gjelder samiske områder, som styrking av krisesentertilbud, heve kunnskap og kompetansen om samisk språk og kultur i politiet, og vurdere å etablere barnehustilbud tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde. Det er første gang at en handlingsplan mot vold i nære relasjoner har en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er viktig å ha en egen handlingsplan som omhandler vold i nære relasjoner, fordi vi vet i dag ikke nok om hvorfor det samiske samfunnet har så høye tall på vold i nære relasjoner. Men vi vet at fornorskningspolitikken har gitt mange samer nedarvede traumer og liten tillit til det norske samfunnet. Samtidig står mange samer i dag også i en tøff kamp for å forsvare sin kultur, språk og levesett. Fremover må vi rette søkelyset på hvordan vi best kan hjelpe de som strever med vold i sine liv.

–Handlingsplanen er et viktig skritt i det samiske folks kamp mot vold. Den er med å gi oss redskaper til å møte berørte av vold med samisk språk og kulturkompetanse, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Hun er fornøyd med sluttresultatet, fordi Sametinget har hatt godt samarbeid og konstruktive konsultasjoner med Justis- og beredskapsdepartementet.

Styrking av samisk kompetanse i politietaten er viktig

Sametinget har løftet fram behovet for særskilte tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Politiets og hjelpeapparatets manglende kompetanse i samisk språk og kultur skaper særlige utfordringer. For å sikre et likeverdig hjelpetilbud, er det behov for å innarbeide samisk språk- og kulturkompetanse, i alle sektorer og på alle nivåer, i det allerede eksisterende hjelpetilbudet. Vold og overgrep er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter.

Mange utsatte opplever mye skam i forbindelse med vold og overgrep. Frykten for å stigmatisere den samiske befolkningen og særlig den samiske mannen, kan også bidra til at utsatte tier om vold og overgrep. Videre kan idealet om å være en sterk og ansvarlig samisk kvinne eller mann fungere som en barriere mot å søke hjelp.  Overgrep mot menn i samiske samfunn er svært tabubelagt, og barrierene mot å søke hjelp i forbindelse med overgrep, kan være enda større for samiske gutter og menn enn for samiske jenter og kvinner.

Politiet har et særlig ansvar i kampen mot vold i det samiske samfunnet. Tillitsbygging og kunnskap om det samiske samfunnet og språket er stikkord her. Vold er ikke en privatsak, og politiets avdekking og inngripen i voldelige relasjoner er avgjørende for å plassere ansvaret hos utøveren. Til dette må politiet være tilgjengelig i det samiske samfunnet og ha tilstrekkelige ressurser

–Det er behov for flere politifolk med samisk språk og kulturkompetanse. Her må Regjeringen ta aktivt grep for å rekruttere samisktalende politistudenter og tilby samisk språkopplæring til ansatte i etaten, sier Keskitalo.

Forskning dokumenterer alvorlige tall i de samiske områdene

Tallmaterialet fra den andre levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting (SAMINOR II), viser at særlig samiske kvinner rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. 49 prosent av de samiske kvinnene og 35 prosent av de ikke-samiske kvinnene rapporterte at de har blitt utsatt for vold. 22 prosent av samiske kvinner rapporterte om seksuell vold, mens 16 prosent ikke-samiske kvinner rapporterte om det samme. Også samiske menn rapporterte om en høyere forekomst av opplevd vold (40 prosent) enn ikke-samiske menn (23 prosent). Flere i den samiske svargruppen rapporterte at voldsutøver var ukjent sammenlignet med ikke-samiske respondenter.

En kartlegging av levekår til personer med utviklingshemming i samiske områder viser at samer med utviklingshemming er mer utsatt for mobbing og vold enn andre

–Mange samiske stemmer har vært modige og stått frem med sine voldserfaringer. De har vært med å bryte tabuer og sette fri mennesker som har fått livet preget av vold. I det samiske samfunn skal det være nulltoleranse for vold, sier Keskitalo. 

