Slider

FV705 mellom Stuggudalen og Brekken er stengt grunnet dårlig vær, det melder politiet på Twitter. Det er usikkert når veien blir åpnet igjen.

Destinasjonsselskapet har lagt ut sin visuelle profil på anbud, og etter en grunding utvelgelsesprosess falt valget på Nonspace, som tidligere har jobbet med både Visit Trondheim, Visit Bergen, Britannia og Rosenborg Ballklubb.

– Et nytt destinasjonsselskap trenger en visuell identitet. Dette er selve grunnstammen i merkevaren vår og er en guide for all kommunikasjon og merkevarebygging. Det tydeligste i en bedrifts visuelle profil er kanskje logoen og fargene. Men bak dette ligger det en bred prosess med bl.a. forankring i selskapets strategi, sier reiselivssjef Tove R. Martens i en pressemelding.

Destinasjonsselskapet gikk bredt ut blant lokale, regionale og nasjonale design- og  merkevarebyråer da den visuelle identiteten ble lagt ut på anbud. 

Etter en grundig utvelgelsesprosess falt valget på Nonspace. Nonspace har avdeling i  Trondheim og Bergen, og har tidligere jobbet med både Visit Trondheim, Visit  Bergen, Britannia og Rosenborg Ballklubb. 

– Vi er svært glade for å ha blitt valgt som merkevarebyrå for Visit Røros og Østerdalen.  De siste årene har reise-, turisme- og destinasjonssektorene gjennomgått store  endringer som følge av behovet for å reise mer ansvarlig og tilpasse seg post pandemiske livsstiler. Visit Røros og Østerdalen har tatt på seg en ledende rolle i å  finne nye tilnærminger til disse utfordringene. Organisasjonen er en viktig del av  lokalsamfunnene og -økonomien og vi tar på oss oppgaven med å videreutvikle  destinasjonen med stor ærbødighet. Dette sier Ramona Horn som er Studio Director  hos Nonspace.  

– Den visuelle profilen skal reflektere destinasjonens «personlighet», visjon og  verdigrunnlag, og bygge opp under Visit Røros og Østerdalens sterke sider, sier  reiselivssjefen. Profilen vil være sentral i den videre utviklingen av hele destinasjonen  som et attraktivt reisemål nasjonalt og internasjonalt. Her mener vi at Nonspace kan  bidra med viktig erfaring, kunnskap og ressurser for oss. 

– Vi ser mange spennende muligheter for å nå både lokalsamfunnet og  innenlandsreisende, samtidig som man videreutvikler regionens posisjonering internasjonalt. Området er til dels en skjult perle på den internasjonale scenen og  viser at det finnes mer å tilby enn bare fjorder og storbyferier, sier en engasjert  Ramona Horn. 

Finnmarksløpet foregår i perioden 10. – 18.mars. Løpet har blitt arrangert siden 1981 og arrangeres av Alta Trekkhundklubb. Til årets løp er det påmeldt tre rørosinger.

Årets Finnmarksløp skal være vertskap for VM i langdistanse, og det konkurreres i tre klasser: 1200, 600 og junior.

Amund Kokkvoll og Niklas Rogne skal delta i 1200, og Magnus Bekkos skal delta i Junior.

Den offisielle åpningen av Finnmarksløpet 2023 – IFSS VM i langdistanse, vil bli foretatt av Norges statsminister, Jonas Gahr Støre.

Har du klær du ikke bruker og som kan gis bort? Da vil Røros Rotaryklubb høre fra deg. 

Røros Rotaryklubb har sendt flere forsendelser med mat til byen Dnipro i Ukraina. I byen har klubben kontakt med den lokale Rotaryklubben.

Nå har Røros Rotaryklubb fått donert 500 måltider fra Nortura med frysetørret middagsmat, som sendes kostnadsfritt med posten til Dnipro sør-øst i Ukraina. 

– Sendingen denne gangen skal gå i ti kasser, skrivver Ole Jørgen Kjellmark ved Røros Rotaryklubb i en e-post, – I hver kasse blir det noe ledig plass, og vi ønsker å sende klær for kvinner og barn til å fylle den ledige plassen. 

– Behovet i Dnipro er omfattende, men disse sendingene ønsker vi å fylle opp med tekstiler som kan komme til nytte i den kommende årstiden, fortsetter han.

De som kan ha noe å gi bort, kan ta kontakt med Ole Jørgen Kjellmark eller andre medlemmer i Røros Rotaryklubb. Kjellmark kan kontaktes på telefon 90105566

I januar ble det gjort kjent at etter mange år som et fast innslag på Rørosmartnan, ville det ikke bli noe Thomas Tivoli i år. Ikke lenge etterpå meldte tivoliet at de kastet inn håndkleet for godt. Nå ønsker martnassjefen tips til hva som kan erstatte tivoliet under martnan.

Den mobile fornøyelsesparken har besøkt Røros i godt over 30 år, og har gledet mang en martnasgjest, og siste gang på Røros skulle vise seg å være i 2020.

