Viktig brikke i forskningsprosjekt

Statskog SF har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) startet et forskningsprosjekt som skal se på effektene av ulike høstingsmodeller på rype og skogsfugl. Dette nye forskningssamarbeidet skal bidra til bærekraftig jakt på lirype og skogsfugl.

– Vi skal ha en kunnskapsbasert forvaltning. At den høstingen vi har er bærekraftig slik at jakten ikke påvirker neste års bestand, sier Kai Børge Amdal som er eiendomskonsulent hos Statskog.

I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

To felt

Totalt er det 64 felt som er trukket ut over hele landet fra Agder til Troms. 30 felt er trukket ut på rype og 34 felt er trukket ut på skogsfugl. I Røros er det to felt på lirype som er trukket ut, det er Røros vestre nord og Flensmarka. Amdal synes det er spennende at de er blitt med i dette store prosjektet. Siden to av feltene som er valgt ligger i Røros, blir rype- og skogsfugljegerne i Røros en viktig brikke i dette forsøket. I Midt-Norge var det Røros og Meråker som ble trukket ut.

Stor grunneier

Statskog er grunneier og en av deres roller er å gi arealer til prosjektet. Det er NINA som styrer hele prosjektet og analysene. Statskog skal legge til rette for jakten på de områdene som det skal høstes på. I samarbeid med Røros Jeger- og Fisk har Statskog taksering av terrengene i forkant.

– Vi er helt avhengig av at vi har med oss jegerne på laget her da i forhold til både jakten og rapporteringen slik at vi får den så nøyaktig som mulig, sier Kai Børge Amdal.

Prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

– Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

Røros jeger – og Fiskeforening skal bidra med takseringen av bestanden år etter år. Et 10-talls personer skal taksere 170 – 200 kilometer i kommunen i de to områdene som er valgt ut. Takseringslinjene skal fordeles på de ressursene Jeger og Fisk har, de skal også formidle til jegerne hva prosjektet innebærer og hva de bidrar med.

Rapportering

Rapportering er en viktig del av prosjektet for at man skal få et nøyaktig resultat. Helst bør det rapporteres daglig og nøyaktig.

– Vi som forening er veldig positiv til prosjektet, og jeg håper at jegerne både lokalt og tilreisende er positive til prosjektet, Det er jo viktig for at vi skal høste av et overskudd fremover også og at vi beholder de bestandene vi har da, sier Bjørn Riseth Sundberg som er leder av Røros Jeger- og Fiskeforening.

Det er nødvendig at alle som har muligheten når jakten kommer gjør rapporteringen samme dag som den er aktivert slik at de som sitter å passer på kan følge fra dag til dag utviklingen i hvor mye som blir felt.

Rapportering ble jegerne kjent med i fjor. Da var det første året med rapportering. Dette skjer digitalt og skal man rapportere digitalt må man ha digital tilgang. Dersom man ikke har tilgang ute i marka så er det viktig at så fort man kommer frem igjen til et dekningsområde rapporterer det man har skutt slik at det blir så fort som mulig ajour.

Positivt

Tommy Vestøl er skog- og viltforvalter i Røros, Os og Holtålen kommuner. En av hans tre kommuner er med på prosjektet. Han tror prosjektet er veldig positivt for Røros.

– Vi skal være glade for at vi får lov til å være med på et slikt prosjekt som dette. Det kommer til å få mye nyttig informasjon gjennom dette prosjektet og det ser vi frem til. Det er gledelig at Statskog ønsker å bruke sine terreng i Røros til dette, sier Tommy Vestøl.

Kunnskapsbasert forvaltning er et stikkord for prosjektet. Det er viktig for kommunen om det gjelder skogsfugl, rype, rådyr eller elg, for eksempel. Man ønsker å vite mest mulig om arter det jaktes på, at man ikke skal overhøste. Det skal jaktes på disse artene inn i fremtiden.

– Det kan få følger for fremtiden. Vi trenger den kunnskapen for å kunne ha en forvaltning som er bærekraftig og som aksepteres av innbyggerne i Røros kommune og nasjonalt, sier Tommy Vestøl.

Representant for Røros Fjellstyre, Per Arne Gjelsvik forteller at samarbeidet er godt i samarbeidsrådet.

– Vi synes at dette er et veldig bra prosjekt. Og vi ønsker å delta fullt og helt. Og så blir det en oppgave å informere og sørge for at jegerne ellers blir like begeistret som oss som deltar i dette og gjør en fullverdig jobb. For alle oss som håper å jakte fremover i tid så er dette et viktig fundament tror vi for å kunne gjøre det, sier Per Arne Gjelsvik.

