Nok handling på naturens krita

Vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense. 

Av statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet

Kjenner du til følelsen av å dra på ferie, unne deg litt ekstra og la kredittkortet gå varmt? Den siste deilige middagen. Bare en liten ekstra suvenir. Gøy så lenge det varte, men så kommer den litt ugne følelsen krypende på hjemveien. Forbruket var ikke bærekraftig. 

Men så er systemet så viselig innrettet at hvor lite bærekraftig forbruket var blir høyst synlig på fakturaen som kommer i posten. Du må gjøre opp for deg.  

Mange av oss sitter med den samme ugne følelsen når det kommer til forbruk av natur. Med god grunn. Vi bruker den opp i stort tempo, men overforbruket blir aldri synlig på noen faktura. Det må det bli en slutt på. Vi må vite hva vårt naturforbruk koster oss. 

I en fersk rapport fra Miljødirektoratet beregnes det at bygging på ubebygde arealer fører til klimagassutslipp på om lag 2,1 millioner tonn hvert år. Det tilsier at måten vi i dag innretter utbygging av nytt areal til bolig, vei og andre samfunnsnyttige formål er mangelfull. Markedsprisen på arealet hadde nok vært høyere dersom verdien av naturens verdifulle tjenester hadde vært inkludert på en tilstrekkelig måte. 

Menneskeheten er avhengig av naturen. Den forsyner oss med livsnødvendig vann, mat og mineraler. Den gir oss glede gjennomopplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Den er nyttig, fordi den tar opp og lagrer CO2, kjøler ned byer med sine grønne og blå arealer og reduserer støy. Lista er lang. 

Hva disse godene og tjenestene er verdt kan tallfestes. Konsulenthuset Menon Economics beregnet i 2017 lagerverdien av CO2 i de norske myrene alene, til å være i størrelsesorden 2000 milliarder kroner. For å sette det i kontekst – om lag en femtedel av oljefondet. Og da snakker vi om ett gode fra kun én type natur! 

Problemet er at vi forbruker naturen uten å ta hensyn til at vi svekker og ødelegger godene den tilbyr oss. Hadde bare naturen oppført seg som en bedriftseier, ville den rettmessig tatt betalt for alle disse godene. Naturen tar seg ikke betalt i ordinær forstand, men har begynt å kreve sitt i retur. Mer flom, tørke og ekstremvær er den verste formen for faktura vi kan tenke oss. 

Kraftig nedbygging av natur svekker naturens evne til å til å håndtere klimaendringene, regulere vannmengde, temperatur med mer. Nedbyggingen bidrar ikke bare til naturkrise, men forsterker rett og slett klimakrisa. 

Vi mennesker, som også er en del av naturen, bør klare bedre enn som så. Vi må begynne å spille på lag med naturen. 

Et naturlig sted å starte er å vite hvor mye natur vi allerede har og hvor mye vi mister. Hvor mye skog, hav, kyst, elver og innsjøer forringes? Eller våtmark? Hvordan kan vi bruke naturen smartere og mer effektivt, med mindre tap? 

Et naturregnskap skal hjelpe oss i å finne svaret på det. Vi har for dårlig kunnskap om hva slags natur vi har i Norge, og hvordan situasjonen forandrer seg. Med tydelig kjennskap til hvilke verdier vi mister når natur går tapt kan vi begrense de negative konsekvensene av nedbygging av naturen. FN har nylig utviklet prinsipper for nasjonale naturregnskap, med solide og standardiserte metoder for å beskrive naturens omfang og tilstand, og internasjonalt anerkjente prinsipper for verdsetting av natur der dette er mulig. 

Dette er nybrottsarbeid. Noen land har tatt andre initiativ. Storbritannia har laget et naturkapitalregnskap. På det nasjonale statistikkbyråets hjemmeside kan vi lese hva Storbritannias naturkapital består av, og at totalverdien er anslått å være større enn det norske oljefondet.  Også norsk natur er verdifull. Vi burde visst nøyaktig hvor verdifull. 

