I desember sendte Flokk ut permitteringsadvarsler til 14 ansatte, nå anser hjørnestensbedriften det nødvendig å permittere flere.
Med tre kvinnelige klassevinnere og norgesmestere, kan det sies å ha vært damenes Femundløp i 2023.
Med mange års fartstid innen friluftsliv og hundekjøring, har han flere tips til turgåere om hvordan å forberede seg på tur og om overlevelse i naturen. I jobben i Fjelltjenesten jobber Sjur Åsgård mye med å bistå og informere turgåere, jegere og fiskere samt holde oppsyn med naturen. Interessen for friluftsliv har han hatt hele livet, og har drevet aktivt med jakt og fiske siden han var ung.
Åsgård forteller at dersom man ikke har mye erfaring med friluftsliv, er det viktig å begynne i det små.
– Hvis du ikke har vært på mange turer før, så ville jeg lagt terskelen litt lavt. Ikke legge for store planer, ikke planlegge for lange dagsetapper, ikke gå for langt unna folk, ikke for høyt til fjells, men gjør det sikkert og trygt, forklarer Åsgård, og fortsetter:
– Etterhvert når du får mer erfaring og kunnskap så kan du gå litt lengre dagsetapper, litt lengre fra folk, og du er ikke like avhengig av å ha mobildekning, sier Sjur, og legger til at det kanskje kan være lurt å begynne på sommertid, da det er vanskelig å drive et aktivt friluftsliv på vinteren.
Åsgård oppsummerer med å si at det er lurt å planlegge ut ifra de forutsetningene man har, og ikke legge lista for høyt.
Holde varmen
Videre mener han at det er veldig viktig at man har på seg riktig klær.
– Jeg bruker aldri noe annet enn ull mot kroppen, og jeg bruker alltid flere lag. Også er det viktig at du ikke bare kler deg godt, men at du ikke beveger deg for fort. Du må holde aktivitetsnivået slik at du ikke svetter, sier Åsgård.
Åsgård forteller at det handler om å ikke bli for kald eller for varm, og at man må bevege seg langsomt, og være bevisst på at når det er kaldt så blir man nedkjølt om man svetter.
– Ull er veldig fint for å transportere ut fuktighet vekk ifra kroppen. Det isolerer godt selv om det er fuktig, mens en del andre stoffer isolerer dårlig når det blir fuktig, sier Åsgård.
Sjur sier at sko kanskje er det aller viktigste når det gjelder klær.
– Når det gjelder sko, så er det ikke et mål i seg selv å ha flest mulig par sokker på, men det er et mål at skoene skal være store nok til at du klarer å bevege tærne. Du skal på en måte klare å spille litt piano med føttene. Mange ganger kan det å ta på seg det siste sokkeparet gjøre at du faktisk mister blodomløpet, og da kan du miste bevegeligheten og bli kaldere, forklarer Åsgård.
Når ulykken er ute
– Hva gjør man om man er på tur og ulykken er ute?
– Det aller viktigste er å planlegge ruter og alternative ruter når en er ute. Du må planlegge slik at du unngår å isolere deg, og hvis det blir
dårlig vær så har du muligheten til å trekke ned i en dal eller inn i en skog der du har bedre kontroll, forklarer Sjur.
Åsgård sier at man kan bli overrasket av uvær og må da søke tilflukt.
– Det å grave seg ned er på en måte litt utdatert for det koster veldig mye energi å grave seg ned. Det er et bedre alternativ å lage seg en levegg mot vinden og søke tilflukt i en vindsekk. Det er lurt å legge for eksempel skiene mellom seg selv og snøen for å minske nedkjølingen, sier Sjur. Han understreker at man må passe på å alltid ha nok energi, og det alltid er viktig å ha med seg nok mat og varm drikke.
Åsgård gjentar at forberedelser er det aller viktigste når man skal legge ut på tur, og en av de tingene han anbefaler å gjøre, er å alltid fortelle folk hvor du skal gå på forhånd.
– Send en melding til noen du kjenner om hvor du skal, sånn at du har noen som savner deg om du skulle få problemer. I Fjelltjenesten forteller vi alltid hvor vi skal. Jeg drar aldri ut i Femundsmarka uten at jeg har lagt inn en melding om hvor jeg skal, hvilken rute jeg har tenkt å følge, hvor jeg eventuelt skal overnatte og når jeg skal være tilbake. Hvis jeg skal overnatte må jeg melde fra hver kveld om at alt er ok, sier Åsgård. Han legger også til at det å kjøpe en Inreach, som er en gps-sender med nødknapp, kan være en god investering i sikkerhet.
