I Bergstaden Fotoklubb samles rett som det er fotointeresserte for å ta bilder, utveksle idéer og erfaringer og dele sin felles interesse for fotografi.
For å bevisstgjøre arbeidstakere i ulike bransjer om hvilke muligheter de kan få av å organisere seg, arrangerte LO en rekrutteringsturné på Røros på tirsdag.
Gjengen fra kontoret på Bergstadens Hotel bestemte seg i april for å reise til Belgia i sommer og delta på maraton. Nå er de endelig tilbake fra turen, og har fullført løpet med glans.
I januar i år søkte Røros kommune om godkjenning av Rossen tjïelte som samisk navn på kommunen. Navnet ble vedtatt i statsråd på fredag, og er i samsvar med sametingets anbefaling.
Røros Konserter inviterer til en helkveld dedikert til den stadig voksende Americana-bølgen, med tre av landets mest spennende artister innenfor sjangeren på samme scene i Falkbergetsalen på Storstuggu 15.oktober.
Det man omtaler som den tredje bølgen av countryrock her til lands, er faktisk så omfattende at den har fått kallenavnet «Nordicana» hvor kveldens hovednavn The Northern Belle spiller en sentral rolle.
The Northern Belle
The Northern Belle a høsten 2021 ut det kritikerroste albumet «The Women in Me», kun et år etter det vel så hyllede albumet «We Wither, We Bloom». Bandet fortsetter stadig å utvide americana-uttrykket sitt med referanser til både 70-talls vestkystrock og moderne pop.
Albumet fikk terningkast 5 både i VG, Dagsavisen og Klassekampen, og bandet har tidligere både blitt spellemannsnominert, spilt på Øyafestivalen og gjestet Lindmo på NRK.
Oda Trøen
Oda Trøen fra Ålen som lager triste, glade, ærlige og sarkastiske sanger om temaer som vennskap, kvartlivskrise og kjærlighetssorg. Tidligere har hun samarbeidet med bandet Dakota og produsent Lars Lien i Larsville studio og har sluppet låtene «Du» og «Sjeldne piker» på ålbyggdialekt. I høst er Trøen aktuell med nye utgivelser som er del av hennes kommende EP, denne gangen på Engelsk. Med seg i bandet har hun trondheimsbaserte musikere som Johannes Konstad Brevik, Adrian Ahtola, Hallvard Løberg og Eivind Rygh Seljebø.
Jonas Brekke
I mars i år slapp artisten Jonas Brekke debutalbumet «Tomorrow´s Avenue» som består av åtte låter som forteller og skildrer noen av Jonas nære historier, drømmer og av livets utfordringer. Tidligere i sommer varmet han opp for Hellbillies på Sverresborg og vant bandkonkurransen hvor premien inkluderte spillejobb på Pstereo 2013.
Norsk Narkotikapolitiforening kommer til Røros førstkommende mandag kl. 18.00 for å holde folkemøte om ungdom og rus i Verket.
Torbjørn Nervik ved Norsk Narkotikapolitiforening forteller litt om hva som vil foregå på møtet.
– Møtet handler er ment for å være preventivt og handler om folkeopplysning. Dette opplegget har vi reist rundt med i 2019 og 2020, og nå kommer vi endelig til Røros. Det er viktig å understreke at vi ikke er her i noen politisk sammenheng, og ikke ønsker å diskutere narkotikapolitikk. VI kommer til å komme med to foredrag. Et som heter Bry deg, og et som heter “Tør du”, opplyser Torbjørn.
“Bry deg” er et foredrag Torbjørn Nervik skal holde, som handler om hva voksne som er i tett kontakt med barn og unge bør vite og hva de alene og sammen kan gjøre for å skape gode oppvekstvilkår for de unge.
“Tør Du” er et foredrag av Mona og Arne Bratland. Mona og Arne Bratland mistet sin sønn Håkon 30. september 2017 i en overdose, og bruker nå mye av sin energi på å forhindre at andre må oppleve det samme. Et foredrag om hvordan det er å miste sin sønn som følge av overdose og med viktig budskap om hva såkalte ufarlig narkotika kan medføre.
