Slider

Mange ble skuffet da det nylig ble kjent at det ikke blir tivoli under årets martna. I over 30 år har det vært et fast innslag. Martnassjef Lillian Sandnes forsikrer imidlertid om at det er mye som skjer for unge og barnefamilier i martnasuka. 

– Vi er veldig lei oss for at det ikke ble tivoli. Thomas Tivoli har vært en trofast leverandør til oss i mer enn 30 år, og nå er det nok mange barn som har gledet seg, sier Sandnes, og forklarer at beskjeden om at det ikke ble noe tivoli kom så tett innpå arrangementet at det dessverre ikke lot seg gjøre å finne noe alternativ.

For årets begivenhetsrike uke lover Sandnes et utvalg av aktiviteter for barn, unge og barnefamilier, og for anledningen har det blitt tegnet et kart med oversikt over aktiviteter for barnefamilier, tegnet av den lokale kunstneren Oline Bergebakken Sundt. 

– Vi har laget en barn- og familieløype med kart, med alle aktiviteter som barnefamilier kan benytte seg av i martnan, for når du kommer til martnan og ikke er forberedt, så kan du gå deg litt bort, for det er så mye som skjer. Derfor så har vi laget en egen barne- og familieløype. Med alt fra hvor du kan parkere bilen, til alle plassene du kan gå innom som er spennende til unger, sier Sandnes.

Lillian gleder seg til årets martna, og tror at det kan bli en spennende uke for barn, barnefamilier og barn i alle aldre.

– Vi håper at barnefamiliene besøker martnashallen og prøver litt forskjellig der. Ellers er det fullt med aktiviteter på Doktortjønna, i bakgårdene i gata, og i Kurantgården, hvor det vil foregå alt fra lesestunder til snekring av ditt eget propellfly, forklarer Lillian, – Det blir kanskje ikke noe kiling i magen av det som på et tivoli, men martnan er litt av en oppdagelsesferd. Kanskje lærer du også noe nytt?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her er en oversikt over barne- og familieløypa

1.Parker bilen ved Martnashallen Verket Røros, og start martnasopplevelsen med en gang!

2. Martnashallen Verket Røros 
Her er det det ekstra familievennlig og under tak: Lekeområde i tilknytning til Matkvartalet/kafeen der du alltid finner plass. Stellerom og ammekrok er tilrettelagt. Aktiviteter og rebusløype for barna. Utstillere med mye spennende som liten og stor kan teste og smake! 

3. Doktortjønna 
Her kan dere leke i akebakken, prøve dere på laftesett og annet spennende

4. Bålkos utafor Domus-senteret
Ta en pause rundt bålstedet her

5. Frelsesarmeen 
God gammeldags basar fra kjinnbytte 

6. Skjerdingstadgården 
Se hvordan de fraktet og oppbevarte silda i gamle dager, tør du smake? 

7. Potteriet Røros
Her kan du få gravert inn navn eller annen tekst du ønsker på årets martnaskrus.
Spennende å se pottemakeren i arbeid!

8. Langknutgården 

Se hester på stallen, smed og korgmaker i arbeid og mye annet rart

9. Finborudgården 
Gammeldags lasshandel på lemmen, og i stallen står hestene hvis de ikke er ute med sleden

10. Sundrønningsgården 
Her treffer du både spellmenn og fortellere og fra Gudbrandsdalen – og pølsegrilling

11. Malmplassen 
Her står også hestene klare for å ta med små og store på en liten rundtur med kanefart

12. Kurantgården 
Bli med på fortellerstund med Kirsti Sæter rundt bålet, eller hva med å snekre egen treleke under kyndig veiledning. Barna kan også prøve å hefte sin egen bok  

13. Apotekergården 
Martnashandel i tradisjonelt og trivelig miljø. Auksjoner er spennende! 

14. Sangerhuset 
Folkedans i første etasjen, kanskje hele familien kan lære noen trinn? Følg knirketrappa opp til tombolaen! 

15. Rasmusgården 
Smak på martnaskarameller mens du får høre svenske sanger og historier rundt bålet

16. Gratis shuttlebuss frakter slitne barneføtter (og voksne) fra sentrum til martnashallen/parkering dagen lang

Statsforvalteren har fått oversendt flere vedtak om snøscooterkjøring fra trønderske kommuner som viser seg å ikke være i tråd med lovverket. Nå varsles omgjøring av vedtakene.

