Slider

Tirsdag ble det avgjort at Destinasjon Røros legges ned og Visit Røros og Østerdalen S.A opprettes. Med over 80 eiere trer det nye selskapet i kraft ved årsskiftet.

Det var fullt av både mennesker og entusiasme på det ekstraordinære årsmøtet på Bergstadens Hotel da reiselivsselskapets store omstilling skulle finne sted tirsdag kveld. Det ble med et enstemmig vedtak besluttet at Destinasjon Røros legges ned, og kort etter ble det nye selskapet stiftet.

Kampen om gjesten

Det nye selskapet er et samvirkeforetak som vil favne bredere enn Destinasjon Røros gjorde. Destinasjonsselskapet vil i takt med både internasjonale trender og den nasjonale reiselivsstrategien, tenke mer regionalt og ha en ryddigere selskapsstruktur.

Reiselivsleder Tove R. Martens forklarte hvordan det nye selskapet ville gi større muligheter for samarbeid og et større konkurransefortrinn i kampen om gjesten.

– Vi ønsker å ta en nasjonal og en internasjonal posisjon, men hva er veien videre nå? Jeg har lyst til å understreke at dette ikke er en helomvending av strategien, og det er ingen endring av navn. Det vi gjør er å stifte et nytt selskap, fordi vi trenger en selskapsform som åpner opp for den type samarbeid og engasjement som vi har behov for i regionen, sa Martens.

Artikkelen fortsetter under bilder.

Lettere å føle eierskap

Styreleder for Destinasjon Røros, Hans Vintervold, var svært fornøyd med stiftelsesmøtet.

– Jeg tror det er kjempebra for hele regionen, aktørene og alle som er opptatt av reiseliv. Det handler om å få hit turistene så de får se hvor flott vi har det her, sa Vintervold, og presiserte at med et samvirkeforetak vil det bli lettere for medlemmene å føle eierskap til virksomheten.

Hotelldirektør ved Røros Hotell, Terje Lysholm, er begeistret for den nye vendingen til reiselivsselskapet.

– Det gikk som forventet. Jeg synes det har vært en lang og ryddig prosess. Det har blitt brukt mye tid for å finne ut hvordan vi skal løse det her, og jeg synes det har blitt veldig bra. Det handler om samarbeid, og hvis alle kan dra i samme retning så er vi på god vei, sa Lysholm.

En milepæl

Ordfører i Os kommune, Runa Finborud, hadde også bare positive ting å si om stiftelsen av det nye samvirkeforetaket.

– Det er utrolig positivt, og godt å se at det er så stort oppmøte. Dette gleder jeg meg virkelig til, sa en engasjert Finborud, – for det er som det har blitt sagt her, at Østerdalen og Røros ikke konkurrerer med hverandre, men vi konkurrerer med andre destinasjoner, og det at regionen da samles under ett destinasjonsselskap, ser jeg på som kjempepositivt.

Aktivt medlem, beundrer av den nye reiselivsstrategien og daglig leder ved Vauldalen Fjellhotell, Jorid Skott Svendsen, hadde også bare positive ting å si.

– Det her er en milepæl, sa Jorid, – Jeg har vært med siden det het Røros Turist- og reisetrafikklag, og har holdt på i bransjen i over 40 år. Jeg har trua på samhandling og samarbeid, for uten hverandre så har vi ingen mulighet. Det er så mange andre store destinasjoner, og derfor må vi rigge oss så vi er klar for framtida.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Over 80 eiere

Blant eierne av det nye selskapet er overnattingssteder som Røros Hotell Gruppen, Bergstadens Hotel, Vauldalen Fjellhotell, Fjällnäs Resort AB, Nordpå Fjellhotell, Steien Hotel, Stor-Elvdal Hotel og KVIKNE Hotelldrift AS.

Arrangementer som har sluttet seg til samarbeidet inkluderer Elden, Vinterfestspill i Bergstaden, Olsok i Tolga, Røros Pride og Opera di Setra.

Blant tilbyderne av opplevelser finner man aktører som Aukrust AS,AS Fæmund, Savalen Hestesenter og Søberg Gård.