– Vi er bekymret over utviklingen og det som skjer i forhold til rus i en del av ungdomsmiljøet. Arrangementet har derfor til hensikt både å gi økt kunnskap og å stimulere voksne til å være med å legge grunnlaget for å skape trygge og gode oppvekstvilkår, skriver NNPF i invitasjonen til møtet.
Arrangementet er økonomisk støttet av Helsedirektoratet og Konfliktrådet.
Med bøker oversatt til 12 språk og tre bøker på bestselgerlista i Der Spiegel, har Anders Indset kommet langt siden han flyttet til Tyskland.
Næringslivfilosof Anders Indset har blitt omtalt som «rock ‘n’ roll Platon» og «Digital Jesus» i tyske medier. Han er bosatt i Frankfurt, og er en internasjonalt ettertraktet foredragsholder som snakker om etikk, ledelsesutvikling, teknologi og økologi til næringslivet. Men egentlig foretrekker han en roligere arbeidshverdag.
– Opptredener og foredrag er ting som jeg synes er greit å holde på med, men det jeg liker mest å drive med er å stå opp på morgenen og lese, tenke og skrive. Og det som er drivkraften min er det å være bevisst på egen læring; det å merke at du lærer noe. Det er den største formen for suksess, understreker Indset.
Fra hardcore kapitalist til næringslivfilosof
Anders er født i Trondheim, men har hatt mesteparten av oppveksten på Røros. Gjennom håndballspill ved siden av studiene i Oslo åpnet det seg en mulighet for å flytte til Tyskland, hvor han kombinerte håndball med entreprenørvirksomhet.
– Det var et tiår da jeg var hardcore kapitalist. Da var det bare snakk om å bygge firma og investere, men det var litt det samme der som med karrieren for sport, at jeg ikke følte at jeg hadde noen grunnmur. Jeg følte at hver gang jeg gjorde noe som var bra, så var jeg liksom allerede på vei mot det neste, så det var en veldig drevet sirkel, forklarer Indset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Anders Indset på Scenen. Foto: Privat.
– For ti-tolv år siden, så begynte jeg med å frigjøre meg fra en drevet hverdag. Da tenkte jeg, hva er det jeg har lyst å gjøre? og jeg hadde erfaring innen økonomi, og innsikt i forretningsverden. I tillegg er jeg veldig glad i filosofisk kontemplasjon, og liker å lese og skrive. I en økonomi- og teknologistyrt verden lander filosofiske spørsmål på kontoret til ledere. Nye Spørsmål, forståelse og tenking blir grunnlaget til videre positiv progresjon for menneskeheten. Gjennom å kombinere business-verden med filosofien ble min egen praktiske forretningsfilosofi født, sier Indset.
Tilgang til politikere og toppledere
I dag er Anders medeier og gründer av GILT, Global Institute of Leadership and Technology, og er sparringspartner for flere internasjonale selskaper. Sammen med sin business partner har han opprettet et felles investeringsselskap med hovedsete på Fornebu i Oslo. Njordis AS skal investere i teknologiselskaper som tenker positiv progresjon.
Så langt har Indset gitt ut fire bøker: Vill kunnskap, Kvanteøkonomien, Das infizierte Denken og Philosophy@Work: Reflections from the world’s leading business thinkers. De tre førstnevnte bøkene har kommet på Der Spiegels bestselgerliste.
For Indset er det viktig å se de store sammenhengene mellom økonomi, økologi, næringsliv og filosofi, og det med en etisk forankret bevissthet.
