Fremtidig og fredelig sameksistens mellom jordbruk og reindrift i lys av erfaringer fra Tufsingdalen og andre steder

Kronikk av Inge Even Danielsen og Lars Aage Brantsfjell, siitjeledere i reindriften, Thomas Engåvoll, grunneierrepresentant, Ordfører Runa Finborud, Os kommune, Assisterende statsforvalter Øystein Johannessen og rådgiver Simen Olafsen, Statsforvalteren i Trøndelag, Kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum, Statsforvalteren i Innlandet. 

Nord-Østerdalen og Fjellregionen er en region med rike tradisjoner for ressursbaserte næringer og ressursutnyttelse. Det går en historisk linje fra gruvedriften på Røros via regionens jordbruk og reindrift som grunnlag for menneskers livsgrunnlag, livslykke, slektenes gang og en utvikling av nåtidig attraktivitet gjennom satsing på blant annet reiseliv som gjør at folk langt borte fra ønsker å komme til oss på besøk for kortere eller lengre perioder.

Den utfoldelse som ligger til grunn for disse næringene har ikke kommet uten en pris. Enkeltmennesket har virkelig arbeidet hardt, og framveksten av de ressursbaserte næringene har krevet mot, slit og tidvis tøffe valg. Noen av disse livs- og veivalgene har vært av det gode slaget, andre har skapt friksjon og konflikter.

De siste årene har sameksistensen mellom reindrift og jordbruk bydd på en rekke problemer og utfordringer. For å håndtere disse på en konstruktiv, fremtidsrettet og dialogbasert måte ble prosjektet «Fremtidsrettet reindrift og jordbruk i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag» opprettet. Prosjektet har fem hovedinnsatsområder:

  1. Utvikle funksjonelle gjerdeløsninger
  2. Etablere rutiner for effektiv kommunikasjon mellom partene
  3. Kartlegging av beiteressursene innenfor Femund sijte reinbeitedistrikt
  4. Klarlegge og tydeliggjøre handlingsrom, regelverk og rutiner i reindriftsforvaltningen
  5. Kartlegge og utrede utviklingspotensialet for begge næringer

Prosjektet ble avsluttet 30.6.2021, og styringsgruppens medlemmer vil gjøre opp status og kommentere de utfordringer prosjektet har avdekket og som må løses. Partnerne i prosjektet er to reinbeitedistrikter, to representanter fra grunneierne, Os kommune og Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag. Tolga kommune har også vært involvert i prosjektet.


Innenfor de fem innsatsområdene er det opparbeidet kunnskap og foreslått tiltak som prosjektpartnerne er enige om å sikre et liv etter at prosjektet er avsluttet.

Styringsgruppen er opptatt av at stemmene til begge næringene skal høres! Vi har brukt mye tid i prosjektet på å formidle og diskutere virkeligheten sett fra de to næringene. Dette har bidratt til vi har fått økt innsikt og ny kunnskap, og det har skapt et klima for dialog mellom deltakerne. Når prosjektet nå avsluttes er vi opptatt av at denne innsikten og kunnskapen må nå ut til de som ikke har deltatt i styringsgruppen.

For jordbrukets del opplever bøndene rein som kommer utenfor distriktsgrensene og tidvis på innmarka til jordbrukere som et uromoment og som en trussel mot inntektsgrunnlaget. At situasjonen gjentar seg og at det tidvis ikke er lys i tunellen er en belastning. Jordbrukerne forstår reineiernes behov og utfordringer med tilgang på beiteområder og klimatisk-biologiske endringer, men kan ikke akseptere at dette skal medføre skader og til dels store avlingstap i svært marginale jordbruksområder.

Fra reindriftens side opplever man at distriktsgrenser som ble trukket opp for ca 125 år siden er lite funksjonelle, og reinens trekkmønster påvirkes av klimatiske og ressursmessige forhold. Reineierne er opptatt av at reinen skal sikres gode beiteressurser gjennom årets ulike faser, og ulike endringer og inngrep påvirker både beiteressurser og trekkleier. De to reinbeitedistriktene har forståelse for at rein på innmark påfører grunneierne i regionen ulike belastninger. De sier at innmarka er bondens gull og at de misliker at reinen har forvillet seg inn på innmark.

Prosjektets partnere er enige om at det er viktig å sikre at de to ressurs- og tradisjonsbaserte næringene må kunne leve videre side om side. Noe annet er helt uakseptabelt!

Hva er så veien videre? En av de viktigste lærdommene fra prosjektet er at veien videre ikke er enkel. Det finnes ikke ett enkeltgrep, et quickfix, eller en enkelt aktør eller myndighet, som kan sikre en vei mot fremtiden. Styringsgruppen er enig i at det er en kombinasjon av flere tiltak samt noen grunnleggende krav til kommunikasjon og samhandling som er den vei mot en fremtid med plass til begge næringer.