Informasjonsmøte

Vanligvis pleier det å være et informasjonsmøte først i september for jegerne. Det blir det i år også, men Per Arne Gjelsvik tror at det kan være grunnlag for å ha et tidligere møte for eksempel i første halvdel av juni om det som er bestemt og det som blir gjort. I år blir det møter i to etapper.

Gjelsvik tror forskningsprosjektet er viktig fremover.

– Jeg mener at dette er viktig i forhold til det å kunne legitimere at vi kan jakte småvilt og da spesielt rype fremover i tid. Det er mye jaktmotstand og det skal vi ha stor respekt for. Vårt svar på det er at vi skal ikke jakte når det er uforsvarlig, og vi skal jakte forsvarlig når det er rype nok til å jakte på, sier Per Arne Gjelsvik.

Til prosjektet er det søkt midler fra Viltfondet. Totalrammen er på over 6 millioner kroner. Tidsperspektivet på prosjektet er fra 2025 – 2028.

Tall for uttaket av lirype på Røros i 2024: Det totale uttaket for alle Statskogs eiendommer på Røros var 6,6% av estimert bestand. For de to feltene som nå inngår i forsøket var fellingene Røros Vestre Nord 18% (ble da stengt) og Flensmarka 5%.

Hardkor til Sangerhuset

Lørdag 31. mai er det konsert med Svartlamon Hardkor med påfølgende pub på Sangerhuset. Svartlamon Hardkor er et fullblods mannskor fra bydelen Svartlamon i Trondheim. Nå kommer de til Røros.

Med slagord som #deteturansomtælle og #konsertforfaen legger de turen til bergstaden Røros. Og med rundt 35 av sine stauteste (?) menn blir det konsert på Sangerhuset. Konserten etterfølges av pub – gjerne med sang – på Sangerhuset.

Svartlamon Hardkors repertoaret spenner vidt, fra humoristiske nummer, rock, klassiske korsanger og afrikanske stammesanger omskrevet med trønderske tekster.

Koret har siden oppstarten i 2004 opptrådt på mange festivaler i Norge,og har blant andre samarbeidet med Åge Aleksandersen, Stein Tollef Bjella, Bobby McFerrin, Jovan Pavlovic, Trondheim Voices og Maja Ratkje.

Konsertarrangør: Kunst & Kaos

Lader til barnas lørdag

Når helga kommer finner senterleder ved Domus Røros Henriette Dahl igjen fram popcornmaskina, og inviterer til «Barnas lørdag» på senteret. Da blir det ansiktsmaling, leker og aktiviteter og gratis popcorn. Senterleder Henriette Dahl vil selv bemanne popcornmaskina.

Henriette Dahl intervjuet av Tore Østby

The Impossible Green til Ungdommens Hus

Torsdag 15. mai kommer The Impossible Green tilbake på Ungdommens Hus Røros. Bandet hadde en magisk konsert hos Ungdommens Hus i fjor.

– Dette er noe alle aldre som digger fantastisk livemusikk bør få med seg, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

The Impossible Green har nettopp gitt ut ny plate som heter “Quicksilver Daydream”, og bandet skal ut på deres største turné så langt. Testad forteller at bandet omtales av Adresseavisen som «Trondheims beste band» i et musikalsk landskap mellom americana og powerpop. Samspill, liveenergi, gode låter og spilleglede på sitt aller beste. Både Adresseavisen og Dagsavisen har gitt nyplata terningkast 5.

Bandet spilte for et fullsatt Byscenen 30. april med plass til 750 folk.

– Vi håper og tror at mange kommer innom på konserten 15. mai også. Gode musikere og feiende flott musikk fortjener virkelig et konsertpublikum på Røros også, sier Ove Testad.

​​Her kan du høre The Impossible Green med Quicksilver Daydreams i ekstern lenke på Spotify (Krever pålogging).

Et gave å få være rektor

Martin Løvø er i ferd med å komme i havn med sitt første år som rektor ved Røros videregående skole. Han har erfaring som rektor på flere trinn i barne og ungdomskolen. Løvø sier det er en gave å få jobbe i skolen. Han sier det er viktig med stor takhøyde i skolehverdagen.

Starter ny bedrift

Martin Hopstad Granerud har i flere år arbeidet som Fagskoleingeniør og Tømrermester ved Røros Entreprenør. Han har vært prosjektleder for flere prosjekter. Nå starter han egen bedrift, der han vil tilby hjelp med utforming av byggeplaner. og byggesøknader.

