Røros kommune tegner seg for aksjer opp imot 1,5 millioner kroner i en emisjon. Pengene skal gå til utbedring av det kronisk dårlige taket på Storstuggu.
– Et torvtak skal ikke lekke etter så få år, framførte representanten Per Arne Gjelsvik.
Gjelsvik stilte spørsmål ved forsikring, om at det skulle komme en lekkasje etter så få år, og stilte også spørsmål om hvem sitt ansvar det er at man har godtatt lekkasje over mange år. Kommunedirektøren svarte at hun heller økonomisjefen ikke kunne svare på spørsmålet om forsikring, og at hun i så fall måtte ha tid.
Varaordfører kommenterte at eierne garantert hadde sjekket dette, i og med at de har gått til skrittet å gjennomføre emisjon. Representanten Kjellmark svarte at han hadde vært med å bygd huset, og sa at det å finne en slik lekkasje er utrolig vanskelig.
– Vannet kjem ned en anna plass enn der det lekker. Kanskje burde man bygge opp et takfall, flate tak egner seg ikke på Røros, fortsatte han. Forslaget om å gå inn med opp til en og en halv million kroner ble enstemmig vedtatt.
Erling Sven Busch freste mot varaordfører Elgaaen og uklare taleregler etter at han fremførte sitt spørsmål til ordføreren – om å forplikte seg til å hente ut lokalt utbytte fra Røros everk. – Innbyggerne har blitt urimelig behandla, sa Busch i kommunestyret.
Busch sitt spørsmål til ordføreren var slik: Kan ordføreren forplikte seg til å foreslå på e-verkets generalforsamling (der kommunens eier 67 prosent av selskapet) at en vesentlig del av e-verkets overskudd tilbakeføres kommunens innbyggere i form av direkte tilskudd til energieffektivisering? Varaordfører Christian Elgaaen svarte at det er fullt mulig for kommunestyret å bruke et eventuelt utbytte slik Busch beskriver, men svaret er nei. Men det er mulig å opprette kommunale tilskuddsordninger til dette, om det er det kommunestyret ønsker å bruke et utbytte på.
Innbyggerne i Røros har blitt urimelig behandla, konsesjonskraften er verdt flere titalls millioner og et enormt overskudd. Dette er abonnentene og tidligere andelseiere sine penger, egentlig, konkluderte Busch.
Røros kommune vil gjøre det neste år, neste år, neste år. Det vil alltid kunne produseres gode nok unnskyldninger for ikke betale noen av de pengene tilbake, sa Busch, før kommunestyret gikk over på den ordinære sakslista.
Natt til søndag 30. oktober går vi over til vintertid.
– Kveldene blir mørkere og det er på tide å stille klokka en time tilbake, slik at vi kan nyte litt mer dagslys gjennom dagen. Vi lever i en urolig tid med krig i Europa og økende priser. Jeg forstår at mange er bekymret. Regjeringen jobber hver eneste time for at vi skal komme ut av denne tiden uten at forskjellene mellom folk får vokse seg større. Jeg håper at alle bruker den ekstra timen vi får til å ta vare på hverandre og stå opp for fellesskapet og demokratiet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
I tillegg til å lede regjeringens arbeid med grønn omstilling har næringsministeren ansvar for Justervesenet og hva som er riktig tid her i landet. Når vi natt til søndag stiller klokka en time tilbake og går fra sommertid til vintertid, blir døgnet en time lenger og morgenene lysere.
Skal vi ikke snart slutte å stille klokka?
Mange lurer på hvor lenge vi skal fortsette med vintertid og sommertid. I EU pågår det nå en diskusjon om landene skal slutte å stille klokka. Saken er fortsatt til behandling hos Rådet for den Europeiske Union, slik situasjonen har vært en stund.
– Norge kommer til å avvente beslutningen fra EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka. Av hensyn til næringslivet vil det nok være en fordel å ha samme løsningsom våre nærmeste naboland, sier næringsministeren.
Spørsmål og svar om sommertid og vintertid:
Hvorfor stiller vi klokka?
Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.
Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.
Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.
En bil kjørte av veien og havnet i grøfta på Fv.30 ved Orvos.
– 08.50 fikk politiet inn en melding. Det var bilfører selv som ringte og sa han hadde kjørt av veien. Mannen opplyste at han hadde vondt i kroppen og nakken og at bilen sto i grøfta i et tre, melder operasjonsleder Håvard Høyem ved Trøndelag politidistrikt.
Ambulanse og politi har vært på stedet og tatt med mannen til Tynset sykehus for en helsesjekk.
– Det ble tatt en alkotest og rustest, men det ga ingen utslag. Mannen kjørte på sommerdekk, men det var ikke glatt når politiet kom på stedet. Det er uvisst hva som har skjedd. Mannen hadde kjørt fra Røros og på vei til Ålen, og sier at han plutselig snurret rundt på fire hjul og havnet i grøfta, opplyser Høyem.