– Jeg liker å tenke: hva kan jeg bruke mine tanker, mitt nettverk og mine investeringer på; hva kan jeg gjøre for at verden skal bli litt bedre enn den er i dag. Positiv progresjon er et veldig viktig tema for meg. Jeg har ikke noen overordnet målsetting, men jeg er veldig bevisst på at jeg har tilgang til politikere og toppledere som kanskje ikke mange andre i den situasjonen har, og det er her jeg kan bidra som brobygger sier Indset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Thinkers50 – den fremste rangeringen av globale forretningstenkere – rangerte i 2018 Anders som en av de mest innflytelsesrike tenkerne innen ledelse og næringsliv i kommende år. Foto: Privat.
Lever filosofien i sin tid
Indset understreker viktigheten av den praktiske siden av filosofien, og sier at mye av hans arbeid går ut på å få tanker og idéer ut i den fysiske og praktiske virkeligheten.
– Du finner veldig mye substans og mye akademisk verdifull hjelp i de fantastiske tenkerne som har tenkt mye lengre og mye dypere enn de fleste på en del områder, men så er det mye av det som ikke nødvendigvis er praktisk relevant i dag, forklarer Indset, og poengterer, – Praktisk filosofi for meg er at man lever filosofien i sin tid, og det har blitt drivkraften, jeg tenker min tid, uten sammenligning.
En fantastisk reise til ingensteds
I Indsets filosofi er det avgjørende at man tar en aktiv del i sitt eget liv og i den verden man befinner seg i, men da står ofte teknologien og den stadig økende informasjonsflyten i veien.
– Det er nettopp det å oppleve vår egen bevissthet. Det er det som er magien; kvalia, sensasjoner. Det er det teknologien tar bort. Vi har inntrykkene og fornemmelsene, men vi opplever dem ikke. Bevisstheten rundt dette ligger veldig nært spirituell praksis og meditasjon, forklarer Indset, og presiserer, – Det er en bevissthet som står i motsetning til et teknologisk liv, hvor du blir drevet og bare reagerer og funksjonerer, forklarer Indset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mye har skjedd siden Indset gikk inn i rollen som næringslivfilosof og foredragsholder.
– Hva har forandret meg, fra å ha kort hår og dress og til å bli sånn som jeg er i dag? Det er vel slik at jeg ble mer og mer meg selv, samtidig som jeg vet at det ikke finnes noe “selv”, forklarer Anders, og fortsetter:
– Jeg ser på det sånn at livet er en fantastisk reise til ingensteds, men vi må tiltre reisen. Det er i reisen at du kan gi livet en mening, og når du gjør det så har du en tillit til fremtiden, tillit til å leve, og det er det som gjør livet levelig. Det er det som gjør livet levende, avslutter Indset.
Den 2. juli utførte Securitas en skjenkekontroll i Røros kommune. Ved kontroll av Brekken IL sin sommerfest den kvelden ble det oppdaget avvik på alkoholloven § 1-5 om aldersgrenser.
Securitas utførte skjenkekontroll i Røros kommune den 2. juli 2022. Ved kontroll av Brekken IL sin sommerfest den kvelden ble det oppdaget avvik på alkoholloven § 1-5 om aldersgrenser.
Under 18
På arrangementet ble det observert en ung mann ca 180 centimeter høy som hadde et blått bånd rundt håndleddet, og som drakk på et fullt plastbeger merket med Ec Dahls og som inneholdt øl. Blått bånd er for de deltakerne som er under 18 år. Mannen gikk rundt på området og ble observeres flere ganger drikkende av glasset til det var tomt, uten at noen vakter reagerte på det. Mannen passerte flere vakter inne på området som så at han drakk av glasset.
Potensielt formildende omstendigheter
Det som vurderes som mest relevant av potensielt formildende omstendigheter i denne saken, er at den aktuelle personen ikke ble legitimert av kontrollør. Som kontrollrapporten beskriver, ble det kun observert at personen hadde blått bånd som var for deltakere under 18 år. Slik sett kan ikke kontrollør være helt sikker på alderen til personen. Likevel er det stor grunn til å tro at personen ikke var 18 år, ettersom alder kontrolleres ved inngang og tildeling av bånd til festdeltakerne.