– Vi har bedt kommunene om å sende oss saker hvor de gjør særskilte unntak utover det som er direkte beskrevet i lovverket. Det vi ser er at det er gitt tillatelser til å kjøre med egen scooter til leid hytte. Lovverket er svært tydelig – og det er faktisk ingen åpning for et slikt unntak, sier underdirektør Anne Sundet Tangen ved klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Så langt i år har statsforvalteren varslet omgjøring av kjøretillatelser i seks saker i Lierne kommune. Sakene er forskjellige, og kjøreavstandene varierer fra sak til sak. Det tar imidlertid ikke lovverket høyde for. I fjor omgjorde statsforvalteren en sak som gjaldt kjøring med egen scooter til leid hytte.

– Det er en smal åpning for å gjøre særskilte unntak fra lovverket, men det gjelder ikke i disse sakene, uansett om man ber om å kjøre 200 meter eller 10 kilometer. Lovverket åpner altså ikke for fritt skjønn på dette området, sier seniorrådgiver Maria Skar Knutsen ved klima- og miljøavdelingen.

– Vi skjønner at for enkelte vil det kunne oppleves som mindre praktisk å ikke ha mulighet til å kjøre bagasje med egen snøscooter i disse tilfellene, men motorferdsellovverket er klart på dette punktet. Til grunn for vår vurdering ligger også faren for presedens. Det er mange utleiehytter, og omfanget av snøscooterkjøring vil kunne øke betydelig som følge av en utbredt praksis med kjøring med egen snøscooter til leide hytter. For å holde seg til lovverket, er det aktuelt å benytte seg av leiekjører eller leie hytte nærmere veg. Vi håper kommunene merker seg tolkningen av lovverket her slik at praksisen blir lik på dette området i hele Trøndelag, sier Sundet Tangen.

Mer oversikt og økt brukervennlighet er mye av tanken bak den nye forsiden på kommunens nettsider.

På innspillene vi har fått fra innbyggere over tid, og trafikkdata, så vi at det var rom for, og nødvendig, å videreutvikle forsiden vår, skriver kommunen i en pressemelding.

Videre skriver kommunen at nettsiden – som innbyggernes viktigste vei inn til kommunen – skal gjøre det enkelt å finne fram til tjenester og informasjon, og at forsiden spiller en rolle med å bidra til at man raskt finner det man er på utkikk etter.

– Vårt viktigste mål er at det blir enklere for flere å finne fram på våre nettsider. Samtidig ønsker vi å løfte fram som det skjer i kommunen til enhver tid, skriver kommunen i en pressemelding.

Den nye forsiden har blitt brukertestet før den ble ferdigstilt, og det er planlagt en ny brukertest etter tre måneder.

Dette er nytt på forsiden

• Søkefeltet er løftet fram og blitt mer synlig.
• Tjenesteområdene har fått veiledende undertekster
• Ledige stillinger er mer synlig.
• Politikk og demokrati er fremhevet, med snarveier til postliste, møtekalender, høringer og planer og økonomi.
• Samfunnsutvikling har også fått større plass, med lenker til sentrale utviklingsprosjekter.
• Nyhetssaker viser nå de fem siste sakene, og to utvalgte nyhetssaker løftes fram med bilde.
• Aktiviteter, i vår aktivitetskalender «Hva skjer», vises med bilde.
• Viktige meldinger, der er det nå plass til to meldinger øverst på sida
• Nødnummer og viktige telefonnummer har fått egen synlig direktelenke øverst på sida.

Det er gjort mer plass til bilder på den nye forsiden, og kommunen ønsker å vise fram kommunen – både Bergstaden, Glåmos og Brekken.

– Vi bruker også bilder på flere av det faste innholdet på forsida vår, og på utvalgte nyhetssaker og arrangementer i aktivitetskalenderen.

Per i dag har vi ikke så mange bilder å velge fra. Hvis noen av dere har tatt noen gode bilder, og har lyst til å dele de med oss, så blir vi kjempeglad, skriver kommunen, og skriver at dersom noen har bildematerialet som de ønsker å dele med kommunen, kan det sendes til heidi.tharaldsen@roros.kommune.no

Det har ikke blitt gjort store endringer på resten av nettsidene til kommunen, men det er tenkt å videreutvikle siden etterhvert.

