Pandemien ruller videre (+)

Pandemien har kommet i skyggen av krig i Ukraina, men den er langt fra over. På Røros rapporteres det i gjennomsnitt seks nye smittetilfeller hver dag, De aller fleste får milde symptomer, men det er også enkelte som blir nokså syk.

I det siste har to rørosinger blitt innlagt på sykehus, men det er ikke rapportert flere dødsfall. Kommuneoverlege Marius Kaland vurderer situasjonen som stabil.

Glad Widerøe får fortsette (+)

Reiselivssjef Tove R. Martens har mottatt nyheten om at Widerøe er innstilt som kontraktsvinner for drift av flyruten Røros–Oslo i perioden 1. mai til 31. oktober 2022 med glede. Widerøe tok over flyruta som toer i den forrige anbudsrunden, da Air Leap måtte instillie på grunn av rekonstruksjon av selskapet. Nå er det klart at Widerøe flyr ruta mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde.

Martens er nå i Kristiansand og deltar i Norwegian Travel Workshop 2022. En flyrute mellom Røros og Oslo, med tillit i markedet, er godt å ha med i salgsargumentasjonen.

Samferdselsdepartementet lyste nylig ut en ny midlertidig avtale for drift av flyruten mellom Oslo og Røros. Departementet mottok til sammen tre tilbud, men det ble Widerøe som trakk det lengste strået.

Samferdselsdepartementet inngikk i slutten av januar en korttidsavtale med Widerøe for å sikre kontinuiteten i flyrutetilbudet på strekningen Røros–Oslo. Avtalen med Widerøe kom på plass etter at Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten på kontrakt med departement, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess med den følge at selskapet stanset sine flygninger. Samferdselsdepartementet valgte derfor å avslutte kontraktsforholdet med Air Leap Aviation AB.

Mens den nye avtalen løper, vil departementet arbeide videre med en permanent FOT-ruteanskaffelse med varighet til 31. mars 2024. Da vil trolig andre flyselskaper kaste seg inn i kampen om å få fly Røros Oslo igjen.

Tilbakeflytting av Laddbua skrinlegges (+)

Aud Selboe har varslet samarbeidspartnerne om at tilbakeflytting av Laddbua skrinlegges. Tilbakeflyttig av Laddbua til Røros sentrum er et av tiltakene nevnt i kommunens kulturminneplan. Aud Selboe har i flere år arbeidet for å få gjennomført dette, men ser seg nå nødt til å skrinlegge tiltaket.

Laddbua, plan. Illustrasjon: Skjermbilde fra kommunale sakspapirer

Selboe skriver i redegjørelsen til samarbeidspartnerne at kostnader og manglende vilje til samarbeid fra deler av Røros kommune, er årsakene til at denne beslutningen er tatt:

«Med en stipulert byggekostnad på over 5 mill. for en bygning med bruksareal på ca 105-110m2, og med signaler som viser liten vilje til samarbeid fra deler av Røros kommune, blir prosjektet for tungt å gjennomføre både økonomisk og praktisk.»

Selboe gir en grundig redegjørelse for sitt engasjement i saken, og inviterer nå andre til å ta over arbeidet.

Aud Selboe. Arkivfoto.
Foto: Iver Waldahl Lillegjære

«Min første konkrete henvendelse om prosjektet ble sendt våren 2017. Sentrumsplan og kulturminneplan måtte foreligge før saken kunne behandles. Til slutt var det bare manglende trafikkplan som sto i veien for behandling. Jeg valgte da å søke om dispensasjon fra den bestemmelsen og 06.05.2021 sa planutvalget enstemmig ja til søknaden om tilbakeføring av Laddbua til kommunes tomt i Finneveta, og delegerte tomtferadeling og byggesak til kommune- administrasjonen.

