Slider

Røros Barnefestival arrangeres av Røros Konserter og foregår på Storstuggu 22. april. Programmet består av musikk, film, dans, vitenskap, fortellerkunst, aktiviteter for hele barnefamilien, og nå: Fantorangen.

Det blir både sang, lek og dans – for vi skal selvfølgelig danse BlimE!-dansen på både norsk og samisk, skriver Røros Konserter på arrangementets nettsider. 

Mer om barnefestivalen kan du lese her.

Snart er det Martnan igjen, og her kommer noen gode råd for et brannsikkert og trygt arrangement for alle.

Brannvesenet er til stede og utfører tilsyn i martnansområdet gjennom hele uken. Det gjør vi for å sikre trygghet til alle som deltar på arrangementet, og sikre den verneverdige bebyggelsen mot brann, skriver Rørosregionen brann-og redning i en pressemelding.

Skal du leie ut bolig?

Da må du sørge for at boligen er utstyrt med godkjent brannslukningsapparat og røykvarslere. Det skal være minst et brannslukningsapparat per boenhet, for eksempel skumapparat eller pulverapparat på minst 6 kg, eller brannslange. Husk at pulverapparat ikke skal være eldre enn 10 år, og skumapparat ikke eldre enn 5 år. Det må være minst en røykvarsler i hver etasje, som kan høres på alle soverom når dørene er lukket. Det skal også være gode rømningsveier. Det må være rømningsvindu som er stort nok til å komme seg ut gjennom, og rømningsstige der dette er nødvendig.

Skal du leie bolig?

Vi anbefaler at du tester røykvarslere, gjør deg kjent med rømningsveier og hvor brannapparatet er plassert. Store deler av røros sentrum er oppført i vernet trehusbebyggelse. Vi oppfordrer alle som besøker Røros om å tenke på brannsikkerhet når du fyrer i vedovn/peis, og andre aktiviteter du foretar deg. Husk at det ikke er tillatt med åpen ild i hele Røros sentrum, med unntak av utstillere/arrangører som har søkt om det.

Utstillere

Alle utstillere må sørge for at det ikke samler seg søppel opp mot husvegger og i ferdselsbanene. De som benytter seg av gass skal vise til dokumentert kontroll/service av anlegget. Det skal være slukkemiddel lett tilgjengelig (6 kg pulverapparat).

Åpen ild

Det er kun utstillere/arrangører som har søkt og fått tillatelse, som kan fyre med åpen ild. Ansvarlig person skal være til stede under fyringen. Det skal være slukkemiddel lett tilgjengelig (6 kg pulverapparat). Det skal ikke oppbevares brennbarmateriale i umiddelbar nærhet til bålet. Husk at åpen flamme skal være minst 3 meter unna husvegger.

Campingvogn/bil

Må være plassert på godkjente plasser. Mellom hver campingenhet skal det være minimum 4 meter avstand, det er også regler om 8 meter brede branngater mellom hver seksjon.

Slipp brannbilen fram!

Under martnan blir det mye folk og trangt i gatene, og vanskelig for oss å komme frem med utrykningskjøretøy og mannskap. Hvis du ser/hører et utrykningskjøretøy i gatene, trekk deg rolig unna og gi plass så langt det lar seg gjøre.

Distriktsleder i huseiernes landsforbund, Inger Johanne Dehli, holdt i forrige uke et foredrag om boplikten for huseiere i Røros kommune.  

Dehli kommenterte Røros kommune sine planer om å revidere den lokale forskriften for boplikt. 

– I saksfremlegget til Røros kommune om boplikt og utvidet boplikt til også å gjelde boliger som er arvet, så fremkommer det at Røros har som målsetting å øke innbyggertallet fra 5500 til 6000, tiltrekke seg flere barnefamilier og at gjennomsnittsalderen i kommunen skal senkes til  42 år. Jeg tror ikke boplikt vil ha innvirkning i positiv retning for å oppnå disse målene, snarere det motsatte. Terskelen for å flytte til Røros vil bli høyere ved boplikt, da markedet som har lov til å kjøpe bolig begrenses, forklarer Dehli.

Ikke en suksessoppskrift
Dehli sier at en av grunnene til at Røros vil innføre boplikt ved arv er fordi det vil bli lettere å kontrollere om boplikten blir overholdt.

– Det har ikke vært mye forskning på boplikt, men det har vært litt forskning, og da viser det seg at boplikt er negativt for lysten til å investere i eiendommene, sier Dehli.

Dehli sier at det viser seg historisk at boplikt ikke har den ønskede effekten, og at man burde være mye mer bekymret om det vil skade samfunnet. Videre sier hun at hvis man er ute etter å tiltrekke seg barnefamilier og øke befolkningen, er ikke boplikt veien å gå.

– Jeg tror ikke at boplikt er noen suksessoppskrift for å oppnå disse ønskene, snarere tvert imot. Da burde man nok heller fokusere på bolyst, for jeg tror mange nok vil unngå å kjøpe en bolig som det kan være vanskelig å bli kvitt, sier Dehli.