Ellers er handelsstand og kunstgallerier representert med flere virksomheter.

I det nye samvirkeforetaket kan også aktører som ikke har reiseliv som hovedvirksomhet delta på eiersiden, og blant disse er blant annet Avinor, Rørosbanken, Coop Midt-Norge, Rema 1000 Røros, Rørosmat SA, Røros Entreprenør AS og Ren Røros representert.

Styret

Styret i det nye selskapet er styreleder Hans Vintervold, nestleder Maren Solvang Johnsen, Kjersti Hagen Risberg, Arne Eggen, Terje Lysholm og Simen Bjørgen. Vara til styret er Nils Martin Tidemann og Gudbrand Rognes.

Galåvolden Gård er en av tre Trønderske bedrifter som har fått tildelt spesialitetsmerket.

– Trøndelag fortsetter å befeste sin posisjon som Norges fremste matregion, det er disse tre produsentene et meget godet eksempel på, sa Nina Sundqvist, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat. Hun delte ut Spesialitetsmerket for unik smak under Det Store Festmåltidet i Trondheim Spektrum.

Lørdag 5. november var det duket for festmåltid i Trondheim Spektrum, for å feire
at Trondheim og Trøndelag har status som europeisk matregion i 2022. Under
middagen ble det tildelt Spesialitetsmerket til både mat og drikke fra Trøndelag.

– Å tildele Spesialitet til så vidt forskjellige produkter som Grævfisk fra
Lierne, Gardsrømme fra Per-Hansagarden og Røros Eggelikør fra
Galåvolden der fellesnevneren er kvalitetsråvarer, realt håndverk og lidenskap
for smaksopplevelsen viser at Trøndelag har lokalmatprodusenter som absolutt
fortjener hederen Spesialitet for lokalmat i særklasse, sa Sundqvist under
tildelingen.

Arrangementet var et samarbeid mellom Næringsforeningen i
Trondheimsregionen, Trondheim Spektrum, European Region of Gastronomy og
Trondheimsregionen.

Representanter for de tre lokalmatprodusentene var til stede og tok stolt imot
diplomer og gode ord for sine produkter. Alle produktene er vurdert av en
matfaglig jury.

Røros Eggelikør fra Galåvolden Gård
– Vi lager eggelikøren på ekstra gule og smakfulle eggeplommer fra egne høner.
Vi er spesielt stolte av at den lages på håndverksmessig vis på gården, og at den
er den eneste norske eggelikøren på markedet, sier Ingulf Galåen.

Røros Eggelikør en 100% norskprodusert eggelikør. Likøren tilvirkes av
eggeplommer og norsk brennevin fra Hoff på Gjøvik.

Fagjuryens begrunnelse: Røros Eggelikør har en ekte, klar gulfarge og en fyldig
konsistens. Aromaen preges av egg og søtlige toner med et hint av vanilje.
Smaken er rik og fyldig med en varmende fornemmelse av godt integrert alkohol.

Fakta om Spesialitet
Spesialitet er et offisielt norsk informasjonsmerke som tildeles lokalmat- og
drikke. For å få dette merket må produktet være basert på gode norske råvarer,
det må gjerne være laget etter lokale oppskrifter, og produktet må godkjennes av
en fagjury med høy kompetanse. Juryen ledes av Harald Osa.

Aurora har fått nok av farlige situasjoner i krysset Stormoen/Tollef Bredals vei, og ber om at noe gjøres.

Du kan lese svaret fra Virksomhetsleder tekniske områder ved Røros kommune, Dag Øyen, nederst i saken.

Som Stormoing og tobarnsmor, har Aurora Wesselvold flere ganger opplevd farlige situasjoner i krysset. 

– Det er ikke lenger et spørsmål om det vil skje en ulykke, men når det vil skje, sier Aurora. 

Mangler fotgjengerfelt og skilt

Wesselvold forklarer at over 30 barn bruker krysset som barnehagevei, og beskriver noe av det hun opplever som problematisk med krysset. 

Hun forteller at det ikke er oppmerket fotgjengerfelt på asfalten, bare rester av en gammel oppmerking.