Prosjektet var godt utredet og forberedt. Fylkeskommunen hadde gitt dispensasjon for tilpasning av trapp på Finnegården slik at veibredden i Finneveta fulgte kravet i planutvalgets vedtak. Fortidsminneforeningen (Rasmusgården) var positiv til tiltaket med tilpasningskrav som enkelt kunne imøtekommes. Kommunens eiendomsforvalter mente, med bakgrunn i en aktuell sak i Lorentz Lossiusgate, at tomteprisen i Røros sentrum var ca 400,-/ 500,-kroner. Lokale entreprenører tok kontakt og utredet, uten kostnader for prosjektet, om huset kunne flyttes uten å tas ned. Bygningsvernsenteret hadde levert anbud på nedtaging og gjenoppretting av tømmer kassen. Sammen med en lokal, erfaren entreprenør ble det utarbeidet et budsjett på bakgrunn av nylig gjennomførte prosjekter. Totalsummen endte på 4-4,2 mill. Med forventning om støtte fra kulturverninnstanser holdt fortsatt egenkapitalgrensen på 3-3,5mill.

Den 04.08.2021 sendte byggeleder den første rammesøknaden, for videre å kunne be om konkrete anbud fra utøvende håndverkere. Siden tomta fortsatt ikke var oppmålt og fradelt, ble ikke søknaden behandlet.

Byantikvar Magnus Borgos ba meg søke støtte i desember 2021, da han mente det erfaringsbaserte budsjettet med anbud fra Bygningsvernsenteret var godt nok vurderingsgrunnlag for hans del. Det resulterte i kr 200 000,- i støtte til arbeidet med den gamle delen av bygget.

Etter gjentatte henvendelser til teknisk etat om framdrifta i saken, fikk jeg etter hvert svar fra teknisk sjef om at oppmåling av tomt ikke kunne skje på vinters tid, og at Røros kommune ventet på en fastsettelse av tomtas markedsverdi fra en uavhengig takstmann. Innen 1.05.2022 skulle arbeidet være klart fra kommunens side, i flg teknisk sjef.

Den 28.03.2022 fikk jeg tilsendt takstpapirer fra Takst-Forum Trøndelag AS. Markedsverdien på 100 m2 tomt til full disposisjon og ca 30 m2 til disposisjon ut fra det offentliges behov (arealet på framsiden av huset mot Bergmannsgata) var satt til kr. 480 000,-. Begrunnelsen var en sammenligning med Mjølbua, som i 2014 ble solgt for 260 000,- med 120 m2 tomt til full disposisjon og et påstående bygg, som i sakens anledning ikke var tillagt noen verdi overhode. 

Med en prisvekst på 11% på byggvarer fra 2019 til 2021, og med en enda streker økning av energipriser og andre forbruksvarer, ligger det an til ca 20% økning i byggvaremarkedet kommende år.

Tilbakeflytting av Laddbua var primært et kulturminnefaglig tiltak jeg hadde stor glede av å kunne forvalte. Dessverre lyktes jeg ikke denne gangen. 

Finnes det andre interessenter som kan tenke seg å videreføre prosjektet på bakgrunn av det arbeidet som er gjort, er de velkomne til  ta over. Avtale om flytting må i tilfelle inngås innen 1.juli. Hvis ikke blir huset rehabilitert der det står». 

Bekholtgården 04.04.2022 Aud Selboe

Eiendomshandel i mars (+)

Pliktfogdveien 13 (Gnr 132, bnr 1330, seksjon 7) er solgt for kr 2.740.000 fra Ida Ofstad Skolmli og Martin A G Rindalsholt til Brit-Agnes Buvarp (02.03.2022)

Kølbrennarveien 14 (Gnr 401, bnr 22, seksjon 2) er solgt for kr 3.330.000 fra Hege Grønnerøe og Tor Asbjørn Grønnerøe til Anna Harsjøen Nordfjell (02.03.2022)

Andel av Gnr 8, bnr 6 er overdratt for kr 1.320.000 fra Rune Kjerstad til Janne Kristin Sæterhaug (04.03.2022)
Salget omfatter også Aursundveien 76 (Gnr 17, bnr 1)
Salget omfatter også andel av Gnr 128, bnr 1
Salget omfatter også e.d. i Holtålen kommune