Attraktivt for unge kvinner
Videre forteller hun at nøkkelen til å få en yngre befolkning og tiltrekke seg barnefamilier, må være å gjøre stedet attraktivt for unge kvinner.

– Hvor en barnefamilie velger å flytte bestemmes som regel av kvinnen, for det er i hovedsak den unge kvinnen som bestemmer hvor barnefamilien skal flytte hen. Det er underkommunisert i mange demografiske diskusjoner at det er hun som bestemmer hvor hun skal etablere seg og få sine 1,4 barn, sier Dehli.

Dehli mener imidlertid at trenden med at unge flytter fra bygdene, er en trend som vanskelig vil la seg snu. I tillegg forteller hun at for eksempel Sverige har hatt en annen innfallsvinkel enn Norge til det med bosetting, men at resultatet fortsatt er ganske likt. 

– Det er ikke noe sesam sesam, men det vi vet er at unge kvinner flytter fra de små kommunene og de kommer ikke tilbake, og det er en trend som har pågått i hundre år, sier Dehli, og forklarer at dersom man tror at boplikt vil føre til en yngre befolkning, er det ingenting som tilsier at det vil ha den effekten, og at det er helt andre beveggrunner som skal til for at unge kvinner i etableringsfasen skal velge å flytte hit.

Skifte fokus
Inger Johanne sier forteller at for små kommuner blir det vanskelig å gjøre seg attraktiv for unge kvinner, og at det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å heller legge fokuset et annet sted.

– Kanskje er målsettingen feil, kanskje man tar imot dem som kommer om dem er 60 og har vært professor i oslo og vil tilbake til hjembygda. kanskje man skal synes det er kjekt. Det er fantastiske folk, der de er friske, de trenger ikke sykehjem, trenger ikke skolegang, og tilører inntekter til småkommunene. kanskje det er bedre å se det på den måten isteden for å hige etter noe som ikke lar seg gjøre, sier Dehli.

Det er første gang Lillegull Engesæter (75) stiller ut kunsten sin, og på fredag er det klart or vernissage på hennes maleriutstilling i Thomasgaarden som blir stående fram til påske.

Engesæter er en selvlært kunstner, og har lenget holdt på med maling. Maleriene er malt med akrylmaling, og er med fargerike og dynamiske uttrykk full av bevegelse og liv. Hun sier selv at man kan forvente seg farger og glede.

– Jeg har drevet med keramikk, rosemaling i mine yngre år, og etter jeg ble pensjonist så begynte jeg for alvor å male, forklarer Lillegull, og fortsetter:

– Og siden har jeg holdt på jevnt og trutt, og blitt veldig engasjert. Det hender til og med at jeg våkner på natta fordi jeg kommer på et kreativt motiv.

Engesæter er veldig opptatt av farger og former, og maler i en lett abstrakt motivkrets som etterlater mye til fantasien og forestillingsevnen til den som ser på. Mye vekt er også lagt på selve strukturen i maleriene, som har en røff og dybderik kvalitet.

– Jeg liker veldig godt bilder med struktur, så motivet på en måte kommer ut av selve maleriet, sier Engesæter.

Etter en lang periode med ombygging og oppgradering av Domus-senteret, er det endelig klart for åpningsfesten av det nye senteret. 

Mange samlet seg for å bevitne den offisielle åpningen av senteret da det på torsdag formiddag ble feiret med tale fra varaordføreren, underholdningsinnslag av Snorre Ryen Tøndel og Harald Hauge, og med snorklipping av senterleder Henriette Dahl.

Åpningsfesten varer til og med lørdag, og det vil blant annet bli lotteri, gratis is og popcorn til barna, ansiktsmaling, moteshow, trylling og korsang med Bergstadkoret.

Åpningsseremonien begynte med at daglig leder i Coop Midt-Norge, Torbjørn Skei, innviet dagen og snakket om Coop Midt-Norges arbeid med senteret. 

– Det her er en merkedag for oss, og jeg håper dere blir fornøyd med senteret, sa Skei og ønsket hjertelig velkommen til det nye senteret.

Varaordfører Christian Elgaaen holdt så en tale om Domus sin rolle i lokalsamfunnet.

– Jeg er veldig glad for å være her i dag og delta i nyåpningen  av domus.Siden 1972 har Domus vært en plass for handel og for å møtes og det at vi har et kjøpesenter i sentrum, og at butikkene på Domus og i gata kan utfylle hverandre, er veldig positivt, sa varaordfører Christian Elgaaen og takket Coop Midt-Norge for sin satsning.

Flere lokalmat-bedrifter stilte med stand og smaksprøver. Rørosmeieriet, Galåvolden Gård, Inderøy Slakteri, Rørosrein, Røroskjøtt, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

– Hvis du tar selve gata Flanderborg så er det 27 boenheter. Åtte av dem står tom store deler av året, sier Ståle Lund.

Mens debatten rundt boplikt raser og høringsinnspillene fyller kommunens postkasse, bekymrer Ståle seg for de tomme husene i den folkekjære gata, en gate som har flere tomme hus enn den hadde da han kjøpte seg hus i Flanderborg i 1990.