Martnassjef Lillian Sandnes forteller at det er trist at det ikke lenger vil bli mulig å ha Thomas Tivoli på Rørosmartnan. Nå ønsker martnasgeneralen tips til hva som kan erstatte tivoliet dersom det ikke lar seg gjøre å skaffe et nytt tivoli.

– Det er veldig trist at Thomas Tivoli nå har bestemt seg for å gi seg, spesielt når de har vært et trofast innslag på martnan i godt over 30 år, sier Lillian Sandnes.

Sandnes forteller at tivoliet alltid har vært gode samarbeidspartnere og at de alltid har levert. Lillian har jobbet med dem i mange år, og kjenner dem personlig. 

– Martnan skal være for alle generasjoner og vi er åpen for tips til hva vi kan finne på som en erstatning, sier Lillian, og forklarer at til tross for at det allerede er mye som foregår for barn og unge i martnasuka, så mangler det et tilbud med fart og spenning. 

Lillian forteller at det jobbes videre med å skaffe et nytt tivoli til å erstatte Thomas Tivoli, men at det viser seg å være enklere sagt enn gjort, siden det ikke er mange tivolier som turnerer på vinteren, og tivolisesongen tradisjonelt begynner rundt påsketider. I tillegg er det ikke bare bare å montere opp et tivoli på vinterstid, og når regnestykket er gjort er det mye som skal til for at det skal være lønnsomt for et tivoli å ta turen til Rørosmartnan.

Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner har sendt et skriftlig innspill til næringskomiteen i Stortinget om opprydding av nedlagte og forurensende gruver.

I innspillet skrivet kommunene at gruveområdene i Circumferensen (Røros kobberverks ressursområde fra 1646, drøyt 5000 km2) er av de områdene i Norge som har størst avrenning til vassdrag. Ingen av gruvene er hjemfallsgruver, og grunneiersituasjonen er både sammensatt og til dels uoversiktlig. 

Videre skriver kommunene at  forurensingen er skapt av bergverksvirksomhet gjennom over 300 år, en virksomhet som har bidratt med til dels svært store inntekter for stat og eiere. Virksomheten har i mindre grad bidratt til kapitalbygging lokalt, eierskapet har i stor grad ligget andre steder. Virksomheten har i hovedsak vært drevet av Røros kobberverk som gikk konkurs i 1977, og hvor staten også var tungt inne i eierskapet i en periode på 1900-tallet. 

– Store deler av de mest forurensende gruveområdene i Circumferensen er i dag verdensarv, det vil si at de er omfattet av Norges internasjonale ansvar for å følge opp verdensarvkonvensjonen og ivareta verdensarvverdiene innen sine egne landegrenser, heter det i innspillet. 

Videre skriver kommunene at:

I innskrivingsdokumentet for Røros bergstad og Circumferensen fra 2010 ber UNESCO ved verdensarvkomiteen spesielt om at: 

«Verdensarvkomiteen ber statsparten om å innhente og formidle informasjon om gruveforurensingene og om videre tiltak for å redusere forurensningen» 

– Områdets verdensarvstatus stiller spesielle krav til hvilke tiltak som kan gjennomføres uten å forringe verdensarvverdiene. Det er derfor helt nødvendig at forurensningsmyndighetene, kulturminnemyndighetene og bergverksmyndighetene samarbeider om løsninger for eventuell rensing, og at en følger med på internasjonal forskning og utvikling innenfor området, skriver kommunene.

-Et oppfølgings- og oppryddingsarbeid i området vil være komplekst, kunnskapskrevende og tverrfaglig, og vil strekke seg over mange tiår. Både Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning må involveres i arbeidet. 

Kommunene i Circumferensen ber derfor om: 

1. At ansvaret for oppfølging, opprydning og sikring av gruveområdene, herunder finansiering av dette arbeidet, blir tydelig plassert hos Staten, for å sikre at en har en langsiktig og tydelig organisering. 

2. At det etableres et langsiktig institusjonelt samarbeid mellom Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning, hvor kommunene får observatørstatus, for å ivareta de sammensatte verdiene og problemstillingene som følger forurensing og sikring av bergverksområdene i Circumferensområdet. 

3. At det etableres et helhetlig program for overvåking, kunnskapsbygging og beslutning av eventuelle tiltak for alle gruvene innenfor Circumferensen (verdensarvområdets buffersone).

[metaslider id=»177189″]

Martnassjef Lillian Sandnes er fornøyd med årets martnan, og til tross for usikkerhet i forkant av arrangementet, har martnasuka levert på kvalitet og verdiskaping. 

Selv vil hun trekke fram åpningsseremonien som høydepunktet.

– Tirsdag er egentlig den hardeste dagen, for det er da vi virkelig blir satt på prøve, for da kommer alle folkene på en gang. Senere i martnan så kommer folkene litt utover dagen, mens på tirsdagen så kommer mer eller mindre alle til klokken tolv. Det er hester og busser, og når sola skinner og alt klaffer, så er det helt magisk, sier Sandnes, – Og når hyttklokka slår klokken tolv og vi åpner martnan – det er det største øyeblikket for meg. 

Sandnes sier at det er noe helt spesielt med å gå i gatene i et folkehav av fargerike, glade folk og lukte lukten av smultringer og gløgg. Hun sier at det er menneskemøtene som står i sentrum, og at hun tror vi har behov for en glad-uke.