P.A. Gjelsviks vei 7 (Gnr 133, bnr 366) er solgt for kr 2.730.000 fra Bjørn Smestu og Haver Greet Lieve Van til Thomas Lie (04.03.2022)

Midttjønnveien 2 (Gnr 11, bnr 6) er solgt for kr 1.160.000 fra Anders Wivelstad, Kristine Wivelstad og Tor Einar Wivelstad til Kristian W Henriksen (04.03.2022)

Stamphusveien 7 C (Gnr 138, bnr 278, seksjon 3) er solgt for kr 1.650.000 fra Eirik Ulvan og Johanna Henriksson til Mab Eiendom As (07.03.2022)

Andel av Gamle Sjåframveien 37 (Gnr 132, bnr 1153) er overdratt fra James Patrick Carolan til Marie Nikoline K Carolan (07.03.2022)
Overdragelsen omfatter også e.d. i Levanger kommune

Andel av Stormoveien 132 (Gnr 133, bnr 2) er overdratt fra Vidar Tørres til Anita Nordbrekken (07.03.2022)

Langbergsveien 44 (Gnr 202, bnr 81) er solgt for kr 2.600.000 fra Dag Lund til Ida Leraand Haugum og Ole Andreas Haugum (07.03.2022)

Mælan 42 (Gnr 135, bnr 585) er solgt for kr 2.490.000 fra Gjertrud Lovise Hoseth til Kari M Hamkoll Harding og Øyvind Hamkoll Harding (08.03.2022)

Bekkosveien 386 (Gnr 67, bnr 90) er solgt for kr 2.100.000 fra Brede Løken og Laura Synnøve S Stjern til Kristin F Schnitler og Torberg Schnitler (08.03.2022)

Røstvendarveien 68 D (Gnr 132, bnr 1314, seksjon 7) er solgt for kr 2.090.000 fra Stine Heyerdahl Sveen til Medic Andrijana Dukic og Milan Medic (09.03.2022)

Andel av Havsjøveien 554 (Gnr 147, bnr 13) er overdratt for kr 3.000.000 fra Lasse Krohn Hansen til Rebecha K Krohn-Røstum (10.03.2022)

Stor-Renholdtveien 24 (Gnr 135, bnr 250) er overdratt fra Finn Tellebon til Liv Gunveig Tellebon (11.03.2022)

Pantslåttveien 5 (Gnr 132, bnr 477) er solgt for kr 2.300.000 fra Sylvi Hermansen og Trond Rikard Olsen til Thomas Galaaen (14.03.2022)
Salget omfatter også Gnr 132, bnr 937

Vollberget 45 (Gnr 18, bnr 71) er solgt for kr 1.425.000 fra Atle Aasen til Oliver Elven Hågensen (15.03.2022)

Andel av Storvolltjønnveien 77 (Gnr 96, bnr 36) er overdratt for kr 1.250.000 fra Jan Christian Sørli til Joe Rickard L Löthman (16.03.2022)

Stenbråttveien 24 (Gnr 132, bnr 1233) er solgt for kr 3.090.000 fra Marit Anna Evanger til Anne-Grethe Sagen Tinlund og Terje Tinlund (16.03.2022)

Synnervika 107 (Gnr 132, bnr 1684) er overdratt fra Hans Olav Knutsen til Marit Knutsen (16.03.2022)

Andel av Prestvollveien 10 (Gnr 44, bnr 2) er overdratt fra Helene Ingrid M Guldberg til Cathinka Ann E Guldberg, Hans Chr James Guldberg og Karen R Guldberg (16.03.2022)

Gnr 151, bnr 9 er solgt for kr 3.173.860 fra Roar Aasen Galaaen og Turid Aasen Kvamme til Ingrid Elise Grådal Prytz og Per Arne Myran (17.03.2022)
Salget omfatter også Gamle Kongevei 383 (Gnr 152, bnr 11)
Salget omfatter også Gnr 152, bnr 14
Salget omfatter også e.d. i Os kommune