Regelverket for byggesaker kan være komplisert, og gjøres dette feil, kan det føre til forsinkelser, eller til at byggeprosjektet blir stoppet.

Ny kiropraktor kommer til Røros

En ny kiropraktor etablerer seg på Røros. Eilen Aamo fra Dalsbygda skal jobbe sammen med Kerstin Ulrich i Kiropraktorklinikken – Bevegelse i sentrum. Ulrich har i mer enn 30 år drevet klinikk på Røros og hatt 35 nyutdannede kiropraktorer i praksis. Det var hos Ulrich Eilen Aamo fikk inspirasjon om til å bli kiropraktor. Hun har også utdannet seg ved den samme skolen som Ulrich, Bournemouth i England.

Gøy å arrangere barnefestival

Årets Røros Barnefestival er godt i gang. Til årets festival venter arrangøren ca 1000 små og store deltakere. I ettermiddag var det allerede 500 personer inne på festivalen.

– Det er ganske bra leven og trøkk. Kjempeartig, sier festivalsjef Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Årets barnefestival er den tredje i rekken. Nytt av året er et stort uteområde på parkeringsplassen til Storstuggu. Der skal det være aktiviteter i regi av samarbeidspartnerene til Røros Barnefestival. Det blir også solgt mat og drikke og det er sittemuligheter i telt.

Dørene åpnet klokken 16 i ettermiddag, og først på programmet var silent Disco i Falkbergetsalen og postapokalyptisk Gjenbruksverksted i Sextus. I ettermiddag og kveld er det også kinoforestillinger, og konsert med Tigergutt01.

I morgen, lørdag kommer Bjørnis. BlimE-dansen skal danses med Ailo Thomassen. Det blir også konsert med RAVI. I tillegg er det mye annet spennende som skjer for barna.

– Det blir enda flere aktiviteter. Full fres hele dagen, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Det er en bra blanding av lokale og tilreisende som besøker Røros Barnefestival. Det er besøkende fra nesten alle kommunene i Trøndelag, men også fra Hedemark, Oslo og Skien.

Wenche synes det er veldig gøy å arrangere barnefestival. Det er veldig mange fornøyde barn.

– De gir ærlig respons og det er veldig bra om den er god eller dårlig, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Det blir full fart frem til festivalen avsluttes lørdag ettermiddag. Allerede en time etter at festivalen startet var det høy temperatur.

Silent Disco. Foto: Tove Østby

Vi må slutte å snu oss bort

I sin appell på Nilsenhjørnet på første mai tok Charlotte Hicks Prestjord et oppgjør med tendensen til å snu seg bort, når urett skjer. Hun viste til folkemordet i Gaza og krevde at det norske oljefondet må trekke seg ut av Israel. I appellen hun har skrevet sammen med Emira Svalstad satte hun også fokus på kvinneundertrykkelse i Iran.

Under kan du lese Charlotte Hicks Prestjords appell.

Vi i Amnesty står sammen i solidaritet med kvinner i Iran. I 2022 døde Jina Masha Amini i varetekt etter brutalt mishandling av det Iranske politiet for å ikke ha dekket til håret sitt. Folket i Iran tok til gatene og ropte ‘Kvinne, liv,frihet’ og de Iranske myndighetene svarte med å stramme inn grepet ytterligere . I åra som har fulgt har hundrevis av mennesker blitt drept i demonstrasjoner, blitt arrestert og torturert, barn inkludert. Flere har blitt dømt til døden ved henging for å stå imot  diskrimineringen og undertrykkelsen som har blitt enda større mot kvinner i Iran. Amnesty jobber målrettet for at de Iranske lederne kan holdes internasjonalt strafferettslig ansvarlig, og viser solidaritet også med kvinner og jenter i Iran.

