Arbeiderpartiets kontaktallergi mot MDG

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

Rørosordfører Busch uttalte nylig i avisa Fjell-ljom at han ikke ønsker seg et regjeringssamarbeid med MDG. Her er våre ønsker for Norge og fremtiden.

Valget i 2021 blir et skjebnevalg for naturen og klimaet. Dette valget handler om at vi skal få en regjering som har vilje og makt til å gjøre noe med naturkrisen og klimakrisen, den mest snikende og farlige situasjonen siden dinosaurenes utryddelse.

Det er god grunn til å være optimistisk! MDG gjør det sterkt på målingene, og vi har medlemsrekord med over 10.000 medlemmer. Vi i De grønne må gjøre en større innsats i valgkampen enn de andre partiene, fordi vi kjemper for den VIKTIGSTE SAKEN. Vi kjemper for fremtiden til de unge og for at vi alle skal ha et levelig miljø og få leve gode liv.

Viljen til aksjon

Folk er enige med oss om at klima og miljø er den viktigste saken. Det svarte de fleste i 2020, midt i en pandemi. Det er absolutt mulig å gjennomføre tøffe, inngripende tiltak når alle skjønner at det er nødvendig. Det ser vi i kampen mot pandemien. Det vi må ta inn over oss er at naturkrisen og klimakrisen er MER ALVORLIG enn koronakrisen, og at politikerne må gjøre tøffe og upopulære grep for å gjennomføre denne redningsaksjonen. Midt i alle tre krisene vil MDG hjelpe næringsliv som er fremtidsrettet og som gir oss bra liv.

  • Vi må stenge oljekranene, ikke ølkranene.
  • Vi må kutte i flysatsingen, ikke i togsatsingen.
  • Vi må beskjære kjøttinntaket, ikke næringsinntaket.
  • Vi må bremse bilbruken, ikke muskelbruken.

Regjeringssamarbeid

For å få til en snuoperasjon, trenger Norge politikere med mot i brystet og vett i pannen til å styre pragmatisk i en grønn retning. Både rødgrønne og blå regjeringer har skyld i Norges slurvete utslippskurve. De rødgrønne har mest skyld fordi de har regjert i flest år og har sørget for mest utslipp, og de blå fortjener mest tyn fordi de i 2021 burde vite bedre enn i forrige århundre.

Det beste for Norge er en GRØNN BLOKK. I dag er De grønne, Venstre og SV for små alene, og en grønn blokk er ikke realistisk. MDGs beste mulighet for å redde fremtiden er å komme i vippepunktet på «dissa» mellom rødgrå og blågrå blokk. Venstre er loddet sammen på blå side, og SV på rød side, så de har ingen reell vippemakt for klima og miljø. Så lenge Høyre er sammensveiset med FrP er ikke blått samarbeid et alternativ for MDG. Derfor har vi sagt at vi FØRST vil forhandle med rød side for å presse politikken i nødvendig grønn retning. Så lenge «Norge først»-Sp fortsetter å friste med populistiske utspill, kan neste regjering bli skremmende klima- og miljøfiendtlig.

Vendepunktet

Kan 2021 bli et vendepunkt til en bedre verden? USAs president Joe Biden ber kongressen om å fjerne subsidier til fossil energi, og han har meldt USA inn i Parisavtalen igjen. Han har nominert en klimaengasjert urfolksrepresentant som innenriksminister, han innfører et midlertidig vern mot oljeboring på føderalt land, og han vil gå inn for et globalt forbud mot fossilsubsidier og et internasjonalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Til og med Equinors sjefsøkonom sier nå at vi vestlige land må innstille oss på mindre vekst, og at grønn vekst heller må skje i fattige land.

Ap, hvilket århundres ideologi vil dere fortsette å operere etter? I Norge er det MDG som er de unges parti og nøkkelen til et miljøpolitisk vendepunkt, og derfor er det uklokt av ethvert parti å velge bort et samarbeld med oss.

Distriktspolitikken

MDG vil la folkeavstemning avgjøre kommunesammenslåinger, og vi budsjetterer mer statlige penger til kommunene. Vi jobber hardt for å bevare naturen i distriktene, slik at den ikke ødelegges av gruveavfall i fjordene, vindkraftverk på fjellene, oljeleting i Arktis, massive fiskeoppdrettsanlegg langs kysten og oppdemming av vassdrag i innlandet. I disse kampene er grå partier som Arbeiderpartiet våre motstandere. Vi ser en helhet for å bevare livsgrunnlaget, der Ap bare ser kortsiktige arbeidsplasser.

