Formannskapet i Røros har i dag bevilget 20.000 kroner til «Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» . Tilskuddet betinger at arrangementet på Røros gjennomføres i 2022, og tilskuddet er gyldig i 12 måneder etter tilsagnsdato.
Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oi! skal bidra til økt verdiskaping innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen.
I 2019 omsatte utstillerne for 14 MNOK. I 2020 gjorde koronasituasjonen at festivalen måtte tenke nytt rundt gjennomføringen. Næringa var i en vanskelig situasjon og man ville gjerne skape en viktig salgsarena. «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg» ble løsningen med mindre arrangementer i hele regionen. Denne ble også gjennomført på Røros. I 2021 ble «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» arrangert på Røros den 5.-7. august.
Også i 2022 skal «Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» gjennomføres, og det søkes om tilskudd fra alle kommunene i Trøndelag. Beløpet per kommune er kr 20.000 eks. mva. Oi! krever ikke deltakeravgift av produsentene, og produsentene får delta gratis. I dag sa Røros kommune ja til å ta sin del av regningen.
«Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» har et budsjett på 1,7 millioner kroner. Kommunene betaler 700.000,- kroner av dette, og arrangementets samarbeidspartnere går inn med en million kroner.
Overgangen til el-fly kommer om få år. FNs klimapanel er klar på at omstilling haster. Teknologien er oppfunnet, men frykten kan i veien for luftfartsrevolusjonen. Bransjen frykter passasjerene vil være redde for å gå ombord i førerløse elektriske fly i overgangsfasen.
Gisle Solbu er Forsker ved senter for teknologi og samfunn ved NTNU. Han har også tatt doktorgraden på forskere under krysspress.
Solbu har sett nærmere på hva skepsisen til el-fly skyldes, og han har også noen tanker om hvordan den kan overvinnes.
Widerøe vant den midlertidige anbudsrunden for flyruta mellom Røros og Oslo 1. mai til 31.oktober 2022. Nå er arbeidet i gang, for å spisse anbudet til den ordinære anbudsrunden som varer fra 31. oktober 2022 til 31. mars 2024. Det er ikke lang tid mellom slagene om «luftherredømmet» på Røros.
At Widerøe vant anbudskonkurransen om å få fly rutefly mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde, ble godt mottatt på Røros. Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli sier jubelen også ble sluppet løs i på Widerøes hovedkontor.
I dag gjennomførte Green Flyway og Rørosregionen næringshage et hybridseminar i Storstuggu, om hvordan nye løsninger i luftfarten vil bli mottatt. I to år er det gjennom interregprosjektet Green Flyway gjennogørt testflyvninger med elektrisk fly, og testfyvninger med drone-frakt. Green Flyway er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, der Rørosregionen Næringshage er er prosjektleder på norsk side.
Det ligger i kortene at store endringer er på gang. FNs klimapanel er klare på at et skifte er nødvendig, og prøveflyvningene som er gjennomført har vært vellykket. Det store hamskiftet i luftfarten er i startfasen, men prosjektet Green Flyway er i sluttfasen, forteller faglig prosjektleder Green Flyway, Tor O. Iversen.
De første flyktningene har kommet til Røros. Ordfører Isak V. Busch ber om at de blir godt mottatt. Mange av de som kommer har forferdelige opplevelser i bagasjen, og kan være svært sårbare. Flere av de første som har kommet, og kommer de nærmeste dagene, hentes hit av private.
Det er svært viktig at deres ankomst varsles politiet, slikt de blir registrert. Det må til for at de skal få de rettighetene og mulighetene Norge byr på. Ordfører Isak V. Busch er opptatt at at vi møter flyktningene med smil og varme.
Det er fortsatt flere flyselskap, som ønsker på fly mellom Røros og Oslo. Widerøe er innstilt på førsteplass til drift av flyruten Røros–Oslo i perioden 1. mai til 31. oktober 2022. De to andre som har lagt inn anbud er Amapola Flyg AB og DAT A/S og UAB DAT LT i fellesskap. Amapola fløy Oslo – Røros – Ørland gjennom en wetlease-avtale med Air Leap så sent som i januar. Danish Air Transport (DAT) fløy ruta en periode fra 1. april 2009.
Fokker 50 fra Amapola. Foto: Tore Østby
Amapola er del av et vaskeekte svensk familiedynasti, som eies av en familie med en spektakulær historie. Flyselskapet Amapola ble etablert i 2004. De nye selskapet fikk oppdraget med å ta hånd om det svenske postvesenets behov for flyfrakt. Selskapet har senere tatt over DHL sin flyfrakt mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Trondheim lufthavn Værnes. Fra 2018 har Amapola drevet passasjerflytrafikk i Sverige. Oslo – Røros Ørland var selskapets første passasjer-rute i Norge. Nå ser det ut til at dette ga mersmak.
