Slider

Oppgavefelleskap i Helseplattformen vedtatt

av

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i dag, å gå inn i et oppgavefellesskap om innføring og bruk av Helseplattformen. Per Arne Gjelsvik foreslo i kommunestyre at Røros kommune skulle si nei til å betale kostnadene knyttet til oppgavefellesskapet. Gjelsvik sa i kommunestyret at Røros kommune som ROBEK-kommune burde si nei til å ta kostnadene for utvikling.

Gjelsviks forslag fikk fire stemmer.

Regjeringen har tidligere gått inn med penger for dekke tilsvarende utgifter i St Olavs-systemet.

Kommunedirektøren ba politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Kjersti Forbord Jensås sa i kommunestyret at et nei ville får storekonsekvenser både for Røros kommune og de andre kommunene.

Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Stor tetthet av norgesmestere

av

I løpet av en ukes tid i vår fikk Røros styrkeløftklubb fire norgesmestere. Hilde O. Dretvik, Geir Bedin og Hildegunn Djupdal ble alle norgesmestere i styrkeløft utstyrsfritt for veteraner. Helgen etterpå ble Anja Wiggen Skancke norgesmester i styrkeløft utstyrsfritt for ungdom og junior.

Det må legges ned en del treningstimer for å bli norgesmester. Røros styrkeløftklubb trener i 2. etasjen i Verket Røros. Der trener styrkeløfterne 3 -4 ganger i uken. Det blir opptil 10 timer med trening i uken på hver enkelt styrkeløfter. De fleste løfterne har treningsprogram og opplegg som de følger.

Sprenning

Styrkeløfter Geir Bedin forteller at ei NM-helg inneholder spenning både for den som er med som trener og lagleder på samme vis som det er for utøveren.

– Det er alltid litt spennende, og det er marginer på det man holder på med. Du skal klare kroppsvekten på innveiing, og du skal spise litt godt. Men generelt så går det ganske bra da. Noen av oss er jo ganske erfarne her, sier Geir Bedin.

Klubben har med heiagjeng på tribunen når de deltar i konkurranser. Det er foreldre og ofte slektninger som bor andre steder i landet.

Flere medlemmer

Røros styrkeløftklubb har plass til flere.

– Det er god plass her. De som har lyst til å komme og trene med oss er hjertelig velkommen. Du får instruksjon fra første time, så det er egentlig bare å ta kontakt med klubben på Verket her, så vil vi gjerne hjelpe til, sier Geir Bedin.

Røros styrkeløftklubb er ikke en stor klubb. Det er 5 – 10 stykker som trener 3 – 4 ganger i uken. Klubben har også medlemmer andre steder i landet som har flyttet fra Røros, men de fleste medlemmene bor på Røros.

Leder

Magnus Grådal har vært leder for Røros styrkeløftklubb i mange år, men har ikke tidligere opplevd å få så mange norgesmestere på så kort tid som i vår. Klubben har tradisjonelt hevdet seg bra i de stevnene de deltar i. Av fem utøvere i NM i vår ble det fire norgesmestere og en 4. plass. Det synes lederen er bra uttelling.

– Tettheten av norgesmestere er ganske stor ja. Og ikke bare norgesmestere, men vi har jo utøvere som har hevdet seg på internasjonalt nivå, deriblant Anja. Vi gjør det bra med de utøverne vi har, sier Magnus Grådal. Han legger til at Geir Bedin er flink til å se dem som har talent og få dem til å hevde seg generelt på alle nivå. Styrkeløfterne har veldig god kunnskap i forhold til idretten som de driver med og det er et bra miljø i klubben.

Alle utøverne i klubben legger ned en stor innsats. Magnus forteller at Geir Bedin gjør en veldig viktig jobb både på stevner og i forkant. Han setter opp program og følger opp utøverne. Når det kommer til stevne har Geir god rutine og kunnskap om gjennomføring.

Å gå gjennom isen på timeplanen

av

Elevene ved Røros skole, som har friluftsliv som valgfag, trente i dag på å gå gjennom isen på Gjettjønna. Det er ikke mye is igjen nå, og langs kanten har det åpnet seg. Det tynne islaget viste seg mer bærekraftig enn en skulle tro, men elevene hadde ingen problemer med å falle igjennom.

De hadde heller ingen problemer med å komme seg opp igjen. Dette var en kald opplevelse i gråværet i dag, med 1 grad i lufta, og omtrent det samme i vannet.