Åsgård forteller at uvær og is er de to store risikoene på vinterstid, og at det kan være vanskelig å komme seg opp dersom man går igjennom isen.
– Ispigger eller skarpe skistaver kan brukes for å dra seg opp. Behold roen. Man blir raskt nedkjølt i vann. Ha alltid fyrstikker og litt opptenningsnever eller lignende pakka i plastikk, og ha alltid to sett av det. Jeg bruker alltid å ha en i jakka og en i sekken. Øv på å fyre opp bål. Vit hvor du kan søke tilflukt og få varmen i deg, om det er et lunt skogholt eller ei åpen bu med vedovn, sier Åsgård, og fortsetter:
– Man kan øve på å gå gjennom isen. I førstegangstjenesten er det vanlig å prøve det, men også forskjellige andre organisasjoner arrangerer slike opplegg. På Røros hadde Femund Trekkhundklubb med flere et opplegg for noen år siden. Kanskje er det på tide med et nytt kurs i Røros området. Is er generelt dårligere der det er rennende vann. Vær ekstra forsiktig ved kryssing av elver og ved inn- og utos på sjøer og vann. Snøbruer over åer og elver kan se solide ut men holde lite, forklarer Åsgård.
– Har du vært ute for ulykken selv?
– Jeg har aldri gått skikkelig gjennom isen for eksempel. Jeg har aldri opplevd at det har blitt krise selv, men jeg har vært borti utfordrende situasjoner. Det har flere ganger hendt at jeg har måttet bruke en alternativ rute for å komme meg hjem igjen når været har blitt ille. Marginene mellom at det går bra eller dårlig kan være ganske små. Det er små ting som ofte avgjør om det går bra eller dårlig, sier Åsgård.
Artikkelen ble først publisert i Femundløpmagasinet.
– Veipasseringen var merket forskriftsmessig, både for bilførere langs vegen og for hundekjører. Men i dette tilfellet viste det seg å ikke være tilstrekkelig. Veikrysningen burde i tillegg vært bemannet. Femundløpet beklager at det i forkant var gjort en omgruppering av mannskaper til andre veikrysninger, og at denne omgrupperingen fikk et slikt trist utfall, sier de i sin uttalelse.
Det første som ble gjort på stedet var å tilkalle veterinær for å sørge for at hundene ble ivaretatt. En veterinær fra Sjekkpunkt Drevsjø kom raskt til stedet. Kjører ble ivaretatt av de som var tilstede, inntil handlere kom. Femundløpets beredskapsteam ble raskt koblet inn.
– Ulykken ble umiddelbart meldt til Innlandet politidistrikt og all informasjon fra alle involverte er innhentet og loggført.
2 hunder er bekreftet døde, en døde momentant og en fikk så store skader at livet ikke kunne reddes. En hund ble lettere skadd.
Alle hunder ble tatt tilbake tilbake til Sjekkpunkt Drevsjø og følges opp av løpsveterinær.
– Dette er en svært tragisk hendelse, først og fremst for kjøreren som opplevde dette.
Femundløpet som arrangør opplever også dette som en svært trist hendelse og noe som ikke skal skje. Det ble umiddelbart iverksatt tiltak internt i organisasjonen for å styrke sikkerheten i resten av løpet, samt at man har begynt evaluering og vurdering av tiltak for fremtidige løp, skriver de.
Femundløpet har hatt møte med vår deltaker som var involvert i ulykken. Det har helt siden ulykken inntraff vært en god dialog mellom alle involverte.
– Femundløpet beklager hendelsen og har bekreftet overfor kjører at erfaringen har bidratt til ytterligere fokus på beredskap for senere løp, sier Jon Anders Kokkvoll daglig leder i Femundløpet.
Rogne lå an til å kunne få en enda bedre plassering, men søndag morgen så han seg nødt til å bruke en time på å få en hund til å ligge i sleden. Hunden ville helst bare løpe videre, så Rogne måtte til slutt bare legge hunden inn i anorakken sin.