Amapola er 100% eid av Salénia Air Cargo AB. Saléna kalles også Westindiaconsernerna, fordi mye av virksomheten deres er i en annen verdensdel. Salénia er 100 % eid av Staffan og Erik Salen. Det dreier seg om et mer enn 100 år gammelt familiedynasti. Det blir sagt at den eneste røde tråden i Salénbrødrenes virksomhet, er at det ikke finnes noen rød tråd.
Skjermdump fra dat.no
DAT flyr en rekke innenriksruter i Danmark, men er også inne med flyruter mellom Oslo og Stord og mellom Oslo go Florø. DAT har også en utenlandsrute mellom Esbjerg og Stavanger.
DAT ble grunnlagt i 1989 av Jesper og Kirsten Rungholm.
Arbeidet er trolig allerede i gang i alle de tre selskapene, fram mot den nye ordinære anbudsrunden til høsten. For alle tre har minianbudsrunden, som Widerøe ser ut til å vinne, trolig vært en nyttig treningsrunde.
Ordfører Isak V. Busch har mottatt nyheten om at Widerøe har vunnet anbudsrunden om å fly Røros Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde. Siden Widerøe tok over, har passasjertallene økt. Dette skjedde også samtidig med at tiltakene mot pandemien ble fjernet, men ordføreren håper tilliten til flyruta nå er tilbake.
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby på google meet.
Under helgens norgesmesterskap i bueskyting innendørs på Lillestrøm, gjorde bueskytterne fra H.E.G. idrettslag seg nok en gang bemerket med gode prestasjoner.
Gull til Monicha
I dameklassen tradisjonell hadde H.E.G. med to skyttere, Monicha Nergaard og Linda Herud. Etter innledende runder lå begge godt an med Nergaard på en førsteplass og Herud på en tredjeplass.
Lars Martin Tømmerhoel (t.v) tok sølvmedalje i klassen tradisjonell herrer.
I finalerundene gikk Nergaard helt til topps etter å ha hentet seg inn på imponerende vis, og kunne til slutt ta plassen øverst på pallen.
Juniorskytteren Lars Martin Tømmerhoel (19) stilte i seniorklassen i klassen tradisjonell, og fikk virkelig vist at det går an å hamle opp med de eldste. Etter innledende runder lørdag lå han på førsteplass.
Spennende finaler
Lars Erik Amundsen, Håvard Sandnes, Espen Ødegård og Geir Tore Mæhle skjøt i samme klasse, og lå på henholdsvis femte, niende, femtende og syttende plass etter innledende runder.
Tømmerhoel slo ut de fleste i finalerundene, og stod igjen til slutt i gullfinalen med en skytter fra Søndre Land. Her var marginene små, og etter en spennende duell kunne nittenåringen si seg godt fornøyd med gjennomført NM og sølvmedalje.
Laget fra H.E.G. med Lars Martin Tømmerhoel, Monicha Nergaard og Lars Erik Amundsen tok en bronse etter lagene fra Fana og Søndre Land.
Lagbronse
H.E.G. IL Bueskyttergruppe reiste til Lillestrøm med sju skyttere totalt, og i lagkonkurransen kunne de derfor stille med to lag. Også her var spenningen høy, og det endte med at de to lagene møttes i bronsefinalen.
Det sterkeste laget med Lars Erik Amundsen, Monicha Nergaard og Lars Martin Tømmerhoel fikk overtaket på det andre laget, og tok en velfortjent bronsemedalje. Laget med Espen Ødegård, Geir Tore Mæhle og Linda Herud havnet dermed på en fjerdeplass.
Spente skyttere ved åpningen av NM innendørs på Lillestrøm. F.v. Espen Ødegård, Monicha Nergaard, Geir Tore Mæhle, Lars Erik Amundsen, Håvard Sandnes og lagleder Christian Andersson.
Ski-VM og Røros IL inviterte alle som gleder seg til VM til et åpent møte på Bergstadens Hotel sist tirsdag. På møtet snakket VM-selskapet om ambisjonen med mesterskapet og ønsket innspill på hva mesterskapet kan gjøre for frivillige, idretten og næringslivet i Fjellregionen.
Berit Svendsen som sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025, forteller at de satser på å skape en enda større folkefest enn det var i 1997. Da var det en stor folkefest. Det satses på å skape et prikkfritt sportsarrangement. Det forventer skiverdenen når Norge skal arrangere noe, og det skal være et arrangement som både preges av gode teknologiske løsninger og bærekraft.
