Butikkdriver og poesipike (+)

Driver av butikken Min Yndling, Ida Marie Lee-Sinagra gir snart ut bok. Hun er ei av seks jenter som har gått sammen som Poesipikene – seks lyriske stemmer, som skal publisere 15 dikt hver. Boka har fått tittelen «Ord Underveis».

Ida Marie Lee-Sinagra forteller her om bokprosjektet:

Ida Marie Lee-Sinagra intervjuet av Tove Østby

Ida Marie skrev en del dikt i ungdommen, så dabbet det litt av før hun tok opp igjen skrivingen som voksen. Hun jobber også med andre prosaformer, blant annet noveller.

– Jeg har et ambisiøst håp om å få ferdig en roman en gang, men vi får se. Per nå så er det type noveller og dikt som jeg har fått publisert, sier Ida Marie.

Hvordan jobber du med diktene?

Noen ganger ramler det ned som tanker rett og slett i hodet på meg. Andre ganger så kan det være en spesiell følelse, et ord eller noe jeg ser som jeg begynner å jobbe videre med, sier hun.

Ida Marie sendte godkjenning til trykkeriet i går, så nå er boka snart på vei. Boka blir lansert på våren eller tidlig sommer.

Ord

Ord underveis handler om ord i enhver form. Underveis i livet. Ord som kommer fra skribentene til leseren. Det kan tolkes på mange måter.

Dessverre er diktet til Ida Marie «Syng meg en sang» blitt veldig aktuelt. Diktet ble skrevet helt i begynnelsen av pandemien. Det handler om å synge sammen under vanskelige tider. Ida Marie ble inspirert av alle som sang ute på balkongene sine under den første lockdown. Men brått ble diktet veldig aktuelt nå også.

– Men det er det som er det fine med dikt, at det kan tolkes på så mange måter og det som egentlig er ment for en ting blir plutselig aktuelt for noe helt annet. Og kanskje enda mer alvorlig også da i det tilfellet her, sier Ida Marie og tenker på krigen i Ukraina.

Lee-Sinagra synes det er veldig sårt akkurat det, men hun håper at noen kanskje får litt glede av å lese diktet. Litt håp kanskje. Hun håper at dersom det kommer noen flyktninger til Røros, at vi tar godt vare på de, og tar godt imot dem. Det er viktig.

Røroshetta hevder seg i England

Pressemelding fra Røros Metall

RørosHetta Sense var i år nominert sammen med 9 andre til The Innovation Awards under KBB Birmingham. I sterk konkurranse nådde vi helt til topps og vant prisen for «The Peoples Chice» (folkets pris).

KBB Birmingham 6. -9. mars 2022

KBB Birmingham er Storbritannias største samling av verdens beste kjøkken-, soveromsbaderomsmerker og er den mest etablerte samlingen av kjøkkenforhandlere. Her får publikum presentert de siste nye produktlanseringene fra over 300 forskjellige utstillere, og de kan utforske teknologiske fremskritt gjennom de nominerte til The Innovation Award.

Teknologi og nytenkning er viktige egenskaper som legges til grunn for å bli nominert. Dommerne har valgt sine finalister etter å ha vurdert over 60 bidrag og RørosHetta Sense er en av de ti finalistene som kom gjennom det trange nåløyet. Og jammen vant vi folkets pris!

Årets kategorier

Dommerens pris: Vårt ekspertpanel av dommere vil velge et originalt design som bidrar til å berike hjemmet og gjøre livet litt enklere. Det er juryen som kårer denne prisen og vinneren blir kronet som «Judge’s Choice awards winner».