I hele perioden med rød makt har vedlikehold av veiene og jernbanen blitt neglisjert, og Rørosbanen går fremdeles på diesel. Under rødgrønn makt i 2005-2013 ble antall heltidsbønder halvert. MDG vil reversere denne stordrift-utviklingen, fordi alt tilsier at småskala jordbruk er det mest miljøvennlige og bærekraftige på lang sikt både i verden generelt og i Fjellregionen.

De unges fremtid

Å kjempe for natur- og klimasaken både i distriktsnorge og på Stortinget er å kjempe for de unges fremtid. Det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene, og MDG har yngre velgere enn de andre partiene. Dessverre er det sånn at de som er MEST opptatt av klimasaken stemmer minst, og de som er MINST opptatt av klimasaken stemmer mest.

Derfor … Dere unge som har stemmerett og skal styre verden fremover, ta deres første sjefsavgjørelse og stem på Miljøpartiet de grønne, for fremtiden!

Hanne Feragen,

Miljøpartiet de grønne Røros

Nyvalgt presidentkandidat i Norske Samers Riksforbund

Pressemelding fra NSR :

Norske Samers Riksforbund (NSR) har ved sitt digitale landsmøte 30. januar enstemmig valgt sjøsamen Silje Karine Muotka som sin presidentkandidat for 2021. 

Silje er en populær, erfaren og modig politiker. Jeg er sikker på at hun er den riktige kandidaten for oss frem mot valgkampen, sier leder i NSR, Runar Myrnes Balto. 

Muotka er en kjent stemme i samisk politikk og samfunnsliv, med lang fartstid både i NSR og på Sametinget. Hun er fra Nesseby, og er i dag bosatt i Alta.  Álttá Samiid Searvvi / Alta Sameforening foreslo opprinnelig Muotka som presidentkandidat, og mange sameforeninger over hele landet har siden stilt seg bak kandidaturet.

Jeg er beæret og stolt av den støtten organisasjonen nå viser meg. Jeg er klar for gå i gang med valgkampen, og sikre at NSR for å fortsette å lede arbeidet for samisk kultur og rettigheter på Sametinget, sier Muotka. 

NSR den største samiske organisasjonen i Norge, og sitter i dag med flertall på Sametinget. Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker NSRs nye presidentkandidat lykke til. 

Jeg har vært så heldig å få jobbe med Silje i både NSR og Sametingsrådet i flere år. Hun har vært en støtte for meg i vårt arbeid, og jeg er sikker på at hun vil kunne bli en samlende og slagkraftig president for det samiske folk, sier Keskitalo. 

Silje Muotka. Foto: NSR.

+ Trafikkulykke på Aursundveien

Nødetatene rykket ut til en trafikkulykke på Aursundveien klokken 20:11 i kveld. Fremme på stedet rapporterer politiet at det ikke er snakk om alvorlig personskade. Politiet fikk melding om at en bil hadde kjørt av veien og sto ved sjøen. Det var to personer i bilen. Det er ikke mistanke om ruskjøring.

– Bilberging er på vei til stedet. Bilen står helt utenfor veien, og er ikke til hinder for trafikken, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, Trond Volden til Rørosnytt.

Fornøyd med at Regjeringen foreslår koronamillioner til samisk næringsliv

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringen foreslår i dagens krisepakke 4 millioner kroner til samisk næringsliv for å sikre forutsigbarhet for næringsdrivende i en krevende tid. Sametinget får ansvar for å fordele pengene.

– Jeg er glad for at vi har blitt lyttet til og at regjeringen foreslår koronamidler til Sametinget. Det vil gjøre at vi kan styrke våre støtteordninger overfor de som er rammet av krisen. Samtidig må jeg presisere at 4 millioner kroner av 16,3 milliarder kroner kun er en liten andel av krisepakken, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Regjeringen la frem en ny krisepakke på en pressekonferanse i dag. Regjeringen foreslår tiltak for til sammen 16,3 milliarder kroner. Samisk næringsliv rammes hardt av virusutbruddet. Mange opplever stor omsetningssvikt og regjeringen foreslår derfor 4 millioner kroner til samisk næringsliv. 

De strenge tiltakene for å stoppe smittespredningen har også tvunget flere bedrifter til å redusere sin aktivitet. Mange bedrifter har fortsatt likviditets- og betalingsproblemer. 

Krisepakken har tiltak innenfor mange samfunnsområder. 

– Jeg forventer at regjeringens krisepakke forøvrig vil treffe det samiske samfunnet godt. Det må også komme god informasjon om støtteordninger, slik at de som er rammet blir klar over støtteordninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Sametingsrådet vil komme tilbake til hvordan midlene skal brukes nærmere.

Sametinget mottok også 4 millioner kroner til samisk næringsliv i mai 2020 som en del av regjeringens krisepakke. 

