Slider

Innreiserestriksjoner for utlendinger fra midnatt natt til fredag 29. januar

av

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen innfører nå strengere innreiseregler til Norge. Fra 29. januar får kun norske statsborgere og utlendinger som er bosatt i Norge reise inn i Norge. Noen unntak gjelder. Det betyr at blant andre gjestearbeidere og familiemedlemmer som besteforeldre, voksne barn, foreldre til voksne barn og kjærester ikke lenger kan komme på besøk.

Dette gjøres for å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset, strammer regjeringen kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge, for en periode.

Se hvilke grupper som nå ikke kan reise inn til landet, og hvem som er unntatt innreiserestriksjonene.

Innreise over grensa ved Vauldalen

For de som er unntatt innreiserestriksjonen gjelder reglene om obligatorisk testing, reiseregistrering, karantene og karantenehotell. På grensen ved Vauldalen er teststasjonen åpen hver dag fra klokken 8.00 til 12.00. Når teststasjonen er stengt er også grensa stengt for grensepasseringer. Da er det kun personer som er unntatt kravet om testing ved grensa som får reise inn til Norge.

Mer informasjon

Endringene trer i kraft ved midnatt, natt til fredag 29. januar 2021. Utlendinger som har påbegynt en reise til Norge før ikrafttredelse, gis likevel adgang til innreise.

Alle som skal reise inn til Norge har selv et ansvar for å sette seg inn i innreisereglene:

Les pressemelding fra regjeringen / Read press release in English:

+ Fortsatt drift ved Mix-kiosken

av

I dag ble det gjennomført en skiftesamling i boet til Annibua AS i Trondheim tingrett. Her var det en redegjørelse for bobehandling fram til i dag, og i tiden fremover. Hovedaksjonæren av Annibua ønsker en tilbakelevering av boet, og har nå fått en måned på seg på å innfri kravene, eller komme fram til en avtale med kreditorene.

Dette innebærer at Mix-kiosken fortsatt holdes åpen. I retten i dag gjorde den største kreditoren det klart, at de vil være med på en avtale om fortsatt drift. Det som gjenstår er å få til en løsning med de mindre kreditorene. I mellomtiden drives Mix-kiosken videre som vanlig.

– I og med at man forsøker å få til en tilbakelevering, holdes aktiviteten nede i bobehandlingen, og kostnadene holdes på lavest mulig nivå. Dersom det ikke skulle komme en løsning med kreditorene, må vi inn å stoppe driften og gjennomføre tvangssalg. Etter det vi kjenner til nå, ser dette ut til å gå greit, og driften kan fortsette, sier bobestyrer Frode Kvernerød til Rørosnytt.

Rørosnytt publiserte tidligere i dag en sak som var basert rettsdokumenter som ikke gjelder lengre. Vi beklager dette!

+ Røros unngikk ødelagte vaksiner

av

En rutinemessig kvalitetssikring har avdekket at en leveranse med 342 vaksinedoser til Trondheim, Malvik og Melhus den 19. januar, kan ha blitt utsatt for frost. Disse vaksinene har gått til Trondheim, Melhus Malvik og Trondheim, men ikke til Røros kommune.

Transportfirmaet World Courier varslet Folkehelseinstituttet (FHI) umiddelbart da et temperaturavvik ble oppdaget 25. januar, og firmaet startet samtidig en undersøkelse for å avdekke bakenforliggende årsaker til temperaturavviket.

Grundig vurdering

Folkehelseinstituttet gjør nå en grundig vurdering av det aktuelle vaksinepartiet.

– Hvis vaksinen har vært utsatt for frost kan vi ikke garantere at den virker. For å sikre optimal beskyttelse vil de dette gjelder få tilbud om en ny dose. Det er ikke farlig å ta en ekstra dose, men de det gjelder kan oppleve mer av de milde eller moderate og forbigående bivirkningene som følger med vaksinasjon, sier Sara Viksmoen Watle, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Avvik

Avviket skyldes en svikt i transportfirmaets rutiner for transport av koronavaksine. Kjølekuben ble ikke gjort klar i henhold til prosedyren før transporten. World Courier har iverksatt tiltak som skal sikre at tilsvarende hendelse ikke skjer igjen. Tiltakene innebærer ekstra opplæring og utvidet kontroll under klargjøring av kjølekuber. Transportfirmaet har ikke funnet tilsvarende avvik på andre forsendelser.

