Slider

Kriseledelsen fraråder martna i år (+)

av

Mandag skal Formannskapet i Røros avgjøre om det skal være martna i år. Kommunedirektøren legger saken fram for Formannskapet uten innstilling, men rådet fra kriseledelsen er ikke til å misforstå:

Gjennomføring av Rørosmartnan krever også i en normalsituasjon en oppskalering av kapasiteten innen helse i Røros kommune. Ved håndteringen av en pandemi i tillegg, vil både legeressursen for håndtering av syke, kapasiteten innen testing og også kapasiteten innen smittesporing måtte økes. Allerede nå er helsevesenet presset.

Kriseledelsen har ansvar for hele Rørossamfunnet, og vurderte derfor nøye scenarier for tiden etter en eventuell gjennomføring av Rørosmartnan 2022. Røros kommune legger særlig vekt på å bistå reiselivs- og utelivsbransjen og handelsnæringen som har vært særlig utsatt siden pandemien startet. Innen disse bransjene er det igjen mange permitterte arbeidstakere. Rørosmartnan gir en veldig viktig omsetning i en tid på året der disse bedriftene har behov for det – særlig i år når jule- og nyttårsgjestene uteble. Kriseledelsen mener det teknisk sett er mulig å gjennomføre en sterkt nedskalert Rørosmartnan 2022 slik tiltaksnivået er etter at lettelser ble innført den 13.1.2022. Det kan gå bra. Men dersom Rørosmartnan fører til at vi får en smittebølge i Røros og regionen som fører til at skoler og barnehager igjen må stenges og fritidsaktiviteter og sosial kontakt for barn og unge må begrenses, mener kriseledelsen at en gjennomføring av Rørosmartnan, på tross av enkelte lettelser i forskriften, likevel ikke er i tråd med regjeringens overordnede prioriteringer som ble presentert på pressekonferansen den 13.1.

– Med bakgrunn i dette anbefaler kriseledelsen i Røros kommune at Rørosmartnan 2022 ikke gjennomføres. Kommunedirektøren vektlegger i tillegg at det arrangementet som er mulig å gjennomføre innenfor kravene til smittevern, fastholdt i Covid-19-forskriften, ikke vil være gjenkjennelig som «Rørosmartnan». En så nedskalert gjennomføring, vil kunne vanne ut den sterke merkevaren som Rørosmartnan er og føre til at senere gjennomføringer svekkes.

De siste månedene har Visit Røros utarbeidet planer for tre ulike scenarier under overskriften «Trygg Rørosmartnan 2022»: – Plan A: Normal gjennomføring med økt beredskap – Plan B: Gjennomføring med nedskaleringer – Plan C: Avlysning. Nå skal det mye til for at Formannskapet ikke går for plan C.

I kongelig resolusjon fra 1853 står det: “Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgene Fredag”. Siden 1854 er det blitt avholdt en ubrutt rekke med 167 markeder i Røros i februar, i dag kjent som Rørosmartnan. Røros kommune er eier av Rørosmartnan med Visit Røros AS, et 100% datterselskap av Destinasjon Røros, som arrangør. Martnan nummer 168 skulle avholdes i 2021, men det satte koronapandemien en stopper for. Mandag avgjør Formannskapet om dette gjentar seg.

De siste dagene har Lasskjørerne og Teltet gjort det klart at de ikke vil delta i noen martna i år.

Teltet avlyser alle arrangement under Rørosmartnan 2022

av

Pressemelding fra Arena Røros AS

Med bakgrunn i smittesituasjonen og de vedvarende restriksjonene, finner vi i Arena Røros AS det hverken forsvarlig eller praktisk mulig å gjennomføre arrangementer i Teltet under kommende Rørosmartna. Det er veldig beklagelig at vi er nødt til å avlyse, både for alle våre gjester, Rørosmartnan og oss selv, men vi ser ingen annen mulighet. 

Vi har hele tiden hatt en dialog med Martnaskomiteen, våre underleverandører, musikere og arbeidsstyrke der vi har sett på alle muligheter for å kunne gjennomføre i en eller annen form, men med fortsatt opprettholdelse av en del restriksjoner så klarer vi ikke å kunne avholde arrangementet. 

Beslutningen ble tatt på et styremøte hos Arena Røros i går ettermiddag. TELTET er et serveringstelt med live-scene og en kapasitet på 450 sitteplasser, som settes opp i forbindelse med Rørosmartnan. Arrangør er Arena Røros AS som til hverdags drifter Aktivitetssenteret Rabalder.  