– Fra å ligge og knive om pallplasser, til dette.. Skuffelsen er forståelig nok stor, men slår seg til ro med at han har gjort det eneste riktige ovenfor hunden og resten av spannet, skriver Team Niklas Rogne på Facebook. Rogne selv sier til Arbeidets Rett at han er skuffet over å ha mistet tredjeplassen.
Rogne kom inn etter Birgitte Næss på 1. plass, Thomas Wærner på 2. og Hanna Lyrek på 3.
På samenes nasjonaldag vil det foregå en rekke aktiviteter.
Allerede dagen før, søndag 5. februar, er det familiegudstjeneste med bålkaffe og matserverin når Samisk helsenettverk og Saemien Åålmege inviterer til «Ålkone ektine årrodh» . Det er også visning av Ellos eatnu – La elva leve på Røros kino.
På selve dagen er det uteaktiviteter, underholdning og servering på Doktortjønna. Det blir sang av elever, Røros barnegospel, Røros Soul Children og Bergstadkoret.
I tillegg blir det foredrag med Mattis Danieløsen på Røros bibliotek:Å gjøre det usynlige synlig – en reise i samisk historie, landskap, verdier og forståelse. På ettermiddagen blir det nok en visning av Ellos eatnu – La elva leve på Røros kino, og på kvelden vises Histovrija – Broderi från Saepmie
Norsk institutt for naturforskning har sett nærmere på hvordan forsøpling legger en demper på opplevelsene ei nasjonalparkene våre. De har sett på Femundsmarka og Lofotodden og oppsummerer resultatene i et nytt temahefte.
Det var lokalbefolkingen omkring Lofotodden som la merke til mer avfall i nasjonalparken, og nasjonalparkforvalterne var bekymret for hvordan de økte besøkstallene de senere årene påvirket naturen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gikk derfor inn for å undersøke omfanget av problemene i 2021.
– Vi fant at menneskelig avføring utgjorde størstedelen av avfallet, og at det påvirket vannkvaliteten i området, forteller prosjektleder NINA-forsker Rose Keller. Sommeren 2022 fulgte de opp med videre undersøkelser med et spesielt blikk rettet mot menneskelig avføring både i Lofotodden og i Femundsmarka. I et nytt temahefte oppsummerer forskerne resultatene, og evaluerer mulige tiltak for å minske avføringsproblemet.
Forskerne fant menneskelig avfall konsentrert på steder hvor folk kunne gjemme seg for andre, men i nærheten av noen av disse stedene renner det bekker som forskerne har observert at det hentes drikkevann fra. Forskerne tok deretter vannkvalitetsprøver for å kunne kartlegge hvilke bakterier og parasitter som befant seg i vannet.
– I den ene bekken påviste vi svært høye nivåer av E-coli-bakterier som sannsynligvis stammer fra menneskelig avføring. Så høye nivåer av E.coli gir en risiko for sykdom ved inntak av vannet, forteller Keller.
Både observasjonsstudier og intervjuer bekrefter at folk som regel tar med seg søpla si hjem i Femundsmarka. Et unntak er bålplasser hvor folk har forsøkt å brenne avfall. Det er også lite kunnskap om hvor det finnes søppelkasser i området.
Nasjonalparkstyret vil bruke resultatene videre for å iverksette tiltak neste sommer. Hvis du vil lese mer om hvordan man kan redusere forsøpling i naturområder finner du NINAs temahefte her: NINA Brage: Hvordan kan vi redusere forsøpling i naturområder?
Trøndelag er godt posisjonert for å ta en rolle i utviklingen av fossil- og utslippsfri luftfart, med et sterkt kunnskapsmiljø, ambisiøse bedrifter og flere prosjekter i gang. Samtidig er det mange som ikke enda vet at de vil bli viktige aktører i utviklingen av grønn luftfart, skriver Næringsforeningen i Trondheimsregionen i sin presentasjon av arrangementet.
– Sammen har vi det som trengs for å levere løsninger både norsk og internasjonal luftfart trenger. Møt samferdselsministeren, topplederne, teknologiaktørene, forskerne og politikerne og få en oversikt over landskapet, mulighetene og problemstillingene, heter det videre.
Og her er det mange navn som skal formidle kunnskap til de som melder seg på. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, professor Frode Steen fra Norges handelshøyskole, lufthavndirektør Marit Stigen fra Trondheim lufthavn, Stein Nilsen adm. Dir. Widerøe, faglig prosjektleder Tor Odd Iversen fra Green flyway 1.0 og mange andre spennende innledere står på programmet så langt.