Folkets pris: Besøkende til KBB Birmingham vil bli invitert til å beundre vår live-showcase av finalister på kortlisten, og for å avgi sin stemme på deres favoritt, vil prisen bli gitt til finalisten med flest stemmer. De som vinner blir kronet som «The people choice awards winner»

Beste bærekraftige design: Denne prisen fremhever produktene og løsningene som vurderer bærekraft innenfor deres kjernedesign, vinneren av denne prisen vil bli valgt av dommerpanelet. Vinneren blir kronet som «Best Sustainable Design awards winner»

RørosHetta

Dette er historien om den lille hjørnestensbedriften fra Røros som ble etablert i 1946. Innovasjonstankegangen har vært kjernen i familiebedriften fra dag én, produksjonen har vært mangfoldig. Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling – kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk av høy kvalitet – gjør at vi i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse. Håvard Augensen er daglig leder/CEO og er 3. generasjons driver av familiebedriften. Dette er en suksesshistorie om en liten familiebedrift som begynner å ligne et Norsk industrieventyr.

«Utgangspunktet vårt har alltid vært å tilby lydløs og eksepsjonell kjøkkenventilasjon. Vi mener at en kjøkkenhette bør være så mye mer enn det. Når nesten halvparten av alle husbranner stammer fra kjøkkenapparater, og med all den nye forskningen som fremhever farene ved innendørs forurensning, følte vi at det var viktig å utvikle en ny standard for kjøkkenhetter som ivaretar helsen til våre kunder. 1. juni flyttet vi produksjonen hjem til Røros og lanserte RørosHetta Sense. Vi har gjort kjøkkenhetta er automatisk, den slår av alle elektriske kokeplater når den registrerer en brannfare, tillater temperaturovervåking på benkeplaten for presisjonstilberedning og sikrer et sunt inneklima, gjennom vår luftkvalitetsmåler. Her trenger man kun å tenke på matlagingen og vår teknologi tar seg av resten.” Håvard Augensen administrerende direktør/CEO i RørosHetta.

RørosHetta Sense har 11 sensorer som måler en rekke luftkvalitetsfunksjoner, som fine partikler (PM2.5), totalt flyktige organiske forbindelser (TVOC), eCO2, fuktighet, temperatur og bevegelse. I tillegg har den automatiske LED-lys som har fargetemperaturgjengivelsesevne for å tilpasse seg kjøkkenstilen eller stemningen. Hettene er også miljøvennlige med energiklasse A++ og leveres med 5 års garanti som standard.

Alle hettefunksjonene er automatiske, men vi har selvsagt vår egen App hvor man får tilgang til tilleggsfunksjoner som styring fra mobilen, tilpasning av avtrekkshastighet og lysinnstillinger og skyintegrering. Du får og varsel om når det er på tide å vaske fettfilterne i hetten. Dersom man ønsker å samle inn og se luftkvalitetshistorikken sin kan man også gjøre det. Sensorene varsler brukeren om brannrisiko og luftkvalitetsproblemer ved å sende et varsel til smarttelefonen deres, samt mulighet for en e-post eller SMS-varsling, som også er en viktig funksjon for pleiere og utleiere.

RørosHetta Sense er også markedets mest stillegående kjøkkenhette. Du får den også i nesten 100 forskjellige design og hvilke farger og metaller du selv ønsker skreddersydd for ditt kjøkken.

Satset på etablering i Storbritannia

RørosHetta Satset for fullt på Storbritannia våren 2021 ved å ansette et eget salgsteam bestående av Lucy Corlett-Shawn og Johan Hewett. Våre kjøkkenhetter selges i dag gjennom kjøkkenforhandlerne Magnet Kitchen og deres 150 butikker i Storbritannia. Men etter hvert vil vi bli å finne hos flere kjøkkenmerker i Storbritannia. Vi ser allerede at denne satsningen bærer frukter.

Vi våger påstanden om at verdens smarteste kjøkkenhette er utviklet og produsert på Røros. 

1000 nye kunder på ei natt (+)

For en uke siden la Ren Røros ut et fastpristilbud, som skaffet selskapet 1000 nye kunder. Det er en økning i kundemassen på 20%. Om dette blir lønnsomt, eller en økonomisk katastrofe for selskapet avhenger av utviklingen i strømprisen fremover.

– Vi fjernet den så fort vi oppdaget at vi hadde fått så mange kunder, sier Olav Vehusheia, daglig leder i Ren Røros Strøm til E 24.

