Anne Marit Engan er ansatt som ny leder for Forvaltningskontoret i Røros kommune. Hun har vært ansatt ved kontoret i fem av de seks årene som kontoret har vært i drift. Hennes leder skal gå av med pensjon, da bød det seg en anledning til å søke på stillingen som leder.
– Jeg synes det er en veldig spennende stilling. Jeg kjenner godt til oppgavene som ho har hatt. Jeg søkte både fordi jeg er faglig interessert, og synes det blir spennende, sier Anne Marit Engan. Hun er en av de som har vært ved kontoret lengst utenom sin tidligere leder.
Da forvaltningskontoret startet opp etablerte det seg som et nytt organ i kommunen. Det tok litt tid å gjøre kontoret kjent i kommunen, og få på plass nye arbeidsrutiner.
Søknader
Forvaltningskontoret mottar søknader for de kommunale helse- og omsorgstjenestene som er vedtakspliktige. Det skal fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven og helselovgivningen, om enkelte av de tjeneste som kommunen er pålagt å yte, for å sikre en individuell vurdering om behov for tjenester.
Den som har behov for tjenester trenger ikke å søke selv, det kan like gjerne komme som en henvendelse fra pårørende eller fra ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er et tett samarbeid opp mot tjenestene i kommunen, og sykehusene om pasienter som er innlagt der.
De søknadsbaserte tjenestene gjelder for alle i alle aldre som har behov for det. Det dreier seg da i hovedsak om søknader om hjemmesykepleie, plass i institusjon, omsorgsbolig, avlastning for pårørende, omsorgsstønad, støttekontakt eller BPA. Forvaltningskontoret deltar i tildelingsarbeidet av de ordinære kommunale boligene.
– Vi har egentlig et stort felt å saksbehandle i så måte, sier Anne Marit.
Saksbehandler
En saksbehandlers jobb går ut på at de mottar en søknad eller henvendelse, oppgaven blir da å utrede saken slik at man får opplysninger til å fatte et riktig vedtak. Vi innhenter opplysninger ved å dra ut på kartleggingsbesøk, særlig hosnye søkere som ikke har tjenester fra før. Vi samarbeider med tjenestene for de søkere som er kjent for kommunens helsevesen fra før, og innhenter ved behov relevante helseopplysninger. Dette blir gjort når det er en ny søknad, ellernår det er større endring hos vedkommende som tilsier at de har et annet behov.
Økt press
Forvaltningskontoret merker et økt press på noen av de kommunale tjenestene. Det er som forventet i takt med at det er flere eldre. Det er også en økt innsøking på psykisk helse- og rustjenester.
– Vi får raskt et overblikk over hvor belastningene er for tiden på de kommunale tjenestene. Vi jobber også tett opp mot virksomhetene for å kunne bidra til å planlegge tjenestene ut fra kommunen sine innbyggere sitt behov, sier Engan.
Forvaltningskontoret vet at det blir flere eldre fremover, som kommer til å ha behov for tjenestene. Den jobben som kommunen gjør for å planlegge for det synes Anne Marit er viktig.
Hovedfokuset i tildelingen er omsorgstrappen som går ut på at man skal satse både forebyggende, på lavterskelnivå og hovedsak hjemmebasert omsorg, at man skal bidra til at folk skal klare å bo hjemme lengst mulig. Det er hovedsatsingen i de fleste kommuner.
Selv om folk har tjenester langt nede i trappa, vil de med tiden ha behov for tjenester i større omfang i et annet omsorgsnivå. Hovedfokuset på tildelingen er å opprettholde det perspektivet, og satse hjemmebasert før man er over i heldøgns omsorg. Da er det viktig å ha nok ressurser i hjemmetjenesten for å ivareta folk hjemme. Anne Marit synes det stilles store krav til kommunehelsetjenesten om hva som skal ivaretas.
Det er mye som har skjedd de siste tiårene innen helselovgivninga. Mye som er blitt et offentlig ansvar å ivareta. Brukermedvirkningen er viktig, at man kan være med å påvirke selv, og ikke bli «påtvunget» tjenester.
