Fangesongar frå Kirkenes – Historien om Læreraksjonen 1942

Torsdag 30. oktober vises konsertforestillingen Fangesongar frå Kirkenes i Røros bibliotek. I år er det 80 år siden Andre Verdenskrig tok slutt, og for første gang siden 1945 fremføres Gunnar Kjeldaas’ Fangesongar frå Kirkenes i Norge. Mezzosopran Anne Daugstad Wik og gitarist Mats-Henrik Nygren Syversen bringer en glemt krigshistorie frem i lyset.

Under andre verdenskrig ble læreren og komponisten Gunnar Kjeldaas satt i fangeleir i Kirkenes. I likhet med mange av sine kolleger nektet han å melde seg inn i Norges Lærersamband, Quislings landsorganisasjon for lærere. Motstanden ble senere kjent som Læreraksjonen 1942. I fangenskapet gjennomlevde han sult, kulde og tungt straffarbeid. For å holde ut dette livet sang han, og hans medfanger dypt rørende sanger som Kjeldaas skrev. De sang for livet.

Musikken minner om norsk folkemusikk, klassisk musikk så vel som folketoner, viser og salmer. Kjeldaas’ har skrevet unike melodier som Wik og Syversen formidler med sang, fiolin, harpe og klassisk gitar. Dette gir et intimt lydbilde som underbygger de såre tekstene. Tekstene er skrevet av Kjeldaas’ medfanger. De er sterke, og gir et unikt innblikk i livet i fangeleiren. Wik og Syversen skildrer historien om Læreraksjonen 1942 gjennom fangenes følelser, lengsel og stolthet, hvor historiefortelling glir sømløst over i vakker musikk. 

I dagens verden vet vi dessverre altfor godt brutaliteten og konsekvensene av krig. Vi ser det hver dag i nyhetene. Derfor er det noe dypt rørende ved menneskets trang til å skape og protestere selv under kummerlige forhold. Fangesongar frå Kirkenes ble smuglet ut av fangeleiren, men siden glemt. Hvorfor er ikke Kjeldaas’ musikk mer kjent? Kanskje var etterkrigsårene en tøff tid å minnes krigens forferdeligheter? Wik og Syversen formidler et viktig stykke norsk kulturarv som dessverre har gått i glemmeboken. Musikk og kunst som motstandsbevegelse var essensielt for det norske folk under okkupasjonen, og denne musikken er et tidsvitne som skildrer straffangers innerste følelsesliv. Videre belyser denne glemte musikken ytterste konsekvens når demokrati og organisasjon- og ytringsfrihet frarøves. Konserten trekker paralleller til dagens samfunn, og kaster lys over krig og ytringsfrihet som et evig aktuelt tema.

Tar over som byrådsleder i Trondheim

Kjetil Reinskou tar over som byrådsleder i Trondheim. Høyrepolitikeren med lang fartstid på Røros tar over etter Kristian Dahlberg Hauge, som går av på grunn av personlige forhold. Dahlberg Hauge var medlem i Fremskrittspartiet frem til han meldte seg inn i Høyre samme år som han ble Byrådsleder

Kjetil Reinskou er dermed Trondheims andre byrådsleder etter at byen gikk over til parlamentarisme. Byrådet er satt sammen av politikere fra Høyre, MDG og Venstre i fjor.

Han kom inn i byrådet som finansbyråd. Na tar han steget opp til toppen. Reinskou markerte seg sterkt blant annet i oppvasken etter Ski-VM, etter at arrangementet gikk med store underskudd.

Kjetil Reinskou har lang fartstid på Røros. Han var banksjef i Fokus Bank (Senere Danske Bank) og assisterende banksjef i Rørosbanken. Reinskou var økonomi- og ettermarkedssjef i Slettum Bil fra 2010 til 2011, næringssjef i Røros kommune fra 2011 til 2014, og daglig leder i Røros F&B Group (merkevaren Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk) fra oppstarten i 2014 til 2017.

Kan du klare deg ei uke uten vann, strøm og åpen butikk?

Av: Frank Jenssen, statsforvalter i Trøndelag:

Det har vært mye i Trøndelag nå. Droner, hacking, kvikkleire eller Amy – det handler om å være forberedt. 

Mulige droneflyging ved Ørland flystasjon. Norge deles i to etter at ei og jernbane raser ut. Strøm- og telenett slås ut etter uvær – denne gang Amy. Og hver eneste dag er det noen som prøver seg på innbrudd i nettet – ditt private eller jobben sitt.  Dette er en del av vår nye hverdag. 