Gnr 68, bnr 65 er overdratt for kr 106.000 fra Harald Sandal Bøhn til Steinar Hilstad Bøhn (23.03.2022)

Harsjøveien 735 (Gnr 132, bnr 1419) er solgt for kr 1.375.000 fra Kristin Bjarnøe Ese til Bente Holbæk og Kenneth Østhagen Holbæk (23.03.2022)

Røstvendarveien 14 (Gnr 132, bnr 1289) er solgt for kr 2.650.000 fra Joakim Bjerke og Jorunn Elise Kringstad til Jon Arne Myhre Sandmæl (23.03.2022)

Røstvendarveien 14 (Gnr 132, bnr 1289) er overdratt fra Siv Slaaen til Joakim Bjerke og Jorunn Elise Kringstad (23.03.2022)

Rødalsveien 69 (Gnr 35, bnr 44) er solgt for kr 325.000 fra Jon Ivar Telebond til Bjørn Kosberg (24.03.2022)

Andel av Rørosgårdveien 296 (Gnr 33, bnr 8) er overdratt for kr 1.600.000 fra Stein Kverneng til Gunn Elin Gunnes Kverneng (24.03.2022)

Kvitsandhage Borettslag andelsnr 2 er solgt for kr 1.350.000 fra Bente Iren Harborg og Gunnar Harborg til Annikken Olsen Tørres (24.03.2022)

Sandnesodden 64 (Gnr 68, bnr 25) er solgt for kr 2.250.000 fra Kristin F Schnitler og Torberg Schnitler til Randi Oline Basmo og Rolf Klokkervold (24.03.2022)

Andel av Påskveien 165 (Gnr 132, bnr 136) er overdratt fra Kirsten Margrethe Knutsen til Arnt Jacob Knutsen (28.03.2022)

Aursundveien 1732 (Gnr 132, bnr 735) er solgt for kr 750.000 fra Jorunn Edvarda Daleng og Willy Daleng til Kristin Sandkjernan og Torbjørn Maaø (30.03.2022)

Aursundveien 687 (Gnr 132, bnr 650) er solgt for kr 2.320.000 fra Per Storli til Guro Emilie Bratt og Stian Bratt (30.03.2022)

Ol-Klemmetsaveien 29 (Gnr 135, bnr 18) er overdratt fra Stig Idar Iversen til Randi Iversen (31.03.2022)

Flere strømbrudd (+)

Ved 23.30-tiden var det er kortvarig strømbrudd i Røros sentrum. Strømmen kom tilbake etter fåminutter. Mer langvarig strømbrudd ble det for abonnenter på østsiden av Hittersjøen. Strømbruddet der skyldes en feil i Hitterdalen på linjen som forsyner frem til Feragen. Ren Røros koblet om slik at færrest mulig skulle være mørklagt mens reparasjonsarveider pågår.

Like etter klokka 22 fikk abonnenter fra Koiedalen til Feragen igjen strømmen. Da manglet bare strekningen fra Djupsjøveien til Kommandantvollen og Svendslia

To ilagt forelegg (+)

To personer ble ilagt forenklet forelegg etter at politiet gjennomførte en trafikkontroll i sentrum i kveld. Kontrollen hadde fokus på bruk av verneutstyr, promille og førerkort.

Begge de to ble ilagt forelegg for manglende bruk av bilbelte.

Teater i kirka på fredag (+)

Arnfinn Strømmevold, har skrevet manus til et nytt historisk spel. Det har tatt sin tid, før det kom en oppfølger til Elden, med fredag er det premiere på «Den første malmsten»

I dette stykket tar Arfinn Strømmevold, som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius, tilbake til da gruve-eventyret startet.