Videre sier Aurora at det kun er ett skilt som markerer at det er fotgjengerfelt, og at det bare er synlig for dem som kommer kjørende fra Tollef Bredals vei. Når man kommer kjørende fra skolen/toglinja, forklarer hun, er ikke skiltet synlig før man har svingt mot Tollef Bredals vei, og da har man allerede kjørt over fotgjengerfeltet. 

– På sommeren er ikke skiltet synlig i det hele tatt, for da det er gjemt inni en stor hekk. Den blokkerer så og si all sikt. På vinteren blir ikke bare skiltet borte i en hekk full av snø, men selve gangveien blir også borte da bilene tar innersvingen og lager vei langt innover, sier Aurora.

Kan gå galt

Wesselvold forklarer at når man kommer gående fra Stormoen på venstre side, må man krysse veien over til høyre side for å benytte seg av gangfeltet.

– Siden gangfeltet så og si er ikke-eksisterende, blir man stående midt i krysset med biler og tungtransport susende forbi på alle kanter. Dere kan jo tenke dere hvordan det er på morgenen, med mange barn, sykler, busser og stressede foreldre i bil, sier Wesselvold, og forklarer at man ikke kan klandre sjåførene heller, ettersom mange av dem sikkert ikke er oppmerksom på at det faktisk er et fotgjengerfelt der. 

Wesselvold bruker veien mye, og har opplevd flere skumle situasjoner i krysset. 

– Jeg har iløpet av de to siste årene trillet utallige turer med barnevogn gjennom det krysset, og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger bilene har stoppet for oss, mot at vi har ventet på at bilene skal passere. Hadde jeg skulle stolt på bilens vikeplikt for meg og barna, hadde det gått galt, sier hun.

Russisk rulett

Aurora sier at selv om voksne kan klare å vurdere situasjonen, benyttes krysset også av barn, som ikke alltid er like årvåkne og oppmerksomme.

– Krysset er veldig trafikkert gjennom hele dagen, med både skolebarn, syklende, gående, biler, tungtransport og taxisjåfører. Det kjøres både gjennom krysset, men også utover Stormoveien, sier Aurora, og tilføyer:

– Jeg vil påstå at vi som ferdes gående og syklende i krysset er med på en slags russisk rulett; hvem vil bli påkjørt, og når vil det skje?, spør hun.

Aurora peker også på mangelen av belysning, og sier at de få lysene på veien ikke strekker til. I tillegg mener hun at fartsdumpene ikke gjør noen nytte, siden det fortsatt kjøres over 50-60 km/t.

Svar fra Dag Øyen:

Virksomhetsleder tekniske områder ved Røros kommune, Dag Øyen, svarer på bekymringen.

– Vi skulle gjerne hatt optimale forhold for alle våre trafikanter og da i særdeleshet myke trafikanter. Derfor syns jeg det er beklagelig at situasjonen oppfattes så utrygg som det beskrives, sier Øyen i en e-post.

Øyen forklarer at de ikke får gjort noe med trafikkmengden i første omgang, men at det har blitt gjennomført trafikkmålinger i området, og at de kommer til å følge situasjonen nøye framover med flere trafikkmålinger. Øyen nevner flere tiltak som gjennomføres.

• Vi har bestilt utskifting til ny og bedre belysning i krysset. Ved befaring i dag ser vi at dette ikke er gjennomført av leverandør. Vi purrer omgående på denne leveransen.

• Vi har bestilt leveranse av fartsdumper i Tollef Bredals vei mot Stormoveikrysset. Vi ser at disse er utført alt for slakt. Vi prøver å rette opp dette før vinteren kommer.

• Det er utført noe rydding i hekk og buskas, men vi ser også at det kan gjøres mer her.

Øyen sier at plasseringen av skiltet ikke er bra, og at en ny plassering av skiltet vil vurderes.. 

