Slider

Ordfører og varaordfører ønsker at kommunestyret skal gjøre et vedtak for å motarbeide hets mot samiske innbyggere.

Dette skal opp i kommunestyremøtet torsdag 15.12., og vedtaket lyder som følger:

Kommunestyret i Røros kommune ser med bekymring på det vi mener er et økende og alvorlig samfunnsproblem med hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot samiske innbyggere i kommunen vår. 

Det er allment kjent at den som opplever diskriminering, hets og negative tilbakemeldinger er langt mer utsatt for både fysiske og psykiske plager. Slengbemerkninger på arbeidsplassen og kommentarer ved middagsbordet er med på å legitimere og normalisere hverdagsrasismen. 

Alle innbyggere i Røros kommune har et personlig ansvar for å bidra til å stoppe hetsen og hverdagsrasismen vi vet mange av våre samiske innbyggere kjenner på kroppen i det daglige. Hets, hatprat og trusler er aldri akseptabelt – uavhengig av avsender og mottaker. Røros kommune skal være en inkluderende kommune, og kommunestyret i Røros forventer at våre innbyggere aktivt bidrar til å få satt en stoppper for diskriminering, hets og hverdagsrasisme mot det samiske miljøet.

I stafetten for å samle inn penger til En hjelpende hånd, utfordret Rørosmeieriet Slettum Bil til å støtte organisasjonen. 

Slettum Bil tar utfordringen, donerer 5000 til den frivillige organisasjonen, og sender stafetten videre til Bergstadens Hotel.

Den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd regner med at rundt 50 familier vil komme til å be om hjelp før jul i denne perioden hvor mange flere opplever en trang økonomi.

Initiativet til stafetten kom fra Fjell-Ljom, som donerte 2500 og sendte stafettpinnen til Arbeidets Rett, som donerte det samme og sendte stafettpinnen til Tynsetingen, som igjen utfordret Rørosnytt, som utfordret Mediastorm.

Resultater fra årets TV-aksjon er klart, og til sammen ga nordmenn over 291 millioner.

Rørosinger ga totalt 313.018 kroner til årets aksjon.

Pengene går til Leger Uten Grenser og søsterorganisasjonen Drugs for Neglected Disesases initiative(DNDi), et non-profit legemiddelselskap som forsker på og utvikler medisiner mot glemte sykdommer. 

Som følge av støtten kan Leger Uten Grenser fortsette jobbe for å bekjempe sykdommer som meslinger, hiv og tuberkulose i Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Sierra Leone og Bangladesh. I tillegg betyr midlene mye for DNDi, som kan fortsette å utvikle medisiner for glemte sykdommer.

Historiens første samiske lovutvalg la i oktober fram en offentlig utredning med forslag til ny reindriftslov. Utvalget var oppnevnt av Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund i fellesskap.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp).

Onsdag denne uken ble Sametingets plenum orientert om utvalgets utredning. I debatten fremkom det flere misforståelser som bør oppklares:

– Det ble hevdet at Reindriftslovutvalgets utredning kun er et internt innspill. Det stemmer ikke. Det offentlige utvalget, ledet av professor dr. juris Øyvind Ravna, har derimot levert en solid utredning med samme kvalitet som utredninger levert av regjeringsoppnevnte lovutvalg. Utredningen tilsvarer med andre ord en NOU (Norges offentlige utredninger).

– Det ble hevdet at departementet må opprette et nytt lovutvalg for å kunne endre reindriftsloven. Det er feilinformasjon. Utredningsforskriften pålegger ikke regjeringen å oppnevne lovutvalg for å fremme en lovproposisjon. Utredningsforskriften pålegger imidlertid regjeringen å sende et lovforslag på høring før oversendelse til Stortinget.

– Reindriftslovutvalgets lovforslag står på egne bein. Verken Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund, regjeringen eller andre er bundet av lovutvalgets forslag.

Reindriftslovutvalgets utredning er nå på allmenn høring. Utredningen og høringsuttalelsene kan utmerket danne grunnlaget for at regjeringen starter arbeidet med en lovproposisjon med forslag til ny reindriftslov. I den prosessen må regjeringen konsultere med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Regjeringen kan selvsagt også involvere andre.

Staten har tidligere ikke ønsket en helhetlig revisjon av reindriftsloven, men har kun ønsket å gjøre endringer i enkeltbestemmelser som for statens vedkommende har vært opportunt å endre på. Det er dette som er bakgrunnen for det samiske lovutvalget. Når staten ikke ville, nedsatte Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund selv et lovutvalg. Lovutvalgets utredning har bekreftet behovet for en helhetlig revisjon av reindriftsloven, og dette er også noe som regjeringspartiene sier i Hurdalsplattformen. Forslagene til reindriftslovutvalget er nå på høring og alle som ønsker har nå mulighet til å gi innspill.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Anita Sivertsgård er ansatt som daglig leder i Røros Idrettslag

Ny daglig leder i Røros IL

Etter et “Facebook-opprør” mot gågateskiltinga til Røros kommune kom endringen raskt. Nye skilt er allerede oppe.