Styringsgruppen fremhever at det er dialog og en dialogarena som må videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Videre er det nødvendig å ha en høy bevissthet om at det er en kombinasjon av tiltak som må på plass for å sikre fremgang. Et tredje forhold er at alle aktører må ta ansvar for gode løsninger for fremtiden. 

I tillegg til de overordnede tingene som må på plass vil styringsgruppen fremheve noen konkrete tiltak som vi mener vil bidra til en god kurs mot fremtiden:

  • Kommunikasjonsavtalen som er utviklet mellom landbruket og Femund Sijte i prosjektet må videreutvikles i vintersesongen
  • Fysiske sperretiltak bør settes inn der det gir god effekt. Det finnes finansieringsordninger. Disse må utnyttes.
  • Årlige dialogmøter bør gjennomføres
  • Kommunens rolle som tilrettelegger for god dialog med begge næringene, er veldig viktig.
  • Statsforvalternes fagmiljøer innenfor reindrift og landbruk må ta en aktiv rolle.
  • Relevante lover og forskrifter må brukes med klokskap og der det gir god effekt.
  • Nasjonale myndigheter bør videreutvikle nasjonalt rammeverk for konfliktløsning mellom jordbruk og reindrift

Gode hensikter er ikke nok for å sikre en fredelig sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Etter vår mening er det hardt arbeid, dialog, empati og løsningsorientering som skal til. Noe annet valg har vi ikke – det har vi ikke råd til.

Støvproblemer ved Hådalen kapell (+)

Hådalen Bygdalag har sendt brev til Trøndelag fylkeskommune om alvorlige støvproblemer ved Hådalen kapell og gravplass, som ligger langs Femundsveien.

Hådalen kapell med tilhørende gravplass ligger ca. 15 kilometer fra Røros. Stedet ble bygd på dugnad i årene 1930-31, og ble kirkelig vigslet i 1931. Gravplassen fremstår som en stor gressplen med spredte gravsteiner og med et kapell sentralt plassert. Stedet er i aktivt bruk. Til stor glede for menighet og gjester gjennomføres årlige utendørs gudstjenester på gressmatten foran kapellet. Alle kirkelige høytider ringes inn fra kapellet. I dag er det rundt 90 gravlagte der.

Hådalen kapell. Foto: Tove Østby

Hvert år legges det ned et stort antall dugnadstimer for å holde plassen ryddig og pen, og gravstedene pleies og pyntes med stor omsorg. Men etter hvert, gjennom de senere år er det blitt slik at man opplever at mye av dette arbeidet er bortkastet eller nesten meningsløst, på grunn av nedstøving fra grusvegen like ved. Femundsmarka Nasjonalpark er blitt et populært turområde både for hytteeiere, reisende med Fæmund II, og andre besøkende. De er alle hjertelig velkomne, men felles for de aller fleste er at de ankommer med bil, står det i brevet.

Trafikken har økt mye, og på grunn av veistøvet er den blitt til stor sjenanse for den lille gravplassen. I tørre perioder virvler hver enkelt bil opp store menger med sandstøv som ubønnhørlig legger seg over både gressplen og blomsterdekorasjoner.

Deler av Femundsveien har allerde fått fast dekke. Det synes Hådalen Bygdelag er bra. Men de ber om noen meter til med asfalt eller annet fast dekke. Ikke en lengre strekning, men et par hundre meter forbi gravplassen slik at den lille perlen kan skånes fra total nedstøving.

I brevet til fylkeskommunen beskriver bygdelaget stedet som en historisk kulturskatt av betydning, og det må tas grep for bevaring, videre eksistens og rimelig tilgjengelighet både for dagens brukere og for fremtidige generasjoner.

– Vi forventer derfor at fylkeskommunen erkjenner sitt ansvar for kvalitetsmessig drift og vedlikehold av egne veier, og at dette ansvar også inkluderer forståelse for influerende skadevirkninger slik som vi har forklart, står det i brevet, som er underskrevet av kirkeverge Bjørg Helene Skjerdingstad, leder i Røros menighetsråd Rutt-Karin Engzelius og leder i Hådalen Bygdalag, Kåre Tørres.

Sametinget ber om hastemøte med både Valgdirektoratet og Skatteetaten i morgen

Pressemelding fra Sametinget:

De siste ukene har Sametinget avdekket både feil og mangler med Sametingets valgmanntall. Etter en rutinekontroll i sommer så oppdaget sametingets administrasjon at valgmanntallet til høsten sametingsvalg ikke er fullstendig, eller at den er mangelfull.

