Slider

Norsk institutt for naturforskning (NINA) vil i forbindelse med det pågående elgforskningsprosjektet gjennomføre merking av elg fra helikopter. Dette vil foregå i løpet av noen dager i perioden 12.-31. mars, trolig 3-4 dager.

Arbeidet vil kunne foregå i kommunene Selbu, Malvik, Trondheim, Meråker, Midtre Gauldal, Stjørdal, Tydal, Melhus, Holtålen og Røros.

Aktiviteten vil i stor grad foregå i tilknytning til elg vi allerede har merket tidligere år (www.dyreposisjoner.no).

Grunneiere som ikke ønsker at helikopter skal lande på sine eiendommer bes vennligst om skriftlig underrette undertegnede så snart som mulig. Kart inntegnet eiendommen eller gårds- og bruksnummer må vedlegges.

Dette opplyser Norsk institutt for naturforskning.

Forhandlingene om neste års Statsbudsjett har pågått på Klækken Hotell på Hønefoss. Statsråd Espen Barth Eide benyttet anledningen til å minne finansministeren om de gode resultatene som oppnås gjennom Kulturminnefondet på Røros. 

– Barth Eide var på etatsbesøk hos Kulturminnefondet 23.februar. Han tilbød seg da å ta med Kulturminnefondets skilt med takk for godt utført arbeid til Trygve Slagsvold Vedum. Når de møttes denne uka skjedde overrekkelsen, skriver direktør ved Kulturminnefondet, Simen Bjørgen i en pressemelding.  

Slagsvold Vedum mottok i 2014 et tilskudd fra Kulturminnefondet på kr. 18.500,- som støtte til å sette i stand et historisk dueslag i sveitserstil på gården i Stange. 

– Arbeidet med dueslaget er utført med håndverksteknikker og materialvalg som opprinnelig, og Kulturminnefondet er svært godt fornøyd med at et såpass spesielt kulturminne er tatt vare på, oppsummerte Espen Barth Eide under overrekkelsen.         

Tilskuddet ble tildelt og arbeidet ble ferdigstilt lenge før Vedum ble finansminister. 

Et dueslag er en bu eller et lite tårn som er innredet for duehold. Fuglene kan legge egg, ruge samt få tilgang til rent vann og mat i bygget. 

I forbindelse med årets Vinterfestspill i Bergstaden arrangerer Kunst og kaos festutstilling med helt nye verk av Andreas Widerøe Hagen. Tidligere kultuminister og nå styreleder I VIB, Valgerd Svarstad Haugland, står for den offisielle åpningen onsdag kveld. 

Under åpningen kan publikum også oppleve to av årets fremragende festivalmusikere; cellist og kunstnerisk leder Øyvind Gimse og Erik Rydvall som spiller nøkkelharpe. Galleristene Ellen, Sigrid og Samareh lover dessuten kunstformidling og god stemning – slik de sier det alltid er på arrangement hos galleriet. Kunstneren selv er også til stede. 

Andreas Widereøe Hagen (1989) har gjennom en årrekke grepet og begeistret sitt publikum med sitt originale og dypt personlige uttrykk. Under de vitale motivene, med en leken og uredd fargebruk, ligger en nesten dirrende sårbarhet.

Widerøe Hagens kunstnerskap slutter aldri å fascinere. Kunstneren sier ikke så mye selv, men det han ikke uttrykker med ord – tar han virkelig igjen gjennom uttrykket i bildene sine. Widerøe Hagen har utviklet en helt spesiell teknikk hvor han nesten prikker frem motivet med penselen. Og motivet – det står helt klart for ham før han starter.

Interessen for musikk, dans og jakt henger sammen for Jesper Norvik (16), som lenge har vært en ivrig folkemusikk-entusiast, og som har med seg toraderen hvor enn han går.

Jesper er født og oppvokst på Røros, og studerer for tiden på Melhus. Interessen for folkemusikk har den unge spellemannen hatt siden han var liten, og det var gjennom interessen for jakt at han virkelig fikk opp øynene for folkemusikk.

– Vi satt i jaktbua under elgjakta, også var radioen på, og da var det ofte torader og gammeldans det gikk i, og det er kanskje gjennom det at jeg først begynte å høre på folkemusikk, sier Jesper. 

Norvik forteller at interessen for musikk bare blir sterkere med årene, og at han alltid har med seg toraderen hvor enn han går. Noe av det han liker best med musikken er å spille til dans.

– Vi er en del kompiser som spiller, og noe av det artigste er når vi spiller til dans, sier Norvik, som i tillegg til musikken har en aktiv interesse for gammeldans. 

Det var først like før koronaen at Jesper selv begynte å spille torader, og i det siste har han også fattet interesse for andre instrumenter som gitar og trekkspill.