– Det vil ikke være hensiktsmessig å lime nye fotgjengerfelt på den gamle oppsprukne asfalten. Det vil i så fall bli kortvarig glede, forklarer Øyen, og sier at kommunen håper de får en anledning til å legge ny asfalt, og at de på lengre sikt kan vurdere forlengelse og/eller bygging av nye fortau, men at dette i så fall vil kreve både regulering og grunnerverv fra private.

Mens reiselivssjefen selger inn det nye destinasjonsselskapet som et fellesskap ser det ut til at Tynset sin reislivsgigant allerede før stiftelsesmøtet tenker tanker om å gå sin egen vei. Det er duket for et spennende stiftelsesmøte på Røros tirsdag.

Per Morten Hektoen i Savalen drift as er ikke fornøyd med den nye strategien til Destinasjon Røros og Østerdalen, det kommer tydelig frem i et leserinnlegg mandag.

– Navnendringen synes kun som et ønske om bredere finansiering og ikke en reell vilje til endringer, skriver Hektoen. Han mener Østerdalens rolle i det regionale reiselivet er undervurdert, og viser til at Savalan har 18 prosent av de totale overnattingene. Han er altså ikke fornøyd med hvordan det nye destinasjonsselskapet er planlagt driftet.

Reiselivsaktører samt kommunene er invitert inn i destinasjonsselskapet for å finansiere en strategi basert på markedsføring og utvikling av reiselivet knyttet til Røros skriver han. Et sterkt signal til andre aktører i Østerdalen og kommunene.

Det bør vurderes om bruk av offentlige midler kan være konkurransevridende, skriver han. Han henviser også til andre deler av landet, hvor aktørene samarbeider om å utvikle en strategi. Videre hinter han sterkt til at Østerdalen kan klare seg selv.

Lykkes man ikke med å samle aktørene i regionen til et fellesskap, finnes det også eksempler på kommuner som har gått sin egen vei, skriver han, og sikter til Trysil. Klarere kan det vel ikke sies at han mener at Visit Tynset er et mulig valg for østerdølene.

Dette er en nødvendig omstilling for å levere det næringa trenger, fortalte reiselivsdirektør Tove Martens på Handelsstandens møte samme dag som Hektoens leserbrev ble publisert. Samarbeid og fellesskap ble dratt fram som viktige poenger, samt en god strategi for større digital synlighet for
medlemmer og regionen.

Stiftelsesmøte for det nye destinasjonsselskapet er i dag tirsdag.

Per Morten Hektoen ved Savalen Drift as har skrevet et leserinnlegg om omstillingen til Destinasjon Røros.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Strategidokument 2021-2026 for Destinasjon Røros er lagt til grunn for omstillingsprosessen selskapet har vært gjennom og som nå lanseres som nytt felles destinasjonsselskap for regionen-Visit Røros og Østerdalen.

I strategidokumentet er oppdraget til det nye selskapet definert til 4 punkter hvor punkt 2 er:

«Destinasjon Røros skal styrke næringslivet i regionen gjennom å bygge, videreutvikle og ivareta merkevaren Røros»

Videre er det i strategidokumentet valgt et strategisk verdigrunnlag basert på 3 områder:

1) Unesco/verdensarv.

2) Merkevaren Røros.

3) Bærekraft. Områdene skal iflg. strategien være selskapet UPS (Unique Selling Points).

I strategidokumentet står det videre: «Det strategiske verdigrunnlaget er bærende for suksessen til regionen som reisemål og skal ikke utfordres i perioden strategiplanen er utarbeidet for. Dette innebærer at aktiviteter og handlingsplaner ikke skal komme i konflikt med verdigrunnlaget»

I «Beskrivelse av leveransen for enkeltaktører» for det nye selskapet er strategi fulgt opp med målsetting om mest mulig trafikk til portalen www.roros.no.

Oppsummert: Reiselivsaktører samt kommunene i regionen er invitert inn i Visit Røros og Østerdalen for å finansiere en strategi basert på markedsføring og utvikling av reiselivet knyttet til Røros. Navneendringen synes kun som et ønske om en bredere finansiering og ikke en reell vilje til endring.

Private aktører må selv bestemme bruk av egne midler i et felles selskap basert på denne strategien.