De feilene som nå blir rapport til oss gjør at vi må ta avklaringsmøte fortest mulig med både Valgdirektoratet og Skatteetaten i morgen tidlig og feilen ligger ikke hos Sametinget eller i våre systemer, det sier sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhren.  Direktøren forsikrer om at ingen stemmer skal forkastes, og at alle skal få mulighet til å stemme ved sametingsvalget 2021, – både under forhåndsstemmegivning og på valgdagen

Sametinget har bedt om hastemøte i morgen tidlig og krever avklaring fra både Valgdirektoratet og Skatteetaten om hva som har gått galt med registrering av de som melder seg inn i valgmanntallet, og hvorfor nærmere 260 personer ikke finnes i valgmanntallet i de ulike valgkretsene.   Det gjelder innmeldinger i perioden 01.07.2019- 30.06.2021. Nå meldes det også om nye feil, om at flere er blitt innført eller registrert i feil valgkrets og adresselistene er heller ikke riktige.  Skatteetaten har forskriftsmessig ansvar for utarbeidelsen av selve valgmanntallet, mens Valgdirektoratet står for driften av det elektroniske valgadministrasjonssystemet, som valgmanntallet er en del av.

Sametinget kan ikke akseptere situasjonen og dette må ryddes fortest mulig av de som er ansvarlig for rotet som har oppstått.  De må finne løsninger allerede i morgen om hvordan utfordringene blir løst fortest mulig, sier Eira-Åhren.  Hun forteller at det er systemer utenfor Sametinget som har ansvaret for å både registrere og avregistrere innmeldte i valgmanntallet.  De er også ansvarlig for å sende ut informasjon med riktige postadresser, fordi Sametinget har ikke tilgang til adresselister for 20 500 personer som er registrert i Sametingets valgmanntall.    

Høsten på Storstuggu

Pressemelding fra Storstuggu:

Samtidig som de første høstdragene kjennes i lufta, kommer høstprogrammet til Storstuggu i alle postkasser. For Storstuggu har ikke ligget nede selv om koronaen har sørget for et stille år.

«Vi har brukt tiden på å planlegge fremover og utvide programmet, og vi er brennende opptatt av at Storstuggu skal være et aktivt hus med et bredt tilbud», forteller Anne Linn og inviterer til opplevelser på Storstuggu hver dag. 

Rekordmange arrangementer

Det er rekordmange arrangementer på plakaten i år, og i tillegg til det er kinoen oppe hver dag. «Vi har gledet oss i lang tid til å sette i gang med høsten», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer. «Det er fint med sommerferie, men vi er klare for folk, samtaler, opplevelser, lys, lyd, støy, bevegelse, og alt som følger med et levende kulturhus». 

«Vi har satt opp tre danseforestillinger på programmet i høst, i tillegg til teater. Jeg anbefaler alle å gå inn på storstuggu.no, sjekke ut hva som skjer og lese om hver enkelt forestilling». Høsten byr på flere konserter, og Anne Linn trekker frem Karin Krog, ISÁK, Marion Ravn og Levi Henriksen. Den første storkonserten blir med Håkon Skogstad og Trondheimsolistene, hvor vi får servert riffbasert klassisk musikk i argentinske rytmer. Den 6.november inviterer Storstuggu til «Mørkstuggu». «Mørkstuggu er en konsertkveld på Storstuggu for de med et ekstra hjerte for det hardere slaget». Anne Linn forteller at band hit annonseres fortløpende, og hinter også om at flere nyheter vil bli sluppet snart. 

Mer tilbud for filmglade

Røros kino har programfestet flere aktiviteter i tillegg til det daglige kinoprogrammet. «I høst har fortsetter vi med våre faste poster med Bergstaden Filmklubb og Onsdagsmatiné, men vi har i tillegg utvidet med babykino og Livekino», forteller kinosjef Jo Hage.

På babykino er det lov å snakke, hyle, skrike, le og gråte, slik barn ofte gjør. Kinolyden vil være lavere enn vanlig for ikke å skremme de minste, og visningen kjøres med litt lys i salen slik at det er lettere å amme eller gå inn og ut av salen ved behov.
Babykino avholdes annenhver fredag kl. 12.00. «Her tilbyr vi de samme gode filmene som ellers i programmet, inklusive premierer», sier Jo Hage. 

Hver onsdag kl. 12.00 inviterer også Røros Kino til matiné, hvor kaffe er inkludert i billettprisen og kinolyden er satt noe lavere enn på en ordinær visning. «Dette er et tilbud hvor vi legger til rette for vårt voksne publikum», forteller Jo Hage. 

Kicker i gang med Livekino

Jo Hage gleder seg spesielt til å begynne med Livekino. «Første livekino bli 9.september, og da viser vi konserten «Mick Fleetwood & Friends». Senere i høst bli det også utstillinger og klassiske konserter – rett fra kinosalen». Allerede 19.september følger han opp med «Hermitage. The Power of Art». Her tar regissøren Michele Mally tar oss med på en reise til nasjonalmuseet i Sankt Petersburg og i samarbeid med museets direktør Mikhail Piotrovsky forteller de museets historie gjennom århundrer med russisk historie og kulturelle hendelser som førte til den utrolige samlingen museet huser i dag midt i byens hjerte.