Røros kom ut med et tilbud på en 12 måneders fastprisavtale på 1,35 kroner kilowattimen til nye kunder i Sør-Norge. Siden da har strømprisene steget kraftig, og spotprisen har i dag ligget oppunder 4 kroner. Sett i lys av det, er det naturlig at mange valgte å slå til.

Tilstrømmingen av nye kunder startet i går kveld, og i dag tidlig ble tilbudet fjernet fra nettsidene. Dersom prisene holder seg høye det neste året, kan dette bli kostbart for Ren Røros. Selskapet har en viss egenproduksjon av strøm, men for å dekke etterspørselen, må mye kjøpes. Noe av innkjøpet er nok også sikret med fastprisavtaler på innkjøp, og mye tas igjen med kraftig økning i fortjenesten på den egenproduserte strømmen.

Økningen i Strømprisene skyldes ikke økning i produksjonskostnadene, men at etterspørselen i markedet driver prisen oppover. Strømproduksjon er derfor ekstremt lønnsomt nå.

Fastprisavtalen, som mangen nå har gått inn på, har en pris, som ligger langt over det som har vært gjennomsnittet de siste årene i Sør-Norge, og langt over det strømkunder i Nord-Norge betaler. Dermed ligger det også muligheter for at fastprisavtalen kan bli ekstremt lønnsomme for Ren Røros.

Har du ledig bolig for flyktninger fra Ukraina?

Pressemelding fra Røros kommune:

Krigen i Ukraina har ført til at flere hundre tusen mennesker har flyktet fra landet sitt. Sannsynligvis vil også mange flere måtte flykte fra krigen. Det forventes at noen av disse vil komme til Røros, og vi ønsker å bistå dem. For å få til dette trenger vi din hjelp.

Har du et hus eller leilighet som du kan tenke deg å leie ut?

Da vil vi gjerne at du tar kontakt med oss på telefon eller e-post:

  • virksomhetsleder Toril Tronshart, telefon 93 28 32 19
  • flyktningekonsulent Jo Inge Indset, telefon 91 78 52 78
  • E-post: postmottak@roros.kommune.no

Alle nyankomne flyktninger får et boveiledningsprogram og de får oppfølging i hjemmet fra kommunen.

På bakgrunn av den pågående krigen i Ukraina, vedtok et enstemmig formannskap 3. mars følgende:

Formannskapet i Røros er rystet over Russlands brutale, militære angrep på Ukraina, og tar avstand fra Russlands aggresjon. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og får svært
dramatiske konsekvenser for befolkningen, både voksne og barn, i Ukraina. FN’s høykommissær for flyktninger rapporterer denne uken om 1 million mennesker på flukt fra hjem og land. Formannskapet er innstilt på å legge forholdene til rette for at flyktninger fra krigen i Ukraina kan komme til Røros, og ber kommunedirektøren om å forberede mottak av krigsflyktninger så snart nasjonale myndigheter anmoder om dette.

Mange barn – også i Røros – er nå bekymret og redde på grunn av krigen i Ukraina. Formannskapet er opptatt av at voksne må ta dette på alvor og snakke med barna, og
oppfordrer barnehager og skoler til å være oppmerksomme på barnas reaksjoner på situasjonen.

Formannskapet ber kommunedirektøren gjennomgå kommunens beredskapsrutiner og følge opp eventuelle anmodninger fra nasjonale myndigheter.

Røros kommune vil ta i mot flyktninger fra Ukraina

Flere norske kommuner har allerede meldt seg klare til å stille opp og ta imot flyktninger fra Ukraina, og vi i Røros ønsker å gjøre det samme. Røros kommune har tidligere vist at vi har god kompetanse på bosetting og integrering av flyktninger, og nå er det igjen tid for å stille opp, vise solidaritet og medmenneskelighet. Situasjonen er prekær og vi må raskt få klarlagt hvor stor kapasitet Røros kommune har til å ta imot flyktninger og sørge for at vi tar vår del av ansvaret.