FNs sjeføkonom Elliot Harris har sagt det så fint: «Det vi måler, verdsetter vi, og det vi verdsetter, tar vi vare på». Det er akkurat det som er Støre- regjeringens mål også. Å verdsette naturen, for å ta vare på den.

Tilskudd til NM for 8- spann langdistanse under Femundløpet 2022 (+)

Trøndelag fylkeskommune har tildelt kr 50 000,- til NM for 8-spann langdistanse under Femundløpet 03.02 – 05.02.2022. Tilsagnet gis under forutsetning av at mesterskapet blir avholdt som planlagt og beskrevet i søknaden. Trøndelag fylkeskommune disponerer midler til idrett og idrettsrelaterte prosjekter.

Under årets Femundløp i F450 skal det kåres en norgesmester og deles ut sølv og bronsemedalje. Er vinneren av Femundløpet en utenlandsk deltager kan den som blir norgesmester være å finne et hakk lengre ned på resultatlista. Når Femundløpet F600 var NM «i åpen klasse» i 2017 vant Petter Karlson Femundløpet, mens Birgitte Næss ble norgesmester, men nr 2 i Femundløpet. Slik kan det bli også denne gangen.

Når Femundløpet sist arrangerte NM langdistanse i 2019, var det i «åpen klasse» det ble kåret en norgesmester på Røros. Thomas Wærner kapret norgesmestertittelen, mens Femundløpets «grand old man» Robert Sørlie tok sølvmedaljen.

Sier opp avtale om kjøp av voksenopplæring (+)

Holtålen kommune har sagt opp avtalen med Røros kommune og Os kommune om kjøp av voksenopplæring. I fjor høst ble det signert avtale om at Holtålen kommune skulle kjøpe voksenopplæring av Røros og Os kommuner. Avtalen gjaldt fra 1. august 2021.

Avtalen er sagt opp fordi Holtålen kommune fra høsten 2022 har ingen bosatte som skal ha tilbud om opplæring. Avtalen blir sagt opp 31. januar 2022. Oppsigelsestiden er seks måneder, og avtalen opphører dermed 31. juli i år.

Holtålen kommune ønsker fortsatt å kjøpe spesialundervisning for voksne på grunnskolens område av Røros kommune.

Lasskjørerne trekker seg (+)

Lasskjørerne har trukket seg fra årets utgave av Rørosmartnan. Det er ikke avklart om det blir noen Rørosmartna i år, men om det skulle bli et arrangement, blir det uten den tradisjonsrike åpningsseremonien, med lasskjørernes inntogsmarsj.

Avlyser lasskjørerturer til Rørosmartnan.

– Med bakgrunn i smittesituasjonen og restriksjoner i Norge og Sverige har Forbonde- og lasskjørerunionen besluttet å avlyse alle planlagte turer med hest til Rørosmartnan 2022.
Vi beklager dette, men en totalvurdering av situasjonen tilsier at det er mest forsvarlig. 

Vi ser fram mot lysere tider, og håper å komme sterkt tilbake i 2023, heter det i ei pressemelding fra Forbonde- og lasskjørerunionen.

Fylkeveg 30 stengt

Fylkesvei 30 er stengt ved Dragåsen i Haltdalen på grunn av fare for steinskred/steinsprang. Det er også flom i område, med mye vann i Gaula, og utallige bekker, som krysser vegen. Det er gjort et stort arbeid med å fjerne is langs kantene på forhånd. Dette har vist seg ikke å være nok til å skape trygge kjøreforhold. Mange steder renner det vann inn på veibanen, og flere steder har det kommet mindre steiner med vannet.

Etter planen skal dette vært undersøkt og sikret til i morgen ettermiddag, og planen er å åpne veien for trafikk 15.00.

Lysholm glad for full lading på hotellet

Pressemelding fra Ren Røros

– Vi er veldig fornøyde med at vi nå har fått på plass ti nye ladere for el-biler på hotellet. Stadig flere etterlyser lading, og nå kan vi gi et topp tilbud sammen med Ren Røros. 