Podcast og KlubbLAN: Spill for alle

«Det er mange spennende folk innom Storstuggu, som har historier vi gjerne vil få frem. Derfor fortsetter vi med podcasten Stugguprat», forteller Anne Linn. Episodene legges ut på Spotify og SoundCloud, og noen av episodene bli spilt inn live. «En av samtalene publikum kan få høre live er med Valkyrien Allstars den 9.oktober. Da kan man få med seg Stugguprat først, og så se konserten etterpå». Et annet nytt prosjekt i høst er «KlubbLAN: Spill for alle». Det blir avholdt en gang i måneden, og her blir det som navnet tilsier aktivitet for alle som ønsker å lære mer om spill og spille sammen.

ISAK.

Ny språkområdeordning endelig ute på høring

Pressemelding fra Sametinget:

Fredag ble endringer i samelovens språkregler sendt på høring. – Det har vært en lang prosess, men vi er glade for at vi nå endelig kan få en behandling av endringer av samelovens språkregler, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen og ser frem til å kunne ønske den første bykommunen velkommen inn i samisk språkområde.

Sametinget har siden 2016 arbeidet for en helhetlig oppfølging av NOU 2016:18 – Hjertespråket. Nå har regjeringen sendt første del av oppfølgingen ut på høring, med høringsfrist 15. november 2021. 

Sametinget ønsket i utgangspunktet en helhetlig oppfølging av Hjertespråket, hvor foreslåtte lovendringer innenfor justis, helse, opplæring og språk ble behandlet under ett, men det har vært utfordrende. Det har likevel vært viktig for Sametinget å få på plass et nytt språkområde, samt foreta endringer og justeringer av bestemmelser i samelovens språkkapittel.

– Et nytt språkområde med differensierte kategorier av språkkommuner vil være svært viktig i arbeidet for å styrke språkrettighetene i bykommuner, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Det har også vært viktig for Sametinget å få på plass en språkområdeordning som i større grad gjenspeiler at språksituasjonen er forskjellig i de ulike kommunene. 

– Sametinget har i hele prosessen påpekt viktigheten av at kommuner hvor samisk er majoritetsspråket blir synliggjort som en egen kommunekategori. 

Nødvendige endringer

Endringene i Sameloven som nå er ute på høring gjelder det som tidligere het forvaltningsområdet for samisk språk. Dette får et nytt navn og blir til samisk språkområde. Samisk språkområde vil bestå av tre ulike kommunekategorier; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og bykommuner med særlig ansvar for samisk språk.

– For Sametinget har det vært viktig å få plass en kommunekategori som omfavner både samiske majoritetskommuner og bykommuner. En stadig flyttestrøm til de større byene skaper behov for å sikre språkrettigheter i byene, og etablere en ordning som gjør det mulig for at bykommuner å bli en del av samisk språkområde, sier Mikkelsen og forteller at det har vært tett dialog mellom Sametinget og regjeringen under hele prosessen.

– Sametinget ser nå frem mot en endelig behandling av bestemmelsene i samelovens språkkapittel.

Sametinget og departementet har ulike syn på noen av bestemmelsene. Dette gjelder blant annet retten til muntlig svar på samisk i de ulike kommunekategoriene. Sametinget har stått fast på at retten til å få et muntlig svar på samisk må gjelde for alle kategorier i samisk språkområde. 

Håper kommuner involverer innbyggerne til debatt

Mikkelsen forventer at det blir en debatt i det samiske samfunnet om forslaget som er sendt ut på høring. 

– Jeg håper at hver kommune legger opp til en debatt om hvilken kategori hver kommune hører hjemme i og hvilke språkrettigheter som forventes fra deres innbyggere, men det er også viktig at det samiske sivilsamfunnet som tjenestemottakere er tydelige på hvilke forventninger de har og leverer høringssvar, sier Mikkelsen

Sametinget fortsetter arbeidet med oppføling av Hjertespråket gjennom Sametingets egen språksatsning – Giellalokten. Ett av tiltakene er endring av tilskuddsordningen for kommuner og fylkeskommuner i samisk språkområde. Som en følge av endringer av samelovens språkregler, vil det være behov for at det utarbeides en tilskuddsordning som gjenspeiler lovverket. 

– Jeg oppfordrer alle til å sende inn høringssvar, og jeg vil forsikre kommunene om at de involveres i arbeidet med ny tilskuddsordning når vi kommer så langt, sier Mikkelsen.

Les mer om høringen på regjeringens nettsted

En smittet var på Røros Bakeri lørdag 14. august

Pressemelding fra Røros kommune:

En smittet person som var på Røros lørdag 14. august, besøkte Røros Bakeri samme dag klokken 09.00. Personen er ikke bosatt i Røros kommune.

Hvis du har vært på bakeriet denne dagen, ber vi deg om å ta en koronatest dersom du får symptomer. Test deg raskt – også hvis du får lette symptomer. Tidlig testing hjelper oss å oppdage og stoppe smitten.

Også de ansatte på bakeriet skal teste seg straks, dersom de får letter symptomer.