Frihet er ikke en selvfølge, det er ikke noe man har fått gratis i alle år

Leserinnlegg fra Malin Østby:

Frihet er ikke en selvfølge, det er ikke noe man har fått gratis i alle år. Det er noe utallige mennesker har kjempet for at vi skal ha. Der hver og enkelt generasjon har kjempet for at den neste generasjonen skal ha det enda bedre enn seg selv. Et bedre liv med flere og flere muligheter. 

Kvinnedagen er utrolig viktig for meg, den er viktig for meg som jente, men også som en politisk aktiv jente. Med Kvinnedagen vil jeg markere at jeg vil kjempe for å beholde alle rettighetene generasjonene før meg, oss har kjempet for, men også kjempe for å nå nye mål i likestillingskampen, kvinnekampen. 

Selv om vi har kommet en lang vei, har vi mange, mange kamper å ta. Alt i fra retten til å bestemme over egen kropp, få lov til å ha på de klærne du vil på skolen, til at kvinner skal ha lik lønn som menn i samme jobb. Hva kvinnen, eller jenta hadde på seg da hun ble voldtatt skal ikke være tema, for det er aldri hennes feil!

Kvinnekampen handler også om kjønnsrollene i samfunnet vårt. Der jenter og gutter ikke skal føle at de skal passe inn i en perfekt mal som er definert som en “fasit” på kvinne og mann. For det er ingen fasit. Vi er alle forskjellige. Og det er flott! For et samfunn der alle hadde vært like hadde ikke fungert. 

8. mars markerer vi også hverandre, hverandre sine liv og hverandres plasser i samfunnet. For uansett om du er bak kassa på Rema 1000 eller fastlege på legekontoret, så har du en utrolig viktig plass i samfunnet som gjør at vi kan leve trygt og godt sammen. 

Dette mener jeg er utrolig viktig å markere, feire og vise frem med stolthet. Derfor oppfordrer jeg at du finner frem flagget og flagger i dag den 8. mars! På AUF i Trøndelag sitt årsmøte vedtok vi at vi vil ha 8. mars som nasjonal flaggdag. Det er en stor, stor seier, som jeg virkelig håper blir partipolitikk. Selv om 8. mars ikke enda er en nasjonal flaggdag, kan vi fortsatt flagge. 

For med flagget viser du ikke bare stolthet ved å være kvinne, eller ha sterke kvinner i livet ditt, men du viser også at du støtter opp alle kvinnene som har det vanskelig rundt om i verden. Noe som kan være ekstra støttende i tiden fremover der tusenvis av kvinner er på flukt fra Ukraina og må reise fra sønner, brødre, venner, kjærester og ektemenn. Noe som for meg virker utrolig modig og tøft, og jeg vil derfor vise min støtte ved å flagge, det håper jeg du også vil.

Gratulerer med dagen til alle verdens kvinner og feminister, takk for at dere står på!

Malin Østby, nestleder i Røros AUF

Verdenshistorien har tatt en dramatisk vending

8. mars hilsen fra Røros SV:

Etter flere år med pandemi, og store utfordringer å ta fatt på, står vi nå overfor en ny situasjon i verden.
En verden hvor internasjonal kvinnesolidaritet trengs mer enn noen gang.
Russlands folkerettsstridige aggresjon mot Ukraina fører til store lidelser. Ukrainske kvinner og barn har siden krigens utbrudd strømmet over grensen til nabolandene.
Familier splittes, ingen vet når eller om de vil ses igjen.
Å være på flukt er noe av det verste et menneske kan oppleve.
Krig fører til at sikkerheten i samfunnet bryter sammen. Fravær av politi og rettssikkerhet øker faren for alle former for vold og overgrep mot kvinner og jenter.
De som krysser grensen, befinner seg i en svært sårbar og usikker situasjon. I et nytt land. Uten nettverk. På en farlig reise.
Alle land i Europa må nå ta sitt ansvar for å gi ukrainske flyktninger trygghet. Norge må gå i front, gi flyktninger kollektiv beskyttelse og bosette raskt.
Vi skal stille opp!