Veien har vært stengt i et kvarters tid. Nå er den akkurat åpen igjen.
Politiet har opprettet en sak. Det har ikke vært førerkortbeslag.
Neste torsdag åpner den splitter nye kaféen på Domus-senteret.
Nå begynner endelig lokalene til Jordbærpikene å bli ferdige. De siste detaljene i kaféen begynner å ta form og på kjøkkenet vil det være stor aktivitet i dagene fremover. Kaféeier Mona Røe Holmli gleder seg til å fylle caféen med god mat, fristende kaker og gjester som koser seg.
– Jordbærpikene skal være en møteplass hvor sultne folk i Røros kan hvile beina, fylle magen med noe godt, og få tid til en liten prat. Hos er du velkommen, enten du kommer alene, er to eller ti. Vi har ulike type sitteplasser som passer, sier Mona entusiastisk.
De gamle lokalene til Domuskafeen har fått et friskt nytt interiør. Bilde: Svend Agne Strømmevold.
Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.
En Bergskriver var arbeidstittelen til Kobberverkets forretningsfører. Stillinga ble opphevet i 1898.
Allerede i 1713 blir veta omtalt som “Den saakaldte Bergskriverveit”.
Hus nummer 15, Bergskrivergården, huser i dag Røros politistasjon, og ble tradisjonelt brukt som Kobberverkets administrasjonsbygning.
Veta har også blitt kalt Bredalsveta, etter Adam Bredal, som oppførte Bredalsgården i 1760-åra. Veta ligger mellom Bredalsgården og Bergskrivergården.
Bergskriverveta ble også en periode kalt Posthusveta eller bare Postveta, etter at Postverket i mange år leide lokaler i første-etasje av Bredalsgården.
Før gikk veta i en sving ned mot nedre bru, men ved senere ombygginger av Bredalsgården, ble veta forandra slik at den nå har rett retning mot elva.
Etter at familien Engzelius drev garveri, ble også veta en periode kalt Garvarveta.
Tidlig i dag gikk brannalarmen på Flanderborg. Det viste seg å være falsk alarm. Brannalarmen ble utløst av byggestøv i et hus som var under renovering.
I sin karriere har fotograf og videoprodusent, Rasmus Skaug, reist og opplevd mye, men om han er i Frankrike eller i Kongo, er alltid Røros med den utflytta rørosingen.
Rasmus Skaug jobber som fotograf og videoprodusent for Aller Media Norge, konsernet som eier Dagbladet. Tidligere har han jobbet tolv år som fotograf for nevnte avis.
– Jeg slutta i Dagbladet i 2018, men jeg har ikke gått kjempelangt fra Dagbladet, og har fortsatt kontakt med gamle kolleger, sier Rasmus, som forteller at den nye jobben har noen likhetstrekk med Dagblad-jobben.
Fotograf på farta
I Aller Media jobber Rasmus mest med content marketing.
– Da lager vi journalistikk som ligger på Dagbladet, Se og hør og andre store media, forklarer Rasmus, – for selskaper som BMW, Skoda, Helsedirektoratet eller Santa Maria Taco, også lager vi saker om det.
Skaug forklarer at artiklene de produserer ser ut som vanlige artikler men at de er merket med navnet på selskapet som betaler for journalistikken.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rasmus Skaug på jobb. Foto: Privat.
Opplevd og reist mye
Rasmus bestemte seg for å bli fotograf da han gikk på videregående. Først begynte han på allmennfag, men fant fort ut at dysleksien gjorde det vanskelig for han å fullføre. Dermed gikk han over til Medier og kommunikasjon, hvor han traff dyktige lærere og fikk en kreativ skolehverdag som besto av kreativt arbeid med foto og video.
Skaug fullførte aldri videregående, og gikk heller på Folkehøgskole, hvor en utplassering i Hamar Arbeiderblad førte til fast arbeid i samme avis. Etter det fikk han fast jobb som fotograf i Dagbladet.
– Jeg har vært veldig heldig og har fått opplevd veldig mye gjennom de tolv årene i Dagbladet, som mange brukte til å studere. Mens jeg hadde god jobb, inntekt og fikk reist veldig mye, sier Rasmus og fortsetter, – Jeg har fått vært på åtte Tour de France, vært to ganger i USA; Jeg har dekt åtte hoppuker og ni Tour de Ski. Jeg har vært på O.L i Russland, også har jeg fire-fem andre mesterskap i ishockey og ski bak meg. I tillegg har jeg reist veldig mye rundt i Norge.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra Tour de France. Foto: Rasmus Skaug/ Dagbladet.
I løpet av årene i Dagbladet fikk Rasmus reist og opplevd mye, men det har ikke alltid bare vært begivenheter og sportsarrangementer.