Det sier hotelldirektør Terje Lysholm på Røros Hotell. Han venter på at hotellet igjen kan åpne etter å vært nedstengt på grunn av korona siden før jul. Før det kunne det komme titalls henvendelser om lading fra kundene hver dag. Lysholm vurderte ulike alternativer for å dekke dette behovet. Det endte med et ja til tilbudet fra Ren Røros.  

– Vi har hatt en god dialog med Ren Røros som vi jo samarbeider med fra før. Den avtalen vi kom fram til er god for begge parter. Vi har arealet og Ren Røros driver tilbudet. 

Ti ladere 

Hotellet har hatt fire ladere til nå, som ikke alltid har fungert optimalt. Det er uansett ikke nok når ni av ti nye biler er elektriske. Mange av kundene kommer med el-bil fra Trondheims-området og er avhengig av lading. Lysholm sier de kan vurdere flere ladere hvis etterspørselen er der. Etter hvert kan det også være aktuelt med superladere. Det er etterspørselen som avgjør det, anlegget er klarlagt for utvidelse.  

– Røros Hotell er, og skal være, et miljøfyrtårn som legger vekt på bærekraft og klimakutt. Dette er bare et av mange tiltak for å spare energi og kutte utslipp. Vi setter oss nye mål hvert år. 

Et av tiltakene er å utnytte varmen fra anlegg for frysing og kjøling.  Det reduserer både energiforbruket og forbruket av vann. Hotellet ser også på anlegg for varmegjenvinning.  

Handler lokalt 

– Bygningsmassen vår er ikke ideel for energieffektivitet, men vi flere piloter vi ser på sammen med Ren Røros. Vi må alltid bli bedre på bærekraft og effektiv bruk av energien. Det er viktig for oss som eiere og driver, og det er viktig for våre kunder.  

Lysholm er også opptatt av å handle lokalt. I «normalåret» 2019 ble hele 57 prosent av varer og tjenester handlet fra bedrifter i Røros-regionen. 

– Det er viktig at vi framsnakker hverandre, og bruker hverandres tjenester. Det er det som styrker næringslivet i regionen. 

Hurtig prosjekt 

Utbyggingen av ladestasjonen på Røros Hotell er gjennomført på et. Det er installert ti ladere med vekselstrøm (AC-ladere) med maksimum effekt på 22,5 kilowatt. 

Laderne er av merket Zaptec og er tilgjengelige for hotellets kunder og øvrig befolkning. Det er ikke hurtigladere, men samtidig flere ganger kraftigere enn vanlige ladere hjemme. Det vil bare ta en og en halv time å lade nok til en tur fra Røros til Trondheim. 

Røros E-verk Nett har i tillegg installert en egen trafo som betjener de ti ladene med 310 kilowatt effekt. Ren Røros eier også laderne i Ålen og på Rema på Røros, men disse drives av et annet selskap. 

Godt samarbeid

Arbeidet med dette prosjektet er et godt eksempel på det gode samarbeidet både mellom Røros Hotell og Ren Røros, og også samarbeidet internt i Ren Røros mellom innovasjonsavdelingen, strømselskapet, nettselskapet og El-Service.  

Innovasjon: Dette prosjektet er et godt eksempel på innovasjon og bærekraft i praksis i et samarbeid mellom Ren Røros og Røros Hotell, sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling. Foto: Ren Røros Frontal / Kurt Näslund.

Det sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros.  

– Innovasjon er å møte kundebehov med nye løsninger. I dette tilfellet har vi sett på hvordan vi kan møte hotellgjestenes behov for en velfungerende ladeløsning, samtidig som hotellpersonalet ikke belastes unødvendig. Løsning er en hybrid mellom lading hjemme og lading på stasjoner. Vi sørger for drift, vedlikehold og betalingsløsning på hotellets eiendom.