Under Rørosmartnan i 2020 hadde Teltet 70 timer med live-musikk fordelt på 16 forskjellige musikere og litt over 10 000 besøkende. Vi håper å kunne komme sterkt tilbake i Rørosmartnan 2023.


Snorre Hov

Styreformann Arena Røros AS

Vanskelige kjøreforhold på Fv 30

av

Fv 30 er åpnet for trafikk, etter at det en periode var stengt Almåskroken. Årsaken til stengningen var fare for ras og steinsprang.

Statens vegvesen advarer mot vanskelige kjøreforhold gjennom Gauldalen, og oppfordrer folk om å kjøre forsiktig.

Fv 705 er fortsatt stengt mellom Brekken og Stugudal på grunn av uvær

Vanskelige kjøreforhold (+)

av

Etter ei natt med sterk vind og snøfall, er det vanskelige kjøreforhold på mange av veiene i Røros. Mange sideveier er drevet igjen, og det er en del som har kjørt seg fast i morgentimene, på steder det sjelden er problemer.

Brøyting pågår over hele kommunen. Brøyterne møter betydelig motstand i været. Veiene blåser igjen kort tid etter at de er brøytet. Sikten er også vanskelig for dem.

På veiene som er åpne er det vanskelige kjøreforhold og dårlig sikt. Folk oppfordres om å kjøre forsiktig, og om kjøringen ikke er nødvendig, la bilen stå.

Åtte nye smittet (+)

av

I går ble det registrerte åtte nye covidsmittede med folkeregistrert adresse Røros. Det betyr at vi er oppe i 186 smittede siden pandemien startet. Det er nå en stigende trend for smitte på Røros.

I Norge ble det registrert 11 597 smittetilfeller i går. Det er det nest høyeste antallet som er registrert på en dag i Norge. Nesten alle de som tester positivt nå, er smittet med omikron. Det gjelder også i Røros.

I går la Regjeringen fram endringer i tiltak, som settes i kraft fra i dag, og de nærmeste dagene. Tiltakene blir mindre strenge, enn de har vært de siste dagene. Målet er ikke lengre å stoppe smitten, men å bremse den for at helsevesenet skal ha stor nok kapasitet. Selv om antall smittede nå øker kraftig, går antall innlagte og antall som får intensivbehandling ned.

Stengt til i morgen

av

Fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken vil være stengt på grunn av uvær til utpå dagen i morgen. Åpning av veien er stipulert til klokken 16.00. Løpet av natta er det ventet vind på opp til 30 m/s, og kraftig snøvær på Langsvola.

Ekstremværet Gyda meldes være over, siden temperaturen har falt under null grader. Regn og uvær ga vanskelige kjøreforhold, men det er halen, som skaper mest problemer i Rørosområdet. Det er vanskelige kjøreforhold, med mye snø og dårlig sikt i hele kommunen.

Tiltaksnivået i barnehager og skoler skal igjen bestemmes lokalt

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen anbefaler grønt nivå for videregående skoler og voksenopplæringen og gult nivå for barnehager og grunnskoler der smittesituasjonen tilsier det. Men kommunene må gjøre egne vurderinger av situasjonen lokalt, og sette tiltaksnivået deretter. Studenter på høyskoler og universiteter kan igjen ha fysisk undervisning. 

Trafikklysmodellen beholdes i barnehager og skoler, men regjeringen opphever det forskriftsfestede nasjonale gule og røde tiltaksnivået som ble innført før jul.

– Vi vet mer om omikronvarianten, flere er vaksinerte og vi har tilgang til langt flere tester enn før jul. Tiltakene har dessuten hatt den ønskede effekten. Situasjonen er ulik rundt om i landet. Derfor går vi nå tilbake til nasjonale anbefalinger om tiltaksnivå i skoler og barnehager, og legger opp til at kommunene må gjøre lokale vurderinger av tiltaksnivå, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Endringene trer i kraft natt til lørdag. Vi har forståelse for at kommunene, barnehager og skoler vil trenge noe tid til å områ seg, men vi forventer at alle gjør vurderingene så raskt som mulig.

Kommunene må vurdere den lokale smittesituasjonen

Barnehager og skoler skal fortsatt drive smittevernfaglig forsvarlig, noe som betyr minimum grønt nivå. Regjeringen ber kommunene om å vurdere utviklingen i smittesituasjonen lokalt og å justere tiltaksnivået deretter. De kan ta i bruk grønt, gult eller rødt nivå i trafikklysmodellen. For barnehager og barne- og ungdomsskoler anbefales det fortsatt gult nivå der den lokale smittesituasjonen tilsier det.