– Jeg bodde en måned i Kongo også, mens jeg dekte saken til Tjostolv Moland og Joshua French, og det var noe annet enn gatene på Røros, for å si det sånn, forklarer Skaug, og beskriver hvordan det var for rørosingen å reise ned:
– Det var som å reise tilbake i tid til et Afrika som ikke hadde internett eller mobildekning. Det var en ganske stor opplevelse for en 23-åring.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tjostolv Moland (29) og Joshua French (28) igjen på plass i retten. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Savner Røros
Rasmus er bosatt i Ellingsrudåsen i Oslo, hvor han bor med kone og to barn.
– Jeg ville bo nærmere Skogen, som jeg har savnet etter jeg flytta fra Røros, forklarer Rasmus, – og der trives vi veldig godt. Vi bor bare noen meter fra marka-grensa, også har vi fått oss fuglehund.
Rasmus forteller at hele familien er glad i friluftsliv, og at det blir mange turer ut i marka.
– Jeg har foret opp mine egne barn med teltturer hele livet, og han yngste var på telttur da han var elleve dager gammel. Vi er mye ute på tur i skauen, og barna er veldig glad i å være med bestefar på tur på Røros, sier Rasmus.
Røros vil alltid være med den utflytta rørosingen, som forteller at selv i Oslo vil han ha et stykke av hjembygda rundt seg.
– Vi handler alt av rørosprodukter, jeg elsker rømmen, melka og særlig den nye sjokomelka fra Rørosmeieriet. Jeg har fortsatt til gode å få tak i den nye sjokomelka i Oslo, så den venter vi på. Nå er jeg desperat, ler Skaug.
Selv om han har bodd i Oslo lenge, går det aldri lang tid mellom gangene Rasmus besøker familien på Røros.
– Vi er veldig mye på Røros, og reiser mye dit i sommerferier, vinterferier, påske, jul og andre anledninger. I tillegg jakter jeg mye når jeg er på Røros, sier Skaug, – Jeg og pappa har vært på jakt hvert år siden jeg var 15 år. 20 av de årene har vi vært samme dato i samme, faste bu på fjellet.
– Jeg savner egentlig å prate litt dialekt. Jeg kan snakke The julekalender-trøndersk, men ellers hører du ikke at jeg er fra Røros dessverre.
Hvor mange ganger han har stått i gata og informert om verdens tilstand, vites ikke, men engasjementet har Arnt Erik Bukkvoll hatt siden 70-tallet.
Sist høst sto han i gata hver lørdag for å skape oppmerksomhet rundt de store utfordringene menneskeheten og naturen har å stri med. Nå er han ikke like aktiv, men benyttet anledningen på den internasjonale FN-dagen mandag den 24.
Da hadde Bukkvoll stilt seg opp utenfor Kaffestuggu i Kjerkgata med plakater og flygeblader.
Målet er å øke oppmerksomheten om global oppvarming, krig og atomtrusselen.
– Jeg vil gjøre folk oppmerksom på FNs betydning. De har gjort mye bra siden de startet i 1945, konstaterer Bukkvoll, som forteller at det er vanskelig å få mye oppmerksomhet på en mandags formiddag.
Opptatt av verdenssituasjonen har han vært siden Fremtiden for våre hender ble stiftet i 1974, men på de snart 50 år det har gått siden da, har ikke alltid Bukkvoll hatt et like aktivt engasjement.
– Det viktigste i dag er etter min mening FNs klimapanel, Naturpanelet, FNs høykommissær for flyktninger og Kontor for nedrustningssaker, sier Arnt Erik, som forklarer at det nok kan være mye å ta innover seg for mange.
– Hva håper du å oppnå?
– Jeg håper at folk kan bli litt mer oppmerksom ved at de kan få med seg litt informasjon, og kan lese og sette det litt mer i sammenheng, men det er begrenset hva en oppnår på en mandags formiddag, innrømmer Bukkvoll.
Med bakgrunn i svært høye strømpriser velger Røros kommune å ta flere grep for å spare strøm.
Romtemperaturen i kommunale bygninger skal senkes til 20 grader, med unntak av barnehager og omsorgsinstitusjoner. I tillegg vil gatelys slukkes mellom klokken 24.00 og 05.00.
– Vi sørger for at innetemperatur er innenfor de normer og anbefalinger som gjelder, slik at inneklimaet er godt. Likevel vil en grad eller to gi store utslag på energiforbruket, skriver Røros kommune på sine nettsider.
Slukking av gatelys i perioder vil gjelde de gatelys kommunen har mulighet til å styre på denne måten.
Kommunen jobber videre med å se på eventuelle andre tiltak som gjør at vi kan spare strøm. Til orientering så mottar kommunene ingen strømstøtte per nå.