Som forbilder innen folkemusikken vil Norvik trekke fram Hallingdal Kraftlag, og lokalt nevner han Dalakopa, Olav Mjelva og ikke minst Sven Nyhus som inspirasjoner. 

Ung kultur
Jesper forklarer at det er et levende lokalt miljø blant unge folkemusikere og dansere på Røros.

– Vi er en god gjeng som både danser og spiller sammen, og da møtes vi gjerne på Sangerhuset, sier Norvik, som pleier å reise fram og tilbake fra Melhus til Røros på samme dag for å være med å danse på mandager i Sangerhuset.

Norvik sier at i de siste årene har flere og flere unge blitt dratt inn i kulturen på Røros, og at det er et engasjert miljø av folk på hans alder som involverer seg i folkemusikken og gammeldansen.

– I starten var det bare jeg og en kompis som holdt på, og det ble litt langdrygt, men etterhvert har flere funnet hverandre både i dansen og musikken, sier Norvik.

Hyller lokal kultur
Jesper sier at han ønsker å flytte til Røros når han blir voksen, og forteller at han synes det er et fantastisk kulturliv her.

– Og martnan er høydepunktet. Da kommer det folk langveisfra med samme interesser, og vi spiller opp til dans og danser gjennom martnasuka. Det er noe av det morsomste vi gjør, fastslår den unge spellemannen.

I «gammeltårnet» på Røros Lufthavn ble det i dag målt 33,1 kulegrader.

I følge yr.no skal det holde seg på under 20 fram til tirsdag 14. mars.

Eli Marie Jensen (44) er født og oppvokst i Trondheim, og har bodd og jobbet som grafisk designer i Oslo i mange år, før hun flyttet til Røros for fire år siden.

– Jeg har alltid vært knyttet til Røros, og føler meg mest hjemme her, sier Eli Marie, og forklarer at det er kombinasjonen mellom å være en liten by med tilgang til naturen var noe av det som trakk henne hit. 

Da hun kom til Røros begynte hun å jobbe som free lance-journalist for Arbeidets Rett, hvor hun arbeidet i tre år. 

Folkestyret
Nylig begynte Jensen å involvere seg i organisasjonen Folkestyret, som jobber med å innføre et mer desentralisert styresett. Tanken er at folket i større grad skal ha mulighet til å direkte påvirke og delta i demokratiske prosesser.

– Det er en frivillig interesseorganisasjon som jobber for å fremme det vi ser på som ekte demokrati, sier Jensen.

Folkestyret har utformet ti demokratiske prinsipper som skal ligge som et grunnlag for organisasjonens retning og politikk.

– Uavhengig av parti så kan hvem som helst stille til valg basert på de ti prinsippene, og de vil få hjelp og støtte fra oss, sier Jensen.

– Det dreier seg om å få et mer lokalt styresett slik at alle kan påvirke hverdagen og livene våre i større grad enn vi har gjort, sier Eli Marie.

Demokratiske prinsipper
For et år siden søkte organisasjonen frivillige, og det var da at Jensen tok kontakt og meldte seg inn. I organisasjonen vil hun jobbe med tekst, sosiale medier og profilering av kommunikasjon.

– Hvis enkeltpersoner ser verdien i de demokratiske prinsippene, og setter seg på liste til høstens valg, så kan de ha prinsippene med seg når de stemmer i enkeltsaker, sier Eli Marie.

Jensen understreker at hun selv ikke er en politiker, men en bekymret innbygger. 

– Våre modige samiske ungdommer eksponerte en rettsstat som er ute av funksjon. Landets lover og regler er skapt for å beskytte folkets interesser. 

Nå vil hun gjerne oppfordre lokalpolitikere til å involvere seg i organisasjonen.

– Det er mange lokalpolitikere her som gjør en veldig bra jobb, og som vil det beste for folk, og jeg vil gjerne oppfordre dem til å involvere seg i Folkestyret. Politikere på Røros kan stille til valg med oss i ryggen, helt uavhengig av politisk parti, så lenge man stiller seg bak de ti prinsippene, sier Jensen.

Folkestyret er en frittstående interesseorganisasjon med formål å styrke demokratiet og individets frihet gjennom å innføre et mer desentralisert folkestyre i Norge. Folkestyret er politisk og religiøst nøytralt.

1. Mennesket eier seg selv og er suveren i egen kropp og sinn
2. Mennesket har eiendomsrett og eier samfunnet sammen
3. Menneskets grunnleggende individuelle behov ivaretas av samfunnet
4. Den demokratiske makten har sitt sete hos individet
5. Samfunnet styres av folket gjennom en desentralisert styreform
6. Myndighetene er underlagt folket
7. Demokratisk makt i samfunnet kan ikke overføres ut av landet
8. Demokratisk makt i samfunnet som allerede er ført ut av landet tilbakeføres
9. Naturressursene eies av folket – og kan ikke selges til andre
10. Naturens regenerative egenskaper og helhet er vårt livsgrunnlag og skal beskyttes

Idretten og servicetorget skal informere utvalg for kultur og samfunnsutvikling om utenforskap og tiltak mot nyinnflyttede i utvalgets møte den 14. mars.

