Slider

Rekordår for hyttebygging (+)

av

Hytteboomen kommer ikke som noen overraskelse på generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

– Vi regnet med en økning sammenlignet med 2020, forteller han, men at vi skulle nærme oss 9 000 igangsettingstillatelser, er langt høyere enn forventet.
En igangsettingstillatelse er siste steget i søknadsprosessen før bygging kan starte, og statistikken er derfor en god indikasjon på byggeaktivitet. Den nye statistikken gjelder søknad om nye fritidsbygg og utvidelser av hytter i form av tilbygg og påbygg. Et tilbygg er en utvidelse av byggets grunnflate og påbygg er en utvidelse i høyden.

Søker tryggheten på hytta
– Vi har fått mange nye hytteeiere inn i det gode selskap de siste årene, sier Bringsvor. – Vi har egentlig sett en utvikling over flere år hvor folk bytter ut Syden-ferien med en mer aktiv og bærekraftig ferie her hjemme. Og så fikk vi en korona-pandemi på toppen som virkelig gjorde at folk fikk øynene opp for det trygge og gode hyttelivet! Mange har søkt til et annet hjem i fjellheimen, ved sjøen eller dypt i skogen når hverdagen er utrygg. Anbefalingen om hjemmekontor har også gitt folk mulighet til å bruke hytta mye mer, noe som i seg selv øker verdien av å ha tilgang til en hytte.

Bygger nytt og pusser opp gammelt
– I pandemiens første år så vi en stor økning i hyttesalget, forteller Bringsvor. – I pandemiens andre år ser vi at folk i større grad tar hammer og planker fatt for å pusse opp eller utvide hytta. Nå håper han at hytteeierne vil ta hyttene og hyttekommunene i hyppig bruk også etter at pandemien er over. – De nye tallene tyder i alle fall på at nordmenn i større grad vil velge hyttetur i årene fremover, avslutter han.

Her males det på nyhytta Foto: Inga Grøtte

Oppdal, Røros og Holtålen
Oppdal kommune med 196 igangsettingstillatelser er en av 20 kommuner med flest igangsettingstillatelser i landet i 2021. Generalsekretær Audun Bringsvor kan fortelle at Røros kommune har en økning på over 50 % med 65 igangsettelser mot 42 i 2020. Holtålen kommune er mer på det jevne med 13 igangsettelser i 2021 mot 12 i 2020. 2014 var et toppår for Holtålen med i alt 29 igangsettelser.

Fremmer plan for grensenedbygging i Sápmi

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet fremmer i mars en sak for Sametingets plenum om grensenedbygging i Sápmi. Saken bærer preg av erfaringer fra stengte grenser under koronapandemien, samtidig som sametingsrådet har fokus på å bygge ned grunnleggende grensehindre som påvirker samer i en normalhverdag.
 
–   Pandemien har gitt oss en rekke spesielle utfordringer og en kraftig påminnelse om at Sápmi er delt av statsgrenser. Vi mener det er nødvendig å etablere en beredskapsplan som sikrer at samene kan leve som ett folk i fremtidige pandemisituasjoner, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).
 
Men grensehindre er ikke noe nytt under pandemien. Plenumssaken er først og fremst en oppfølging av Samisk Parlamentarisk Råds (SPR) grensehinderutvalg, som sommeren 2021 leverte en rapport om grensehindre i Sápmi. SPR er Sametingenes samarbeidsorgan.
 
Målet til sametingsrådet er å gjøre det lettere for samer å samhandle som ett folk over grensene. Grensehindrene sametingsrådet nå ønsker å arbeide med inkluderer skattemessige forhold, moms, helse, gjeterhunder, studiestøtte, geoblokkering og informasjonsmangel.
 
–   Noen av reglene som skaper trøbbel er til å riste på hodet av. Det er for eksempel håpløst at vi har et særegent skattesystem i grenseområdene som legger en ekstra byrde på arbeidstakere som bor i et land og jobber i det andre, forteller Muotka og viser til særreglene om at man selv må sørge for å betale skatt til to land hvis man bor nært grensen.
 
Sametingsrådet legger opp til å arbeide i tett dialog med de andre Sametingene, norske myndigheter og det nordiske grensehinderrådet for å bygge ned grensehindre.

 – Noen av grensehindrene krever handling fra flere aktører og vi vil prioritere å bygge strategiske samarbeid med en rekke aktører, avslutter sametingspresident Muotka.
 
Saken behandles av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité mellom 22 og 25 februar og av Sametingets plenum torsdag 10. mars.

