Unge kvinner med hånda på rattet

Stadig flere kvinner trekkes til sjåføryrket i en tradisjonelt mannsdominert bransje. På Galåen Transport jobber det nå ni kvinnelige sjåfører.

Marianne Tverå Galåen ved Galåen Transport forteller at det har vært en økning av kvinnelige sjåfører de siste årene.

– Vi synes at det er veldig positivt at det er kvinner som kjører både varebil og lastebil. Det har mye å si for arbeidsmiljøet å ha ei god blanding av begge kjønn på arbeidsplassen. Vi ser jo at det fungerer veldig bra, og de er absolutt like flinke og tøffe som guttene, så der er det ingen forskjell, fastslår Tverå Galåen.

Emilie

Emilie Tverå Petersen er 28 år og har jobbet som sjåfør siden hun var 20. På de årene mener hun å ha sett en utvikling mot at det nå har blitt vanligere med kvinnelige sjåfører. 

– Det blir flere og flere kvinnelige sjåfører, for når jeg startet så var det nesten ingen, og nå har det blitt en del, sier Emilie, – Jeg synes det er bra at det kommer flere damer både til varebil og lastebil.

– Hva synes mennene om at det blir flere kvinnelige sjåfører da?

– Jeg tror de trenger oss litt, sier Emilie, – Dem som har kjørt i x antall år er jo vant til at det er menn som kjører, men jeg tror ikke de har vondt av at damene kommer inn i yrket nei. Også er vi kanskje litt flinkere til å kjøre da, litt mer forsiktig og ødelegger kanskje litt mindre.

Emilie trives i jobben og ser for seg å være der i mange år framover. På årene hun har jobbet for Galåen Transport, har hun sett en utvikling i bransjen.

– Det er typisk trucker med ullsokker i tresko og baconpølse og cola, men jeg tenker at nå har det blitt litt mer klasse og stil over det, og da tror jeg kanskje flere kvinner trekkes til yrket og synes det er greit å komme inn. Du trenger ikke å ha hockeysveis og tresko for å jobbe som sjåfør, oppsummerer Tverå Petersen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Emilie Tverå Petersen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Ingrid

Ingrid Hanem er fra Nordmøre, er 28 år og har kjørt for Galåen transport i tre år. I jobben som sjåfør trives hun godt, og har ingen planer om å gi seg. 

– Planen er å kjøre opp for lastebil på nyåret. Galåen er flink til å legge til rette og satse på de ansatte, og det setter jeg stor pris på, sier Hanem.

Ingrid begynte tidlig å kjøre bil, og kjører nå varebil på Røros, i Ålen og Haltdalen.

– Jeg ser oftere og oftere kvinnelige sjåfører på veien, sier Hanem, – Det er overtall med menn enda, men kvinnfolket fikser det de og. 

– Var det med kjønn noe du tenkte på når du gikk inn i yrket?

– Nei, det er ikke noe å bry seg om. Jeg har vokst opp med tre brødre så jeg er vant til litt sånn gutteting eller hva man skal kalle det, sier Ingrid, som forsikrer om at hun har fått god trening hjemmefra.

Ingrid får lastebil/henger-sertifikat med en prislapp på 130.000 støttet av Galåen Transport.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ingrid Hanem. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Eirin

Eirin Pettersen er 18 år, bor i Orkdal og jobber som varebilsjåfør for Galåen transport.

Eirin forteller at blant de som er i bransjen er det tydelig at det har blitt flere og flere kvinnelige sjåfører.

– Jeg tror nok det er mest de som jobber i yrket som legger merke til at det er fler og fler kvinnelige sjåfører. Jeg har snakket med enkelte som har sagt at det begynner å bli så mange av dem, og det er artig å høre at folk legger merke til det. 

Bilinteressen fikk hun fra faren sin, som jobber som også jobber som sjåfør. Pettersen forteller at hun trives godt på arbeidsplassen.

– Jeg stortrives. Det er en herlig gjeng å være med. Det er så godt arbeidsmiljø og de ordner opp. Det er rett og slett kjempefint å jobbe for Galåen, fastslår Pettersen.

-Har du møtt noen fordommer som kvinnelig sjåfør?

– Nei, egentlig ikke, men jeg har iblant møtt den holdningen at siden jeg er jente så er det ikke sikkert at jeg klarer alt det guttene klarer, men jeg har alltid vært en sånn jente som klarer alt selv, sier Eirin, og legger til:

– Det er litt dumt at det fortsatt er sånn da, for det er unge gutter som har den innstillingen at jenter ikke kan holde på i et sånt yrke, og det er litt synd, men det er bare å bite tennene sammen og vise hva man kan.