Og mens vi er i midtøsten
Bombene hagler fortsatt over Gaza.
Et langt langt mareritt fortsette for over 2 millioner mennesker på Gazastripen, der halvparten er barn(!). 
Mens vi står her i dag blir uskyldige Palestinere torturert og drept. Gaza blir fremdeles bomba og pulverisert, av Israel med USA og vestens økonomiske støtte. Våre penger. Vårt oljefond. Norsk produserte våpen.
Vi snur oss bort. 
Verden snur seg bort. 
Også Amnesty International har funnet tilstrekkelig med bevis på at Israel begår folkemord, og når en av verdens største organisasjoner som jobber for menneskerettigheter bekrefter dette er det for meg helt ubegripelig at Israel får fortsette uten at vi grip inn.
Israel har null respekt for palestinske liv.  Null respekt for internasjonal lov. De har krysset alle grenser gang på gang.
Humanitær hjelp som mat og medisin, står klar i tonnevis ved portene, men blir blokkert av Israel for å komme inn i Gaza, og blir fordervet der det står mens 2 millioner mennesker, barn, kvinner, fedre, besteforeldre, vanlige folk som meg og deg, dør av overlagt menneskelagd sult og mangel på medisinsk hjelp. En blokkade av alt man treng for å leve – i  åpenbar strid med folkeretten.
Over 50 000 mennesker har blitt brutalt drept, hele familier utslettet – og med mørketall så mye større da det ligg tusenvis av mennesker begravd inne i ruinene av sine egne hjem, skoler og sykehus. Når man snakke om så høye tall er det for oss som ikke har opplevd krig eller massakre helt uvirkelig å forholde oss til, men tenk  50.000 mennesker – det tilsvarer hvert eneste menneske på Røros, Holtålen, Tynset, Tydal, Engerdal, Os, Alvdal, Oppdal, Rennebu, Gauldal, Selbu og Melhus -alle DØD, 
der nesten halvparten er barn under 18 år -DREPT! 
Hvorfor er det ikke flere som roper ut at nok er nok? Hvorfor er det ikke flere land som stiller seg bak alle de rapportene  som deriblant Amnesty har laget som viser at dette er en altfor mørk flekk i menneskehetens historie?
En person alene kan ikke gjøre alt, men vi alle kan gjøre  noe. Og sammen kan vi gjøre viktige og riktige forskjeller i verden.
Gjør noe! Gjør det du kan.
Bær et skjerf. Signer underskriftsaksjoner. Si ifra til dem som sitt med makta. KREV at oljefondet vårt trekke seg ut av Israel. KREV stans av levering av norske våpen som kan havne på Gaza og KREV annerkjennelse for at vi står overfor et pågående folkemord av Palestinere. Vis hvor du står på sosiale medier. 
Jo mer vi dele, jo mer vet vi. 
Jo mer vi vet, jo mindre kan vi se bort.

Og tilslutt vil vi sende en stor takk til alle dokk som er med oss i kampen for en bedre verden.

Kvinne, liv, frihet!
Fritt Palestina!

Skrevet av: 
Charlotte Hicks Prestjord og Emira Svalstad

Sterk støtte til Palestina

Ane Noer Korsjøen løftet palestinernes sak i sin appell på Nilsenhjørnet under første maifeiringen i dag. Hun ønsker større engasjement for saken, hun frykter drukner i Ukrainakrigen og andre store internasjonale begivenheter. Under kan du lese Ane Noer Korsjøens appell for dagen.

Kamerater!

I den verden vi lever i nå blir internasjonal solidaritet viktigere og viktigere. Mens barn bombes på Gaza foregår det en stille etnisk rensing på Vestbredden. Den ene grusomheten dekker over den andre. Og situasjonen har blitt så normalisert at den knapt blir omtalt i media.

Det palestinske folket har levd under okkupasjon i flere tiår. Jeg har besøkt Vestbredden mange ganger, og blitt kjent med mange utrolig fine folk der. De forteller om en hverdag der de nærmest er stengt inne i landsbyene sine på grunn av flere sjekkpunkt og blokkerte veier. Det er mangel på mat, vann, arbeid og grunnleggende menneskerettigheter. Palestinske hjem blir jevnet med jorden av israelske bulldosere.

De ulovlige bosetterne brenner ned olivenlunder, og ødelegger dermed levebrødet for mange palestinske familier. Bønder har blitt avskåret fra landområdene sine, og de risikerer å bli angrepet av bosettere, fengslet eller i verste fall drept om de skulle nærme seg jordene sine. Palestinerne er utsatt for nød og urett som vi knapt kan forestille oss fra vår fredelige tilværelse her oppe på fjellet. 

Det er viktig å huske på at dette ikke er noe nytt fra staten Israel, det har foregått i årevis men det siste året har det blitt mye, mye verre. Det dem frykter nå er en ny Nakba – en ny katastrofe. 

Det palestinske sivilsamfunnet har i mange år oppfordrer til boikott av staten Israel inntil de følger internasjonal lov. Boikott var viktig for å få slutt på apartheid i Sør-Afrika – vi vet det fungerer! 

Vi er nok mange som kan føle oss maktesløse til tider, men ved å engasjere oss i politiske partier, organisasjoner og fagforeninger kan vi alle bidra til en politikk som virker.

Og er det én ting arbeiderbevegelsen har lært oss, så er det at ingen er fri før alle er fri. I solidaritet med våre palestinske søstre og brødre må vi stå sammen i kampen for et «Fritt Palestina!»