Innovasjon og bærekraft 

Stafne sier det er viktig å sette brukerne i sentrum når transportsektoren skal elektrifiseres. Det er en nødvendig del av det grønne skiftet for å nå klimamålene som er satt. 

– Vi skal bidra til å nå målene med å hjelpe kunder til bærekraft i praksis. Dette prosjektet vil gi oss god innsikt og erfaring som vi drar nytte av i vår videre forretningsutvikling. På ladestasjonene på hotellet er det mulighet for å styre effekten slik at vi kan unngå samtidig høy belastning i nettet. Bedre utnyttelse kan redusere felleskapets nett-utgifter, noe som er en viktig oppgave for oss. 

Så legger han til: 

– Vi er veldig glade for at det i regionen finnes aktører som er offensive og vil teste og bruke nye løsninger. Røros Hotell er et eksempel på det. Sammen klarer vi mer enn hver enkelt av oss gjør alene.   

«Gyda»: – La bilen stå, oppfordrer Vegvesenet

Pressemelding fra Statens Vegvesen

I de mest berørte områdene oppfordrer Statens vegvesen folk om å la bilen stå. Ekstremværet «Gyda» har ført til svært krevende kjøreforhold og mange stengte veier.

– La bilen stå

– Forholdene er så krevende og ting endrer seg raskt i de mest berørte områdene. Vi oppfordrer folk til å la bilen stå om det er mulig og ikke ta unødvendige risikoer, sier Nils Audun Karbø – som er avdelingsdirektør for trafikkstyring og beredskap i Statens vegvesen. 

De fleste «Gyda»-hendelsene er nå i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det forventes at Nordland blir sterkere berørt i døgnet som kommer.

NVE har sendt ut farevarsel på høyeste nivå for snøskred, jordskred og flom i Nordland, Midt-Norge og deler av Sør-Norge. Mye regn, mildvær og vind gir stor fare for snøskred, sørpeskred, flom, isgang, og jordskred torsdag og fredag.

Sjekk veimeldingene

– Følg med på værmeldingene, sjekk trafikkmeldinger på vegvesen.no, lytt til radio og følg med på hva mediene rapporterer, oppfordrer Karbø.

Vegvesenet varsler om svært vanskelige kjøreforhold, redusert framkommelighet og stengte veger – spesielt på Nordvestlandet og Midt-Norge. Mange ferjesamband er innstilte. Mange fjelloverganger både i Sør- og Nord-Norge er også berørt. I tillegg er skredfaren stor i alle berørte områder.

Pizza til inntekt for idrettslaget idag?

Pressemelding fra Røros idrettslag

I dag åpner Bari Restaurant og Pizzeria ved Domus.

I den forbindelse ønsker de å gi idrettslaget en gave- hele dagsomsetningen fra åpningsdagen.

Dette kan bety gode penger i klubbkassa, dersom vi møter opp mannsterke og sultne! De tilbyr både pizza, pasta og kjøttretter.

Ber folk være forsiktig på glatta (+)

Politiet på Røros oppfordrer alle til å være forsiktige i trafikken, og kvesse broddene hvis de skal ut og gå. Det er vind og glatt, men så langt er det ikke meldt om noen hendelser i forbindelse med uværet Gyda, som herjer i Midt-Norge for tiden.

– Det ser ut som at entreprenører har gjort en god jobb langs hovedveiene, og at kommunene har strødd godt og forberedt seg godt på væromslaget, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård.

Det vil være vind og regn utover dagen i dag også, i følge værmeldingene. Utpå kvelden skal det bli noe kaldere, og da skifter det fra regn til snø. Kombinasjonen snøfall og vind ser ut til å bli det neste som kommer.

Tre søkere til helsefagarbeider-stilling (+)

Tre personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider i Røros kommune. Dette er en 80 % stilling. Det er tre kvinner fra Røros som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Wenche Kolstad (54) fra Røros

Susanne Andersen (51) fra Røros

Grethe Kristin Eggan (59) fra Røros