– Når tiltaksnivået er satt, vil jeg oppfordre kommunene til også å ta elever og ansatte med på råd om hvordan hverdagen best kan organiseres. Det er ikke de som skal gjøre den smittevernfaglige vurderingen av nivået i trafikklysmodellen, men de har erfaringer og verdifull innsikt i hvordan vi kan lage det beste tilbudet for barn og unge. Derfor er det så viktig at kommuner, organisasjoner, ansatte og elever har god dialog, sier Brenna. 

Regjeringen har besluttet å gjøre endringer i karantenereglene for hele befolkningen. Nå trenger man ikke lenger være i karantene, hvis man er nærkontakt til en smittet, som ikke er husstandsmedlem eller tilsvarende nær. Det betyr at også karantene på fritiden for ansatte i barnehager og skoler faller bort.  

Økt bruk av testing

Jevnlig testing skal i større grad benyttes i områder med høyt smittetrykk.

– I tiden fremover har vi økt tilgang på tester. Jevnlig testing bidrar til å kontrollere smitteutbrudd på en effektiv måte, uten å innføre kraftige tiltak rettet mot barn og unge. Testing gjør at skoler kan holdes åpne på et lavere tiltaksnivå. Så vil jeg minne om at de generelle smittevernrådene i arbeidslivet som for eksempel hjemmekontor, også gjelder for lærere når de gjør administrativt arbeid utenfor undervisningssituasjonen, sier Brenna.

Fakta om risikoen for smitte i barnehager og skoler

  • Barn blir sjelden alvorlig syke av covid 19. I løpet av hele pandemien er 200 barn innlagt på sykehus med covid 19. I én normalsesong blir cirka 500 barn innlagt for influensa.
  • Omikron gir redusert risiko for sykehusinnleggelse
  • Vaksinerte i yrkesaktiv alder blir sjelden alvorlig syke. Risiko for sykehusinnleggelse er svært lav for vaksinerte under 65 år
  • Det er ikke vesentlig høyere smitterisiko for ansatte i barnehager og skoler enn for resten av befolkningen. Når det gjelder smitte fra barn til lærer/ansatt, er det cirka 0,3 prosent av nærkontakter som smittes. Dette har vært konstant gjennom pandemien.
  • Vaksineringsgraden er høy, 2 av 3 over 45 år i befolkningen har fått sin tredje oppfriskningsdose, som vil bidra til økt beskyttelse
  • 40 prosent av ansatte i barnehager og skoler har nå fått oppfriskningsdosen. I løpet av denne uken vil 65 prosent av fullvaksinerte ha fått oppfriskningsdose eller tilbud om den.
  • Nesten 9 av 10 av elever i videregående har fått vaksinedose nummer 2.

 Studenter kan igjen ha fysisk undervisning

Regjeringen opphever kravet om digital undervisning, eksamen og ferdighetstrening. Nå anbefaler de høyskoler, universiteter og fagskoler å legge til rette for mer fysisk undervisning, slik at flere studenter får mulighet til å være på lærestedet sitt. Hovedregelen fremover er at alle studenter skal ha deler av undervisningen sin på campus. For å kunne ha mer fysisk undervisning anbefaler regjeringen jevnlig testing.

–  Jeg er veldig glad for at vi nå kan gå over til mer normal drift. Nå har mange ansatte og en del studenter fått tredje vaksinedose, samtidig har fagskoler, høyskoler og universiteter opparbeidet mye erfaring med å drive smittevernfaglig forsvarlig. I tillegg vil regjeringen prioritere å gi studenter tilgang til hurtigtester, sier Borten Moe.

Når det gjelder klasseromsundervisning for mindre grupper studenter, anbefaler regjeringen at man samler maksimalt 30 personer med én meters avstand. Det er mulig å fravike avstandsanbefalingen dersom det er nødvendig for å gjennomføre undervisningen.

Ved undervisning i større auditorier, er anbefalingen å følge antallsbegrensningen som gjelder for offentlige arrangementer med faste tilviste sitteplasser, og kravene om smittevernfaglig forsvarlig drift. Det betyr inntil 200 personer med faste, tilviste plasser.

Universiteter, høyskoler og fagskoler skal fortsatt følge de generelle smittevernrådene om lufting, å holde avstand så langt det er mulig og at ansatte og studenter holder seg hjemme ved sykdom eller symptomer.

–  Mange av dagens studenter har ikke hatt ett semester uten strenge smitteverntiltak, og med mye digital undervisning hjemme på hybelen. Derfor er det viktig at vi ikke har strenge tiltak lenger enn nødvendig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Selv om hovedregelen fortsatt er hjemmekontor, blir det også noe mer rom for å være fysisk på jobb for ansatte. Arbeidsgiver kan gjøre individuelle vurderinger for enkeltansatte som har behov for å komme på jobb på campus.