I forhold til forvaltningsloven har Forvaltningskontoret fire uker på seg til en sak skal være behandlet. I enkelte saker trenger de lenger tid der kommunen trenger å etablere tjenesten. Men personen skal ha et foreløpig svar innen fire uker slik at man sikrer riktig saksbehandling av saken. Dette følger forvaltningsloven.
Forvaltningskontor
Mange kommuner har hatt Forvaltningskontor i 20 – 25 år. Det er blitt mer og mer vanlig at også mindre kommuner etablerer et slikt kontor, for å skille saksbehandling fra drift, og for at det er noen som skal ha mer kunnskap omsaksbehandling av disse type tjenester.
Forvaltningskontoret på Røros får telefoner fra kommuner som holder på å starte opp forvaltningskontor nå. Slik jobbet Røros kommune også når de startet opp. Når kommuner oppretter forvaltningskontor er det for at folk skal ha en plass å henvende seg med sitt hjelpebehov. Det er ikke alltid man vet hva man skal søke på, men man har ei problemstilling som kan drøftes med en saksbehandler. Saksbehandlerne har helsefaglig bakgrunn.
Det er ikke alltid en henvendelse ender opp med en sak, det kan være nok med veiledning. Kontoret har en veiledningsplikt overfor sine innbyggere. Anne Marit håper at det kan være godt for innbyggerne at de har en plass å henvende seg. Så kan saksbehandlerne ta saken dit den skal for dem. Folk tar ikke kontakt med kontoret før de føler at det er på tide. Noen blir også fortrolig med en samtale og visshet om hvilke tjenester som finnes.
– Vi har et lite nettverk vi som jobber med dette. Vi er jo forholdsvis få som jobber med det rundt omkring i kommunene. På Røros er vi bare 2,5 årsverk. Det er en trygghet at man kjenner flere fra andre kommuner, at man gjør samme tankene fra kommune til kommune, slik at det ikke blir store forskjeller fra kommunene på hvordan man gjør det. Det tenker jeg er positivt, sier Anne Marit.
Leder
Hun er spent på oppgaven som leder for Forvaltningskontoret på Røros.
– Jeg føler meg på mange måter heldig fordi jeg kommer fra den jobben som jeg gjør, at jeg kjenner rutinene godt internt i kommunen. Kjenner folkene. Kjenner tjenestene. Men det er klart at å bli leder for det er noe annet igjen, så jeg er både spent, og ser frem til det. Ser for meg at det kan bli en bratt læringskurve kanskje, jeg vet ikke. Man må bare forsøke så godt man kan, sier Anne Marit.
2022
Det er to store ting som skal skje i løpet av 2022. I slutten av mars skal kontoret flyttes fra underetasjen av Servicetorget, der de har vært midlertidig de to siste årene. Nå blir kontoret flyttet fast til Øverhagaen Bo, helse og velferdssenter. Der skal flere tjenester samles. Anne Marit tror det blir godt både kollegialt, og for samarbeidet på tvers med tjenestene.
Fra november er det planlagt at de skal komme inn i Helseplattformen. Det blir et annet saksbehandlerverktøy å ta i bruk. Nye måter å jobbe på når de får nytt saksbehandler program. Helseplattform er et journalsystem, men det er tatt høyde for å jobbe med saksbehandling i det. Anne Marit tror det blir spennende å sette seg inn i det også.
Når Helseplattformen kommer blir det en innloggingsportal for innbyggerne, «Helsa mi». Der blir det mulighet til å søke om kommunale helsetjenester.
Ålen
Anne Marit kommer opprinnelig fra Ålen. Hun har bodd en god del år i Trondheim. Hun har utdanning innen sykepleie og økonomi. I Trondheim jobbet Anne Marit både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og som saksbehandler. Etter at hun flyttet til Røros i 2017 har hun tatt videreutdanning i helserett, som er rettet mot feltet hun jobber med.
Hun synes det er fint å komme fra en større by, og så åpner det seg muligheter for stillinger som man synes er interessant. Familien trives godt på Røros. I ferien går turen ofte til kysten. Familien har hytte i Rauma som de liker å dra til. Der har de motsetninger med fjell og fjord.
– Det er fin natur oppå her, men jeg synes jammen den er fin der også, sier Anne Marit.