Påmeldingsfrist er 27. februar.
– Jeg er medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og nå, med den nye digitaliseringen, har vi fått en ny stor gruppe med handikappede personer. Jeg kjenner mange på Røros som ikke har PC og heller ikke nettbank, sier Roland.
Selv bruker hun kun mobiltelefonen til å ringe, svare eller sende meldinger.
Reidun mener at vi lever i midten av en teknologisk revolusjon som er en raskere variant av den industrielle revolusjonen.
Siden 90-tallet har hun observert det hun omtaler som en negativ utvikling ved fremmarsjen av digitaliseringen av samfunnet og hverdagen. Den overskygget mer og mer det positive ved digitaliseringen.
– Vi har ikke så mye å stille opp med mot den teknologiske utviklinga, forklarer Roland, – Vi har latt oss overkjøre, det har gått veldig fort i svingene. Nå må vi senke farten og ta en pause, og kvalitetssikre det vi holder på med, sier Reidun, – Og heldigvis, nå synes det endelig å skje noe, folk begynner å protestere og vil ha tilbake et liv uten avhengighet til mobil, TV og digitale sosiale media.
Vil ha åpne dører i offentlige hus, åpenhet og menneskemøter
I Mars i fjor hadde Roland en interpellasjon i kommunestyret hvor hun spurte hvorfor Røros kommune fortsatt hadde stengte dører etter pandemien, når resten av samfunnet hadde åpnet opp igjen. Hun etterspurte blant annet et åpent rådhus, teknisk etat og servicekontor.
– Det er det personlige møtet som er viktig. Hvorfor må dørene være stengt i arbeidstiden? All offentlig tjeneste er betalt av folket også lønn til de ansatte. De har jobb der for at de skal hjelpe oss innbyggere gjennom et kronglete regelverk og byråkrati, forklarer Roland.
Etter pandemien er alt snudd på hodet
Roland forteller at i alle de årene hun jobbet i kommunen var dørene åpne. Folk kom og gikk, de fleste spørsmål og eventuelle problem ble ordnet med en gang. Rolands inntrykk i dag, er at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med ansatte i kommunen, til tross for et godt og oppegående servicekontor, som ikke har mulighet til å yte service optimalt fordi administrasjonen ikke er samlet i ett hus.
En innsigelse til Rolands interpellasjon i kommunestyret, var at flere av de som arbeidet i kommunen ønsket å bruke tida si på å jobbe uforstyrret med sine arbeidsoppgaver, og ikke i tide og utide å måtte avbryte det de holdt på med når det kom folk. Dette til tross for at innbyggerne er hovedårsaken for at de har jobb i kommunen.
– De har snudd hele situasjonen på hodet. Det bør huskes at kommunen er til for innbyggerne, og da er det innbyggerne som skal prioriteres, sier Roland.
– Vi kan slippe mye ekstra papir arbeide, hvis vi igjen får lettere personlig kontakt og snakker sammen over bordet. Det er utrolig hvor mye vi kan løse med en fysisk prat, sier Roland, -Dette fordi vi enda er mennesker og ikke roboter.
Et hundespann ble lørdag påkjørt av en bil ved Galten i Engerdal under sledehundløp Femundløpet. Én hund er død.
Ulykken skjedde ved da hundespannet skulle krysse fylkesvei 217 ved Galten gård. Løpsleder Jon Anders Kokkvoll sier til Arbeidets Rett at det på ulykkestidspunktet ikke var fysisk vakt ved veipasseringen. Arrangøren har vært i kontakt med både hundefører og bilfører.
– Det var en sterk uoppmerksomhet av to parter som førte til at ulykken skjedde. Hundespannet var i veibanen, og der kommer det en bil som kjører midt inn i spannet. En hund dør momentant, og en hund er bekreftet med brudd i et bein. Hundeføreren kom uskadd fra ulykken, sier han.
Politiet i Innlandet fikk melding om ulykken litt før klokken 11.30.
Operasjonsleder Frode Øvreås sier til avisen at politiet foreløpig ikke vil foreta seg noe, men at kontaktinformasjonen mellom de involverte er delt med tanke på videre dialog i saken.
Det er ikke første gang det skjer en stygg ulykke under løpet. I 2008 kjørte også en bil inn i hundespann og skadd flere hunder.