Eirin kjører varebil for Galåen Transport til og med desember, og i januar skal hun til Stjørdal for å kjøre opp til lastebil med henger, og blir da lærling i selskapet.

Eirin Pettersen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Vi må åpne øynene for det unike med Røros

Det har gått seks år siden Mikael Forselius sluttet i jobben som administrerende direktør for Røros Hotell og begynte som direktør for Britannia Hotel i Trondheim. Bergstaden har fortsatt stor betydning for Forselius, som sier at rørosingene må åpne øynene for verdien av Røros.

– De første årene etter jeg sluttet så var det vanskelig å komme hit. Det var en kombinasjon av at jeg følte at jeg hadde gjort mitt og var litt lei alt, sier Forselius, – Jeg kjente at hodet var skrudd mot nye utfordringer og nye ting, og Røros var et flott kapittel, men da var det nok. Da ville jeg bare bort herfra en stund, og jeg trengte en pause fra Røros. 

Var litt betent

Mikael forteller at det er hyggelig å være tilbake på rørosbesøk, spesielt etter at det under pandemien har vært vanskeligere å besøke staden. Men det har ikke alltid vært like greit å komme tilbake.

– De gangene jeg var her like etter jeg flyttet, så var det slik at for rørosinger og hyttefolket så var jeg liksom i den rollen jeg hadde vært, og de så meg som den som hadde sluttet i den rollen. Det var litt betent når alle skulle prate om hotellet, Vertshuset, Kaffestuggu, Røros Bryggeri og alt det jeg hadde holdt på med, innrømmer Forselius, og legger til:

– Men nå er det seks år siden, og nå føler jeg at jeg tenker på Røros bare som flott og fint, og blir inspirert av å høre mye om det som skjer her. 

Mer unikt enn vi tror

Mikael forteller at han følger med på de lokale avisene, og har mange tanker om utviklingen av Røros.

– Røros er som det alltid har vært: mer unikt enn rørosingene tror. En ting er historien, men bykjernen vi har og infrastrukturen vi har med fly og tog, og med beliggenheten midt på fjellet. Det er noe helt unikt. også må det fortsatt finpusses mye for å kunne bli en enda sterkere merkevare, for i dagens samfunn så er det det det handler om, sier Forselius, som mener at muligheten for å drive lønnsomme arbeidsplasser er nøkkelen til et bedre lokalsamfunn.

Forselius sier at rørosinger må akseptere og være stolt av at vi bor i et levende museum, og at det krever at lokalbefolkningen i større grad får opp øynene for det unike ved plassen vi bor på.

– Velger du å bo på Røros, eller er født på Røros og vil bo her, så må du faktisk akseptere at du bor i et levende museum, og være stolt av det. Ikke irritere seg over at det er turister i gata i juli, eller at du ikke kan parkere bilen hvor du vil. Det er faktisk den arven du har. Du burde faktisk applaudere og tenke at du er heldig å få bo her, og heldig å få være en del av det her, sier Forselius, og tilføyer:

– Da må vi godta at vi tilrettelegger for tilreisende som skal oppleve det levende museet, og som er med på å bygge merkevaren, som alt fra Flokk til Rørosmat og Rørosmeieriet lever godt av, og som er våre arbeidsplasser. Da må du nesten akseptere at det er bilfritt i gata. For at det er best for de tilreisende, så får det kanskje bli litt vanskeligere for meg hvis jeg vil parkere utenfor Frost når jeg vil handle ny dress. Men totalen gjør at jeg faktisk kan bo her og leve godt her, avslutter Forselius.

Flokk: Gamingstoler går globalt

Flokk satser på gamingstoler som norges ledende profesjonelle gaming- og e-sport-organisasjon 00Nation bruker i sine nye lokaler i Bjørvika i Oslo.

00Nation har valgt Flokk-stoler til sine lokaler i Bjørvika i Oslo. Stolene er utviklet og tilpasset gaming og e-sport.

Les mer om Flokk sin satsning på gamingstoler her.

Kommersiell leder ved 00Nation, Steffen Willumsen, forteller at de har hatt de nye gamingstolene siden september i fjor.