På formannskapsmøtet torsdag den 15. september innstiller kommunedirektøren på at Brekken IL tildeles åtte prikker for brudd på alkohollovens § 1-5. Prikktildelingen varer i to år fra overtredelsestidspunktet.
Mange barn vokser opp uten familie, og det gjøres mye for å få plassert dem som faller utenfor systemet. Nå ønsker stiftelsen Aberia at flere åpner sine hjem på Røros.
Familiehjemskonsulent Eleonora Ingvaldsen fra stiftelsen Aberia, forklarer at et familiehjem er som et forsterket fosterhjem hvor den ene fosterforelderen får lønn for å være hjemme med barnet på heltid.
Legger til rette for familien
– Det er fosterfamilier som får lønn for å være hjemme med barnet som blir plassert. De barna vi får har stort sett litt mer utfordringer enn vanlige barn, og da legger vi til rette for familien, slik at de er styrket i den jobben de skal gjøre. Det er utgangspunktet, forteller Ingvaldsen.
Aberia er en stiftelse som er en av flere aktører som jobber med å få plassert unge som ikke kommunen eller staten har klart å plassere.
– Barnevernet er de som tar omsorgen for barn, og de sender sine forespørsler til Buffetat, som igjen tar kontakt med oss eller en annen aktør på markedet, som kan hjelpe til med å finne et hjem, sier Eleanora.
Utfordringer og omsorg
– Barna som vi får har ofte en del utfordringer, og familiehjemmene får hjelp av oss så de enklere kan sørge for at barna får det de trenger av tilknytning, oppmerksomhet, omsorg og rammer. Det er mange ting som er satt i system, som gjør at de kan etablere en tryggere base for ungene, forklarer Ingvaldsen.
Et fosterbarn kan være alt fra 0-18 år, men hos Aberia er det hovedsakelig unge i alderen 10-17 år, og det er fordi at staten eller kommunen ofte tar seg av eller finner fosterhjem for de yngste.
Givende å hjelpe
Dersom man har et ønske om å bli et familiehjem, er det ikke noe i veien for å møte til en uformell samtale.
– Kan du si litt om hva det innebærer å være fosterhjem?
– Det innebærer å åpne hjemmet sitt, og være med og tørre å møte et barn som har behov for en type endring, en type utvikling og en trygghet. Det handler om å tåle barns smerter og barns historier. Det handler også mye om å tåle både nærhet og avvisning. Dette er barn som ofte har vært avvist over lang tid, forklarer Ingvaldsen, og legger til:
– Man får brukt sider av seg selv som man aldri hadde trodd man skulle få brukt. Hvis man har lyst til å utvikle seg som menneske, så tror jeg man har mye å vinne på å bli et familiehjem. Jeg vil understreke både gleden og alvoret i det å være et familiehjem, sier Ingvaldsen.
På formannskapsmøtet torsdag den 15. september skal det påbegynnes en prosess mot en ny behandling av saken om helårs gågate i Kjerkgata.
Formannskapet vedtok den 9.juni at det skulle innføres permanent gågate fra Rauveta til Nilsenhjørnet i Kjerkgata. Vedtaket ble klaget på, og formannskapet gjorde et nytt vedtak den 18.august hvor det ble bestemt at det tidligere vedtaket om helårs gågate ikke effektueres.
Det ble også i det samme vedtaket bestemt at saken skal oppfølges ved at det gjennomføres en bred høring og utarbeides et kunnskapsgrunnlag som legges fram som en egen sak om helårs gågate.
Nå skal plan for gjennomføring av prosessen legges frem for formannskapet førstkommende torsdag den 15. september.
Kunnskapsgrunnlaget
Å innføre gågate berører mange fagområder og interesser. Det kreves et bredt kunnskapstilfang for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.
Kommunen har mye eksisterende kunnskap gjennom vedtatte planer og strategier som grenser opp mot problemstillingene som reises i en sak om gågate.