Effektiv skiltopprydning

Netflix-filmen “Troll” hadde premiere på Torsdag. Allerede dagen etter lå den på topp verden over: – Det er artig å være del av et så stort prosjekt som går så bra, og som er såpass nytt i norsk sammenheng, sier skuespiller Axel Barø Aasen.

Var den mest sette filmen i de fleste land i helga

Fra og med nyåret begynner Konstituert kommuneoverlege, Marius Kalland, i en ny stilling på B.U.P for å spesialisere seg innen barne- og ungdomspsykiatri.

Begynner i ny stilling

Linda har lenge vært opptatt av forskjellsbehandling og urettferdighet, og ble tatt på senga over hvor mange stygge holdninger som kom fram i lyset med fremveksten av sosiale medier.

Lei av forskjellsbehandling og urettferdighet

Rutt-Karin Engzelius fra Frisørstuggu tar opp stafettpinnen fra Euforia, som nylig ga bort gratis hårklipp til folk som har det litt trangt i jula: – Det er trivelig å hjelpe, sier Rutt-Karin.

Rutt-Karin gir bort gratis hårklipp til de som har det vanskeligst

Styreprotokollene til Røros IL viser at det siste året har det jevnlig blitt etterspurt om alle som er involvert i barneidretten har politiattesten i orden.

Mangler politiattester i Røros IL

Søndag arrangerte Røros Menighetsråd førjulskonserten «Adventstoner» i Bergstadens Ziir.

Fikk inn 15.000 for Adventstoner

Aldri har det vært så mye folk på julemarkedet som i år, forteller julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

Årets julemarked: over all forventning

Snorre Tønset har bodd lengre i Oslo enn han har på Røros, men det går fortsatt ikke lang tid mellom hver gang den utflytta rørosingen føler behov for å mene noe om stedet han vokste opp.

Du kan ikke ta Røros ut av Rørosingen

På torsdagens formannskapsmøte ble det enstemmig vedtatt å bevilge inntil 100.000 kroner til en byste av Johan Falkberget som vil bli plassert i det nye biblioteket på Nilsenhjørnet.

Byste fullfinansiert

Formannskapet i Røros kommune vedtok torsdag 8. desember at årets kulturpris tildeles Jon Brænne.

Jon Brænne tildeles Røros kommunes kulturpris

Torsdag 15. desember inviterer 4. trinn ved Røros skole til veldedig julekonsert i Røros kirke.

Klar for julekonsert

Torsdag 8. desember arrangerte Røros Sportskytterklubb sikkerhetskurs for medlemmene. Mye av det handler om å ha et sunt forhold til våpen og skyting, sier klubbleder Rune Hansén Steinnes.

På sikkerhetskurs med Røros Sportskytterklubb

Mellom familielivet og travle dager i eiendomsbransjen, får ikke André Bårdstu så mye tid til overs, men under Koronaen bestemte han seg for å få seg noen nye hobbyer og kjøpte seg hund, kassegitar og joggesko.

Rørosing løper etter eiendom

På kommunestyremøtet 2. desember kom Per Arne Gjelsvik med en interpellasjon hvor han ønsket å droppe det arrangerte fyrverkeriet på nyttårskvelden 2022. Her er svaret fra ordfører Isak V. Busch.

Dette temaet engasjerer mange i befolkningen vår, og ordfører er enig i en god
del av poengene Gjelsvik fremfører i saken.

Men det er et annet og viktig moment som ikke berøres i interpellasjonen,
nemlig bakgrunnen for at Røros kommune i sin tid gikk inn på et samarbeid
med andre aktører om et større fellesfyrverkeri. Kommunens hovedmotivasjon
for dette var å begrense faren for ukontrollert fyrverkerioppskyting i sentrum.
De fleste av oss husker hvilke tilstander som rådet for 15-20 år siden, og ingen
av oss ønsker seg tilbake til en slik situasjon.

Nå skriver vi 2. desember. Jeg tviler på at det vil være mulig å få stablet på bena
et fullgodt alternativ på den korte tiden vi har frem til nyttårsaften.