Husk gjesteregistrering på kaféer og restauranter

I tillegg til å følge de generelle smittevernrådene, oppfordrer vi alle om å registrer seg ved besøke på spisesteder og andre steder som har gjesteregistrering. Da vil du få melding dersom en smittet har vært der på samme tidspunkt.

Hvis du glemmer det, kan registrere besøket ditt i etterkant.

10 søknader om tilskudd fra VFF-fondet (+)

Røros kommune har mottatt 10 søknader til om tilskudd fra VFF-fondet. Fondet består av midler stilt til disposisjon for vilt-, fiske- og friluftstiltak i Røros kommune i forbindelse med konsesjon til regulering av Aursunden. Det kan søkes om tilskudd til utvikling av vilt-, fiske-, og friluftstiltak som kommer allmennheten til gode. I henhold til fondets vedtekter kan tiltakene være av fysisk karakter og av informasjons- og holdningsskapende karakter som støtter opp om tradisjonelt friluftsliv, herunder jakt og fiske.

Omsøkte tiltak må være i nedslagsfeltet til Aursunden eller områder som direkte sokner til Glomma i Røros kommune. Hvert år mottar Røros kommune et beløp tilsvarende 300 000 kr som kan fordeles i henhold til forskrift. Søknadsmengden varierer fra år til år, og det har i tillegg til årlige overføringer bygd seg opp et fond av ikke utdelte midler. Det er i år mottatt 10 søknader som samlet utgjør et omsøkt beløp på 369 531,- kroner. Alle søknadene omfatter tiltak som er i henhold til vedtektene og vurderes å være berettiget tilskudd fra fondet.

Søkerlisten:

Nordre Aursund havnegruppe v/ Mats Ove Skott og Elisabeth L. B. Skott

Søker om 20 000,- kr for å dekke utgifter i forbindelse med tilrettelegging på og ved badestranda i Brekken. Dette er et område som blir mye benyttet av både lokalbefolkning og besøkende.
Det skal blant annet fjernes vegetasjon/igjengroing, her vil det bli benyttet gravemaskin med dyrkingsskuffe. Videre skal det legges ut ferdselsbarrierer for biler, utbedre bålområdet og tilrettelegge for bedre søppelhåndtering.

Brekken og omegn bygdeutvikling v/Kristoffer Tamnes

Søknad om tilskudd til stirydding i gamle Brekken kommune. Målet er å holde gamle ferdselsveier og stier i nærområdet åpne og tilgjengelig slik at folk blir oppmuntret til å komme seg ut og få naturopplevelser kombinert med fysisk aktivitet. Stier og ferdselsveier vurderes som viktige kulturminner som forteller mye om bruken av områdene gjennom året. Prosjektet ønsker å søke samarbeid med andre aktører som driver med lignede prosjekt, det nevnes Røros kommune, prosjekt Høglivollan v. Jørgen Ryttervoll, Vauldalen v. Ole P. Svendsen og i Feragen.
Framdriftsplan:
– Kartlegge arbeid som er gjort innen prosjektets virkeområde.
– Kartlegge stier og ferdselsveier i samråd med grunneiere og personer med lokalkunnskap. – Vurdere merkesystem fysisk og digitalt og velge presentasjonsform
– Kartlegge status på eksisterende stier og ferdselsveier og gjøre en prioritering med bakgrunn i blant annet vegetasjonstyper, turmål og vanskelighetsgrad.
– Gjøre avtaler med personell og skaffe tilveie egnet redskap.
– Vurdere behovet for utvidet utbedring, eks bruer og klopplegging.
– Rydde et utvalg stier og ferdselsårer med bakgrunn i prioriteringer.
– Merke stiene fysisk og digitalt
– Årlig vedlikehold
Det søkes om et tilskudd på 50 000,- som skal dekke nødvendig utstyr samt drivstoff vedlikehold, digital tilrettelegging og nødvendige godtgjørelser.

Brekken Idrettslag v/Per Inge Sjøvold

Idrettslaget søker støtte til dokumentert utgifter i forbindelse med løypekjøring, omsøkt beløp 34 760,- kr. Idrettslaget påpeker også at behovet for løypekjøring har vært økende i forbindelse med et nytt tiltak som kalles «skistaven» og omfatter 40 poster spredt rundt i Brekken gamle kommune.Idrettslaget har tidligere fått dekt noe av dokumenterte utgifter til slik løypekjøring.

Hitterdal og Feragen Idrettslag v/Arne Jørgen Melien

Idrettslaget søker støtte til oppkjøring av trimløyper på vinteren i Hitterdal og Feragen. Disse løypene hevdes å bli mye benyttet både av fastboende og besøkende. Nytt er også at idrettslaget har begynt å kjøre opp ei løype over til Bekkosen.
Det er ikke antydet søknadsbeløp, men tiltaket vurderes å være innenfor fondets vedtekter og anbefales innvilget inntil 15000,- kr. Beløpet utbetales opp mot dokumenterte utgifter til omsøkte formål.