– I de nye lokalene våre har vi 600 kvadrat utstyrt med diverse Flokk-produkter og Håg-stoler som våre E-sportutøvere og øvrige ansatte bruker, sier Willumsen.

Godt tilpasset gaming

Steffen forteller at han synes at tradisjonelle kontorstoler har vært et bedre alternativ til gamere enn det som vanligvis markedføres som gamingstoler. Videre sier han at gamingstoler ofte har pleid å være av lav kvalitet eller ikke har vært spesielt godt tilpasset gaming. De nye stolene fra Flokk er imidlertid spesialdesignet for å møte behovene til gamere, forklarer Willumsen.

– Gamingstoler har vanligvis pleid å være en gimmck. De har ikke hatt noe ergonomisk eller helsemessig for seg for E-sport utøvere. Det fikk vi til for første gang med Flokk og HÅG, og vi er superduperfornøyd med det, og har også sett færre skader på utøverne våre, sier Willumsen, og legger til:

– Hvis man skal ha de beste gamingstolene på markedet så er definitivt Håg et alternativ å vurdere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra 00Nations lokaler i Bjørvika. Foto: Flokk

Stolene

RH Mereo

RH Mereo er utviklet med tanke på max ytelse kombinert med enkle kontroller, og er tilpasset gaming i delte gaming-miljø. Stolen er bygget med en unik ergonomisk teknologi, følger kroppens naturlige form, og er karakterisert av høy fleksibilitet.

RH Logic 

Stolen er designet for å være en intuitiv og brukervennlig stol. Den er utviklet for å gi max fleksibilitet og bevegelsesmuligheter, tilpasset intense gaming sessions. Den har et design ment for å gi komfort og holde ryggen strak for å motarbeide dårlig sitteholdning.

Artikkelen fortsetter under bildet.

RH Mereo(t.v) og RH Logic. Foto: Flokk.

Trafikkuhell: bil havnet på taket

Det har vært et trafikkuhell på Rv31 øst for Vauldalen Fjellhotell.

Uvisst skadeomfang, men det skal ikke være snakk om alvorlig personskade, skriver politiet på Twitter.

To personer var i bilen. Brannvesenet er på stedet for å hindre søl fra bilen.

– Politiet har vært på Vauldalen Fjellhotell og snakket med de to involverte, og patruljen er på vei til stedet, melder operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt, Runde Brandmo.

Nå kan du søke støtte fra Bergljot og K.E.S Lunds fond

Er du under 20 år og driver med musikk kan du søke. om støtte fra Bergljot og K.E.S Lunds fond. 

I statuttene for fondet står det følgende:

Midlene fra fondet skal brukes innenfor Røros kommune til oppmuntring og hjelp for unge musikere under 20 år, som viser interesse for og har behov for undervisning, instrumentkjøp, stipend, deltakelse på kurs, musikkleir eller liknende. Du kan søke om maksimalt kr. 10 000. 

Søknadsfrist er 1. november, og søknader sendes til nils.graftas@roros.kommune.no

For spørsmål, ta kontakt med styreleder for fondet, Nils Graftås, på tlf: 92825644

En kveld med Kvernmo og jaktpreik

28. oktober kommer jeger, friluftsmann og eventyrer, Jens Kvernmo, til Røros.

Røros Jeger- og Fiskerforening, i samarbeid med RørosBanken, inviterer til en innholdsrik kveld med Jens Kvernmo i selskap av de jaktglade og underholdende gutta som står bak podkasten «Jaktpreik» i Verket.

Kvernmo tar også med seg sine to trofaste følgesvenner; huskyene Bamse og Tarzan – som har slått følge med Kvernmo på hans ekspedisjoner.

Gatenavn på Røros: Stengelveta

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Stengelveta er oppkalt etter Otto Christian Stengel, som var berglege ved Røros Kobberverk fra 1821, og var den første berglegen på Røros med medisinsk embetseksamen. Sønnen, Lauritz Aschenberhh Stengel, ble også lege, og kjøpte Bergmannsgata 2, som vi kjenner som Stengelgården.

På midten av 1800-tallet gikk veta under navnet Apotekerveta, etter apoteker Schamvogel, som eide Bergmannsgata 2 og Kjerkgata 3.

Veta har blitt omtalt som både dokterveta og Møllmannsveta. Sistnevnte navn stammer fra den første direktørgården nederst i Bergmannsgata.

Om våren kom det fram mye rask i bløthullet nederst i gata, og derfor ble også navnet Svinesund brukt.