Kvinnedagen er en kampdag for alle kvinner. Vi skal stille opp for våre medmennesker i Ukraina, men ikke ett øyeblikk skal vi glemme kvinnene fra andre land.
Som har flyktet fra andre konflikter og katastrofer.
Kvinnene som har flyktet fra Sør-Sudan til flyktningleirer i Uganda, og som venter på overføring som kvoteflyktning.
Kvinnene som risikerer livet over Middelhavet.
Kvinner og barn strandet i skammens teltleirer i Hellas, på sjette året. Vi har hjerterom og husrom også til dem! Også nå!

Selv om 8. mars er en kampdag, er det også en festdag. I dag fyller vi igjen gater og torg med solidaritet, med kvinnekamp og kvinnekrav.
SV er et utålmodig feministisk parti.
Vi står med begge beina solid plantet i den kvinnepolitiske tradisjonen som har kjempet for jenter og kvinners frihet fra menns vold, overgrep og seksuell trakassering – lokalt, nasjonalt og globalt!
Søstre og kamerater. Morgendagen tilhører oss!
Tørk tårene, knytt nevene, fyll hjertet med kampånd og solidaritet. Gratulerer med kvinnedagen!

Lahkoe nyjsenebiejjine njoktjen 8.b.!
Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen!

Røros SV

Plantebonanza på biblioteket

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Endelig kan vi ha arrangement uten begrensinger i antall besøkende og avstand. Det gleder oss stort. Spesielt også fordi det ikke er hvilket som helst arrangement, for her blir det grønt! Plantebokforfatter og mannen bak instagramkontoen @articgardener, Anders Røyneberg, kommer til Røros bibliotek med foredraget: Plantebonanza med @articgardener

Foredraget passer for deg som lurer på hvordan du kan lykkes med grønne planter. Hvordan kan du skape et godt hjem gjennom å ta med naturen inn i stua di? Og hvorfor er det slik at planter har fått et så voldsomt oppsving? 
Dette og mere til vil Anders Røyneberg, også kjent som @arcticgardener på Instagram, svare på. Han har skrevet bøkene Plantelykke og Plantebonanza.
På Instagram har han over 85 000 følgere fra hele verden som blir inspirert til å leve grønnere. 

Anders har innredet hjemmet sitt på Hadeland med 300 potteplanter og vil fortelle deg hva grønnplantebølgen handler om, hvordan du kan lykkes med å stelle, ivareta og velge hvilke planter som passer til deg. Foredraget bugner av grønn inspirasjon og bilder av frodige rom. 
Tips til godt vårstell får du også! 
Hans kjæreste Erik Schjerven er medforfatter på utgivelsene og sidekick på foredraget. Det blir salg og signering av bøker for de som vil og god anledning til å stille spørsmål om plantepleie og få deres beste plantetips.


Om foredragsholderne:

Anders Røyneberg er født på Jæren, oppvokst på bondelandet i Østfold og nå bosatt på Hadeland. Han er agronom, psykiatrisk sykepleier og sexolog. Til daglig arbeider Anders som terapeut, skribent og foredragsholder.
Erik Schjerven er fra Oppland og utdannet markedsfører. Han er, som Anders, planteelsker og arbeider til daglig som forretningsutvikler i den lokale næringshagen. Sammen har de skrevet Plantelykke og Plantebonanza, som begge er bestselgere i Norge og oversatt til en rekke språk.

Dette skjer: På Røros bibliotek torsdag 24. mars.

Samiske stedsnavn i det flerspråklige landskapet i Norge

Kronikk av Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) :

Har du noen gang tenkt på hvordan ditt morsmål omfavner deg; hvor mye språket ditt brukes, ses og høres i samfunnet? Har du lagt merke til hvor svakt de samiske språkene står i det språklige landskapet i Norge? Og har du tenkt på hvorfor det er slik? Sametingsrådet har invitert Sametingets plenum til å diskutere dette under plenumsuka i mars i år. Dette for å løfte frem viktigheten i arbeidet med å synliggjøre samiske språk i samfunnet, slik at de samiske språkene får den naturlige plassen som de har krav på i samfunnet.