Anders Kojan Langen

Søknad om midler til kano og fiskeutstyr med formål å øke ferdselen på og ved Aursunden med Torpet som utgangspunkt. Torpet ligger på tamneshalvøya og var tidligere et samlingsted for både turister og lokalbefolkning. Torpet har nå vært ubebodd i 20 år, men det er iverksatt et prosjekt med å sette stedet i stand og gjøre det attraktivt igjen og som utgangspunkt for aktiviteter og bruk av naturområdene. Det skal opparbeides samlingsplass med bålplasser og sittegrupper ved en tidligere opparbeidet molo. Her er det også badeplass.

Anders Kojan Langen søker i den forbindelse om støtte til innkjøp av to familiekanoer med nødvendig utstyr, samt fiskestenger. Totalt søknadsbeløp 30 462,- kr.
Han ønsker å åpne området for allmennheten og bidra til at lokalbefolkningen og besøkende kan benytte dette utstyret vederlagsfritt. Han mener at ved å legge til rette for fysisk aktivitet på og ved sjøen vil interessen øke for å besøke stedet og drive friluftsliv knyttet til området.
Vedtektene for fondet gir ikke rom for støtte til privat næringsaktivitet. I dette tilfelle er det en kombinasjon med at Torpet skal brukes til utleie og at uteområdet gjøres tilgjengelig for allmennheten. For at tilskudd kan forsvares må kanoene være tilgjengelige for alle, men samtidig at det er en kontroll med utlån slik at det er mulighet til å ivareta sikkerheten.

Kano er ikke spesielt godt tilpasset større sjøer, at det benyttes redningsutstyr i form av vester skal være en forutsetning. Kommunen kan ikke ha ansvaret for dette, det må i så fall bli tiltakshaver.
På en annen side så er det lite tilbud for besøkende på Tamneshalvøya, så med bakgrunn i det er det positivt at det blir gjort tilretteleggingstiltak som kan bidra til et tilbud i dette området.
Hvis det kan legges frem en akseptabel plan for hvordan utlån av kanoer skal kunne foregå slik at det sikkerhetsmessige blir i varetatt samtidig som at dette blir et godt tilbud for allmennheten, kan tilskudd til kanoer kunne forsvares i henhold til vedtektene. Utlån av fiskestenger vil medføre stadig arbeid med istandsetting som medfører arbeid og jevnlige kostnader. Det bør være en forutsetning at egne stenger benyttes til fiske.
Under nevnte forutsetninger anbefales søkeren å få innvilget tilskudd til innkjøp av to kanoer med nødvendig utstyr i henhold til søknaden.

Aursund ungdomslag v/Nina S. Liff

Ungdomslaget søker støtte til oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen til Kokktangen og Saubua. Det søkes om kr 10 000,- til støtte i forbindelse med leie av løypemaskin til sporkjøring. Ungdomslaget søker også om støtte til innkjøp av bålpanne som laget kan benytte i forbindelse med uteaktiviteter. Det søkes derfor om støtte på til sammen 12 400,- kr. Ungdomslaget er tidligere innvilget støtte i forbindelse med turløypekjøring.

Bygdefolket.no v/Gunn Irene Høli

Bygdefolket.no er en uavhengig formidlingskanal for bygdene i gamle Brekken skolekrets. Bygdefolket.no drives på frivillig basis, og søker fondet om driftsstøtte med bakgrunn i at de formidler masse stoff om friluftsliv, jakt og fiske fra hele området, både sommer og vinter. Her informeres det om mulighetene for jakt og fiske gjennom kortsalg, fiskeprosjektet i Aursunden, anbefalinger om turmål gjennom hele året osv.

Fondet gir årlig tilskudd til mange tilretteleggingstiltak for å fremme friluftslivet, jakt og fiske i området. Men det å gjøre tiltaka kjent for publikum ved å presentere mulighetene på en fin måte er også veldig vesentlig for at flest mulig skal finne informasjon om hvor mulighetene finnes, samt bli motivert til å benytte seg av dem. Å ha en lokal formidlingskanal som kan bidra til dette vurderes derfor og være av stor verdig.

Aursundsjøen fiskeforening v/Tore Evavold

Aursundsjøen fiskeforening søker om tilskudd til tiltak som alle vurderes å være i tråd med vedtektene for fondet og som skal komme allmennheten til gode ved å utvikle Aursundsjøen som et attraktivt fiskevann.
Tiltaka er inndelt i fire delprosjekter:

  1. Faglig underveisevaluering av prosjektet: «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj-Molinga»
  2. Utvidelse av tiltak i prosjektet «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj- Molinga»
  3. Bekkerestaurering rundt Aursunden for å øke oppvekstområdene til mindre ørret.