– Det er uheldig det som har skjedd. Samtidig har vi tillit til at World Courier har gode kvalitetsrutiner som identifiserer og rapporterer om avvik. Vi har orientert de dette gjelder i Trondheim, Malvik og Melhus, og vil følge dem opp videre, sier Knut Jønsrud seksjonsleder ved FHI.

Mange sikkerhetsledd

Jønsrud forklarer at avvik oppdages fordi det er mange sikkerhetsledd. Vaksinene transporteres i en kjølekube med temperaturmåler og display for avlesing. Det er plassert en måler som leser av temperaturen med fast intervall under transporten.

Når vaksinen er levert, sendes temperaturmåleren rutinemessig inn til transportfirmaet, som leser av målingene og kontrollerer at transporttemperaturen har vært innenfor krav.

+ Alle blir på Røros etter grensestenging

av

Snekkerne som arbeider for Ivar Näs blir på Røros over helga, som følge av de innstrammingene på grensepasseringer. De nye reglene er innført for 14 dager. Planen er nå å holde arbeidet på Røros gående den første uken. for så å avspasere den neste uken.

— Vi tar dette selvfølgelig på alvor, og ønsker å gjøre vårt for å hindre smittespredning begge veier over grensen. Vi ligger i karantene og testes jevnlig mens vi er på Røros. Vi omgås ikke lokalbefolkningen. Det er et regime vi har levd under i lange tid, og som vi har vent oss på sier Ivar Näs på Røros.

Firmaet Ivar Näs er i ferd med å bygge en stor enebolig i Gjertrudgjellan. Det som har inntruffet så langt forhindrer ikke at bygget skal stå ferdig til sommeren som planlagt.

Sverige har også innført grensestenging, for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av covid 19 skal komme inn i Sverige fra Norge.

+ Kjøring i amfetaminrus

av

En bilfører i sekstiårene ble i går kveld stoppet av UP. Mannen mistenkes for kjøring i amfetaminrus. Mannen ble tatt med til blodprøvetaking, og han anmeldes for forholdet.

– Det var et kjøretøy som ble stoppet for kontroll klokken 23:14 av en UP-patrulje.  Fører fremsto som påvirket og kontrollen ga utslag på amfetamin. Vedkommende ble fremstilt for legevakten for blodprøve og det blir opprettet sak på forholdet, sier operasjonsleder Ellen Maria Brende ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.

Samisk bruk er aller beste vern

av

Leserinnlegg av Silje Karine Muotka og Maja Kristine Jåma

Samisk bruk er beste vern, og det trenger vi mye større aksept for. Det må legges til rette for mer samisk naturbruk og bærekraftig ressursbruk av de fantastiske fornybare ressursene i Sápmi.

Samisk bruk av naturen presses av store arealinngrep og hard regulering. Nordkalottfolket ved Toril Bakken Kåven bommer derimot på målet når hun forsøker å gjøre Sametinget ansvarlig for nedbygging av samisk natur og den ressursbruken som har skjedd i samiske lokalsamfunn frem til dags dato. Sametingsrådet prioriterer på alle mulige måter å arbeide for å sikre og styrke samisk natur- og ressursbruk for fremtiden.

Naturen vår bygges ned i store og irreversible arealinngrep der samiske rettighetshavere og samisk natur- og ressursbruk settes til side uansett hvor mye prosess og saksutredning som skjer i forkant av slike beslutninger. Det er hovedproblemet.

Denne realiteten kjenner veldig mange på hver eneste dag. Utmarksbrukere, primærnæringsutøvere og lokalbefolkning. Ett eksempel er de utallige og mange vindindustrianleggene som ødelegger vårt livsgrunnlag og der vi tilsidesettes etter å ha vært i prosess i ti, ja gjerne femten år. Resultatet er likevel at samiske interesser overkjøres.

Sametingsrådet har siden tidlig høsten 2020 arbeidet med en redegjørelse som skal styrke samisk bruk som vern. Vi skal klargjøre samiske arealvernprinsipper og se på konkrete problemstillinger knyttet til bruken i verneområdene. Redegjørelsen gir Sametinget og samfunnet et godt grunnlag for å debattere et tema som er viktig og som engasjerer. Slik sett er det bra at Kåven er opptatt av emnet i forkant av at vi legger frem redegjørelsen for debatt i juni.