Inviterer til bakstgilde i Skjerdingstadgården (+)

av

Førstkommende lørdag blir det arrangert bakstgilde i Skjerdingstadgården. Initiativtaker Hanne Feragen forteller at hun er har tatt initiativet til dette fordi hun er så glad i godt brød. Det har dukket opp håndverksbakere i kretsen rundt Røros, fra Rognes og Tynset. I Funäsdalen er det også noen som baker steinovnsbakt brød.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk ideen, men så tenkte jeg at det hadde vært fint om de hadde vært samlet på Røros, og hatt et brødutsalg, sier Hanne Feragen. Hun tror det hjalp til med ideen at Røsbjørgvollen gård på Rognes var på Røros, i Skjerdingstadgården under Julemarkedet, og solgte brød. Da hadde de med seg en steinovn på en bilhenger. De stod der å bakte utendørs i bakgården. Det er de Hanne først og fremst har fått med seg som hovedaktør. De samarbeider med Skjerdingstadgården, så det blir en innendørs kafé, og utsalg i bakgården.

Det første arrangementet er på lørdag. Deretter får Hanne se om hun får det til to ganger i året eller hver måned. Det blir litt opp til hver brødbaker om de har personalkapasitet. Alle må være ansvarlig for hver sin stand.

– Jeg kjøper ofte brød i Trondheim, hos Franske nytelser, slike Campao brød som er veldig veldig godt. Så jeg har savnet litt sånn godt brød, sier initiativtakeren.

Bakst

De som deltar på bakstgilde på lørdag, lager mye brød av bygg. De har også emmer, som er urkorn, og flerkornsbrød. Hanne har invitert inn folk som har annen bakst også, som kanelboller, flatbrød. Melprodusenter er også invitert. Alt som har med bakst å gjøre, derfor heter det bakstgilde.

Hanne synes det hadde vært artig om noen kunne ta opp igjen tradisjonen med å bake Håneskavringen, som ble bakt Hånesgården i Kjerkgata. Selv kommer Hanne trolig til å lage tynning for salg.

TV

Hanne baker egentlig ikke så mye selv, men i det siste har hun sett mye baking på TV. og blitt veldig inspirert, så i det siste har hun bakt boller, forskjellige paier med blant annet papya, pærer og safran.

– Så nå er jeg i skikkelig bra driv om dagen. Jeg blir skikkelig inspirert av TV. Og man lærer mye av de kritiske dommerne som ikke vil ha noen rårand i baksten. Det skal alltid være mer stekt enn det folk tror. Man steker ofte litt for lite, sier Hanne. Hun har meldt inn arrangementet til European Region of Gastronomy. Dette blir det første European Region of Gastronomy arrangementet på Røros.

Stille på Malmplassen (+)

av

I dag, 15. februar skulle Rørosmartnan 2022 blitt åpnet. Hyttklokka skulle ha ringt og Røros-sangen skulle markert åpningen av årets martna. Ingen polsdansere og og ingen taler. Klokken 12 i dag var det stille på Malmplassen. For andre året på rad er Rørosmartnan avlyst.

Den første Rørosmartna ble holdt i 1854. En kongelig resolusjon fra 1853 sier følgende: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.” Senere ble det utvidet til lørdag.

Neste år skal Rørosmartnan no. 168 etter planen arrangeres 21. – 25. februar. Her er et glimt fra Rørosmartnan før koronapandemien. Forhåpentligvis er det slik igjen neste år.

Slik så det ut på Malmplassen under åpningen av Rørosmartnan i 2019. Foto: Tove Østby

Tre vil bli miljøterapeut (+)

av

Tre personer har søkt på stillingen som miljøterapeut i Røros kommune. Dette er et vikariat på 100 %. Det er tre kvinner som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Wenche Lie Megård (42) fra os – Vernepleier

Elisabeth Løkken (54) fra Meråker – Spesialsykepleier

Hege Kokkvoll (50) fra Røros

Trolsk eventyrlig lørdag

av

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Det handler om troll når Røros bibliotek inviterer til trolsk Eventyrlig lørdag, den 26. februar.
Da kan du bli med på en trolsk fortellerstund med Ane Linn Haagaas.
Hun skal lese om trollet Tambar, og synge litt om da storebroren til
Olle Bolle skulle finne seg kjæreste. Etterpå tegner vi troll. Gratis inngang.
Velkommen!!

Boligtomtemangel, selvpåført?

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis, medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune. Gruppeleder for Røros Høyre:

Boligtomtemangel engasjerer og diskuteres ut og bort, opp og ned også i det lokale politiske miljøet. 