4. Utarbeiding av eget system for fangstregistreringer hos sportsfiskere og grunneiere (nettsideløsning).

Fiskeforeningen har siden 2013 gjennomført et svært omfattende kultiveringsprosjekt i Aursunden som blant annet har medført at det i perioden er tatt opp 195 tonn med sik. I 2019 ble det ferdigstilt en vitenskapelig rapport (NINA) som viste at det omfattende tynningsfisket har bidratt til å oppnå en meget positiv vekst og kvalitet på siken i tillegg til at det har medført til en vesentlig bedring på kondisjonsfaktoren hos ørret. Men mye arbeid gjenstår, blant annet med å øke rekrutteringen av ørret til sjøen ved å gjennomføre tiltak i bekker og elver rundt Aursunden. I den forbindelse er det satt i gang et prosjekt med tilretteleggingstiltak i Litj-Molinga som forventes skal medføre vesentlig økt rekruttering av ørret.

Kostnadsberegning for de fire delprosjektene utgjør en samlet sum på kr 230 375,- , hvorav det søkes om tilskudd fra fondet på kr 115 187,-. Resterende beløp er beregnet finansiert gjennom egne midler og i form av egeninnsats.
Prosjektet med å utvikle Aursunden som et attraktivt fiskevann både for sportsfiskere og rettighetshavere har så langt vist en svært positiv tendens og det er derfor viktig å videreføre dette arbeidet.

Aursundsjøen fiskeforening er avhengig av å få støtte til dette arbeidet i form av tilskudd for å klare å utføre planlagte tiltak og anbefales derfor søknaden innvilget.
En forutsetning for at fondet skal bidra med midler er at fisket skal framstå som et attraktivt tilbud for allmennheten i fremtiden.

Glåmos Idrettslag v/Anne Grete Viken

Glåmos idrettslag dokumenterer påførte kostnader for sesongen 2019/2020 og søker etterskuddsvis om et tilskudd på kr 41884,-. Dokumenterte kostnader omfatter utgifter til drift av snøskuter og kjøring av turløyper i Glåmos og Viken. Kostnader i forbindelse med konkurranser holdes utenfor, det samme gjelder strømkostnader med lysløypa. Idrettslaget viser også til en betydelig dugnadsinnsats i forbindelse med løypekjøring. Idrettslaget har mottatt tilsvarende støtte til dette formålet i flere år.

Som tidligere år vurderes søknaden og være innenfor vedtektene til fondet og bidrar til å fremme friluftslivet i vinterhalvåret og kan derfor innvilges støtte.

Søknad om tilskudd til prosjekt som omfatter stirydding, skilt og infotavler, stakkstenger mm i området sør og øst for Hyllingen i Brekken v/ Jørgen Ryttervoll.

Jørgen Ryttervoll står som initiativtaker til prosjektet, men har med seg grunneierne og andre oppsittere som alle hevdes å være sterkt engasjert i prosjektet. Behovet for tiltaka vurderes i sammenheng med at det oppleves en økende ferdsel i området, men at området også har potensiale for enda mere bruk. Og tilrettelegge og dermed høyne opplevelsen for besøkende i området er en målsetting med dette prosjektet. Prosjektet er tre delt vedlagt beskrivelse, sti- og skiltplan.

Del 1 omfatter nødvendig rydding og skilting av stier – kostnadsberegnet til kr 16 500,-. Del 2 omfatter informasjonstavle som skal inneholde kart over området med stier, fiskevann, bekker buer og fjell, samt et mer detaljert utsnitt av området rundt setervollene. Kostnadsberegnet til 13 800,-.

Del 3 omfatter stakkstenger ved Haksinlibua. Denne bua er et populært turmål etter at den ble restaurert. Her var det tidligere rester etter stakkstenger, men de er nå borte. For å ivareta dette kulturinnslaget er det ønske om å sette opp to stakkstenger. Dette skal gjøres i samarbeid med Tom Johansen og Per M Langøien. Dette er kostnadsberegnet til 3000,- kr. Totalt søkes det om kr 33 300,- til dette prosjektet.

Tilrettelegging for å fremme friluftslivet er innenfor vedtektene til fondet og anbefales innvilget i henhold til søknaden.

En forutsetning for å være tilskuddsberettiget må være at tilrettelegging som berører verneområdet gjøres etter godkjenning av verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde og utføres i samråd med verneområdeforvalter.

Innstillingen til torsdagens Formannskapsmøte er slik:

10 søknader innvilges tilskudd fra VFF – fondet:

Nordre Aursund havnegruppe v/Mats Ove Skott og Elisabeth L. B. Skott

I henhold til søknad innvilges Nordre Aursund havnegruppe kr 20 000,- for å dekke utgifter i forbindelse med tilrettelegging på og ved badestranda i Brekken.

Brekken og omegn bygdeutvikling v/Kristoffer Tamnes

I henhold til søknad innvilges Brekken og omegn bygdeutvikling v/ Kristoffer Tamnes et tilskudd på kr 50 000,- som i forbindelse med stirydding i gamle Brekken kommune, skal dekke nødvendig utstyr samt drivstoff vedlikehold, digital tilrettelegging og nødvendige godtgjørelser.

Brekken Idrettslag v/Per Inge Sjøvold

I henhold til søknad innvilges Brekken Idrettslag kr 34 760,- som støtte til dokumenterte utgifter i forbindelse med løypekjøring.