Formannskapet har bedt utvalget svare på «Hvordan skal Røros kommune arbeide for å skape gode arenaer og møteplasser for å hindre utenforskap?». Dette med utgangspunkt  innspill som har kommet fram i arbeidet med strategi for mangfold og inkludering.

Utvalget fremmet derfor et ønske om å få informasjon om hva som oppleves som barrierer for deltakelse i lokalsamfunnet i Røros kommune fra idrettens perspektiv.  Det er i tillegg er det nyttig for utvalgsarbeidet å vite hvilke tiltak som gjøres per nå for å ønske nye innbyggere velkommen til Røros kommune, og hvilke tiltak som eventuelt har blitt gjennomført før, og derfor blir det to orienteringssaker under utvalgets neste møte.

Idrettsrådet og daglig leder i Røros Idrettslag vil orientere utvalget om utenforskap fra et idrettsperspektiv og Servicetorget vil gi et innblikk i både nåværende og gamle tiltak rettet mot nyinnflyttede i kommunen.

Kommuneplanens samfunnsdel fremmer bokvalitet og folkehelse som viktige fokusområder for et godt lokalsamfunn og arbeide med å hindre utenforskap og å skape fellesskap er viktig i et folkehelseperspektiv, heter det i saksframlegget.

Maja og Marius jobber i eget firma med utviklingen av dataspillet Astride, et hestespill som handler om hestehold og hestetrening. Selskapet Raidho AS ble etablert i fjor sommer, og har nå mottatt støtte fra NFI.

Gründerne Maja Nygjelten og Marius Strømmevold har satt seg et ambisiøst mål. Paret holder til i Hamar, hvor de jobber i eget spillutviklerselskap.

– Det er fem personer som jobber på kontoret. I tillegg har vi en musiker som jobber hjemmefra, også har vi outsourcet lyd og en del tekniske og visuelle tjenester, sier Marius.

Hestespill for voksne
Maja er daglig leder og 2d-artist i selskapet, og jobber blant annet med å lage konseptkunst og illustrasjoner til spillet.

– Hestespillet har vært en barndomsdrøm for oss tre jentene som jobber i bedriften. Å lage et hestespill som er litt mer realistisk og som er rettet mot en litt mer voksen målgruppe, forteller Maja, og sier at som regel er hestespill laget for barn og unge.

Astride har nå vært under utvikling i et år, og planen er at spiller skal være ferdig i 2026. Allerede innen mai år er det imidlertid planlagt å utgi en tidlig tilgang-versjon.

– Først og fremst er det veldig artig, men så er det også veldig mye som man ikke har tenkt på som må inn i kode, som vi som jobber som kunstnere ikke tenker på på forhånd, forteller Maja, og legger til at de er inne i en spennende fase.

Marius jobber som animatør, og har styring på det finansielle. Han forteller at det er mye jobb å drifte eget firma, og at man må jobbe med mange og varierte arbeidsoppgaver.

– Det er mange hatter man må ta på seg når man starter noe eget, sier Marius, og forklarer at spillutvikling både er tidkrevende og kostbart. Midlene fra NFI vil komme godt med for det ett år gamle, hamarbaserte selskapet. 

Tidligere fikk Raidho 500.000 i støtte fra NFI, og 200.000 fra Østnorsk filmsenter. I tillegg initierte de en Kickstarter-kampanje i fjor hvor de fikk i nærheten av 400.000.

– For regionen vår er morgenavgangen fra Røros til Oslo dagens viktigste, og med mindre flyet står nattparkert på Røros er det periodevis stor usikkerhet knyttet til om morgenflyet går eller ikke, skriver ordfører Isak V. Busch i et høringsinnspill.

Det er høringen av transportfaglig utredning for regionale ruteflygninger i Sør-Norge og Nord-Norge fra 2024 Bursch har svart på.

– For Rørosregionen er en velfungerende flyforbindelse til OSL Gardermoen av stor viktighet for en betydelig del av næringslivet. Industrien i regionen leverer til både et nasjonalt og internasjonalt marked, og er avhengig av flyforbindelsen for å kunne være lokalisert i vår region, påpeker Busch.

Han nevner videre fire krtiterier som er vikitge for Rørosregionen, og ramser opp:

– Nattparkering: For regionen vår er morgenavgangen fra Røros til Oslo dagens viktigste, og med mindre flyet står nattparkert på Røros er det periodevis stor usikkerhet knyttet til om morgenflyet går eller ikke. Take-off i tåken er uproblematisk, men landing er umulig. Derfor vil en løsning med et fly som kommer fra et annet sted på morgenen for så å gå til Oslo ikke være dekkende for regionens behov. Tilfredsstillende kontinuitet avhenger av et nattparkert fly på Røros lufthavn på alle ukedager, samt natt til mandag, skriver ordføreren.