Sametinget og samiske organisasjoner har de siste årene satt temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, hatkriminalitet, situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser og situasjonen til seksuelle minoriteter i samiske samfunn på dagsorden. Det er avdekket alvorlige saker om vold og overgrep i samiske områder, og flere samer har stått frem med selvopplevde voldserfaringer og stilt krav om åpenhet om temaet.

Vold i nære relasjoner kjennetegnes av at den utsatte har en nær relasjon til den som utøver volden. Det byr på noen helt spesielle utfordringer. Utsatt og utøver vil ha følelsesmessige bånd til hverandre og den utsatte kan i tillegg være økonomisk og materielt avhengig av voldsutøveren. Det kan derfor være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Vold er alvorlig kriminalitet som rammer den utsatte hardt og frarøver barn en trygg oppvekst.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd. Barn og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine egne hjem i frykt for personer de i utgangspunktet anser som sine nærmeste. Vi kan ikke godta at for noen er borte best fordi volden gjør hjemmet til et farlig sted. Alle skal ha friheten og muligheten til å leve trygge liv.

Her er noen av de nye tiltakene som lanseres i handlingsplanen Frihet fra vold: 

  • Styrke innsatsen mot vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn og styrke forskning på vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn
  • Heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet, sørge for at reinpolitiet har samisk kompetanse til forebygging og oppfølging av saker om vold i nære relasjoner 
  • Styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder
  • Styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, etablere et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud
  • Vurdere å etablere et eget barnehustilbud særlig tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde
  • Ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med å utvikle tilbudet til voldsutøvere og overgripere
  • Styrke samarbeidet mellom norske myndigheter, Sametinget og samiske frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn

Ti søkere til HR-konsulentstilling (+)

av

Ti personer har søkt på stillingen som HR-konsulent i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Det er sju kvinner og tre menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marianne Borgos Halvorsrud (38) fra Røros – Barnehagelærer

Viviann Solbakken (43) fra Røros – HR-leder

Line Jacobsen (23) fra Bodø – Deltidsansatt

Sonja Irene Jordet (53) fra Os – Pedagogisk leder

Mats Larssen (43) fra Fredrikstad – Psykoterapeut

Linda Sønderengen Bekkos (34) fra Røros – Vernepleier

Christer Berg (30) fra Malvik – Lærer på sommerkurs

Ingrid Børset Sundet (56) fra Trondheim – rådgiver/brukerkoordinator seksjon eiendom

To søkere er unntatt offentlighet.

Ny konsertarrangør etablerer seg på Røros

av

Pressemelding:

Lokale krefter går sammen med konsertarrangøren Trondheim Stage og stifter nytt Røros-selskap som skal arrangere konserter og festivaler i Røros-regionen.

Bak Røros Konserter AS står Trondheim Stage, Rørosingen Snorre Hov samt Thomas Ryjord og Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord som nylig flyttet fra Trondheim til Røros.

Ekteparet Thomas Ryjord og Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord driver musikkfestivalen Trondheim Calling og selskapet Bjuda På som driver rådgivning rundt arrangement, miljø og markedsføring.

Snorre Hov driver aktivitetssenteret Rabalder og har i en årrekke vært involvert som underleverandør i store arrangement i regionen som Rørosmartnan og Tydalsfestivalen.

Trondheim Stage står blant annet bak storkonsertene i Granåsen og Sverresborg med artister Metallica, Robbie Williams, Bruce Springsteen og Elton John og festivalen Trondheim Rocks.

 Dette er den første konsertetableringen utenfor Trondheimsregionen hvor Trondheim Stage er involvert.

«Trondheim Stage har som visjon å være ledende leverandør av store kulturopplevelser innen vår region samtidig som vi skaper samarbeid og samspill med næringslivet. Så når noen gode venner fra bransjen tar kontakt for å utvikle dette i Fjell-regionen blir vi beæret, og vi ser spennende muligheter fremover.» Sier Mård Askim i Trondheim Stage om nyetableringen.

Thomas Ryjord vil være daglig leder i det nye selskapet. Mård Askim blir styreleder.