– Relativt sett så tror jeg kanskje Flanderborg er representativt for det som er tilfellet i Røros sentrum når det gjelder hvor høy andel av husene som står tomme store deler av året, sier Ståle.

Etterspørsel etter hus i sentrum
Lund forteller at noen av husene har vært bebodd av familier i generasjoner, men at veldig mange av husene hvor det nå bor folk har skiftet eier siden han selv kjøpte hus der for 30 år siden.

– Som får meg til å tenke at det er en etterspørsel etter hus i sentrum, og når det blir lagt ut hus for salg så går det relativt kjapt før de blir solgt, sier Lund.

Ståle sier at han synes det er positivt at det i det siste har vært en del relativt unge folk som har kjøpt når det har blitt ledig i Flanderborg.

– Husene er langt mer attraktive nå enn de var når jeg kom til Røros. Da var det vanligere at folk flyttet fra gata, fordi det var litt tungvint med små rom og bratte trapper, og jeg tror mange så det som et steg opp hvis de fikk bygget seg hus i Vola, sier Ståle, og poengterer at han har en følelse av den trenden har snudd, og at det nå har blitt mer attraktivt å bosette seg i sentrum.

Har noe å si for stemningen i et nabolag
Lund forteller at av de åtte husene som ikke benyttes som helårsbolig, blir de fleste stående tomme størsteparten av året, selv om noen er flink til å bruke husene.

– Jeg kan ikke skjønne hva annet som skulle løse det problemet – hvis en ser på det som et problem – enn å innføre boplikt ved arv, sier Ståle.

Lund forteller videre at det er vanskelig å ikke legge merke til de mørke vinduene når man bor i gata. 

– Det er noe du legger merke til ja, og det har virkelig noe å si for stemningen i et nabolag. Hvis trenden øker, så vil jeg si at det er dramatisk, sier Ståle.

Lund sier han har forståelse for at folk ikke vil miste hus som har vært i familien i generasjoner, men at det er et argument som må veies opp mot det samfunnsmessige argumentet som går ut på at det blir tomt og tungt for et lokalsamfunn hvis halvparten av eiendommene står tomme store deler av året. 

– Jeg skjønner argumentasjonen med at når du har hatt et hus i generasjoner, så er det leit å miste det, men når du ser husene som går i arv nå så kan det også være at den som har bodd der bare har bodd der i 10-12 år, og da mener jeg at argumentet faller bort. Da er det en grei måte å få seg en attraktiv hyttetomt i Røros sentrum, og slik synes jeg ikke det skal være, sier Lund.

En energisk, melodiøs og ikke minst swingende aften loves når Thomasgaarden inviterer til intimkonsert 22. februar.

Berit and the Hellcats lager en blanding av jump- og swingblues, rockabilly og nedstrippede storbandlåter i en miks 

Bandet ble opprettet på julemarkedet på Røros i 2016.

Berit and the Hellcats er:
Berit Leinum Prytz Hanssen, vokal

Stein Hanssen, gitar og korvokal

Jan Inge Tjørhom, bass og korvokal

Arne Skognes, trommer og cymbal

Allerede til martnan åpner Nina og Jan-Anders Maaø-Ruden den nye butikken Julemagi i de gamle lokalene til Rørosbarn.

– På Røros så vandrer vi jo rundt i et julekort, så er det en by som burde ha helårs julebutikk så er det Røros, sier Nina.

Magisk avbrekk
Både Nina og Jan-Anders har et sterkt forhold til jul, og kjøpte domenet Julemagi.no allerede i 2015. I fjor startet de nettbutikken Julemagi, som er en nettbutikk for julevarer som blant annet selger Ninas egne produkter, som en juleboks for oppbevaring av julepynt og en julebok hun selv har skrevet.

– Du er kanskje litt rar hvis du leter etter helårs julebutikker, men jeg er litt sånn selv at jeg ofte er på utkikk etter det, og du får en festlig opplevelse av å gå inn på en julebutikk en varm julidag og bli møtt med 15 juletrær. Det blir et litt magisk avbrekk fra den verden du egentlig er i, sier Nina.

Det skal være en opplevelse
I november flyttet Julemagi inn i lokalene til Rørosbarn, og har drevet netthandel der siden. Men når det ble klart at Rørosbarn ikke skulle fortsette, klarte ikke paret å se at butikklokalet sto tomt.

 – Jeg kjenner at jeg ikke kan gå med på at disse fine butikklokalene blir stående tomme. Det er en så flott beliggenhet med så fin utstillingsplass i vinduene, og dessuten er det få lokaler i sentrum som er så synlig tomt som det her, sier Nina, og legger til:

– Rørosbarn ble et lyspunkt for barn og barnefamilier, og det ønsker vi at Julemagi skal bli også. Det skal være en attraksjon, og et sted hvor du føler at du får en opplevelse når du går inn.

Utenfor turistsesongen vil åpningstidene for Julemagi være begrenset, men Nina og Jan-Anders vil uansett være tilstede i lokalene og jobbe med nettbutikken.