Offentlige midler til denne strategien må også vurderes i forhold til å være konkurransevridende for andre lokale aktører.

Framgangsmåten i etableringen av det nye destinasjonsselskapet står for øvrig i kontrast til andre deler av landet hvor aktørene samarbeider om å utvikle en strategi som grunnlag for å etablere et felles destinasjonsselskap.

Ett nytt destinasjonsselskap som skal lykkes over tid er avhengig av å få med seg de store aktørene i regionen. Besøkstallene i regionen viser at turismen er jevnt fordelt: Røros har 35 % og Tynset har 25 % av antall gjestedøgn. Destinasjon Savalen har ca. 18 % av totalen.

Med andre ord er det betydelig verdiskapning knyttet til reiselivet i Tynset kommune. Dette må selvsagt reflekteres i en strategi for et nytt felles destinasjonsselskap.

Siden 1998 har vi drevet utvikling av turisme på Savalen, og har i den perioden sett ulike destinasjonsselskaper mislykkes. Fra Nord-Østerdal Reiseliv, Trollpark, Villmarksriket og Destinasjon Røros. Felles for alle at de ikke har vært nødvendig forankret hos de største private aktørene, som må bidra mest økonomisk og være drivkraften for nå de målsettinger selskapet har. Visit Røros og Østerdalen gjør nå den samme feilen.

Det er fortsatt mulig å endre strategien og lykkes med et felles Destinasjonsselskap. Utgangspunktet må da være at aktørene sammen utarbeider en strategi som grunnlag for å lykkes.

Fordelene av et fellesskap for reiselivet er mange. Gjennom et langsiktig og systematisk arbeid kan alle dra fordeler av hverandres sterke sider og sammen bidra til utvikling og et bedre helhetsprodukt. Lykkes man ikke med å samle aktørene i regionen til et fellesskap, finnes det også eksempler på kommuner som har gått sin egen vei, og lykkes med dette. Vi trenger ikke å se lengre enn til Trysil.

Region Røros kommer ut av tredje kvartal 2022 med 47.035 overnattinger. Region Østerdalen ender på 104.467 overnattinger. Den store forskjellen er tallene bak. Region Røros er kun Røros og Holtålen, mens region Østerdalen teller ni kommuner.

Det viser tallene fra SSB (Statistisk sentralbyrå), for perioden juli til og med september i år. Tallene ovenfor inkluderer hyttegrender, hoteller, vandrerhjem og campingplasser.

Røros størst på hotell

Når vi snakker om kun de to stor regionsentrene, Røros og Tynset – og ser bare på hotellovernattinger – blir tallet et ganske annet. Tredje kvartal i år viser at Røros hadde 46.869 hotellovernattinger. Til sammenligning hadde Tynset 32.618 overnattinger i samme periode.
Juli med 18.760 overnattinger, august med 17.246 og september med 10.863 overnattinger for Røros sin del.

Rørosregion oppført med henholdsvis 18.926, 17.553 og 11.181 overnattinger for juli, august og september når man også tar med campingplasser, vandrerhjem og hyttegrender. Tallene for region Østerdalen er 60.565 for juli, 41.486 for august og 24.016 for september.
Region Østerdalen teller Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal og Åmot.

Tallene dekker ikke AirBnB og overnattingen formildet av utenlandske selskaper.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Elon Røros har stabilisert seg på driftsinntekter på 18 millioner kroner de siste to årene, og leverer millionoverskudd for andre år på rad.

Millionoverskudd hos Elon

Visit Røros og Østerdalen er navnet på det nye samvirkeforetaket som skal opprettes etter Destinasjon Røros legges ned. Navnevalget har fått en blandet mottakelse.

Svarer på kritikken

Etter restaurering av Bergmannsgata ble gjort for snart ti år siden, så har det vært midlertidig trapp av paller i Finnegården.

Endelig ble det ny trapp i Finnegården

Hver mandag arrangeres det språkkafé på Frelsesarmeen for å gi flyktninger og andre nyankomne en mulighet til å være sosial og bli kjent med folk.