En ting er at ekstremvær slår ut strøm og telefon, men i ytterste konsekvens kan det også skyldes en handling fra en fiendtlig aktør. Det samme gjelder mulig droneflyging rundt flyplasser og forsvarsanlegg. Selv om det ‘bare’ er noen som vil teste responsen vår eller se seg rundt, så er det farlig, og det forstyrrer samfunnets drift. 

Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår. Det er sannsynlig med sabotasjeaksjoner, også på norsk jord. Det sier Politiets sikkerhetstjeneste, PST, rett ut i sin nasjonale trusselvurdering for 2025. 

Enten det er fiendtlige aktører, uvær eller kvikkleireskred som setter samfunnet på prøve: Vi må være bedre forberedt! Kommuner, myndigheter og Forsvaret forbereder seg mer og øver mer. Men også vi som innbyggere oppfordres til å tenke egenberedskap. Kan du og familien klare dere en uke uten vann, strøm eller åpne butikker? 

Russlands angrepskrig mot Ukraina preger hele Europa, også Norge og Trøndelag. Både Russland og andre har et ønske om at vi som land skal miste fokus. For eksempel ved at vi blir mindre opptatt av å støtte Ukraina og mer opptatt av oss selv. De som ikke vil oss vel, prøver derfor å skape uro og usikkerhet, de tester vår årvåkenhet og de kartlegger hvordan samfunnet reagerer når de ‘prøver seg’. 

Som innbyggere og samfunn må vi ta dette på alvor – uten å skape frykt. Politiet og Forsvaret gjør sin jobb. Vår jobb som innbyggere er enklere, men likevel viktig: Følge med, varsle fra, og ellers leve livene våre som normalt. I urolige tider er det hverdagen vår vi beskytter.

At urolighetene øker på i oktober er en påminnelse med ekstra tyngde. Oktober er Nasjonal sikkerhetsmåned, en årlig kampanje som fremmer digital sikkerhet over hele Europa. Hovedbudskapet er at sikkerhet ikke bare er et spørsmål for politi og forsvar, men for oss alle –innbyggere, kommuner og næringsliv.

Men vi skal ikke gå rundt og være redde. Vi vet at Russland og andre land systematisk tester vårt og andre samfunns motstandskraft – gjennom desinformasjon, hackerangrep og kanskje også aktivitet nær kritisk infrastruktur som flyplasser, kraftanlegg eller militære områder. Vi har politi, forsvar og beredskapsmyndigheter som følger med og passer på. Hva den mulige droneaktivteten egentlig er, gjenstår å se. 

Hos Statsforvalteren i Trøndelag følger vi situasjonen tett. Vi har kontakt med politi og andre myndigheter. Kommunene jobber for å sikre at grunnleggende tjenester fungerer uansett trussel eller uvær. Vår viktigste beskjed til innbyggerne er: Ta ansvar for egen beredskap og vær en god beredskapsvenn for andre. Vær aktive øyne og ører i hverdagen og meld fra om droner eller annen mistenkelig aktivitet.

Det er ikke krig, men det er ikke helt fred heller.

Rigger ned krisestaben

Strømforsyningen for Bukkvollan, Hitterdalen, Harsjøen og Hådalen er nå kommet tilbake. Røros kommune satte krisestab i går, etter at Røros kommune opplevde et totalt strømbrudd, som viste seg å bli langvarig. Mobilnettet og bredbåndet var også ute av drift. Det er ikke meldt om personskade i forbindelse med strømbruddet.

– Røros kommune sin krisestab blir som følge av dette rigget ned, men kommunen følger fortsatt situasjonen tett, blant annet på grunn av situasjonen i nabokommunene, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, leder av kriseledelsen 

Amy tok cupen

Strømbruddene i går førte till at det ikke ble mulig å gjennomføre Rørosbanken Yngres cup 2025. Som bildet viste var det en preget forsamling som kom fram til den unngåelige beslutningen. Håndball i talglys går ikke.

– Det var en tung beslutning å ta, da det er ca 1500 unger som har gledet seg til dette i lang tid. Etter møte med beredsskapsgruppa i Røros kommune / Rossen tjïelte var det i følge Ren Røros as større sjanse for at strømmen kom igjen på søndag enn på lørdag, da sa det seg selv at cup blir avbrutt skrev Røros IL på sin Facebookside.