Mye potensiale i fjellregionen

Selskapet planlegger konserter i ulik størrelse, både innendørs og utendørs og både for barn, ungdom og voksne. Det nye selskapet ser mye potensiale i regionen.

«Vi sitter på et stort nettverk, og har mange ideer vi ønsker å bringe til livs. Røros har allerede et sterkt kulturliv, unike omgivelser og historie som vi gleder oss til å bli en del av» sier daglig leder Thomas Ryjord. 

De første konsertene blir annonsert i slutten av august.  

Avdekket mangler i Sametingets valgmanntall, alle som har registrert seg i valgmanntallet skal kunne stemme

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget har ved rutinekontroll i sommer avdekket at valgmanntallet til høstens sametingsvalg pr. 30.06.21 ikke er fullstendig. Dette gjelder innmeldinger i perioden 01.07.19-30.06.21. Dette betyr at folk som skulle ha stått i manntallet i noen tilfeller ikke gjør det. Det dreier seg om 263 personer i de ulike valgkretsene. Grunnen til at det ikke er fullstendig beror på at det tekniske systemet som Skatteetaten har ansvaret for, ikke har fungert slik det burde. Sametinget har jobbet sammen med Skatteetaten for å få på plass riktig manntall og det forventes at dette skal være rettet opp i nå, fredag 13.08.2021. 

Plenumsleder Tom Sottinen sier at feilen ikke vil ha noen innvirkning på valggjennomføringen. 

-Det er beklagelig at Skatteetatens systemer ikke har fungert når det gjelder valgmanntallet. Det er likevel slik at ingen velger kan avvises fordi de ikke står i manntallet. Alle skal kunne stemme til alle valg, og dette gjelder også sametingsvalget, sier plenumsleder Sottinen. 

Han sier også at det pr. i dag skal være ca. 20 500 personer registrert, men Sametinget vil foreta en ny kontroll når det endelige manntallet foreligger fra Skatteetatens side. Sametinget vil også sende ut oppdatert manntall til de kommunene der personer har falt ut av manntallet og at det oppdaterte manntallet vil derfor være på plass når valgoppgjøret skjer. 

-Ingen stemmer forkastes, selv om velgere ikke står i det manntallet kommunene bruker pr. i dag. Valgoppgjøret vil skje på vanlig måte og vi forventer ingen forsinkelser når det gjelder valgresultatet, sier Sottinen.

Christian blir fungerende ordfører til 28. desember (+)

av

Ordfører Isak Veierud Busch har foreldrepermisjon fra 15. september til 28. desember 2021. Han vil i tillegg avvikle ferie før dette, fra 16. august til 15. september.

Fungerende ordfører i perioden fra 16. august til 28. desember 2021 er varaordfører Christian Elgaaen.

Fra 15. september til 28. desember 2021 er kommunestyrerepresentant Hilde Fjorden fungerende varaordfører etter kommunestyrevedtak i sak 42/2.

Vi må ha klimaløsninger som funker!

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Klima er en av vår tids største utfordringer; det er helt sant. Sjeldent har det vært så innlysende som akkurat nå at vi må ta klimakrisa på det største alvor. Men, da må det gjøres ordentlig. MDG er veldig opptatt av å bygge ned og avvikle; dette oppleves for meg litt som en panikkreaksjon. 

For, det er innlysende helt sant at norsk oljeindustri ikke er bærekraftig og det er like innlysende at Norge ikke burde være med på å undergrave andre lands muligheter til å klare seg i klimakrisa. Det er både usolidarisk og kortsiktig! 

Men om man skal omstille Norge, og det skal man, så har ikke MDG løsningene. For, virkeligheten er den: 100 selskaper står for rundt 70% av jordas utslipp. Det trengs kanskje ikke nevnes, men ingen av disse 100 selskapene har hovedbase i noen bakgård på Brekken; dette er store internasjonale selskaper som blant annet driver med kull, olje og gass. 