Blant annet skal kommunen etterhvert jobbe med å:

• Forbedre søkefunksjonen. På et så stort nettsted er søkefunksjonen en nødvendig snarvei når du leter etter noe. Vi jobber løpende med innholdet på sidene slik at du får gode treff i søket. Men nå ønsker vi å finne ut om funksjonen kan bli bedre.
• Lage en Ny i Røros-side, for å gi tilflyttere en god start som innbygger i kommunen vår – men også friste de som vurderer det, til å flytte hit.

Med 26 søkere på stillingen, hadde ikke Marianne Magga de store forventningene om å få jobben som leder for Frivilligsentralen, men nå er hun valgt ut til å ta over etter Berit Sevatdal.

I løpet av året flytter Frivilligsentralen til nye lokaler i det nye bygget på Nilsenhjørnet som skal huse biblioteket og sentralen. Med nye lokaler blir det ny leder, og allerede 1. mai, begynner Marianne i den nye jobben.

– Det er veldig gledelig å få jobben når det var så mye som 26 søkere, og 26 gode søkere med veldig forskjellig bakgrunn, sier Marianne, og forteller at det er en ære å bli plukket ut blant dem.

Marianne har jobbet to år som kulturvert i hjemmetjenesten, og har blant annet vært med å arrangere konserter, noe som ikke hadde latt seg gjøre uten at frivillige stilte opp og bidro. I tillegg har hun ved flere ulike anledninger vært tett innpå

frivilligheten.

– I forhold til frivilligheten så har jeg vært leder i Aasgjerdet, også har jeg sittet i foreldreutvalg for turn, samt at jeg er mamma til en freeski-utøver, så vi har bidratt mye til freeski-miljøet i Aasgjerdet og i Ålen, sier Marianne.

Marianne forklarer at hun virkelig ser hva frivillige bidrar med i samfunnet, og at uten frivilligheten hadde vi ikke klart oss i det hele tatt.

– Frivilligheten er kjempeviktig, og uten den hadde vi ikke hatt det kulturlivet som vi har i dag. Heller ikke innenfor idretten. Bare se hvor mange som stiller opp på Elden, på Vinterfestspill, på Femundløpet også videre. Takket være ildsjeler og frivillige i lag og foreninger, samt enkeltpersoner, så får vi jo til å arrangere veldig mye til tross for at det ikke er så mange som bor på fjellet her, sier Marianne.

Marianne håper at så mange som mulig vil benytte seg av Frivilligsentralen, og spesielt etter at det åpner i de nye lokalene på Nilsenhjørnet.

– Det skal være lav terskel, og alle skal føle seg velkommen. Akkurat som frivillighetsentralen drives i dag, av Beri. Jeg håper at folk kommer innom, benytter seg av sentralen og bidrar til frivilligheten, sier Marianne.

– Hvordan tror du det blir i de nye lokalene?

– Det er jo gørrtøft, og for noen muligheter du får ved å samlokalisere Frivilligsentralen med biblioteket, sier Magga, – Det synes jeg er helt utrolig, og det blir et fint samlingspunkt for frivilligheten på Røros.

Selskapet Capella minerals har startet leteboring i Holtålen, og skal videre til Orkland og Røros. Målet er ny gruvedrift i Trøndelag, og ressursene av de viktige mineralene kobolt, kobber og sink kan være store – og viktige for det grønne skiftet. 

Capella Minerals Ltd. er et lete- og utvinningsselskap notert på den kanadiske børsen Toronto Stock Exchange, med et norsk datterselskap i Capella Minerals Norway AS. I fjor vår inngikk de avtale med Hessjøgruva as i Holtålen kommune, og de skal også prøvebore i Røros kommune og Åmot på Løkken.

– Vi er veldig glade for å kunngjøre denne avtalen med Hessjøgruva AS, som muliggjør videre utvikling av Hessjøfeltet. Capella består av et respektert lag av fagfolk, med mange års global erfaring innen leting og utvikling av mineralprosjekter. Det er nødvendig for å ta dette prosjektet videre, sier Eric Roth, toppsjef i Capella Minerals.