En del av jobben med kunnskapsgrunnlaget vil for kommunen være å gå gjennom det de allerede har, og å trekke ut relevant informasjon fra dette. Dette kan for blant annet være:
Områdeplan for Røros sentrum, hvor det er kartlagt trafikale konsekvenser av bilfritt sentrum. I planen ligger det en utredning om hva som skjer dersom nedre del av Bergmannsgata stenges, og den har forslag til nytt kjøre- og parkeringsmønster. I tillegg kan vil kommunen se på Nærings- og handelsanalyse, som er laget i arbeidet med en ny kommunedelplan for Røros. Analysen er omfattende og har mye relevant informasjon. Videre vil kommunen forsøke å innhente erfaringer fra andre steder som har innført helårs gågate. Kommunen har også trafikktellere, som kan innhente relevant data der det er behov for det.
Bred høring
For å være sikre på å treffe de som har behov for å bli hørt i denne saken, skal det lages en interessentanalyse. En interessentanalyse er en kartlegging av grupper og personer som kan tenkes å bli berørt av vedtaket, hvilke interesser de har i saken, hvordan de vil bli berørt, og hvilken oppfølging de bør ha i prosessen. Eksempler på interessenter kan for eksempel være: huseierforening, handelsstandsforening eller kommunale råd.
Hvilket høringsopplegg som velges vil være forskjellig for de ulike partene etter hvordan de blir vurdert i interessentanalysen. Parter som blir sterkt berørt av vedtaket kan kreve et annet medvirkningsopplegg enn de som er mer perifer i forhold til problemstillingen. Parter som blir vurdert å ha mye informasjon som er relevant for kunnskapsgrunnlaget krever kanskje et tredje medvirkningsopplegg. Detaljene i dette må fastlegges når interessentanalysen er klar.
Resultatet av høringen vil gå inn i beslutningsgrunnlaget for formannskapet i saken. Det er derfor viktig at høringen supplerer kunnskapsbasen med relevant informasjon slik at grunnlaget blir så bredt som mulig. I en bred høring er det ment å få belyst hvordan permanent gågate påvirker ulike parter med fordeler og ulemper.
Tidsplan
Oktober: Interessentanalyse
November: Kunnskapsgrunnlag
Januar: Høring
Februar: Sak for formannskapet.
Kommunedirektørens innstilling
Kommunedirektøren ber formannskapet vedta utredning av helårs gågate i henhold til sin saksvurdering.
Det skal bygges to nye barnehager. En i Vola og en i Ysterhagaveien. Nå kan du være med å bestemme hva de skal hete.
I mange år har det vært behov for nye barnehager på Røros. Kommunestyret vedtok i fjor å bygge to barnehager, og nå er arbeidet med planlegging og prosjektering i gang.
Kommunen vil at du som innbygger skal være med å bestemme navnene til de to nye barnehagene. I neste omgang vil de ansatte bestemme navn på avdelingene, som skal ha samme tema som navnet på barnehagen.
Forslagene som velges blir premiert.
Det er styringsgruppa for prosjektet som er jury i navnekonkurransen.
Røros Hotell er et miljøfyrtårn og ønsker å redusere energibruken for å spare kraft. Nå stenger de utendørsbassenget som en del av hotellets fokus på bærekraftighet.
Fra og med 12. september stenger utendørsbassenget på Røros Hotell. Innendørsbassenget vil holde åpent som vanlig.
Flere tiltak
Hotelldirektør Terje Lysholm synes det er synd at de må stenge bassenget, men forklarer at som miljøfyrtårn er det viktig for hotellet å ha en bærekraftig tilnærming til energikrisa.
– Vi stenger bassenget inntil videre, for vi synes det blir feil å ha et utendørsbasseng som trekker mye strøm i en kald periode, sier Lysholm.
– Er det flere tiltak dere gjør for å spare strøm?