Portrett av berglege Otto Christian Stengel FOTO: Matheson & Engelsen. Rørosmuseet/Digitaltmuseum.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata
Gatenavn på Røros: Mørkstugata
Gatenavn på Røros: Rauveta
Gatenavn på Røros: Lasse Støpveta

Spikeren i kista for Fylkesvei 30

Kommunestyret i Holtålen stemte i dag nei til bompengefinansiert utbedring av Fylkesvei 30.

Etter stort lokal engasjement i Holtålen kommune, vedtok i kveld kommunestyre i Holtålen å ikke gå inn for en bompengefinansiert utbedring av Fylkesvei 30. Dette betyr trolig spikeren i kista for prosjektet.

Formannskapet i Holtålen fremmet et eget forslag til vedtak, som ble vedtatt.

Vedtaket:
Holtålen kommune velger å ikke gå videre i prosessen med bompengesøknad basert på tiltaktspakke 5, med følgende begrunnelse:

Trygg og sikker vei er viktig for innbyggerne i Holtålen. Rassikring og utbedringer av vei er imidlertid veieiers ansvar, og bør hovedsaklig finansieres av fellesskapet. Det fremlagte forslaget med tiltaktspakke 5 vil i urimelig grad dele lokalsamfunnet i Holtålen med en bom i Svølgja, ramme pendlere hardt, og kunne være en brems for bolyst og tilflytting. I sum vil de foreslåtte bomtakstene kunne påføre den enkelte for store og usosiale kostnader.

Hytteinnbrudd i Mølmannsdalen oppklart

I starten av august var det et hytteinnbrudd i Mølmannsdalen på Røros, der det blant annet ble stjålet et våpen. Nå er saken oppklart.

Spor som ble sikret på åstedet ledet etterforskningen mot en mann i slutten av tenårene, bosatt på Østlandet.

– Mannen er pågrepet og under ransakingen ble våpenet funnet, melder avsnittsleder Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon.

Vedkommende, som er en kjenning av politiet, har erkjent forholdet.

Dans med oss: fra pols til street dance

Med utstillingen Dans med oss kobler Rørosmuseet det gamle med det nye, de unge med de eldre og tradisjonell dans med moderne uttrykksformer. 

I flere av sine siste utstillinger har Rørosmuseet løftet historien inn i samtiden. Museet har en lang tradisjon med å aktualisere historien for nyere generasjoner. Utstillingen Dans med oss er ingen unntak.

Fra pols til street dance

– Det heter Rørosmuseet, og Røros er et levende samfunn i dag, så det skal være også et museum for det levende samfunnet, sier Salgs- og serviceleder ved Rørosmuseet, Ingeborg Anna Ødegaard.

– Det er viktig at museet skaper rom for aktuelle tema, at det liksom ikke forsteiner og bare blir Røros Kobberverk, sier museumspedagog, Are August Flannagan Furubotn.

Det er en interaktiv utstilling som består av ulike installasjoner, foto og prosjektorer som viser levende bilder av dans. Utstillinga er i seg selv et danselokale, hvor publikum inviteres til å slå seg løs. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

I den interaktive utstillingen har man muligheten til å spille dette spillet hvor man skal matche dansebevegelser med navnet på dansen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Vandreutstilling.

Dans med oss er en såkalt Vandreutstillng.

– Det er en utstilling som er laget av Norsk senter for folkemusikk og folkedans, og egentlig er det flere utstillinger som er satt sammen til en.  Ringve Musikkmuseum og , Rockheim-det nasjonale museet for populærmusikk har lagt til noe, også har Rørosmuseet bidratt med noe, forklarer Ingeborg Anna.

– Det er en vandreutstilling, og den har vært innom åtte andre museer, og dette er siste stopp, sier Are August.

BlimE! og Småviltlaget

I forrige helg åpnet utstillingen, og ikke bare fikk publikum studere innstalasjonene, filmene, og informasjonen rundt omkring i lokalet, de fikk også bli med og danse.

– Da var det dans ja, ler Ingeborg Anna Ødegaard, – Det var jo selvfølgelig gammeldans og pols, men det var også en fjerdeklasse som åpnet utstillingen med å framføre BlimE!-dansen.

– Det er veldig fint å få hele spennet under åpningen, som avsluttet med Småviltlaget som spilte opp til dans, sier Are August.

I lokalet er det god plass til å slå seg løs. Foto: Svend Agne Strømmevold.