La oss være tydelige. Norske Samers Riksforbund (NSR) ser på massive naturinngrep i samiske områder som en stor utfordring. På den andre siden ser vi også at arealvern på feil måte kan skape stor kontrovers mellom samiske samfunn, samiske primærnæringer og storsamfunnet. Verneprosesser kan oppfattes som en stor inngripen i muligheten for videreføring av samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingsrådet mener at områdevern ikke skal komme i veien for samisk ressurs- og naturbruk.

Samisk tradisjonell bruk og ressursutnyttelse er meget gode eksempler på god naturforvaltning. Det er bærekraftig bruk som ivaretar naturen og levegrunnlaget for fremtiden, og som har vært praksis gjennom generasjoner. Samisk bruk er bygget på våre verdier om at man aldri tar mer enn det man må og man må ta hensyn til naturens egne grenser. Samisk tradisjonsbruk omfatter et mangfold av levemåter, som reindrift, andre beitenæringer, jordbruk, jakt, fiske, uttak av emner til doudji, sanking og høsting.

Over lang tid har vi hatt en form for forvaltning i våre samiske områder der bruken ikke har gått på bekostning av naturresursene. Gjennom å leve med naturen har vi fått en forståelse for den og hvordan den kan best forvaltes og bringes videre til neste generasjoner. Vi vet hvor tålegrensa går.

For utenforstående kan samenes forvaltning virke usynlig og med det oppfatte områdene som uberørte og som villmark. For de som har brukt og levd med områdene over lengre tid er dette deres hjem og forvaltningen av det selvsagt og naturlig. Samisk bruk har på denne måten vært den beste form for vern.

FNs naturpanel har påpekt at tap av naturmangfold er en krise på linje med klimakrisen. Urfolksforvaltede områder har vært beste garanti for ivaretakelse av naturmangfoldet. Vi kan derfor ikke godta at områdevern fortrenger vår bruk og ressursavhengighet, samtidig som industrialisering fortrenger vårt materielle levegrunnlag utenfor spesifiserte natur- og landskapsvernområder!

Dette er et tema som folk er opptatte av, og som er viktig for NSR. Vi har behov for en tydelig urfolksbasert politikk på areal- og naturvern i samiske områder. Den samiske bruken har fungert som den beste formen for vern av samiske områder og naturressurser, og sånn skal det være fremover også.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR)

Politisk rådgiver for sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR)

Innfører strenge innreiseregler

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen strammer kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet vil kun utlendinger som er bosatt i Norge få anledning til å reise inn i Norge.

Hensikten med de nye innreisereglene er å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset. Norge er allerede blant de landene i Europa med strengest regler for innreise, og adgangen til innreise for utlendinger utenfor EØS er allerede svært begrenset.

En stor andel av de som nå reiser inn til Norge kommer fra EØS-området. Det er nødvendig å begrense reiser innad i EØS, og dermed legge begrensninger på den frie bevegeligheten, for å oppnå ønsket effekt, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse torsdag kveld. 

Regjerningen iverksetter nå de strengeste innreisereglene siden 20 mars 2020.

Innstrammingene kommer på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Endringene trer i kraft ved midnatt, natt til fredag 29. januar 2021.

Følgende grupper får ikke lenger adgang til riket:

  • utlendinger bosatt i EØS-området og EØS-borgere bosatt i tredjeland (med mindre de er omfattet av unntak som også gjelder tredjelandsborgere)
  • Familiemedlemmer som ikke er nærmeste familie, både for EØS-borgere og andre. Det vil si at besteforeldre, voksne barn, foreldre til voksne barn og kjærester ikke lenger kan komme på besøk.
  • Utlendinger fra land utenfor EØS som gis oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier, herunder sesongarbeid, og som student.
  • Utlendinger som skal arbeide med film- eller serieproduksjon eller som forsker som er unntatt krav om oppholdstillatelse.