– Vi jobber med flere tiltak, og det har litt med styringen av gjester å gjøre. Vi har tre store romfløyer, og vi prøver å samle flere gjester på ett sted, og fylle opp én fløy før vi bruker neste, sier Lysholm, og tilføyer:
– Vi må se på tiltak som kan gi oss en reduksjon i strømforbruk. Det kan gå på varme, gjenvinning, ventilasjon, men også hvordan å bruke takflatene våre til å kanskje produsere litt strøm selv, forklarer Terje.
Bare en forsmak
Lysholm forteller at dette nok bare er forsmaken på hva som venter oss av energiutfordringer frammover.
– Vi har absolutt forbedringspotensialet til å bruke mindre energi, og det er noe vi vektlegger mye. Nå har vi for eksempel pusset opp en del bad, hvor vi har styring slik at vi kan slå av varmen når rommet ikke er i bruk, forklarer Terje.
Annenhver onsdag arrangerer Røros Husflidslag og Frivilligsentralen Strikkekrok. På onsdag ble digitaliseringen av samfunnet diskutert.
En smarttelefon har hun aldri hatt, og ser ikke noen grunn til å skaffe seg en heller, dessuten tror Margot Sollie at smarttelefoner kan ha en negativ effekt på sosial omgang.
– Kan du fortelle meg hva en app er for noe? spør Margot Sollie.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Margot Sollie er fornøyd med sin gamle mobiltelefon. Foto: Svend Agne Strømmevold.
En utfordring
– Litt digitalisering tror jeg er nødvendig i våre dager, forklarer Astrid Angermund, – men så tror jeg at for dem som sitter mye på kontor, kan det være veldig enkelt å gå inn dit og dit og finne fram på en skjerm. Men for oss som ikke er det, så er ikke sammenhengen like enkel.
Astrid understreker at hun ikke tror det bare er eldre som har problemer med å henge med i digitaliseringen av samfunnet, og nevner blant annet mennesker med synshemning.
– Å svare på en mobiltelefon for den som har fingre som ikke treffer, kan være vanskelig. Jeg har fått meg en penn, men den har jeg ikke alltid i lomma. Akkurat det å sende melding og sånn kan faktisk være en utfordring, forklarer Astrid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det var både positive og negative syn på mobilbruk, apper, datamaskiner og digitalisering generelt på dagens Strikkekrok. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Gratis busstur
Under koronaen så var det mange som opplevde å ikke ha mulighet til å betale for bussbillett, ettersom betalingen skulle gjøres med en app. Berit Christensen forteller at det er flere som har hatt utfordringer med å ikke ha mulighet til å betale for seg.
– På bussen har det jo vært sånn lenge at du ikke kunne betale med kontanter, men under Koronaen kunne du ikke bruke kort heller, og det var da det ble problemer, konstaterer Berit, – Jeg tror det var flere som rett og slett fikk seg en gratis busstur fordi de ikke visste hvordan de skulle betale.
Randi Nøren husker da hun jobbet på sykehjemmet og de nye effektive løsningene ikke alltid viste seg å være så effektive.
– Vi fikk datamaskiner på sykehjemmet da jeg jobba der for 150 år siden omtrent, spøker Randi, – og da skulle det bli bra, og det skulle ikke bli noe papirsøl eller noenting. Herregud det har vel aldri vært så mye papir som etter det. Det var nå én ting, men så snart vi hadde lært oss et program og kunne bruke tida vår på det vi skulle gjøre som sykepleiere, så kom det noe nytt, og da måtte vi sette oss i timesvis og lære igjen.
Får det inn med morsmelka
Praten går løst om digitalisering, og samtale-emnet går over til barns bruk av data og mobil.
– Alle barn i dag får jo en data eller en telefon fra de er bittesmå, sier Berit, – og får det inn med morsmelka omtrent. Det er tiden vi lever i, og vi må nok bare akseptere det.
– Men hva tror du ungene mister når de sitter foran skjermen hele tiden? Hva slags utvikling er det? spør Angermund, – Du skal jo ut å lære, og det er noe som foregår i hjernen og kroppen, og jeg tror de kan miste mye av den motoriske utviklinga.