Folkehøgskoler er ikke omfattet av trafikklysmodellen, men forholder seg til lokale smittevernmyndigheter i kommunene og smittevernveilederne som sektoren selv har utarbeidet.

Endringene trer i kraft fredag 14. januar kl. 24.00

Større muligheter for Rørosmartna (+)

av

Etter Regjeringens pressekonferanse i kveld, kom det betydelige lettelser i smitteverntiltakene, og fortsetter det slik, vil det kunne bli martna i februar. Vaksinering kan bli en forutsetning for å få lov til å være med på martnan.

Aktiviteter utendørs er fra i morgen uten antallsbegrensning. Utendørs kan de nå være 200 uten tilviste plasser. Inne kan det være 200 til stede på tilviste plasser. Regjeringen oppfordrer nå folk til å bruke kulturtilbudet.

Regjeringen har gitt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i oppdrag å vurdere konkrete forslag til forskrift om hvordan koronasertifikat kan tas i bruk på arrangementer og serveringssteder.

– Regjeringen er positiv til å differensiere mer mellom vaksinerte og uvaksinerte og vil derfor vurdere dette når det blir mulig å lette ytterligere på tiltakene. Det blir ikke innført strengere forskriftsfestede smitteverntiltak for uvaksinerte enn vaksinerte nå. Differensierte tiltak kan bidra til å lette på tiltakstrykket for den store andelen av befolkningen som er vaksinert. Det skyldes at vi kan målrette tiltak til å beskytte uvaksinerte mot alvorlig sykdom og dermed redusere risikoen for å overbelaste kapasiteten i helse- og omsorgssektoren, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

Egne anbefalinger for uvaksinerte

Det er imidlertid egne anbefalinger for voksne uvaksinerte over 18 år fordi de er mer utsatt for alvorlig sykdom dersom de blir smittet. Uvaksinerte bør være forsiktige med, eller unngå større forsamlinger eller samlinger på serveringssteder hvor det erfaringsmessig blir vanskelig å holde avstand. De bør også unngå unødvendige reiser til områder med mye smitte.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet foreslår ingen konkrete nye forskriftsfestede smitteverntiltak rettet mot uvaksinerte, eller bestemmelser for bruk av koronasertifikat nå. De mener at strengere smitteverntiltak for uvaksinerte enn for vaksinerte, vil ha begrenset effekt på smittespredningen. Det skyldes at uvaksinerte utgjør en liten andel av befolkningen totalt sett, og at også vaksinerte kan spre smitte.

Ved innreise gjelder ulike tiltak for de som kan dokumentere med koronasertifikat at de har tatt vaksine og de som ikke kan det.

Differensierte tiltak kan ha flere formål

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet påpeker at differensiering i tiltak kan ha to andre formål enn å hindre smittespredning: For det første å beskytte uvaksinerte mot alvorlig sykdom, spre smitten blant disse over lenger tid og dermed begrense totalbelastningen på helsetjenesten og tiltaksbehovet i befolkningen. For det andre å øke vaksinasjonsgraden. Ettersom Norge allerede har veldig høy vaksinasjonsdekning, tror ikke Helsedirektoratet og FHI at vaksinasjonskrav vil medføre noen stor økning i antall vaksinerte.

Før regjeringen kan beslutte eventuell utvidet bruk, er det behov for en del avklaringer og vurderinger. Det må blant annet ses i lys av at vi har fått en ny virusvariant med andre egenskaper enn deltavarianten. Det må blant annet må det avklares hvem som skal regnes som vaksinert og betydningen av testing.

Slutt på skjenkestopp (+)

av

Fra i morgen får utelivsbransjen igjen skjenke alkohol, fram til klokken 23.00. Det settes som forutsetning at gjestene serveres ved bordet. Det blir også lettelser i tiltak for skoler og barnehager, der kommunene får ansvaret for å stramme inn, dersom lokalt smittetrykk tilsier det. Det blir færre begrensninger for arrangementer.

Målsetningen nå, er ikke å stoppe spredning av omikron. Det anses ikke lengre som mulig. Nå er målet å bremse smitten tilstrekkelig til at kapasiteten i helsevesenet strekker til.

De nye tiltakene bygger på kunnskap om at omikron gir mildere sykdom enn tidligere varianter for vaksinerte. Andelen uvaksinerte er nå så liten, at hensynet til dem ikke lengre forsvarer å legge store hindre i veien for de som er vaksinert.