Gjelsvik skrev som bakgrunn for sine spørsmål følgende:
– Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høgt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Fraværet har i første og andre tertial i 2022 ligget på mellom 14 og 15% . I tredje tertial er tallet trolig vesentlig høyere. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer, skriver Gjelsvik.
Videre skrev han at sykefraværet ved institusjonene har vært høyt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem.
– På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.
I følge Gjelsvik er pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi.
– Det ble våren 22 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.
Gjelsviks spørsmål:
1 Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva har arbeidet kostet?
2 Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3 Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?
Ordførerens svar:
– Aller først ønsker jeg å nyansere noen av premissene Gjelsvik legger til grunn for spørsmålene gjennom sin innledning, skriver Isak V. Busch.
Busch skriver at sykefraværstallet Gjelsvik viser til i spørsmålet sitt, også inkluderer egenmeldt korttidsfravær som syke barn, egenmelding ved luftveissymptomer og så videre.
– De tre første kvartalene i 2022 har Institusjonsbaserte tjenester et snitt på ca. 8,4 prosent legemeldt sykefravær i statistikken til NAV. Snitt for sykehjem på landsbasis i samme periode er 8,7. (Kvartalstall siste kvartal 2022 er ikke tilgjengelig ennå). Dette indikerer at fraværet i virksomheten institusjonsbaserte tjenester er ikke påfallende høyt, sett opp mot landet for øvrig. Nettopp denne bransjen, sammen med barnehage, er pekt ut til de nasjonale prioriterte bransjene i den reviderte IA-avtalen – nettopp fordi disse tjenestene utpeker seg som særlig sykefraværsutsatt på landsbasis, skriver Busch.
– Det er heller ikke slik at årsakene til sykefravær ved Gjøsvika er ukjent. Dette er grundig kartlagt, og det er ikke funnet indikasjoner på at noe av dette er direkte arbeidsmiljørelatert. Sykefravær er ellers tema på hvert eneste møte i administrasjonsutvalget.
– Så vil jeg gjerne presisere at dette er en helt ordinær forvaltningsrevisjon, som berører organisasjonen Røros kommune, og er i henhold til kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjoner 2020-2024 der arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø er satt opp som tema for forvaltningsrevisjon.
Svar på spørsmål:
1 Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva har arbeidet kostet?
– Prosessen på Gjøsvika sykehjem er ikke en prosess som har vært direkte rettet mot å få ned sykefravær, men har vært en arbeidsmiljøprosess. Bakgrunnen for prosessen var et ønske å involvere ansatte i å bedre arbeidsmiljøet ved Gjøsvika sykehjem. Arbeidet har vært rettet mot prosesser, kultur, roller og grunnstrukturer for arbeidsplassen. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt er at de har vært fornøyd med arbeidet som er gjort, og at det har gitt et godt grunnlag for videre arbeid med arbeidsmiljøet.
– Prosessen har totalt kostet 1 056 450 kr. Av dette er 532 400 kr dekket av organisasjonsutviklingsmidler fra KS. Netto kostnad for kommunen er derfor 524 050, som fordeler seg over tre budsjettår. Store deler av den kommunale egenandelen har vært brukt til å frikjøpe ansatte, få folk tilgjengelig, slik at de skulle få mulighet til å bli med på dette arbeidet. Da måtte det naturlig nok også skaffes vikarer.
2 Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
– Kostnadene til forvaltningsrevisjonen dekkes av kontrollutvalgets ramme. Kontrollutvalget disponerer selv rammen sin, og rammen ble fastsatt av et enstemmig kommunestyre i budsjettbehandlingen 2/12 2022.
3 Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?
– Røros kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 4 av 7 Mandatet til forvaltningsrevisjoner er det ene og alene kontrollutvalget som gir. Her har verken ordfører eller kommunestyret noen instruksjonsmyndighet. Kontrollutvalget har vedtatt en prosjektplan, og dermed mandatet det skal jobbes ut ifra, skriver Busch.
I prosjektplanen fremgår det at det er følgende tema som skal undersøkes:
• Formelle samarbeidsfora
– Administrasjonsutvalg
– Arbeidsmiljøutvalg
• Informasjon og drøfting med tillitsvalgte
• Verneombudsrollen
• Dialog mellom leder og ansatt (medarbeidersamtaler)
• Sykefraværets påvirkning på arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøets påvirkning av sykefraværet
Kommmunestyret vedtok å ta saken til orientering