– Folk er på Røros for å ha det artig, og du ser glade folk overalt. Med så mange folk er det rart det er så lite bråk, sier Lillian.

Sandnes forteller at det i forkant av arrangementet har vært usikkert hvordan det skulle komme til å gå. 

– Vi var usikker på om folk fortsatt ville komme nå etter flere år uten martnan, og nå som folk har redusert kjøpekraft. I tillegg lurte vi på om folk i det hele tatt hadde råd til å komme. Vi forberedte infrastrukturen etter slik martnan var i 2020, men forventningene til at det kom likte mange var ikke der, sier Lillian.

– Men folk som kom handlet og koste seg, så martnan innfridde.

På grunn av byggearbeidet på Nilsenhjørnet, var det i år cirka 50 boder færre enn det har pleid å være, og gangtrafikken og trafikkflyten ble annerledes.

Sandnes anslår at det kan ha vært cirka 25 prosent færre besøkende til martnan basert på at parkeringstall og antall besøkende i Martnashallen var redusert med samme tall.

– Det var ihvertfall ikke 80.000 i år, som folk hadde håpet, og man kan tenke seg at vi kanskje var nærmere 60.000, sier Sandnes.

– For oss er det ikke noe mål i seg selv at det skal være mest mulig folk, men at omsetningen og verdiskapingen er bra, sier Lillian, – kanskje kan det at det er færre folk gjøre at det blir lettere å få kjøpt seg noe å spise og drikke, lettere å få parkert bilen sin eller finne et toalett. 

Lillian forteller at de store vinnerne blant utstillerne i årets martnan var de som solgte matprodukter, mens taperne kanskje var de som solgte småting og nips og tips. Alt i alt er hun godt førnøyd med arrangementet og mener at man nok en gang har lyktes med å levere kvalitet.

– Nå får vi bare jobbe mot en knakende god martnan også i 2024, avrunder martnasgeneralen.

[metaslider id=»177189″]

I år har det for første gang under martnan vært reduserte skjenketider, og det har ikke vært alkoholservering mellom 11.00 og 13.00. Manglende mulighet til å kunne servere alkohol til maten i tidsrommet har ført til at flere av skjenkestedene har hatt lavere omsetning på formiddagen.

Hotelldirektør ved Røros Hotell, Terje Lysholm, sier at det har vært en merkbar nedgang i det aktuelle tidsrommet. 

– Omsetningen vår har vært grei nok, men vi ser at vi har hatt litt lavere omsetning spesielt i tidsrommet 11.00-13.00, fordi sjenketidene er endret, så vi merker klart en nedgang på grunn av det, forklarer Terje. 

Kommer for å ta seg en matbit
Lysholm sier at han ikke tror det har mye for seg å begrense skjenketiden, og mener at effekten av tiltaket er at man bare forflytter problemet fra serveringsstedene til andre steder, og at folk fortsatt kommer til å drikke alkohol, bare på andre steder, i mindre kontrollerte omgivelser. 

– Jeg er ikke helt tilhenger av det tankesettet. Jeg hadde skjønt det hvis det var var snakk om rene skjenkesteder, men flere av stedene våre er med bespisning, og siden mange av gjestene kommer for å ta seg en matbit, tenker jeg at det må være lov å ta seg et glass øl eller vin til maten, sier Lysholm.

Et glass til maten
– I år så var det faktisk en del gjester som ble litt småsur og lurte på hvorfor de ikke kunne ta seg et glass til maten. Martnan er en folkefest, og det ser jeg ikke helt hensikten med, for jeg tror det bare flytter problemet ut i bakgårdene og andre plasser hvor det ikke er noen kontroll, sier Lysholm og forklarer at på serveringsstedene er det vakter som passer på at synlig berusede personer ikke kommer inn.

Daglig leder for Kaffestuggu, Rolf Hamland, forteller at til tross for en god martnan, ble det to rolige timer på formiddagen på grunn av de innskrenkede skjenketidene.

– Det ble til at både vi som jobbet der og gjestene bare sto og hang og ventet i perioder, sier Hamland

Snorre Hov fra Arena Røros bekrefter at også i teltet merket de godt to timer med tapt omsetning. 

Dagfyll ikke noe problem
Avsnittsleder ved Røros politistasjon, Øyvind Unsgård, sier at han ikke har belegg for å si om den innskrenkede skjenketida har påvirket mengden ordensforstyrrelser.

– Det er noen som ønsker at skjenkingen skulle startet tidligere på dagen i ordnede former, og det kan hende det hadde vært en løsning, så hvis bransjen selv har gode forslag til hvordan vi kan løse det så går vi gjerne inn i en dialog om det, sier Unsgård.

– Vi har hatt litt fokus på det med dagfylla, som det kalles, og om det har vært noe utstrakt dagfyll i martnan, men vi har ikke hatt noen oppdrag som viser at dagfyll er et problem, sier Unsgård, og forklarer at på dagtid under martnan har kriminalitetsbildet i større grad vært preget av trafikk, lavpromille og ruskjøring.