Givende språkkafé

Ren Røros Frontal er fusjonert inn i morselskapet Ren Røros AS. Tjenester knyttet til nettsidene føres videre gjennom Ren Røros Digital og selskapet Pikselpusher.

Frontal avvikles som selvstendig selskap

Inntil nylig har hun vært daglig leder for Lanullva hvor hun har jobbet i fem år. Nå har hun kommet seg litt lengre opp i den samme gata, og starter som butikkleder for Ny norsk design.

Marit Mesteig er ny butikkleder for Ny norsk design

Mange aktører fra kulturminneforvaltningen møtes på Røros denne uka for å delta på Riksantikvarens høstmøte.

Riksantikvarens høstmøte: Krig, frivillighet og internasjonalt samarbeid

På torsdag åpnet Jordbærpikene på Domus.

I dag åpnet Jordbærpikene – forandring fryder

Andreas er ansatt som ny butikksjef ved Extra Røros.

Ny butikksjef ved Extra Røros

Ida Marie Devle (27) har jobbet som dyrepleier på Røros Dyreklinikk siden 2018. Nå tar hun over som daglig leder.

Ida Marie er ny daglig leder på Røros Dyreklinikk

I høst har Proletarteateret i Hommelvik øvd og spilt musikalen om An-Magritt, av Henning Sommero og Edvard Normann Rønning, basert på Johan Falkbergets fortelling.

Med kåppår i blodet

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Kurantveien går fra Malmplassen og ned til Øvre bru. 

Kurantgården tilhørte Kobberverket og ble kalt Bygningsgården, og der hadde verket kontorer, laboratorium, smie, verksted og lager. 

Kurant er navnet gitt til arbeidere som ble satt til forskjellige typer arbeid, og som holdt til i Kurantgården.

I dag huser Kurantgården Bygningsvernsenteret.

Veien har også blitt kalt Bakerhusbakken, som trolig betyr bakken bakerme` husom.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata

Gatenavn på Røros: Mørkstugata

Gatenavn på Røros: Rauveta

Gatenavn på Røros: Lasse Støpveta

Gatenavn på Røros: Stengelveta

Gatenavn på Røros: Bergskriverveta

Gatenavn på Røros: Lorentz Lossius gate

Hyttklokka er en av de mest brukte fotomotivene på Røros, men visste du at det står en lignende hyttklokke på Svalbard inspirert av den som står på Røros?

Hyttklokka på Røros ble oppført på 1890-tallet, og ble brukt til å varsle arbeiderne på smelthytta om når arbeidet begynte og sluttet.

Klokketårnet på Svalbard står på Skjæringa, Longyearbyens offentlige høytidsplass, og er en god del mindre enn den som står på Røros.

Klokketårnet på Skjæringa ble bygget i 1949 og ideen kom fra Hyttklokka på Røros. Klokka ble støpt på Store Norske Spitsbergen Kulkompanis mekaniske verksted. Klokka ble brukt som kirkeklokke frem til Svalbard kirke ble reist i 1958.

På Skjæringa står byens offisielle flaggstang. Den står ikke langt unna der flaggstanga som ble reist og brukt første gang 14. august 1925 sto. Det var dagen da Svalbard ble en del av kongeriket Norge.

Grillhuset Røros as har jobbet for å bygge seg opp de siste to årene, etter et stort underskudd i 2019, på hele en million kroner. Siden da er driftsinntekten doblet og 2021 ga et fint overskudd.

Det har vært tunge år for den lille restauranten, tross i jevn økning i driftsinntektene. Etter millonsmellen i 2019 har driftsinntektene økt med nesten 1,8 millioner kroner, noe som nok har vært påkrevd. For også 2020 ble et minusår, tross driftsinntekter på tre millioner kroner. Minusen ble riktignok bare på 119.000 kroner, langt mer beskjeden enn det foregående året.

Grillhuset endte med driftsinntekter for 2021 på 4,5 millioner kroner, noe som er en økning på 1,5 millioner kroner siden året før. Dermed ender driften i 2021 med et plussresultat på 308.000 kroner, og det ser ut til at bergstadens minste restaurant er på riktig veg.