– Vi har i lang tid søkt etter en partner med tilgang på geologisk kompetanse, bransjekunnskap og evne til å finansiere de neste stegene i utviklingen mot en ny gruve, sier styreleder Gudbrand Rognes. Han legger tilfreds til at man har avtalt milepæler som vil innebære en betydelig økonomisk oppside for lokalsamfunnet, om det blir gruvedrift. Rognes forteller at Capella nå prøveborer i Holtålen, og at de også skal sjekke forholdene i Røros kommune og Åmot på Løkken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hessjøfeltet har ifølge NGUs (Norges geologiske undersøkelser) rapport fra 2007, et ressursestimat på om lag tre millioner tonn, hvorav kobber utgjør 1.7 prosent og sink 1.4 prosent. Dette med basis i 68 borehull gjennomført på 1970- tallet, med en total borelengde på 12139 meter. En nylig analyse av de samme kjerneprøvene, indikerer også verdier av kobolt på opp mot 0.1 %. Mineraliseringen av kobber, sink og kobolt ved Hessjøgruva er forekomster fra massive sulfider. Den påviste forekomsten ved Hessjøgruva ligger som tre hovedlinser (A-C), hvor linse A inneholder majoriteten av mineraliseringen.

Nyere studier har også indikert forekomst av kobolt. Både kobber og kobolt er som kjent viktige metaller i gjennomføringen av det grønne skiftet, da de blant annet benyttes i batterier i elektriske biler. Kobolt kan kanskje betegnes som det grønne skiftets “grønne gull”.

Capella forteller at Kjøliprosjektet består av to tidligere kobbergruver, Kjøli og Killingdal.

–  Vi er veldig spent og glad for å være i gang med vårt Norske utforskningsprosjekt i 2023 med prøveboringer på Kjøli. Hovedfokuset er vår første test på Kjøli, hvor det aldri har blitt drillet før, og hvor vi har bårde geologiske og geofysiske indikasjoner på at det finnes underjordiske ressurser, sier Roth.

– Det blir også jomfrudrilling på Åmot (Løkken), sent i andre kvartal av 2023, forteller han. Resultatene av de første prøveboringene antas å være klare i april.

– Vi regner med stor aktivitet i vår Norske portfolie i løpet av første halvår, og gleder oss til å holde markedet oppdatert på alle framgang vi gjør i letingen, fortsetter Roth.

– Jeg er opptatt av at samisk språk, kultur og tradisjoner må løftes fram og være synlig i samfunnet, sa varaordfører Christian Elgaaen i sin tale under markeringen av samenes nasjonaldag på Doktortjønna.

Her kan du lese hele talen:
Det er ærefullt å få lov til å tale på 6. februar, samenes nasjonaldag. Vi kan i år markere at det er 30 år siden den første offisielle feiringen av denne dagen. Det er også den første nasjonaldagen med offisielt sørsamisk navn på kommunen vår, Rossen tjïelte.

Hovedgrunnen til at vi står her akkurat i dag er det samiske landsmøtet i Tråante i 1917. Men det er stor grunn i dag til og minnes og takke alle, som både før og etter 1917 har gått foran og som har stått i mange kamper og strider, for å kunne fortsette å drive næring, snakke sitt eget språk eller rett og slett få aksept og anerkjennelse for egen kultur.

Jeg er opptatt av at samisk språk, kultur og tradisjoner må løftes fram og være synlig i samfunnet. Vi har sammen tatt store skritt de siste årene, men mye jobb gjenstår. Stolthet over å være samisk, og stolthet over å ha samiske innbyggere i vår kommune og region er viktig. Da må vi blitt kvitt hets og diskriminering, og jobbe for inkludering og mangfold.

2023 kan også bli et merkeår i historien. I juni kommer rapporten fra sannhets- og fornorskningskommisjonen. Det blir både spennende, interessant og krevende. Jeg er opptatt av at kommisjonens funn og anbefalinger skal få betydning for hele samfunnet, og at dette kan hjelpe oss i arbeidet med å gi samisk språk, næring og kultur sin rettmessige plass, hver dag hele året.

I dag skal vi feire og ha det hyggelig i lag. Jeg håper dere alle får en fortsatt flott nasjonaldag.

– Nå ser vi at de samiske filmskaperne når ut i verden, og det har en klar sammenheng med et økt fokus på urfolk, sier professor Stine Sand. En samisk filmbølge brer seg ut over landegrensene, og dokumentarfilmskaper Håvard Bustnes lager film om Fosen-saken.