Mangel på boligtomter blir fra flere hold pekt på som en hemsko for tilflytting. Det er jeg enig i, men jeg er opptatt av at botilbudet er mangfoldig, rett og slett for å appellere til flest mulig. Det foregår fortiden en kamp om arbeidskraft i hele landet, og både kommuner og bedrifter i distriktene sliter ekstra med å tiltrekke seg riktig kompetanse. Kommunens attraktivitet som tilflytterkommune vil være avgjørende for at Rørossamfunnet skal komme ut som vinner i denne kampen. 

Vi trenger flere innbyggere i Røros Kommune for å kunne opprettholde og ikke minst utvikle tjenestetilbudet i framtiden. Innbyggertallet er grunnlaget for rammetilskuddet til kommunekassen. Samtidig er mange private aktører avhengige av aktivitet; byggebransjen, handelsstanden og reiselivet. De siste to hadde ikke vært dette samme uten hyttebeboere. Når en legge disse to sammen i et utviklingsperspektiv trenger vi flere tomter for både boliger og fritidsboliger. Så oppstår konfliktene og utfordringene. Det stilles spørsmål som: Har vi nådd grensen til hyttebygging?  JEG mener NEI!  Grensen kan være nådd, ut fra et miljøperspektiv, for store eiendommer på store tomter som beslaglegger store arealer ut i periferien. Men samtidig kan vi ikke stanse utviklingen av Røros samfunnet. Da vil konsentrert bygging av flere mindre enheter, gjerne sentrumsnært være en balansert løsning, mener jeg. 

‘Vi skal ikke ha flere sentrumsnære fritidseiendommer, det er boligtomter vi trenger!’ blir det hevdet av et flertall i planutvalget. Planutvalget har sagt nei til to planer hvor det samlet var planlagt ca. 140 helårsboliger og ca. 140 fritidseiendommer. Et ‘JA’ hadde vært vinn-vinn spør du meg, særlig i det større utviklingsperspektivet. Legger du til fortettingsprosjekter som ‘Granterveien’, ‘Kølkjørarveien’ m.fl. så kunne det samlet sett ha vært et attraktivt og mangfoldig tomte- og botilbud til både potensielle tilflyttere og eksisterende innbyggere. 

Røros Høyre har også ved flere anledninger fremmet forslag om at kommunen bør se på muligheter for å legge ut et nytt boligfelt i Vola. Det ville ha bidratt til boligtomter i mange år framover.


Noen av de omtalte planene har også en økonomisk side som kanskje ikke alle er klar over.

Røros kommune har arealplaner og reguleringsplaner. Arealplaner avgjør til hvilke formål vi ønsker å bruke gitte arealer. Reguleringsplaner sier noe om hva en får lov å gjøre innenfor de formålene. Om en grunneier ønsker å bruke arealet sitt til noe annet enn arealplanen tilsier, så må det søkes om dispensasjon fra formålet, og søke om en formålsendring. I Røros kommune har vi to arealplaner, én til alt utenom sentrumet og én til sentrum. Førstnevnte er vedtatt i 2021, sistnevnte er under arbeid. Det er slik at når kommunen i en arealplan avsetter areal til ‘bolig’ så forplikter kommunen seg til å legge til rette for formålet, nødvendig infrastruktur må ha nok kapasitet, f.eks. kloakk og vann og adkomst til omradet. Vann og kloakk finansieres via selvkost, altså av oss innbyggere i form av kommunale avgifter. Er derimot arealet ikke avsatt til ‘bolig’, og en grunneier ønsker seg en formålsendring til ‘bolig’ for arealet, da er det grunneieren som må betale for nødvendig infrastruktur. Og det er akkurat her din og min økonomi kommer inn i bildet.  

I planforslaget fra Gjøsvikmoen AS, et selskap med Røros Kommune som hovedaksjonær, ønsker de seg en formålsendring og formålsdeling til området. De ønsker å både bygge helårsboliger og fritidsboliger. Dette vil medføre at Gjøsvikmoen AS må stå for kostnadene knyttet til utbygging av nødvendig infrastruktur.  Da slipper du og jeg å betale for det i form av økte kommunale avgifter, samt at budsjettarbeidet kanskje blir litt mindre vanskelig. Problemet er bare at totalinvesteringen er så stort at kun boligbygging ikke kan dekke kostnadene til infrastruktur innenfor rimelighetens grenser. Derfor søkte selskapet om å få lov til å bygge fritidsboliger i tillegg, for å minske risikoen og for å kunne få finansiert prosjektet.

Vi har sett at planen for ‘Amneushagaen’ etter avslag fra flertallet i planutvalget ble trukket: Det blir verken helårsboliger eller fritidsboliger, og dermed heller ingen gang-og sykkelvei langs Amneusgjellan betalt av utbygger. 