Stedsnavn har stor betydning for alle i samfunnet. Stedsnavn har en særs viktig rolle i språket og kommunikasjonen, og de gjør det lettere for oss å koordinere og kommunisere med andre. Det er ikke uten grunn at folk har gitt navn til fjord og fjell – det er nettopp for å skille disse fra hverandre, og å gi plassene de særegenhetene de innehar.

For Sametinget er det viktig at samiske stedsnavn synliggjøres bedre. Vi vil at flere samiske stedsnavn skal vises både på kart og skilt. Sentralt i dette arbeidet er anerkjennelsen av at samiske språk er likestilt med norsk, og har status som urfolksspråk – etter den nye språkloven.

At Oslo kommune nå jobber med å vedta samiske parallellnavn på kommunen og blir utfordret til å skilte og synliggjøre samiske språk er en viktig milepæl for det samiske språket. Dette er ikke bare viktig for Oslo kommune, men for hele staten, som må bryte normen om og forståelsen av at Kongeriket Norge er enspråklig. Norge som stat har ennå ikke klart å omfavne sin samiskspråklighet for fullt.

Selv om vi er i år 2022, møter samiske stedsnavn og samiske skilt fortsatt motstand fra flere hold. Ikke bare er det jeger- og fiskeforeninger som jobber imot de samiske språkene, men dette skjer også på kommunenivå. Et eksempel på dette er Narvik kommune som ikke ønsket å ha et samisk parallellnavn, selv om kommunen ligger i et samisk område. Kanskje er det snakk om uvitenhet og mangel på bevissthet på det samiske? Eller kanskje ligger noe av bakgrunnen – ikke i selve stedsnavnet – men i hva synliggjøringen av det samiske navnet representerer? Dette viser med tydelighet at Kongeriket Norge enda sliter med rester av fornorskningspolitikken, og at det samiske blir forsøkt definert bort fra offentligheten.

Selv om man skulle tru at det i 2022 hadde vært mer bevissthet rundt samiske språk i Norge, men den gang ei. For ikke så altfor lenge siden når man skulle fylle vann på flyplasser i Norge, sto det skilt med ordet vann oversatt til ørten språk fra øst til vest, men ikke til Norges egne urfolksspråk. Dette viser at samfunnet ikke er bevisst på samiske språk og språkenes situasjon og status. Det viser at det samiske ikke ligger i bakhodet, og det er bestandig noen som må påminne om at vi fortsatt er her, og språkene fortsatt brukes.

Mange steder er likevel det samiske godt synlig, og det gleder mitt språkhjerte. Vi har fått samiske skilt på Norge – Norga ~ Vuodna ~ Nöörje – ved de fleste grenseovergangene nå, og flere samiske stedsnavn kommer på skilt. Synliggjøringen av det kulturelle og språklige mangfoldet er viktig, fordi det er selve kjernen på Norge som nasjon, som er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.

Stedsnavn er som sagt viktig for alle, som både en identitetsmarkør og en anerkjennelse av språket, noe som ofte skaper debatt. Når kommunene skal vedta samiske stedsnavn, blir det ofte diskusjoner om navnenes skrivemåte, og om det er det riktige navn som vedtas. Dette syns jeg er positivt, fordi det viser for alvor at samiske språk er levende språk, og at stedsnavnene er i bruk hos den lokale befolkningen. Det at ulike lokaliteter har samiske navn viser også til at områdene har blitt brukt i lang tid.

For vi må huske på den historien som det samiske folket og de samiske språkene har gjennomgått i løpet av de siste 150 årene, når det ble brukt mange ulike og dramatiske strategier for å fjerne og usynliggjøre samiske stedsnavn. Det ble laget jordsalgsreglementer og instrukser for at norske navn skulle prioriteres. Et eksempel på dette er en instruks fra 1895 der det står at «Hvor lappiske navne forekommer, må der lægges vægt på at få også det norske navn eller oversættelsen af det lappiske opgivet på stedet. Det norske navn påskrives som hovednavn med det lappiske navn i parenthes og med skrift uden tryk.». Slik ble de samiske navnene, både navn på oppmålt eiendom, samt stedsnavn på kart, fornorsket og usynliggjort i det offentlige.