Og, Norge har påvirkningsevne langt over vår størrelse. Vårt enorme pensjonsfond gir oss muligheten til å investere i bærekraftig industri både innenfor og utenfor våre landegrenser; vi har muligheten til å bidra til forskning som kan løse enorme spørsmål og vi har en kompetanse på industri som få andre har. Den dag i dag er det tross alt vi som bygger ut verdens største havvindpark rett utenfor kysten til Skottland!

Når MDG da velger å fremme bilfiendtlige, flyfiendtlige og kjøttfiendtlige tiltak fremstår det på meg som litt rart. For, det er jo ikke slik at det er den jevne karen og dama i gata som står for det meste av utslipp på jorda; uavhengig av om de kjører Tesla eller spiser kjøtt. Det er de store tiltakene, de lange linjene og de internasjonale avtalene som kommer til å redde verden. Ikke smålige tiltak som over tid gjør folks liv verre.

Heldigvis har Arbeiderpartiet store planer: Vi forstår at oljenæringa er på siste verset og at mange av de som går til plattformene for sitt daglige brød nå frykter morgendagen. Men, vi i Norge er i en kjempeposisjon til å omstille oss! Som sagt så er det allerede Equinor som er ute og bygger havvind i Britiske havområder, men tenk om de bygde havvind for oss i Norge? Tenk så i tillegg om vi hadde en offentlig styring av strømindustri, og gode ordninger som bidrar til å redusere strømregningene til folk flest? 

I tillegg så flommer det over av skog i Norge; skog som kan brukes til foredling, konstruksjon og fiskemat for oppdrettsanlegg! Nå har riktignok regjeringa gjort det de kan for å slå ut knærne på en norsk skogsatsing ved å selge store deler av statsskog til utlandet, men Arbeiderpartiet kommer til å stanse disse salgene. Vi vet at det ligger et industrieventyr i skogen og venter, og vi skal utvikle det før oljepumpene stopper. 

Arbeiderpartiet skal kutte 55% av Norges utslipp; det er enkelt og greit målet vårt. Men i motsetning til MDG så skal vi gjøre det samtidig som vi bygger landet;et Norge bygd for vanlige folk og ikke for de som bare lever av renter! 

Ivar Østby, medlem av Røros Arbeiderparti og fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag

20 år med matproduksjon i takt med naturen – feirer med problemløserkonferanse på Røros

av

Pressemelding fra Rørosmeieriet:

Det er nå 20 år siden TINE la ned meieriet på Røros og fire lokale gründere og økobønder våget å satse på økologisk melkeproduksjon fra regionen. Til tross for at mange var skeptiske, kan Rørosmeieriet vise til en eventyrlig suksess, og er i dag Norges ledende heløkologiske meieri.

– Vi ønsker ikke å bare se tilbake på de 20 årene som har vært. Vi ønsker å se fremover mot de neste 20 årene. Hva må vi gjøre i dag for å lykkes med klimaendringer og bærekraftsmål i 2041?, spør meieribestyrer på Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund.

Meieribestyrer Trond V Lund. Foto Oi Trøndersk Mat og Drikke_Wil Lee-Wright_

Til tross for at han er stolt over reisen til Rørosmeieriet, mener han det er viktigere å se fremover enn bakover.

– Skal vi nå klimamål, bærekraftsmål og biodiversitetsmål har vi ingen andre valg enn å produsere maten vår på en annen måte enn det vi gjør i dag. Vi ønsker derfor å bruke anledningen til vår 20 årsfeiring til å diskutere de store spørsmålene om hvordan vi skal produsere maten vår i fremtiden, sier Lund.

– En viktig pådriver

For å svare på spørsmålene om hvordan vi skal produsere mat i fremtiden, har Rørosmeieriet sammen med Landbrukets Økoløft, invitert alle som vil til en problemløserkonferanse på Røros Hotell den 24. august.

Landbrukets Økoløft er hele landbrukets felles innsats for å øke norsk økologisk produksjon, omsetning og forbruk, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av spydspissrollen til økologisk landbruk.