– Vi har satt oss som mål at vi skal være verdens mest bærekraftige idrettsarrangement, sier Berit Svendsen.
Innenfor bærekraft er veldig mange opptatt av miljø, men arrangøren tenker også på den sosiale delen av bærekraft. Folkehelse og inkludering blir satt høyt på agendaen, i tillegg til likestilling.
– Vi ønsker at ski-VM skal være et mesterskap for alle, både publikum, frivillige, utøverne og ikke minst de som ønsker å sitte hjemme i stua å se på VM på mobilen eller på TV. Ski-VM skal være en opplevelse for livet. Derfor må vi tenke bredt og tilby ikke bare idrettsopplevelser, men også kultur- og matopplevelser, sier Svendsen.
Nå er VM-arrangøren ute på en to ukers turne´ i Trøndelag. Det er to ting de gjør nå. Det ene er en logokonkurranse i skolene i Trøndelag. Tegningene til barna skal inspirere arbeidet med den offisielle logoen til ski-VM. Så langt har over 6000 skoleelever meldt seg på konkurransen. I tillegg, reiser arrangøren rundt og har folkemøter for å få innspill på hva VM skal stå for og hvordan de skal involvere og dra nytte av kompetansen fra skimiljøene i regionen.
Berit Svendsen synes det kom frem mange gode innspill på Røros. Blant annet ble det foreslått å ha en folkehelsekonkurranse mellom kommunene, med eller uten ski på beina. Konkurranser i Granåsen for barn og unge, og satse på de unge i sosiale medier, var andre ideer som kom fram.
Sjef for Ski-VM 2025, Berit Svendsen.
Frivillige er en viktig del av mesterskapet. Det trengs hele 2000 til 2500 frivillige. Det er allerede kommet inn mange søknader. Svendsen håper det kommer inn mange flere i tida som kommer. Det er lenge til Ski-VM ennå, og det kan være noen som trekker seg.
– Meld dere på alle som har lyst til å være frivillig. Det kommer til å bli en opplevelse for livet, sier Svendsen.
Det blir en rekke arrangement i Granåsen frem mot VM. Den nye hoppbakken skal snølegges før jul i år. Den første prøvehopperen skal sette utfor kanskje allerede i januar neste år. I mars 2023 blir det arrangert verdenscup i hopp eller Raw Air, som det også heter.
I desember 2023 blir det verdenscup i langrenn, som tidligere var prøve VM. I mars 2024 blir det verdenscup i hopp og kombinert. Året etter arrangeres ski-VM over 12 dager i februar/mars og det blir junior VM i Granåsen i 2026. Det er altså mye å se fram til på skifronten framover.
Etter mer enn 20 år i byggebransjen starter Bjørnar Bogholm Hicks Prestjord eget firma på Røros. HelVed AS er i etableringsfasen, og har lagt ut sin første hytte for salg.
Bjørnar Bogholm Hicks Prestjord er opprinnelig fra Bjerkvik, og bor nå femti prosent i Buvika, og femti prosent på Røros sammen med kona. Tidligere har han jobba som snekker, byggleder og driftsleder i ABChus, men har nå valgt å satse på eget firma. Med seg har han ansatt Tomas Bjørkman Dolvik.
– Etter fire år som driftsleder i ABCHus valgte jeg å starte eget firma. Så nå skal jeg begynne å snekre igjen, og det starter jo på Røros, så det er spennende. Vi ønsker å utvikle eiendom, og bygge hytter og kanskje etterhvert hus her oppe. Vi får se hva framtida bringer.
Plankekjøring
Bjørnar er en ivrig stisyklist, og liker å fiske, gå på ski og kjøre snowboard i fritida. I påska skal han besøke onkelen i Ålen og være med familien på Røros, og da er selvfølgelig snowboardet med.
– I påska skal jeg til broren min i Ålen, og det blir garantert snowboard. Vi har jo en gutt på to år som allerede har begynt å lære seg å kjøre snowboard. Så han er med til Os og Ålen, og kanskje vi drar en tur til Sverige også.
Planlegger en framtid på Røros
Det var først etter at han fant kjærligheten at han valgte å etablere seg på Røros, men han har alltid hatt et forhold til regionen.
– Røros er midt i blinken. Jeg senker jo skuldrene greit når jeg er her oppe, kontra det å være i byen da. Det er jo tilfeldig at jeg traff kona mi og havnet her, men jeg har alltid hatt et forhold til Røros. Tanta og onkelen min er jo fra Ålen, så der har jeg lekt mye i oppveksten. Jeg har hatt et forhold til området lenge.