Hitterdal og Feragen Idrettslag v/ Arne Jørgen Melien

Hitterdal og Feragen Idrettslag innvilges inntil kr 15 000,- for dokumenterte utgifter i forbindelse med oppkjøring av trimløyper i Hitterdal og Feragen.

Anders Kojan Langen

I henhold til søknad innvilges Anders Kojan Langen kr 27 000,- til innkjøp av kano og nødvendig utstyr for vederlagsfritt utlån ved Torpet på Tamneset. Tilbudet skal kunne benyttes av de som måtte ønske det så lenge de innretter seg etter fastsatte rutiner for sikkerhet om bord i kano. Søker må legge fram en plan for ansvar og sikkerhet før kommunen utbetaler tilskudd til tiltaket.

Aursund ungdomslag v/Nina S. Liff

I henhold til søknad innvilges Aursund ungdomslag tilskudd på kr 12 400,- for å dekke utgifter i forbindelse med oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen til Kokktangen og Saubua, samt til innkjøp av bålpanne som laget kan benytte i forbindelse med uteaktiviteter.

Bygdefolket.no v/Gunn Irene Høli

I henhold til søknad innvilges Bygdefolket.no kr 20 000,- i driftsstøtte.
Dette for at Bygdefolket.no skal være en lokal formidlingskanal av stoff om friluftsliv, jakt/vilt og fiske/fisk fra hele området, både sommer og vinter.
Som eksempler kan nevnes muligheter for jakt og fiske gjennom kortsalg, fiskeprosjektet i Aursunden, anbefalinger om turmål gjennom hele året osv.

Aursundsjøen fiskeforening v/Tore Evavold

Aursundsjøen fiskeforening innvilges et samlet tilskudd på kr 115 187,- til fire delprosjekter i henhold til søknaden:

  • Faglig underveisevaluering av prosjektet: «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj-Molinga»
  • Utvidelse av tiltak i prosjektet «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj- Molinga»
  • Bekkerestaurering rundt Aursunden for å øke oppvekstområdene til mindre ørret.
  • Utarbeiding av eget system for fangstregistreringer hos sportsfiskere og grunneiere (nettsideløsning).
    Det forutsettes at fisket i fremtiden skal fremstå som et attraktivt tilbud til allmennheten.

  • Glåmos Idrettslag v/Anne Grete Viken I henhold til søknad innvilges Glåmos Idrettslag kr 41 884,- som støtte til dokumentert utgifter i forbindelse med drift av snøskuter og kjøring av turløyper i Glåmos og Viken. 

  • Søknad om tilskudd til prosjekt som omfatter stirydding, skilt og infotavler, stakkstenger mm i området sør og øst for Hyllingen i Brekken v/ Jørgen Ryttervoll.
    I henhold til søknad innvilges Jørgen Ryttervoll kr 33 300,- til beskrevet prosjekt med blant annet stirydding, skilting og informasjonstavle/tiltak i området sør og øst for Hyllingen i Brekken.
    Det er forutsetning at all tilrettelegging som berører verneområdet gjøres etter godkjenning av verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde og utføres i samråd med verneområdeforvalter.


Har du vært på disse stedene på Os 11.og 13.august – test deg ved symptomer

Pressemelding fra Os kommune:

En smittet person var innom Spar Os onsdag 11. august rundt kl. 15.30 og spiste på Trollkroa fredag 13.august mellom kl. 15-16. Hvis du har vært på disse stedene på de aktuelle tidspunktene, ber vi deg om å ta en koronatest dersom du får symptomer. Test deg raskt – også hvis du får lette symptomer. Tidlig testing hjelper oss å oppdage og stoppe smitten.

Avla forhåndsstemme i Storstuggu (+)

Ordfører Isak V. Busch har gått ut i pappapermisjon. Før permisjonen trådte i kraft, gjorde han sin borgerplikt, og avla forhåndsstemme til høstens Stortingsvalg. Det gjorde han i selveste Storstuggu, som er arena for forhåndsstemmer nå i år.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby, i forbindelse med forhåndsstemming 2021.

Veien til Nedre Storwartz gjenåpnet

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Veien inn til Nedre Storwartz er igjen åpen som vanlig.

«Arbeidet har gått raskere enn forventet og alt vedlikehold er gjennomført som planlagt. Vi kan dermed åpne veien for normal ferdsel fra og med i dag,» sier Arne Carlsen, driftstekniker ved Rørosmuseet.

Vedlikeholdet på veien startet torsdag 12. august. Det har blitt laget nye stikkrenner og veien har blitt gruset. «Veien var i dårlig forfatning, så dette vedlikeholdet er kjærkomment både for oss og for våre besøkende,» forteller Carlsen og legger til at det fortsatt kan være noe maskineri på veien de neste dagene. Dette vil ikke være til hinder for normal trafikk.

Veiarbeide på Nedre Storwartz er ferdig. Foto: Rørosmuseet