Marte Guttulsrød. Foto Åsmund Seip

– Rørosmeieriet er en viktig pådriver i utviklingen av mer bærekraftige metoder i landbruket, for eksempel ved at de premierer melkeprodusenter som har høyere grasandel og redusert kraftfôrbruk. Vi trenger flere økologiske melkebønder for å kunne dekke opp etterspørselen etter økologiske meierivarer, og for å sikre at økningen ikke blir dekket opp av import. Vi ser fram til en spennende konferanse med fokus på framtidas løsninger på Røros, sier Marte Guttulsrød, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.

Skal stille de store og ubehagelige spørsmålene

Aktører fra hele verdikjeden for mat er invitert til Røros den 24. august, fra produsenter og aktører fra dagligvarebransjen og serveringsbransjen, til politikere og flere av Norges største miljøorganisasjoner.

– Alle må være med hvis vi skal komme opp med gode løsninger. Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen som starten på en ny begynnelse, sier Lund, og legger til:

– På konferansen skal vi tørre å stille de store og ubehagelige spørsmålene, og forhåpentligvis vil vi også komme opp med noen gode svar, avslutter han.

Kompetansepilot Trøndelag Sør- Prosjekt for etter- og videreutdanning (+)

av

Behovet for etter- og videreutdanning øker med demografiske og teknologiske endringer. Samtidig viser nasjonal statistikk at stadig færre arbeidstakere tar etter- og videreutdanning. Trenden gjør seg spesielt gjeldende i distrikt og regioner hvor avstand til utdanningsinstitusjoner gjør det vanskelig å tilegne seg ønsket kompetanse. Gjennom prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør forsøker de å finne gode løsninger som svarer ut utfordingsbildet ved å gjøre det lettere for arbeidstakere å tilegne seg ønsket etter- og videreutdanning. 

Kompetansepilot Trøndelag Sør er forankret i, og administreres av Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd.

-Vårt prosjekt skal finne løsninger som gjør det lettere for arbeidstakere i region Trøndelag Sør å ta nødvendig etter- og videreutdanning. Prosjektet er ett av tre delprosjekt tilknyttet Kompetansepilot Trøndelag. Hovedprosjektet eies og administreres av Trøndelag fylkeskommune. Som prosjekteier og koordinator er fylkeskommunen tett påkoblet Kompetansepilot Trøndelag Sør som en av våre viktigste samarbeidspartnere, sier Mari Løvli Yri som er daglig leder i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd.

Kompetansepilot Trøndelag Sør i et nøtteskall 

Målet med prosjektet er å utvikle en samarbeidsform som gjør det lettere å identifisere hvilke etter- og videreutdanningsbehov som gjør seg gjeldende i offentlig og privat sektor. Får å få til dette opprettes møteplasser hvor representanter fra kommuner og næringsliv møtes for å finne ut av hvilke etter- og videreutdanningsbehov som gjør seg gjeldende på tvers av kommunegrensene. Når kommuner og næringsliv har identifisert hvilke kompetansebehov kommuner og næringsliv i regionen per i dag ikke har dekket vil prosjektet fasilitere møter med riktige utdanningsinstitusjoner. I denne fasen samarbeider kommuner og næringsliv med utdanningsinstitusjonene om å utvikle desentraliserte utdanningsløsninger som dekker kompetansebehovet kommunene har identifisert. Med desentraliserte utdanningsløsninger menes utdanningsløp som lar seg gjennomføre i hjemkommunen, uten at kandidaten behøver pendle til utdanningssentra i Trondheim eller andre steder. Kjennetegn ved desentraliserte utdanningsløp er at undervisning hovedsakelig foregår over digitale flater, gjerne i kombinasjon med opplæring i bedrift/virksomhet der det er naturlig og med eventuelle samlinger lokalt. Som hovedregel bør desentraliserte utdanningsløp som utvikles gjennom prosjektet la seg kombinere med jobb. Det kan også være aktuelt å utvikle desentraliserte utdanningstilbud med utgangpunkt i utdanningsinstitusjonenes eksisterende portefølje. Videre ønsker de unngå å gjøre dobbeltarbeid, dette kan medføre at prosjektet bidrar til å videreføre, utvide eller tar inspirasjon fra eksisterende desentraliserte utdanningsløp. 