Ved å fjerne fellesfyrverkeriet såpass kort tid før nyttårsaften frykter jeg at
bruken av privat fyrverkeri vil øke. Da har vi mindre kontroll med oppskytingen,
både hva angår tidspunkt det skytes opp på og hvor det faktisk skytes opp fra.
Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i dette kommunestyret
senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et
verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et
lasershow eller lignende skulle vurderes.

Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at fellesfyrverkeri fremdeles
benyttes dersom det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette
var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Så har det rent litt vann i havet siden den gang, og jeg er positiv til at vi tar en
skikkelig diskusjon om fellesfyrverkeri igjen.

Men jeg skulle ønske vi kunne tatt den diskusjonen i god nok tid før
nyttårsfeiringen, av hensyn til forutsigbarhet for samarbeidspartnere vi har i
dette fellesprosjektet, og forventninger fra våre innbyggere og tilreisende
gjester.

Jeg tror det er viktig at vi tar en diskusjon om dette i god nok tid før
nyttårsfeiringen, så vi får tatt en diskusjon og fattet et vedtak i denne saken
som står seg over tid.

Som jeg innledet med er jeg enig i hovedpoengene fra interpellanten, men jeg
vil likevel anbefaler Per Arne Gjelsvik til å endre sitt forslag til vedtak, slik at vi får tatt denne prinsippdiskusjonen i tilstrekkelig tid før nyttårsmarkeringen slik at det blir større forutsigbarhet for samarbeidspartnere og øvrige interessenter. En slik diskusjon bør vi etter mitt syn klare å lande innen utgangen av mars 2023. Da har aktører i dette også tilstrekkelig med tid til å planlegge for alternativer, dersom vi konkluderer med at vi ikke lengre skal ha
et fellesfyrverkeri på nyttårsaften.

En hjelpende hånd er i full gang med å hjelpe de som har det trangt i jula, og håper at så mange som mulig kan bidra. 

I fjor var det cirka 40 husstander som spurte organisasjonen om hjelp. En hjelpende hånd i Fjellregionen delte ut julemat, julegaver og pengegaver, og satte ut juleønske-trær og julevogner på Røros, Tynset og Alvdal. I tillegg bidro flere selskaper med gaver og mat. 

I år, med økte matvarepriser, drivstoffpriser og strømpriser, er det nærmere 60 husstander som har spurt om hjelp.

Ønsketrær og julevogner

Linn Ydse Høsøien fra En hjelpende hånd sier at de har fått inn mange bidrag, men ønsker å gjøre så mange som mulig oppmerksom på arbeidet de driver med. Håpet er at enda flere kan bidra til å hjelpe de som har det vanskeligst i jula. 

– Vi skjønner at det er trangt hos de fleste, men hvis mange kan bidra litt, så kommer vi langt, sier Linn.

Organisasjonen har satt ut gavevogner i dagligvarebutikker som de håper at folk kan fylle med varer som doneres til de som har trange økonomiske tider. Da må det helst være tørrvarer og varer med grei holdbarhetsdato, forklarer Ydse Høsøien. 

– Så hvis du er ute og handler så kan du ta med en ekstra vare og putte i vogna, sier Linn, – Flere av vognene har allerede blitt fyllt, så da har vi måttet gå og tømme vogner på flere av butikkene. 

I tillegg til vogner har det blitt satt ut ønsketrær.

– Av de som har søkt julehjelp hos oss så er det sånn at hver person i husstanden fikk to ønsker hver. De ønskene har vi skrevet på hjerter som vi har hengt på trærne som vi har satt  ut på forskjellige steder, sier Ydse Høsøien.

– Vi håper at så mange som mulig av juleønskene blir oppfylt.

Mellom familielivet og travle dager i eiendomsbransjen, får ikke André så mye tid til overs, men under Koronaen bestemte han seg for å få seg noen nye hobbyer og kjøpte seg hund, kassegitar og joggesko.

André Sommerfelt Bårdstu er født og oppvokst på Røros, og mange husker han nok som en aktiv trommis fra ungdomstida, men trommesettet, innrømmer Bårdstu, er det lenge siden han har rørt.

Variert boligutvikling

André bor sammen med kone og to barn i Eiksmarka, en kort T bane-tur fra Oslo sentrum, og jobber som investeringsdirektør i Stor-Oslo Eiendom.

– Vi er et ganske lite selskap med 40 ansatte som kjøper tomter og utvikler dem. Enten regulerer vi eller bygger noe annet, og så selger vi etterpå. Deretter begynner vi på nytt med et nytt prosjekt, og så gjør vi det samme, forklarer Andre, og sier at de aldri eier eiendom for å eie på langsikt.

Bårdstu er ansvarlig for investeringsteamet i bedriften, og jobber med kjøp og salg av eiendommer. 