+ 2,7 millioner i tilskudd

Sametinget har tildelt Røros kommune kr 2 705 000,- i tospråklighetstilskudd for 2021. Tilskuddet er fordelt på basis- og betjeningsdel kr 2 110 000,- og språkutviklingstilskudd kr 595 000,-.

Mål for tilskuddsordningen er at kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser. Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal oppfylle samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig. Dette fører til at samisk brukes aktivt på de samfunnsområder som berører kommuner. Befolkningen har mulighet til å lære og utvikle samisk språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunenes 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunenes lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos de samiskspråklige barna i kommunene.


Kriterier for måloppnåelse:
Flere samisktalende ansatte i kommunen. Økt andel av dokumenter og skjemaer som er oversatt til samisk. Økt andel av skriftlige henvendelser som blir besvart på samisk. Økt andel av nettsidene som er på samisk. Økt andel av offentlige bygg skiltet på samisk. Økt bruk av samisk i helse- og sosialsektoren. Økt bruk av samisk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Økt andel av befolkningen som har opplæring i samisk på grunnskolenivå.


Kriterier for måloppnåelse for utviklingstilskudd:
Antall samiske språktiltak for barn i barnehagen og i skolen, og antall andre samiske språktiltak i kommunen

+ Promillekjøring i sentrum

Politiet har stoppet en bilfører i 50-årene i Røros sentrum, som er mistenkt for promillekjøring. Føreren er innbrakt for bevissikring. Politiet har beslaglagt førerkortet, og opprettet sak på forholdet.

Det er straffbart å føre motorvogn med en promille høyere enn 0,2. Norge var det første landet i verden som innførte en fast promillegrense, og det skjedde i 1936. Straff for promillekjøring varierer med hvor mye promille føreren har.

+ Endelig sterk nedgang i smitte

I uke 3 er det registrert fire nye smittetilfeller i Härjedalen. Det er det laveste antallet nye smittetilfeller registrert på en uke, siden uke 44. Dette er en stor oppmuntring, og et godt svar til kommuneledelsen om at tiltakene som er innført for å begrense smitte gir resultater. Det er tidlig å anslå, men det gir håp om at det kan komme innenlands besøkende til alpinbakkene også denne vinteren.

Det er fortsatt en vei å gå, før vi kan håpe på åpning av grensa. Nylig stengte også Sverige grensen til Norge, for å holde en mer aggressiv variant av Covid 19, som har kommet til Norge, ute av landet. Grenseåpning er slik det ligger an nå, ikke et tema for norske myndigheter.

I Jämtland/Härjedalens län er det også fin nedgang i smitten nå. I uke tre er det rapportert 248 nye smittetilfeller, Det er det laveste antallet siden uke 45.

Avspark for felles arbeid på måltidsturisme

Pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Denne uken lanseres SMAK63 som er en unik digital plattform med utdanning og inspirasjon for måltidsturisme. Målet er at opplevelsesbedrifter skal bruke mer lokalprodusert mat både på menyen og i markedsføringen sin. 

SMAK63 retter seg mot bedrifter som vil øke sin kunnskap innen produktutvikling av unike måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad. Bak kunnskapssenteret står samarbeidsorganisasjoner i Interreg-prosjektet Mat og Drikke langs Nordens grønne belte i Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland.

Stort behov for mer fokus på måltidsturisme

Stadig flere vil oppleve smaken av plassen de besøker, noe som har ført til at mat og drikke har blitt en av de viktigste delene av en turistopplevelser. Måltidsturisme er et av de områdene som vokser sterkest innen turistopplevelser. I Norge forventes måltidsturisme å fortsette å vokse med mellom sju og tolv prosent per år! Nå går de tre regionene Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland sammen om en satsing for å øke konkurransekraften og skape attraktive smaksdestinasjoner gjennom samarbeid og kunnskapsutvikling innen måltidsturisme. Dette er gjort mulig gjennom et Interreg-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom aktører i Sverige og Norge. En milepæl i arbeidet er lanseringen av SMAK63. Navnet spiller på at bedriftene ligger langs den 63. breddegrad, og har mye til felles med råvarer, historie og matkultur. 

– Det er en enorm etterspørsel etter opplevelser med smak av stedet. Det kjennes fantastisk moro at vi nå kan lansere Sverige og Norges første kunnskapsnav og utdanninger for å skape måltidsopplevelser, sier Eva Jilkén, prosjektleder for SMAK63 fra Leader Höga Kusten. – Vi håper dette kommer til å gi bedriftene en økt kunnskap og lønnsomhet, og vi er stolte av å ha skapt et verkøty som gir stor merverdi for måltidsturisme i regionene, sier Jilkén. 