Jon Kristian Trøen intervjuet av Tore Østby

Elevene vi så gå gjennom isen i dette innslaget er Abel Andersson Løvnes, Linnea Galåen og Valda Mari Nivfors.

To videregåendekurs settes på pause

av

I går leverte Røros videregående skole sitt høringssvar på skoletilbudet i neste skoleår til fylkeskommunen. Rektor Martin Løvø varsler at det blir endringer i skoletilbudet. I høringssvaret anbefaler Røros videregående skole at to videregåendekurs settes på pause på grunn av lave søkertall. Samtidig anbefaler Røros videregående skole at et kurs som ble satt på pause i fjor gjenåpnes.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Det er relativt mange søkere til Røros videregående skole neste år. 111 elever starter på videregående årstrinn 1. Det blir totalt 215 elever ved skolen, og det er en liten økning fra året før.

I år er det gjennomført et karakterbasert opptak til de videregående skolene i Trøndelag. Nærskoleprinsippet er skrinlagt fra fylkeskommunens side. Det viser seg at omleggingen ikke har ført til store endringer i hverken søkertall eller elevtall ved Røros videregående skole.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Bergstaden Elektro oppkjøpt

av

Ansatte i Bergstaden Elektro har flyttet arbeidsplassen over til Ren Røros El-service, og sammen gir de et bredere og bedre tilbud av elektrikertjenester, installasjon og energirådgivning. 

– Vi er glade for å få kompetansen i Bergstaden Elektro til oss, sier Inger Lise Bekkos Dahl, daglig leder i Ren Røros El-service.  

Styrene i de to selskapene besluttet i desember å fusjonere Bergstaden Elektro inn i Ren Røros El-service AS i 2025. Formålet er å styrke de to selskapenes virksomhet. 

Inger Lise Bekkos Dahl, daglig leder i Ren Røros El-service, og Espen Prytz Sorken ser fremover sammen. Foto: Monica Hägglund Langen/Ren Røros

Viderefører kundeforhold 

Flytteveien ble kort for Espen Prytz Sorken og kollegene som har flyttet fra Falunveien 1 – over Autotomta – til Ren Røros i Osloveien 16B. 

– Vi vil fortsatt følge opp alle våre kunder og samarbeidspartnere som før. Forskjellen nå er at vi har flere kolleger å spille på og mer ressurser, forteller Sorken.  

Bergstaden Elektro beholder selskapsnavnet en stund til, selv om de fysisk og offisielt er en del av Ren Røros. For samarbeidspartnere av Bergstaden Elektro innebærer fusjon at selskapet fra 1. juli 2025 får nytt foretaksnavn og organisasjonsnummer, samtidig som samarbeidsavtaler, rettigheter og forpliktelser til kunder og leverandører videreføres i Ren Røros El-service. 

Om Ren Røros El-Service 

Ren Røros El-Service leverer tjenester innen montasje, installasjon og vedlikehold av elektriske anlegg, varmepumper, alarmsystemer og ulike kontrollvirksomhet som el-kontroller, nød og ledebelysning, og alarmanlegg. Selskapet retter sine tjenester til bolig-, fritidsbolig- og næringsmarkedet samt det offentlige. 

Den lange vandringen

av

I kveld blir det foredrag ved Reidar Andersen og Olav Strand. I foredraget redegjør de to for svært langvarig bosetning i vårt område, og overskriften for foredraget er «To slekter – en felles 500 000 år lang historie»

Det handler om reinen og menneskets historie i Europa og Norge. Det er to nestorer innen forskning på reinsdyr og historisk utvikling, Reidar Andersen og Olav Strand som kommer til Røros for å hode dette foredraget onsdag 23. april kl 18.30, i lokalene til Rørosmuseet. Foredraget er relevant for alle som er interessert i disse dyra både de ville og tamme, da de har felles opphav. 

I følge foredragsholderne kom de to omtrent samtidig til Europa. Reinen gjennom en kronglete vei fra Sør-Amerika, via Nord-Amerika og Beringia lengst øst i Russland, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa.

Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Den ene tilpasset et liv omgitt av snø og is, den andre helt avhengig av varme fra en stekende sol. En påstand om at to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det!

Gjennom mer enn 500 000 år er det store flokker av vandrende rein som holder tre ulike menneskearter i livet når klimaforholdene er som tøffest. Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang er det rein som fortæres i lyset av de flammende bålene.