Vegar Dahl og Arnfinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby

Først og fremst et museum i regionen her

Tone Rygg har tatt steget opp. Hun er ansatt som direktør for Rørosmuseet, som er den største avdelingen i Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Den nytilsatte direktøren sier det er et stort ansvar å forvalte arven etter Røros Kobberverk, men aller viktigst å være et museum i Rørosregionen.

Tone Rygg intervjuet av Tore Østby

Rørosmuseet ble etablert i 1930, under navnet Røros Museumsforening. I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. I 2014 ble Rørosmuseet en del av Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Eiendommer og samlinger eies av stiftelsen Rørosmuseet.

Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. 

Rørosmuseet ivaretar omlag 80 bygninger, hvorav 54 er fredet. Vi forvalter også 4,5 kvadratkilometer industrielt kulturlandskap med bygninger og eiendommer etter Røros Kobberverk, hvorav mesteparten er fredet. Rørosmuseet har omlag 12 000 gjenstander og 70 000 foto i sine samlinger. 

Rørosmuseet har ca 70 000 besøkende årlig, fordelt på besøksstedene Olavsgruva, Smelthytta, Doktortjønna og Sleggveien.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.

Stiller ut vinnerbildene (+)

Bergstaden Fotoklubb har i vår og sommer utstilling på Storstuggu. Utstillingen presenterer resultater av klubbens aktiviteter gjennom 2021. «Månedens bilde 2021» navnet på utstillingen. Medlemmene tar med seg noen bilder hver på klubbkvelden, og det blir utropt en vinner blant de presenterte bildene. Gjennom 2021 har de valgt bildene resultert i denne utstillingen, som skal henge oppe til august.

Utstillingen har som målsetting å kunne bidra med økt kunnskap og interesse for fotografering i vårt nærmiljø. Til utstillingen har fotoklubben hatt god hjelp av Liv Grådal og Galleri Galåen, som har trykt bildene og satt på rammer.

Robin S. Sundt som er nestleder i Bergstaden fotoklubb forteller at det er ulike tema for hver måned. Blant tema er fristelser, is og tre.

Utstilling

Fotoklubben har ikke hatt lignende utstilling tidligere. Men klubben hadde ei utstiling med samisk tema. Utstillingen hette «Jiele – livet», en utstilling i samarbeid med Rørosmuseet. Det var en større utstiling med 40 – 50 bilder.

Konkurransen med månedens bilde pågår fortsatt. Det velges ut et bilde for hver måned som blir stilt ut i utstillingsvinduet hos Rørosbanken.

Historien

Bergstaden Fotoklubb ble etablert i 2014, og har ca 20 medlemmer hvorav sju har bidratt til utstillingen. Bergstaden Fotoklubb er en liten klubb som møtes jevnlig for å fotografere, se på bilde, holde kurs eller ta en kopp kaffe og prate om bilder. De synes den beste læreren er hverandre og alle lærere av alle.

Bergstaden Fotoklubb er en klubb med stor takhøyde og lav terskel hvor alle er velkommen. Det er ingen kunnskap eller utstyrskrav. Klubben har både Instagram og Facebook-konto der de legger ut blant annet vinnerbilder, bilder fra fototurer og generell informasjon om klubben.

– Hvem som helst kan bli medlem i klubben, så lenge man har interesse for foto og har lyst til å lære mer om det så er man velkommen til å bli med i klubben. Ingen krav. Ingen krav til fotoutstyr heller, men det er så klart en fordel å ha noe å ta bilde med, men så lenge du har interesse for foto så er du hjertelig velkommen som medlem hvem som helst, sier Robin.