Siden mobilnettet også tok kvelden etter hvert, ble avlysningen offentliggjort på håndballbanene. Mange valgte å kjøre hjem, men en del lag hadde ikke mulighet til det, siden noen veier var stengte dit de skulle, de manglet strøm på el.bil eller bussen var i Nord-Trøndelag.

Alle som ikke kom seg hjem ble samlet i Verket. Skoler, barnehager og andre leide lokaler ble rett og slett for kalde for en natt uten strøm.

Jeg vil takke alle dugnadsfolk, håndballgruppa og cupleder for en super omstilling under denne spesielle dagen. Og takk til Roger og Unicare for å trylle frem mat uten strøm! Fantastisk jobba av alle sammen! Og ikke minst til tålmodige gjester, som vi håper kommer tilbake neste år! Skriver Daglig leder i Røros Idrettslag Nils Henning Øglænd på Facebook.

Pressemelding i forbindelse med uværet

Alle strømforsyninger inn til Røros er for tiden nede. Vi har nær dialog med Viermie. Røros kommune har satt kriseledelse.  

Helse- og omsorgsinstitusjonene våre har gjennom store deler av dagen blitt driftet gjennom nødstrøm, så her er beredskapen ivaretatt. Det samme gjelder legevakt. 

Det er stor sannsynlighet for at mobilnett vil falle ut utover ettermiddagen/kvelden. Basestasjoner som drifter disse, har batteridrift i 2- 4 timer etter utfall av strøm. 

Circle K med drivstoff og dagligvarebutikken Extra i Gjøsvika, sammen med beredskapssenteret, vil bli prioritert når det kommer tilbake strøm fra Kuråsfossen. 

Ved alvorlige hendelser hvor vi ikke har mobilnett, er oppmøtested Røros Beredskapssenter/brannstasjon. Informasjon vil bli hengt opp ved dør inn til hjelpemiddelsentralen på Beredskapssenteret.  

Vi oppfordrer alle i denne situasjonen til å ta ansvar for egenberedskap. Viktig for å avlaste nødetater og hjelpe hverandre i nærmiljøet.  

Vi håper å komme tilbake i normal drift så raskt som mulig. Det er vanskelig å si når dette blir, så alle bør nå belage seg på at det blir en god stund uten strøm. Jeg håper alle tar godt vare på hverandre i denne situasjonen, kikk gjerne innom naboer eller familie sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.

Strømbrudd på grunn av Amy

Et utfall på linjen mellom Os og Røros har ført til at strømabonnenter i Røros har mistet strømmen. Medarbeidere fra Viermie er i arbeid med å rette opp feilen. Viermie varsler at det er usikkert når strømmen vil være tilbake i hele Rørosområdet. Strømmen er tilbake for noen av strømkundene,

-Hurra! Strømmen er tilbake, og vi har åpent museum skriver Rørosmuseet på sosiale medier.

Røros hadde gult varsel om sterk vind før stormen Amy slo inn over landet, men vinden ble en del kraftigere enn varslet i vårt område denne gangen.

Nye Rørosbanken åpnet

Etter en periode med oppussing er Rørosbanken åpnet i ny drakt. «Nye Rørosbanken» ble åpnet med en åpningsfestival med stolt historie, kunst og samfunnsutvikling som tema.

Under åpningen i dag ble både bankens historie og husets historie løftet fram. Den legendariske Røroskafeen gjenoppsto, med karbonadesmørbrød og sjokoladekake med tropisk aroma på menyen, slik kafeen hadde da den var et av de viktigste samlingspunktene på Røros.

Kafevert i dag, var Robert Holm, og det er også litt historisk.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby

Leder HR og organisasjon Trine Lise Ekker har ledet arbeidet, og resultatet er en bank som er bedre organisert, ser bedre ut, og har god ventilasjon i alle rom. Banksjef Tone Hammer er meget fornøyd med resultatet.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby

Rørosbankens kantine er et rom med sterke mattradisjoner. Historien startet med Paul Odin Nielsen som opprettet bakeri på dette stedet. Den gamle bakeren har gitt navn til Nilsenhjørnet. Kafehistorien startet i 1917, da Arbeiderkafeen flyttet inn. Det falt i tid sammen med den russiske revolusjon, og Arbeiderkafeen var en kafe i tidsånden.

Kafeen endret navn i 1935 til Røroskafeen. Den nye kafeen åpna 30. mai 1935. Kafeen var i drift til gården ble revet i 1971.