I dag bidrar en stadig varmere klode og tap av leveområder til at det er reinen som står i fare for å forsvinne. Nå er det den som trenger hjelp fra menneskene. Det er tid for rollebytte i fjellet.

Mennesker og rein er som organismer flest. De kan reagere på endringer i miljøforhold på bare tre ulike måter; de kan bevege seg til nye områder, tilpasse seg de nye miljøforhold eller dø. Historien om Homo slekten og reinen inneholder eksempler på alle disse. Reinen er dyrerikets vandrer par excellence, og vil til enhver tid oppsøke områder med de gunstigste miljøforhold.

Den første reinjegeren vil i sin iver etter å tilpasse seg miljøforholdene utslette seg selv, men gi opphav til to nye arter reinjegere. Den ene – Neandertaleren – vil ikke greie å tilpasse seg miljøforholdene, og dør. Den andre – oss moderne mennesker – vil ikke bare tilpasse seg miljøforholdene, den vil i stor grad også endre miljøforholdene.

Og det er det de neste ½ million år vil handle om – og det er det dette foredraget handler om.

Arrangementet er et samarbeid mellom Nasjonalparkstyret for Femundsmarka, Nasjonalparkstyret for Forollhogna og Rørosmuseet.

Nominert til to viktige bransjepriser

av

I flere årtier har de gjort norsk ull om til designgull. Nå er Røros Tweed nominert til to viktige bransjepriser. 

På torsdag denne uken samles bransjen til den årlige Designindustrikonferansen i Oslo. Her skal det avgjøres hvem som har gjort seg fortjent til prisene Årets produkt, Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger og Klassikerprisen. 

Årets merkevarebygger – nominert: Røros Tweed

81-åringen Røros Tweed har i årevis vært en sterk forkjemper for norsk ull. Den tradisjonstunge produsenten har også lagt ned en stor innsats for å klassifisere norsk ull. Nå er de nominert til prisen Årets merkevarebygger.

I dag er Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. Røros Tweed gjør det også sterkt på eksportsiden.

Røros Tweed har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk ull gjennom flere tiår. Foto: Røros Tweed

Årets produkt – nominert: «Juli» av Røros Tweed

Den Anderssen & Voll-designede ullpleddserien «Juli» ble lansert i fjor høst, og ble raskt en bestselger hos Røros Tweed. Nå er serien nominert til prisen Årets produkt.

Serien kommer i lette og sommerlige farger, og henter inspirasjon fra broderiteknikken. Som alle andre Røros Tweed-pledd er Juli laget i Norge, med norsk ull.

Den ene halvdelen av Anderssen & Voll, Espen Voll, kommer for øvrig fra Trondheim. Han er også kjent som en av initiativtakerne bak det sagnomsuste designkollektivet Norway Says.

Sterk vekst – men ikke i Norge

– Den norske design- og ferdigvareindustrien lever og leverer! Gjennom å satse på høy kvalitet og god design, skaper bransjen geniale produkter og sterke merkevarer. Vi har 85 prosent eksportvekst siste 10 år, sier Egil Sundet i Norsk Industri Designindustrien, som deler ut de fire prisene.

Likevel er bransjesjefen bekymret over utviklingen. Han forteller at produksjonen i Norge står på stedet hvil, mens en del bedrifter i stedet investerer i fabrikker i Baltikum og Polen. 

– Dette skyldes at rammevilkårene for investeringer og formueskatt er dårligere i Norge. Vi må få denne veksten hjem, slik at Norge får flere bein å stå på i tiden fremover, sier Sundet.

Glåmos kirke pusses opp til jubileum

av

Glåmos menighetsråd har satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Glåmos kirke er 100 år i 2026. Alle pengene som kommer inn vil gå til oppussing av kirken i anledning 100 års jubileet 2026.

Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.

Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke.

Jensenorgelet ferdig montert (+)

En til sykehus etter MC-ulykke

av

En person er fraktet til Tynset sykehus etter en MC-ulykke på fylkesvei 30 ved Orvos. Ulykken skjedde ved 15-tiden. Ulykken skal ha skjedd i lav hastighet, og skadeomfang er ikke kjent. Politiet er på vei til stedet, for å gjøre en undersøkelse der. Hendelsesforløpet er ikke klarlagt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.