Selv om vi er i 2022 og verden og samfunnet har utviklet seg til det positive, ser vi fortsatt spor og konsekvenser av disse bestemmelsene. Det samiske samfunnet har nå lenge jobbet med å få samiske språk synlig i samfunnet, blant annet ved å få samiske skilt. Dette er et arbeid som Sametinget og den samiske stedsnavntjenesten vil fortsette med. Etter 150 år med fornorskning av samisk språk og samiske stedsnavn, er vi i en dekoloniseringsprosess, der målet er å få samiske språk synlig i det språklige landskapet i samfunnet.

Vi ser også at mange er brennende opptatt av stedsnavn og det finnes mange gode prosjekter som fremmer våre stedsnavn. Dette er noe som vi vil fortsette å støtte, samtidig som vi oppfordrer andre aktører til å hjelpe oss med synliggjøring av samiske stedsnavn og samiske skilt.

Áltá, Álaheajju, Alta og Alattio. Et kjært barn har mange navn, og alle navn er like mye verdt.

Ryddesalg hos Prix Røros før butikken stenges 12. mars

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Etter 18 år med butikkdrift stenger Coop Prix Røros dørene for godt lørdag 12. mars. Nå retter butikksjef Terje Grinde og de ansatte alt fokus inn mot åpningen av ny Extra-butikk i Gjøsvika.
-Det er selvsagt litt vemodig å stenge butikken, men mest av alt gleder vi oss enormt til å åpne Extra Røros 24. mars. Det kommer til å bli bergstadens flotteste dagligvarebutikk, sier Terje Grinde, som ser frem til å bytte fra gul til rød arbeidsuniform.
Fra torsdag til lørdag blir det ryddesalg ved Prix Røros, der mesteparten av varene blir nedpriset.

– Vi ønsker å flytte over minst mulig varer fra Prix til andre butikker, derfor priser vi ned de fleste varene med 20 prosent. Unntakene er alkohol, tobakk, aviser, bøker, ukeblad, småvarer, brød og kaker. Vi håper kundene kan hjelpe oss med å tømme butikken, her blir mulig å sikre seg billige varer, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Alle de ansatte ved Prix Røros blir med over til nye Extra Røros.

– Innredningsarbeidet er allerede i gang, men fra neste uke av trenger vi alle mann på dekk. Da har vi ikke kapasitet til å holde Prix-butikken åpen. Vi har sjelden gledet oss så mye til en butikkåpning som Extra Røros 24. mars, sier Vik-Mo.

Coop Midt-Norge har samtidig planer om å leie ut Prix-bygget.

– Det er store muligheter for å utvikle Prix-tomta, men foreløpig tenker vi å leie ut bygget fra våren av. Flere har allerede meldt seg som interesserte. Det er en attraktiv tomt med stort potensial, men vi har det ikke travelt med å lande hva den skal brukes til i fremtiden, sier Vik-Mo.

Ny Niklas i Elden (+)

Jonas Fuglevik Urstad skal spille Niklas i Elden 2022. Jonas kommer fra Rygge i Østfold.

I 2012 avsluttet han sin utdannelse ved Bårdar Akademiet og har siden vært tilknyttet produksjoner ved bla. Det Norske Teatret (The Book Of Mormon, Peer Gynt, Sweeney Todd, Snekvit, Charlie og sjokoladefabrikken m.m) Christiania Teater (Skjønnheten og Udyret), Trøndelag teater (Juleevangeliet – The smash hit musical, Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen) og Nationaltheatret (En julenattsdrøm).

Jonas er en skuespiller med bred og sterk sang- og dansekompetanse som utover scenekunst også jobber som stemmeskuepiller.

Jonas debuterer i Elden som Niklas og overtar for Kristoffer Olsen som måtte melde avbud grunnet forskyvninger på forestillinger og prosjekter.