Roar Dille og Ragnar Løkken har skrevet bok om Røroskafeen, og og i dag var de til stede da kafeen «gjenoppsto».

Ragnar Løkken og Roar Dille intervjuet av Tore Østby

Kafevert Robert Holm hadde mange nåværende og tidligere medarbeidere i sving i kafeen. De som var vertskap var tildelt startnummer.

Arvid Helge Feragen intervjuet av Tore Østby

Banksjefen selv var også utstyrt med startnummer.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby.

Inviterte til gjør noe fint for andre på Tamnesvollen

I dag, 2. oktober er gjør noe fint for andre dagen. Røros Frivilligsentral markerte dagen med tur til lavvoen på Tamnesvollen i Hånesåsen. I forbindelse med friluftslivets år, ønsket Røros Frivilligsentral å sette ekstra fokus på natur og friluftsliv. De oppfordret folk til å invitere noen med ut, for å gjøre noe aktivt sammen. Når du gjør noe fint for andre, gjør du også noe fint for deg selv. Leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga tente opp i lavvoen og spanderte kaffe.

Det er samisk helseteam på Røros som eier lavvoen på Tamnesvollen. De eier jordlappen som lavvoen står på. Hver vår settes lavvoen opp slik at folk kan komme dit, tenne opp og kose seg inne i lavvoen. Blant annet Psykisk helse og rus bruker den ofte på sine turdager.

Marianne Magga ønsket å glede andre i dag med at de skulle få komme på besøk i lavvoen på Tamnesvollen. Marianne hadde ordnet alt på forhånd. Det var tent opp inne i lavvoen og kaffen var ferdig kokt til gjestene kom med nistepakken sin.

– Dersom vi kan være med på å bidra til å gjøre andre litt glad, så blir vi jo glade selv. Det synes jeg er gull verdt, sier Marianne Magga.

Gjør noe godt for andre dagen er en nasjonal kampanje, som heter ABC for god psykisk helse. Det er Trøndelag fylkeskommune og Helsedirektoratet som arrangerer dagen. Det er mange ting man kan gjøre på denne dagen for å gjøre noen glad. Man kan for eksempel ta opp telefonen og ringe en venn, si hei til noen du møter på gata, gi noen en god klem, eller spørre noen hvordan de har det. Da får man det litt godt selv også.

Under Artut Kulturfestival som snart skal arrangeres i Røros kommer en av grunnleggerne i Norge for ABC for god psykisk helse, Steinar Krogstad. 3. november i Storstuggu skal Krogstad og  Michael Stilson snakke om å være mobilfri og litt om folkehelse i foredraget Skjerm tida.

Marianne Magga hadde kaffen klar til gjestene kom. Foto: Tove Østby

Snakket med ungdommene om rettigheter i arbeidslivet

En av dem som hadde stand i Verket Røros under karrieredagen var Fellesforbundet. På stand sto Ådne Lillebudal Sandnes som er organiasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 12. og Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). De to hadde en bra dag på stand. De snakket med mange ungdommer om arbeidslivet og hvorfor det er viktig å være organisert.

Ådne har inntrykk av at det er enten eller om hvor mye ungdommen vet om å være organisert. Noen ungdommer vet veldig mye mens for andre er det noe som de har hatt om på skolen. I går fikk ungdommene mulighet til å høre litt mer om temaet.

På sin stand i Verket Røros hadde Ådne og Nadja-Helena drops, Frosta chips, Kvikk-Lunsj og quiz. Ungdommene som kom innom standen stilte spørsmål innenfor arbeidslivet.

Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Forbundet jobber med organisering i henhold til bransjer som produserer norsk mat.

Standen til Fellesforbundet ble et møtepunkt mellom Fellesforbundet og ungdommene. Mange ungdommer var interessert, spesielt når Ådne og Nadja-Helena snakket om rettigheter i arbeidslivet. Ungdommene spurte blant annet om hvordan de synes det er å være i jobben i Fellesforbundet. Det var et spørsmål som Ådne og Nadja-Helena Rachløw ble kjempeglad for.

– Jeg synes det er så bra å jobbe mot rettferdig arbeidsliv. For det vil vi jo alle ha. Det trenger ikke å være noe galt på arbeidsplassen din, men det kan hende du vil ha det litt ekstra bra. Også på privatlivet ditt og på jobb. Og det handler litt om alt, sier Nadja-Helena Rachløw.