Jeg er redd for at det samme vil skje med ‘Gjøsvikmoen’, ingen utvikling og kun tapte muligheter for samfunnet.  Så kan det vel trygg sies at boligtomtemangelen i stor grad er selvpåført, dessverre….

Den viktigste tida for reiselivsnæringen (+)

av

Da ordfører Isak Veierud Busch og styreleder i Destinasjon Røros Hans Vintervold, åpnet Ronny Bank sin utstilling «Welcome To My Jungle» hos Kunst og kaos på lørdag, tok de frem viktigheten av kultur.

– Så går vi nå inn i den tiden som uten tvil er den viktigste for reiselivsnæringen i regionen vår. For dem er det helt kritisk faktisk at Rørosmartnan dessverre nok en gang er utsatt. Så kan det være den som tenker at nå kan vi faktisk oppleve Røros uten at det er noen ting som skjer. Så feil går det an å ta. Røros er ikke stengt ned. Fremdeles har vi kulturelle opplevelser å by på. For besøkende, og ikke minst de som bor her. Det er faktisk ikke mulig å dra til Røros uten at man får muligheten for litt kulturelt påfyll. og det setter jeg veldig veldig stor pris på, og er uvurderlig betydning for reiselivet vårt, sa Hans Vintervold.

– Årsaken til at Røros er en slik kulturkommune som vi er, det er at vi har folk som tar initiativ. De utfordrer oss, vi som bor her. Og de utfordrer de som kommer som tilreisende med å presentere oss for nye kunstuttrykk og kulturopplevelser. Det trenger vi i hverdagen vår, sa ordfører Isak Veierud Busch.

Tre ble ilagt forelegg (+)

av

Tre bilførere hastet seg til forelegg i en trafikkontroll i Røros sentrum i dag. To bilførere ble ilagt forenklet forelegg for å ha holdt for stor fart. Den som holdt høyest hastighet, ble målt til 62 kilometer i timen i 50-sona.

En tredje bilfører ble ilagt forelegg for ikke å ha stanset for en fotgjenger.

Sametinget løfter innsatsen mot vold i Sápmi

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet fremmer i mars en redegjørelse for Sametingets plenum om tiltakene i regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er en utfordring i Sápmi, og om lag halvparten av samiske kvinner har oppgitt at de har opplevd vold. – Forebygging og bekjempelse av vold er et viktig arbeidsfelt for Sametinget, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

I forbindelse med den forrige regjeringens arbeid med handlingsplanen “Frihet fra vold”, som ble presentert i august 2021, deltok Sametinget i arbeidet med et eget kapittel om frihet fra vold i Sápmi. I redegjørelsen peker sametingsrådet på at tiltakene i den nasjonale handlingsplanen er et godt stykke på vei for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, også i Sápmi. Men veien til frihet fra vold er fortsatt lang, og mye arbeid gjenstår. 

Redegjørelsen, sammen med sametingsmelding om likestilling «Sábme jállu», skal danne grunnlag for videre arbeid med Sametingets egen handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. 

– Jeg ønsker å invitere sametingsrepresentantene med i prosessen om hvordan Sametinget skal arbeide videre mot vold. Vi skal bidra i oppfølgingen av regjeringens tiltak, og så skal vi også i gang med å lage en egen handlingsplan for Sametinget. Vi skal ikke hvile i arbeidet mot vold, sier Myrnes Balto.

Arbeidet mot vold skal ha høy prioritet 

Sametinget skal være en bidragsyter til holdningsendring og til mer åpenhet om vold. Å bryte stillheten og ikke tie om vold og overgrep, og anerkjenne at volden ødelegger samfunn, har vært avgjørende for at det nå er et samisk innsatsområde i en nasjonal handlingsplan. 

I samarbeid med nasjonale myndigheter, og i dialog med offentlige etater bidrar Sametinget til tiltak som forebygger og bekjemper volden, og erfarer at noen av tiltakene fortsatt må jobbes videre med. 

– Arbeidet stopper ikke der. Den virkelige jobben starter med oppfølging og videreutvikling av tiltak. Handlingsplanen slår fast at arbeidet mot vold skal ha høy prioritet også i årene som kommer. Utfordringene samfunnet står overfor, skal møtes med handling som er basert på solid og oppdatert kunnskap, sier Myrnes Balto.

Justisministeren til Sametinget

I anledning at Sametinget skal behandle saken i plenum, har sametingsrådet invitert justisminister Emilie Enger Mehl til Karasjok 10. mars. Hun har meldt sin ankomst.

– Vi er svært glade for at justisministeren viser engasjement for arbeidet mot vold i Sápmi, og ser frem til besøket. Sammen håper jeg at vi kan få gjennomført tiltak som bidrar til å forebygge volden, sier Myrnes Balto.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.