-Målet med prosjektet kommuner og næringsliv i region Trøndelag Sør etter prosjektperioden sitter igjen med en permanent modell for samarbeid om etter- og videreutdanning. Modellen vi utvikler i prosjektet skal som nevnt tilrettelegge for at representanter fra kommuner og næringsliv sammen identifiserer aktuelle utdanningsbehov i regionen. Ytterligere skal modellen legge til rette utvikling av desentraliserte utdanningsløp som dekker det avdekte behovet, sier Mari.

Hovedoppgaven i Kompetansepilot Trøndelag Sør er å finne ut hvordan de best kan samarbeide om disse oppgavene. Dette innebærer at mye fortsatt er uvisst med tanke på hvordan samarbeidsmodellen ser ut ved prosjektperiodens utløp. Sluttresultat kan med andre ord bli forskjellig ut fra prosjektet som skisseres her. Foreløpig ser de for seg at viktige oppgaver i prosjektet vil inkludere å finne gode løsninger for å identifisere utdanningsbehov, tilpasse utdanningsløp slik at de lar seg kombinere med arbeid, og finne gode løsninger for å arbeide målrettet med å mobilisere og motivere til etter- og videreutdanning. I møte med kommuner, privat sektor, utdanningsinstitusjoner og i det videre arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker de å lytte for å avdekke hvor skoen trykker og hvordan de kan finne gode løsninger. 

Planlegging og forankring

Prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør har siden 2020 vært i planleggingsfase. Denne perioden er brukt til å forankre prosjektet i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd, regionens kommuner, næringsliv og regionens kompetansefelt gjennom Kompetanseforum Trøndelag Sør.

-I planleggingsfasen har vi fokusert på å innhente innspill til prosjektets utforming og struktur, samarbeidsform og mulige samarbeidspartnere. Å identifisere og rekruttere aktuelle samarbeidspartnere har vært en særlig viktig oppgave, i det vi innser viktigheten i å knytte til oss, og dra veksel på kunnskap og erfaring med tema som finnes i regionen. Når prosjektet nå trer inn oppstartsfasen er vi glade og takknemlige for å ha med oss følgende samarbeidspartnere på laget; samtlige kommuner i regionen, Rørosregionen Næringshage, Nasjonalparken Næringshage og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, regionens Videregående skoler, Trøndelag høyere yrkesfagskole, Resurssenteret tilknyttet Oppdal Vgs, Karrieresenteret Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune, sier Løvli Yri.

-Vi vurderer nå at prosjektet har nok retning og forankring til at vi sammen med våre samarbeidspartnere kan begynne å arbeide med hovedoppgavene i prosjektet. Oppstart med arbeid i prosjektet er siden planlagt i tett samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og de andre delprosjektene. Som første steg i oppstart av prosjektet samles representanter fra kommunens helsetjeneste og næringshager til oppstartsmøte denne høsten.  Representanter fra kommunens helsetjenester og næringshager inviteres til hvert sitt fora, sier Mari.

Pilot- ikke prosjekt!

Både hovedprosjekt og delprosjekt betoner prosjektets status som pilot. Dette betyr i følge Mari at de planlegger godt, og drar veksel på kunnskap og strukturer som finnes i region og fylke samtidig som at vi er berett på, og gir rom for at vi kan komme til å prøve ut løsninger som ikke fungerer som antatt. Prosjektets status som pilot tillater oss å ta lærdom av eventuelle utfordringer og blindveier og finne nye og bedre løsninger og samarbeidsformer.

Mulighetene til å prøve og feile og engasjementet fra et bredt spekter av samarbeidspartnere i regionenes kompetansefelt gir prosjektet gode forutsetninger for å lykkes med å finne gode løsninger.

-Vi håper resultatet blir en permanent struktur som gjør det enklere for arbeidstakere i regionen å tilegne seg ønsket etter- og videreutdanning gjennom gode desentraliserte utdanningsløsninger, sier Mari.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.