Bildene som er med i utstillingen er:

«Is» – Fotograf: Robin S. Sundt

«Motlys» – Fotograf: Ingrid Hemming

«Fugleperspektiv» – Fotograf: Pål Henning Schjølberg

«Fristelse» – Fotograf: Ole Åsvod

«Tre» – Fotograf: Anne Nyrønning

«Bevegelse» – Fotograf: Ole Åsvold

«Symetri» – Fotograf: Robin S. Sundt

«Vær» – Fotograf: Svein Eggan

«Frykt» – Fotogra: Heidi Lundstedt

«Formasjoner» – Fotograf: Svein Eggan

Fotografene med bidrag til månedens bilde 2021:

Robert S. Sundt:

Robin vokste opp i landlige omgivelser ved Aursunden. Han har hele tiden vært interessert i det visuelle og har hatt tegning som hobby siden tidens morgen. I ungdomsårene gikk han til anskaffelse av et Olympus kompakt kamera; i all hovedsak for å ta vare på minner fra førstegangstjenesten.

Fotointeressen vokste, og etter hvert ble han eier av et Nikon-speilreflekskamera. Robin ble medlem av Bergstaden Fotoklubb via et nybegynnerkurs, for å lære om fototeknikk og kameraets funksjoner. Han er opptatt av å fange «øyeblikket» og bruker ulike teknikker for å skape stemning i bildene sine.

Ole Åsvold:

Ole Åsvold er oppvoskt ved Eidet i Ålen noen hundre meter fra Smelthytta. Han har arvet fotointeressen fra sin far og storebror. Begynte med kompaktkamera som ble med på opplevelser i barne og ungdomsåra, gikk tidlig over til speilreflekskamera med 135 mm film. Kjøpte tidlig digitalt kompaktkamera i år 2000. Senere ble det investert i digitalt speilreflekskamera, og med det flere objektiver etter hvert. Ble med i Bergstaden fotoklubb etter et nybegynnerkurs de arrangerte, for å lære mer om mulighetene med kameraene og etterbehandling av bildene. Vil beskrive seg selv som meget allround fotograf.

Anne Nyrønning:

Anne Nyrønning er oppvokst i Ålen i en natur- og fotointeressert familie. Fikk sitt første kamera da hun begynte på skolen. Hadde foto som valgfag. Hun har vært medlem av Kjempeplassen fotoklubb i Ålen så lenge den eksisterte, og deretter Bergstaden fotoklubb fra 2017. Her har hun deltatt i flere kurs, og fått lære mye av de andre medlemmene.

Heidi Lundstedt:

Heidi Lundstedt er en av de ferskeste medlemmene i Bergstaden fotoklubb. Hun bor i Tufsingdalen og har tilgang til et rikt dyre- og fugleliv i hagen og i nærmiljøet. Hun kjører ofte ut på viltsafari, og da er alltid kameraet med.

Ingrid Hemming:

Ingrid Hemming startet med fotografering som valgfag i 6. klasse, og har siden hatt dette som hobby i varierende grad. Ingrid var også bidragsyter til fotoklubbens utstilling i 2017, «Jiele – livet». En utstilling i samarbeid med Rørosmuseet.

Pål Henning Schjølberg:

Pål Henning Schjølberg har vært interessert i foto siden ganske ung alder, fra han fikk ett første Kodak (Instamatic) kamera. Begynte med digitalfotografering tidig på 2000-tallet med ett Nikon kompaktkamera. Gikk etterhvert over til speilreflekskamera og de muligheter dette ga. Han er ganske allround når det gjelder fotografering, men har en klar forkjærlighet for dyr, fugler og natur. Arkitektur kan og være spennende, sammen med små detaljer. Jobber en del med fotoprogram.

Svein Eggan:

Svein Eggan har siden ca 1975 vært en aktiv fotoamatør med hovedinteressen for produksjon av overtoningsprogram – bildespill – stillbilder/video – kombinert med lyd/musikk.

Han har hatt et nært samarbeid med naturfotografen Jan Magnus Reneflot, bl.a. medvirket i arrangering av fotokurs. Deltatt på flere utstillinger i samarbeid med andre, som utstillingen «Lytt med Øyet» og «Refleksjoner» i Rørosmuseet. Han har hatt seperatutstillingene «Øyeblikk» i 2007, og «Elden» refleksjoner» i 2010.