Aldri før har så mange samiske filmer blitt produsert. På årets internasjonale filmfestival i Tromsø (TIFF) ble hele ni nye film- og tv-prosjekter presentert for publikum, skriver forskning.no.

– Målrettet jobbing over flere år med dyktige fagfolk i spissen gir nå veldig synlige resultater, sier medieforsker Stine Sand, som blant annet forsker på samisk film og tv-produksjon ved UIT Norges arktiske universitet til nettstedet.

Samiske filmer som Sameblod, Ellos Eatnu – La elva leve av Ola Giæver og Unborn Biru regissert av Inga Elin Marakatt kan nevnes. Sistnevnte ble vist på Sundance-festivalen i USA. NRK er aktuell med serien Vi lover et helvete, som er regissert av Rebecca Wirkola Kjellmann. Alle sammen gode eksempler fra den samiske filmbølgen. 

Samiske kortfilmer har også gjort stor suksess, som eksempelvis Koftepolitiet som skal vises på NRK. Den filmen fikk nylig også fikk en pris i Kina. I tillegg har filmen fått hederlig omtale på festivaler i USA og Australia.

Den prisvinnende Trondheimsbaserte dokumentarfilmskaperen Håvard Bustnes har annonsert at han er i gang med en film om Fosen-saken. Adresseavisa skriver at filmskaperen var i Åfjord og Storheia vindkraftverk da landbruksminister Sandra Borch besøkte stedet for å sette seg inn vindkraftutbyggingens konsekvenser for reindriften.

– Filmen tar for seg utgangspunktet etter høyesterettsdommen i Fosen-saken, og da kontaktet jeg reineierne som stilte opp, sa Bustnes til avisen i midten av januar.

Økonomisk støtte til filmproduksjon, en langt sterkere politisk velvilje rundt tilskudd og styrking av institusjonene, talentutvikling, filmfestivaler med egne urfolksprogram og viktige veivisere som Nils Gaup, Anne Lajla Utsi, direktør ved Internasjonalt samisk filminstitutt pekes som viktige grunner til den samiske filmbølgen.

To personer har søkt på fast stilling som helsefagarbeider i Røros kommune.

Hege Selboe (28), fra Røros

Henrik Knutsen Gullikstad (20), fra Røros.

Etter flere år har Vidar Kojan Grind bestemt seg for å gi seg som styreleder i Røros I.L.

– Jeg har bestemt meg for å stille vervet til disposisjon. Jeg har sittet som styreleder noen år nå, og så ser jeg at jeg gjerne kan bidra godt uten å være styreleder også, sier Kojan Grind, – Blant annet vil jeg fortsette med Øra-prosjektet, for det er en av flere ting vi har på gang som har et enormt potensialet. 

Grind vil fortsette som styreleder i volleyballgruppa, og er prosjektleder for Øra-prosjektet.

– Er du fornøyd med perioden som styreleder?

– Ja det må jeg si. Selv om det var utfordringer med å være styreleder under en pandemi. Men jeg er godt fornøyd og fikk gjøre en del av det jeg hadde lyst til å få til, forklarer Vidar.

Røros kommune kan vise til en minimal nedgang i utslippene av de tre klimagassene CO₂, metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Tross 2,5 prosent nedgang er utslippet på 22.012 tonn CO₂-ekvivalenter.

Utslippsregnskapet viser utslipp av de tre klimagassene CO₂, metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker og tallene skriver seg fra 2021.

Utslippene har enhet CO₂-ekvivalenter, som betyr at utslippene for hver gass vektes etter gassens globale oppvarmingspotensial (GWP). Alle utslipp er fordelt etter gjeldende kommune- og fylkesgrenser.

CO2 er den gassen vi slipper ut mest av, og dette kommer i hovedsak fra veitrafikk, industri, lufttrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning. Samlede utslipp fra kategorien industri, olje og gass har økning fra 149 til 159 tonn co2- ekvivalenter, mens utslipp fra vedfyring gikk ned fra 1.292 til 1.051.

Utslipp fra veitrafikk har en svak økning, mens luftfart har en stor nedgang, fra 373 til 155 tonn c02-ekvivalenter. Luftfart5 er ned store faktoren for nedgang, da både annen mobil forbrenning, jordbruk og avfall og avløp alle har små økninger.

Les mer på Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)