Smittesporing skal ikke lengre være en prioritert oppgave for kommunene. Nå er det den enkelte smittede, som skal varsle de vedkommende har vært i kontakt med. Det ligger også i kortene at karantenereglene vil bli mindre streng.

Nok handling på naturens krita

av

Vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense. 

Av statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet

Kjenner du til følelsen av å dra på ferie, unne deg litt ekstra og la kredittkortet gå varmt? Den siste deilige middagen. Bare en liten ekstra suvenir. Gøy så lenge det varte, men så kommer den litt ugne følelsen krypende på hjemveien. Forbruket var ikke bærekraftig. 

Men så er systemet så viselig innrettet at hvor lite bærekraftig forbruket var blir høyst synlig på fakturaen som kommer i posten. Du må gjøre opp for deg.  

Mange av oss sitter med den samme ugne følelsen når det kommer til forbruk av natur. Med god grunn. Vi bruker den opp i stort tempo, men overforbruket blir aldri synlig på noen faktura. Det må det bli en slutt på. Vi må vite hva vårt naturforbruk koster oss. 

I en fersk rapport fra Miljødirektoratet beregnes det at bygging på ubebygde arealer fører til klimagassutslipp på om lag 2,1 millioner tonn hvert år. Det tilsier at måten vi i dag innretter utbygging av nytt areal til bolig, vei og andre samfunnsnyttige formål er mangelfull. Markedsprisen på arealet hadde nok vært høyere dersom verdien av naturens verdifulle tjenester hadde vært inkludert på en tilstrekkelig måte. 

Menneskeheten er avhengig av naturen. Den forsyner oss med livsnødvendig vann, mat og mineraler. Den gir oss glede gjennomopplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Den er nyttig, fordi den tar opp og lagrer CO2, kjøler ned byer med sine grønne og blå arealer og reduserer støy. Lista er lang. 

Hva disse godene og tjenestene er verdt kan tallfestes. Konsulenthuset Menon Economics beregnet i 2017 lagerverdien av CO2 i de norske myrene alene, til å være i størrelsesorden 2000 milliarder kroner. For å sette det i kontekst – om lag en femtedel av oljefondet. Og da snakker vi om ett gode fra kun én type natur! 

Problemet er at vi forbruker naturen uten å ta hensyn til at vi svekker og ødelegger godene den tilbyr oss. Hadde bare naturen oppført seg som en bedriftseier, ville den rettmessig tatt betalt for alle disse godene. Naturen tar seg ikke betalt i ordinær forstand, men har begynt å kreve sitt i retur. Mer flom, tørke og ekstremvær er den verste formen for faktura vi kan tenke oss. 

Kraftig nedbygging av natur svekker naturens evne til å til å håndtere klimaendringene, regulere vannmengde, temperatur med mer. Nedbyggingen bidrar ikke bare til naturkrise, men forsterker rett og slett klimakrisa. 

Vi mennesker, som også er en del av naturen, bør klare bedre enn som så. Vi må begynne å spille på lag med naturen. 

Et naturlig sted å starte er å vite hvor mye natur vi allerede har og hvor mye vi mister. Hvor mye skog, hav, kyst, elver og innsjøer forringes? Eller våtmark? Hvordan kan vi bruke naturen smartere og mer effektivt, med mindre tap? 

Et naturregnskap skal hjelpe oss i å finne svaret på det. Vi har for dårlig kunnskap om hva slags natur vi har i Norge, og hvordan situasjonen forandrer seg. Med tydelig kjennskap til hvilke verdier vi mister når natur går tapt kan vi begrense de negative konsekvensene av nedbygging av naturen. FN har nylig utviklet prinsipper for nasjonale naturregnskap, med solide og standardiserte metoder for å beskrive naturens omfang og tilstand, og internasjonalt anerkjente prinsipper for verdsetting av natur der dette er mulig. 

Dette er nybrottsarbeid. Noen land har tatt andre initiativ. Storbritannia har laget et naturkapitalregnskap. På det nasjonale statistikkbyråets hjemmeside kan vi lese hva Storbritannias naturkapital består av, og at totalverdien er anslått å være større enn det norske oljefondet.  Også norsk natur er verdifull. Vi burde visst nøyaktig hvor verdifull. 

FNs sjeføkonom Elliot Harris har sagt det så fint: «Det vi måler, verdsetter vi, og det vi verdsetter, tar vi vare på». Det er akkurat det som er Støre- regjeringens mål også. Å verdsette naturen, for å ta vare på den.