Det gjøres fremdeles unntak for noen grupper. Bl.a. har følgende grupper adgang til innreise:

  • Utlendinger som er bosatt i Norge
  • Dersom særlige grunner tilsier at utlendingen gis rett til innreise, slik som særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller andre sterke velferdshensyn
  • Utlendinger som skal gjennomføre samvær med barn
  • Nære familiemedlemmer til personer som er bosatt i Norge, det vil si ektefelle/registrert partner/samboer, mindreårige barn eller stebarn, foreldre eller steforeldre til mindreårige barn eller stebarn
  • Journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon
  • Utlendinger som skal mellomlande på flyplass i Norge (både i internasjonal lufthavntransitt og innad i Schengen)
  • Sjømenn og personell innen luftfart
  • Utlending som gjennomfører gods- og persontransport
  • Utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner
  • Helsepersonell fra Sverige og Finland som jobber i den norske helse- og omsorgstjenesten  

+ Største som har skjedd på 12 år som bilselger

av

Geir Skancke storkoser seg denne uka, som guide for alle som vil prøvekjøre den nye elektriske Ford Mustang. Ford har brukt både tid og ressurser på å utvikle sin første El-bil. Det er store forventninger til nykomlingen, og mange har meldt seg for prøvekjøring.

Røros Auto har fått låne en demobil i ei uke. Geir Skancke sier dette er det største som har hendt i hans 12 år lange karriere som bilselger ved Røros Auto. Rørosnytt prøvekjørte bilen i dag, og vi ble overrasket over det som var å finne under panseret.

El-bilen fra Ford har heldigital instrumentering.
Foto: Tore Østby

+ Er det medisinske tilbudet ved Øverhagaen helse- bo og behandlingssenter godt nok?

av

Interpellasjon til kommunestyret 4. februar 2021 fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:

Bygget ble åpnet i 2020 og det er ferdig 2 etasjer som rommer sykehjems- og HDO (heldøgn omsorg)- plasser. Inntakskriteriene til de 2 pasientgruppene er helt identiske og vedtatt av kommunestyret. Det er heller ikke forskjeller i pleie -og omsorgstilbudet som blir gitt. Det er etter vår mening uheldig at det ikke er differensierte inntakskriterier som klart skiller de 2 ulike tilbudene. Det er heller ikke tydelige forskjeller i medisinsk tilstand eller pleiebehov som avgjør hvilket tilbud som blir gitt.

Dette betyr at den såkalte omsorgstrappa, som er beskrevet som helt avgjørende for rasjonell bruk av våre knappe ressurser, her er satt til side. Alle pasienter som trenger tilsyn, hjelp, pleie og medisinsk behandling på døgnbasis, «sauses sammen». Pasienter med HDO vedtak og sykehjemsvedtak bor/ligger ved siden av hverandre, ikke i adskilte avdelinger. Dette er problematisk av flere grunner:

Vi mener de sykeste og mest pleietrengende pasientene skal tildeles sykehjemsplass og et vesentlig mer ressurskrevende og medisinsk omfattende tilbud enn HDO pasienter. De sykeste skal rett og slett ha den beste hjelpa. Sykehjemspasienter trekkes 85% av pensjons- og kapitalinntekter og har ingen kostnader utover dette. Alle medisiner, legetilsyn, pleie, fysioterapi og mat er inkludert og all informasjon føres i sykehjemsjournal. Vi mener tilbudet til disse fungerer best når det bygges sterk faglig kompetanse der pleierne jobber med sykehjemspasienter i en samlet enhet.

HDO pasientene har ikke tilsynslege. De skal forholde seg til sin fastlege på samme måte som pasienter i hjemmesykepleien, og de må være i en slik forfatning at de i samarbeid med personalet og pårørende, må kunne reise til legesenteret. Disse betaler fast pris for pleie, stell, husleie og dagpakke som inkluder blant annet mat. Medisinsk oppfølging er ikke inkludert. Pasientene her skal være mere sjølhjulpne. Når de trenger medisiner/resepter, skal dette ordnes vis fastlege og betales av pasienten. Preparatene skal rekvireres i legekontorets journalsystem der pasientens medisinliste blir ajourført. Fastlege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Dvs. gjøre undersøkelser, ta blodprøver og samhandle med personalet og evt. 2. linjetjenesten. Denne kommunikasjon og samhandling er ikke etablert. HDO pasientene trenger hjelp til å holde kontakt med sin fastlege og de betaler egenandel for legekonsultasjon, fysioterapi osv. Vet personalet på sykehjemmet dette? De må forholde seg til 7 fastleger på Røros og kanskje noen i nabokommunene. Vet de pårørende dette? Røros legesenter har ingen oversikt over pasienter på HDO plass. Er da HDO pasientene sikret forsvarlig medisinsk oppfølging slik systemet fungerer i dag?