– Det er min jobb å finne nye prosjekter sammen med teamet mitt, også fortsetter vi å jobbe med prosjektene underveis. Da holder vi på med kjøp, salg, finansiering og det kommersielle med prosjektene, forklarer Bårdstu.

André forteller at det å jobbe med eiendomsutviklingsprosjekter byr på en variert arbeidshverdag, og at ingen dager er like.

– Jeg er mye ute og prater med folk for å prøve å få tak i eiendommer. Noen ganger handler det om å drikke kaffe med en gårdbruker som har en eiendom, og andre ganger er det veldig strukturert og profesjonelle prosesser via meglere, sier Bårdstu.

Røros for det det er verdt

Familien har hytte i Hådalen, og André forteller at både kona og barna liker Røros godt. Ferier og helger blir ofte lagt til Røros, og barna, forteller André, har et veldig romantisk forhold til Bergstaden. Selv passer han på å bruke “Røros-kortet” så ofte som mulig.

– Det er veldig enkelt å prate om Røros, og det bruker jeg faktisk ganske aktivt i jobbsammenheng. Jeg passer alltid på å si at jeg er fra Røros, for det er ofte en fin døråpner når man treffer nye folk, sier André. 

Hund, kassegitar og joggesko.

André jobber mye, og forteller at det ikke alltid blir like mye fritid, men under Koronaen benyttet han anledningen til å prøve ut en ny hobby.

– Det ble jo litt bedre tid, så da fikk jeg meg ny hobby som jeg har hatt veldig stor glede av og det er rett og slett å springe ute i skogen. Jeg har blitt ganske hekta på det, sier Bårdstu.

– Jeg har blitt veldig glad i skogsløp og litt lengre løp, og nå har jeg fullført et par maraton det siste året, for å pushe seg selv litt. Jeg var nylig i New York og sprang New York Maraton 2022, og det var en stor opplevelse, sier Bårdstu.

– Det var som å springe gjennom et 17. mai tog. Det var opp mot to millioner tilskuere og det var skikkelig trøkk i løypa hele veien, husker André.

På spørsmål om han ikke har tatt opp igjen interessen for trommer, sier André at han ikke har gjort det, men at han begynner å savne det litt. Imidlertid kjøpte han seg et annet instrument under pandemien.

– Jeg kjøpte meg en kassegitar under pandemien, som et sånt Korona-prosjekt. I tillegg kjøpte jeg meg hund og joggesko, sier Bårdstu, men medgir at han ikke har fulgt opp alle hobbyene like godt:

– Gitaren står og støver ned, det må jeg innrømme, sier han.

Rørosbaker`n eiendom as har levert stabile overskudd og bygd egenkapital over en årrekke. Slik ble det også etter at regnskapet for 2021 er oppsummert.

Overskudd i 300-400.000 kroners klassen har vært standarden for Rørosbaker`n eiendom as i flere år. Fjorårets resultat ble intet unntak, og årsresultatet endte på 354.000 kroner, etter at driftsinntektene endte på 1,2 millioner kroner. Egenkapitalen ender etter årets resultat på 3,9 millioner kroner.

Rørosbaker`n eiendom as er heleid av Terje Lien Holding as. Selskapet ble stiftet i 2013 med en egenkapital på 2,3 millioner kroner. God soliditet og meget god likviditetsgrad preger selskapet.

Det er første gang bandet med ålbyggen Simen Løberg og Orkdalingen Arne Wormdal i spissen spiller på Røros når Røros Konserter inviterer til martnanskonsert.

23. februar spiller bygdepop-bandet på Storstuggu, og det loves feststemning da det populære bandet kommer til Røros.

– BEIST består av bygdetullinger fra alle kanter av fylket. Etter debutalbumet «Dans som en idiot» våren 2018 har bandet høstet stor nasjonal oppmerksomhet, som blant annet har ført til nesten 20 millioner streams på Spotify og gullplate for singelen «Råne-Ræser», skriver Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord ved Røros Konserter i en pressemelding.

Bandet har spilt på fester, grendehus og festivaler over hele Norge, deriblant Tydalsfestivalen sist sommer.

Bandet har gitt ut to album så langt, og synger ofte om oppveksten på bygda, om fargerike karakterer, gode skrøner og det å ta seg en god fest sammen.

– Sammen med band som Hagle står Beist for en ny bølge av bygdepop som også slår an i de store byen. De er ikke redd for å skille seg ut fra sine forgjengere som DDE og Åge selv om de har stor respekt for den trønderske musikkarven, skriver Wenche videre.

Med låttitler som “Rævsprekken” og “Kongen av camping” er det bare å gjøre seg klar for det som forventes å være et høydepunkt under martnan.