Økt fokus på mat i opplevelsene

SMAK63 er utviklet sammen med bedrifter og eksperter på ulike temaer, og når ut til et stort nettverk av bedrifter innen måltidsturisme i regionen. En viktig partner i fremtidens arbeid er destinasjonsselskapene som skal markedsføre regionenes smaksopplevelser.
 
– Vi fikk mye positiv respons fra destinasjonsselskapene i regionene og kjenner stor interesse for å videreutvikle måltidsturisme og nettverket fra kyst til kyst, sier Malin Andersson, hovedprosjektleder i Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte fra Torsta naturbruksskole i Östersund. 

Digital utdanning

I perioden februar til april tilbys SMAK63 sine første digitale utdanningsprogram «Skape måltidsopplevelser» med workshops, inspirasjonsforelesninger, digital mingling og kaffepauser med lokale smaker. Det blir også coaching til den enkelte deltagerbedrift etter deres individuelle behov. Målsettingen er å spre inspirasjon om de lokale smakene og at deltakerne skal lære seg å utvikle minneverdige måltidsopplevelser med smak av sine egen region og samtidig øke inntjeningen. 

– Nå ble jeg glad! Jeg hadde allerede satt «lære mer om lokal mat» på blokka mi, og dette ser ut som midt i blinken, sier Bjørn Fjeldvær i Visit Bjørn AS i Trondheim.

Alle bedrifter som vil skape måltidsopplevelser og lære seg om de unike smakene i Nordens grønne belte har tilgang til kunnskapsnavet og utdanningene. Deler av utdanningsserien i vinter er også åpen for alle interesserte. 
– Med SMAK63 har vi laget nye måter å dele erfaringer, innsikt og inspirasjon på. Vi vil skal lære av hverandre og sammen skape uforglemmelige måltidsopplevelser for gjestene våre, sier Gunn Bratberg, Matnavet på Mære, prosjektmedarbeider for SMAK63 Norge. På trøndersk side har prosjektleder vært Oi! Trøndersk Mat og Drikke, sammen med Matnavet på Mære, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv. 

Du finner plattformen på smak63.no

Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte er et Interreg-prosjekt som skal bidra til økt lønnsomhet og sysselsetting for bedrifter i måltidsbransjen gjennom å øke kompetansen. Les mer om satsingen her: matochdryck-ngb.com

Foto: Tina Stafren

+ To vil bli virksomhetsleder

To personer har søkt på stillingen som virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste. Stillingen er et vikariat., Linda Janninger (34) fra Røros har søkt på stillingen, i tillegg er det en søker unntatt offentlighet. .

+ Uttrykker stor bekymring for Vinterfestspill

Under tildelingen av arrangementsstøtte i dagens digitale formannskapsmøte uttrykte Guri Heggem stor bekymring for hvordan det skal gå med årets Vinterfestspill i Bergstaden.

– Jeg er veldig bekymret for årets Vinterfestspill. Hvordan kan vi håndtere dette på best mulig måte hvis det blir avlyst? Hvordan kan vi hjelpe dem med å redusere den økonomiske risikoen og ta en avgjørelse, spurte Heggem i dagens formannskapsmøte.

Vinterfestspill i Bergstaden var det første arrangementet på Røros i fjor vår som ble avlyst etter at smitteverntiltakene og nedstengingen av samfunnet trådte i kraft i mars. 

Morten Tøndel som var saksbehandler i tildelingen av arrangementsstøtte understreket i innledningen at de fleste arrangement som har søkt om støtte fra kommunen enten er avlyst eller har en usikker status på om de blir gjennomført. 

Hittil er Femundløpet og Vinterfestivalen avlyst mens Norgescupen i skiskyting på Os lever en høyst usikker tilværelse. Krisestaben i Os kommune skal gjennomføre et møte i den nærmeste tiden der det kan være aktuelt å komme med en anbefaling om å avlyse. 

Alle arrangementene har en tett og god dialog med kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad i forhold til både smitteverntiltak og om det er mulig å gjennomføre dem. 

Nye tiltak og anbefalinger har imidlertid en kort frist fra første signal til at de skal være gjennomført og dette vanskeliggjør planleggingen for arrangørene. Et eksempel på det er avlysningen av Femundløpet i forrige uke der alle syv kommunene og FHI var klare på at løpet kunne gjennomføres mens Helsedirektoratets jurist kort tid etter at FHI hadde sagt ja sa at det ikke var mulig. 

Alle arrangørene som hadde søkt midler skal etter det Rørosnytt kjenner til likevel få beholde pengene fra kommunen hvis arrangementet blir avlyst. 

Disse fikk støtte:

Disse arrangementene fikk støtte i dagens formannskap. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.