Billetter må være tilgjengelige i alle alminnelige salg- og markedsføringskanaler, og spesielt peker Busch på gjennomgående biletter. Videre er rutetider viktig for ordføreren:

– Det er viktig at vi har en morgenavgang fra Røros med ankomst Oslo i tidsrommet 07:20 – 07:50 på ukedager, og en retur fra Oslo med landing på Røros i tidsrommet 19:20 – 20:20. Et samlet næringsliv i regionen peker på viktigheten av å kunnereise til Oslo og eventuelt videre på dagsreiser for nødvendig møtevirksomhet og annet.

Det siste viktige i hæøringsinsillet er vinterdrift. Om det skriver Busch følgende:

– Kontraktene må sikre at flyoperatøren faktisk kan levere det de har inngått kontrakt på til alle årstider, slik at man ikke kommer i en situasjon der passasjerer, bagasje og frakt må settes igjen på grunn av at flyoperatøren mangler materiell, sertifiseringer og piloter med tilstrekkelig opplæring. Det må også sikres at flyoperatør kan forholde seg til det globale rapporteringssystemet for vinterdrift, påpeker ordføreren.

Rørosmeieriet er finalist til den prestisjefylte fagprisen «Årets Markedsfører 2022».

Prestisjefylt fagpris

– Vi er utrolig stolte over å være finalist til Årets Markedsfører 2022. Finaleplassen er i seg selv en seier for en liten aktør med knappe medieressurser i et særs krevende marked, sier en smørblid meieribestyrer Trond V. Lund i en pressemelding.

Årets Markedsfører fremmer markedsføringsfaget og kåringen vurderer både markedsavdelingen og byråarbeidet. Prisen deles ut av Markedsføringsforeningen i Oslo (MFO) i samarbeid med Markedsforbundet.

– Årets markedsfører er en prestisjefylt og anerkjent pris som de siste 23 årene har fremmet helheten av arbeidet til markedsavdelingen, sier daglig leder i MFO, Ida Cecilie Wille.

Verdistyrt merkevareledelse

Rørosmeieriet er finalist først og fremst som følge av sitt langsiktige og helhetlige arbeid med å bygge en sterk merkevare og posisjon med både kundeorientert og strategisk forankring.

– Vi ser på markedsarbeidet som en del av alt vi gjør på Rørosmeieriet. Vi skal henge sammen fra innsida og ut og merkevarebygging handler like mye om kvalitetsrutiner i produksjonen som det handler om pakningsdesign. Vi kaller det verdistyrt merkevareledelse. I 2022 gjorde vi også noen tydelige og innovative markedstiltak som har blitt lagt merke til, bla. åpnet vi dørene og vi tilbyr omvisning, opplevelser og meieriutsalg for gjester og bedriftskunder, forteller Lund.

Finale 23. mars

23. mars skal finalistene Rørosmeieriet, Amnesty, Obos og Vipps presentere hvert sitt bidrag på en fagkonferanse før Årets Markedsfører 2022 kåres. Fjorårets vinner var Bufdir og Atyp.

– Juryen har hatt en krevende jobb med å finne frem til årets nominasjoner, og kampen om de fire øverste plassene har vært tøff. Vi er likevel sikre på at de fire nominerte representerer det beste av norsk markedsføringsarbeid siste år og at casene vil være til stor inspirasjon og læring for andre markedsførere, sier Jan Erling Olsen, leder av juryen. Til daglig er han professor i markedsføring ved BI. 

Premie verdt 1 million

Vinneren av Årets Markedsfører 2022 får synlighet til en verdi av én million kroner gjennom Schibsted.

– Finaleplassen er i seg selv en enorm anerkjennelse til Rørosmeieriet, men om vi vinner så vil premien selvfølgelig ha stor betydning for vårt relativt lille mediebudsjett. Det vil gi oss en skikkelig skuv for videre vekst, sier meieribestyreren.

Om Rørosmeieriet

Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri og produserer etter visjonen I takt med naturen. Vareutvalget spenner fra vanlig konsum mjølk, fersk laktosefri melk med og uten smak, fersk ost, syrna mjølk, rømme, smør og yoghurt. Rørosmeieriet har tidoblet omsetning og vokst fra 13 til 43 ansatte i løpet av de siste 10 årene, samt har nasjonal distribusjon av sine produkter til både dagligvare og storhusholdningskunder. Flere produkter har vunnet priser som Det Norske Måltid, og senest i januar 2023 vant Rørosmeieriet; Arets leverandør ASKO Servering.