Vi er kjent med at alvorlig syk og pleietrengende pasient er lagt på HDO plass. Denne skulle altså ha betalt for legehjelp og medisiner de siste dagene av livet. Sykehjemmets tilsynslege ble tilkalt og pasienten fikk faglig god og gratis hjelp sjøl om han ikke var fastlege for pasienten. I framtida må dette løses uten at det forventes dugnad.

Vi mener dessuten at tilbudet må være dynamisk: dersom en pasient med HDO vedtak f.eks. får hjerneslag og vesentlig nedsatt funksjonsevne i etterkant av dette, må denne overføres til sykehjemsplass. Slik er det ikke i dag. Dette vil oftest kreve flytting av pasienten til et annet rom, papirarbeid og nye vedtak.

Det er viktig å få svar på følgende: Hvor mange sykehjemsplasser har Røros kommune nå? Er dette tallet tilstrekkelig eller er det slik at pasienter med sykehjemsbehov tilbys HDO plass? Dersom pasienter med dette tilbudet ikke er i stand til å benytte seg av fastlegeordningen, er det ikke faglig forsvarlig.

En annen grunn til at det bør utarbeides differensierte kriterier for inntak i sykehjem/HDO er den økonomiske forskjellen mellom tilbudene:

Det må ikke bli slik at kommunen blir mistenkt for å tenke på egen økonomi ved tildeling. Det er nemlig svært gunstig for kommunen at en velstående pensjonist med løpende stor avkastning på kapital får sykehjemsplass, og at en minstepensjonist får HDO plass. Problematikken unngås ved differensierte, faglige kriterier og dette vil gjøre arbeidsdagen vesentlig ryddigere for sykehjemmets tilsynslege og pleiepersonalet på Øverhagaen.

Forslag til vedtak:

1. Kommunedirektøren sørger for at det utarbeides differensierte kriterier for tilbud om HDO plass og for sykehjemsplass.

2. Det gjøres endringer slik at de 2 pasientgruppene i minst mulig grad blandes og de ansatte må bevisstgjøres på forskjellene.

3. Pasient med tildelt langtidsplass må bytte fra HDO- plass til sykehjemsplass og omvendt dersom det tilkommer vesentlig endring av omsorgsbehov.

4. Kommunedirektøren må utrede og beslutte hvordan journalføring, reseptbestilling og legehjelp skal organiseres faglig korrekt for HDO pasientene slik at disse får et forsvarlig medisinsk tilbud.

5. Kommunestyret får saken til behandling når arbeidet er gjennomført.

Ja til tillit – nei til portforbud

av

leserinnlegg av Christian Elgaaen

Regjeringen har sendt et lovforslag om portforbud som smitteverntiltak ut på høring. Det er
mange grunner til å være dypt skeptisk til dette forslaget.
Oppslutningen om smitteverntiltakene er best når folk opplever at de står i forhold til den
lokale smittesituasjonen og oppleves som meningsfulle. Et portforbud vil være et svært
inngripende tiltak, og det vil kjennes uforholdsmessig stort i Norge hvor vi har god plass og
mange folk bor spredt. I løpet av det siste året har nordmenn sluttet lojalt opp om tiltak som
begrensinger på besøk i hjemmet og sosial distansering. Samtidig har de fleste av oss brukt
naturen og nærområdene som arena for trening, fritid og avkobling.

Norge har hatt portforbud en gang, det ble iverksatt av okkupasjonsmakten under krigen.
Portforbud forbindes med autoritære regimer eller land med liten tillit mellom myndighetene
og befolkningen.

Norge har så langt lyktes godt med å begrense pandemien fordi folk har sluttet lojalt opp om
de tiltakene som har vært innført. Tillit ser ut til å være en viktig nøkkel i kampen mot
pandemien. Myndighetene våre bør heller bruke virkemidler som styrker denne tilliten.

Portforbud rammer ulike grupper i befolkningen svært ulikt. De som vil få det vanskeligst
under et portforbud er de som har dårlige boforhold og personer som lever med rus eller vold i hjemmet.

Folkehelseinstituttet er sterkt kritisk til portforbud. De mener det kan være et brudd på
menneskerettighetene og at det er et lite egnet tiltak for å bedre smittevernet i Norge. De
peker også på at et så inngripende tiltak som portforbud kan svekke befolkningens lojalitet til
smitteverntiltakene.

Jeg mener at det er svært mange grunner til å gå imot regjeringens forslag. Portforbud er
inngripende og udemokratisk.

Christian Elgaaen
varaordfører (SV), Røros