To biler involvert i en trafikkulykke på Røros. Det skal være 4 personer i den ene bilen og kun fører i den andre. En person har smerter i ei arm. Alle airbagene er utløst. Trafikale problemer på stedet. Nødetatene er på vei, melder politiet på Twitter.
Slider
Markerer støtte til Ukraina
24. februar, er det ett år – 365 dager – siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. På denne dagen vil folk over hele landet markere sin solidaritet med Ukraina. I Trøndelag er det planlagt hele 10 arrangementer. På Røros markered dagen i kantina på Røros videregående skole.
Klokken 11.30 fredag avholdes markeingen på Røros videregående og det blir apell av ordfører Isak V. Busch og innslag fra ukrainske flyktninger.
– Over hele Norge vil det være nesten 100 støttemarkeringer for Ukraina. Vi er glad for at det også vil være hele 10 forskjellige markeringer i Trøndelag. At folk stiller opp og viser sin motstand mot Russlands krigføring og terror betyr enormt mye for Ukraina og og ikke minst ukrainerne som bor i her, sier Yuliya Haugland, talsperson for Den ukrainske foreningen i Norge.
Markeringene i Norge er en del av den internasjonale markeringen #UniteWithUkraine, og over hele verden vil folk markere sin støtte til Ukraina. I Norge er det over 80 ulike steder som vil ha egne arrangementer. Bak de lokale arrangementene står ukrainske foreninger, kommuner, politiske partier og ulike organisasjoner.
– Den brutale krigen i Ukraina har rørt og engasjert oss nordmenn. På ettårsdagen for Russlands brutale angrep håper jeg at flest mulig vil vise at vi støtter Ukraina og deres kamp for frihet. Vi håper at mange trøndere vil bli med på markeringene lokalt og finner frem det ukrainske flagget, kler seg i ukrainske farger eller tenne et lys hjemme til minne over ofrene i Ukraina, sier Jan Ottesen, talsperson for Norsk-ukrainsk venneforening.
ARRANGEMENT I TRØNDELAG
Trondheim
Torvet kl 17:00
Orkland
Rådhuset kl 17:00
Holtålen
Kommunehuset Ålen kl 13:00
Levanger
Levanger Kirke, lørdag 25. februar kl 17:00
Røros
Arrangement meldt inn uten nærmere info
Lierne
Arrangement meldt inn uten nærmere info
Meråker
Arrangement meldt inn uten nærmere info
Steinkjer
Steinkjer Kirke kl 14:30
Namsskogan
Arrangement meldt inn uten nærmere info
Verdal
Moe-parken kl 17:00
[metaslider id=»177189″]
Nå har dere sjansen Ap – til å sikre elektrifisering av Rørosbanen
Nylig leste vi uttalelser fra en frustrert stortingsrepresentant for Ap, Nils Kristen Sandtrøen. Han var frustrert over at Bane Nor ikke har planlagt noen større prosjekt på Rørosbanen, skriver 1. vara stortingsrepresentant Trøndelag Sv, Hilde M. Gaebpie Danielsen i dette leserinnlegget.
En elektrifisering av Rørosbanen vil være et svært viktig klima- og trafikksikkerhetstiltak. Det gjør at vi få en dobbeltspora jernbane fra Trondheim til Oslo, hvor det ene sporet går i Gudbrandsdalen og det andre i Østerdalen. Det vil gjøre det mulig å sende langt mer gods på tog. Alt godset trenger heller ikke å gå til Oslo, det kan sendes til Sverige via Solørbanen.
I dag dundrer trailertrafikken opp og ned Østerdalen, med fare for liv og helse. Det flytte godset bort fra veien og over på jernbanen ville sørga for en voldsom forbedring i trafikksikkerheten.
Som medlem av et regjeringsparti, med samferdselsministeren holder det ikke å være frustrert. Her må det gjøres noe. SV har utfordra samferdselsministeren og spurt hva han vil gjøre for å få fortgang i elektrifiseringa av Rørosbanen. SV har de senere år alltid satt av penger til elektrifisering av Rørosbanen i sine alternative budsjett. Nå håper vi på full drahjelp fra Aps folk fra Trøndelag og Innlandet. Dette er en sak som er avgjørende om vi skal få flytta mer gods fra veiene og over på jernbane.
Hilde M. Gaebpie Danielsen 1 vara stortingsrepresentant Trøndelag Sv
Røros Høyre om boplikt og et levende sentrum
Høyre vil føre en politikk for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett.
Privat eiendomsrett og råderett over egen eiendom må være en selvfølge, om du bor i sentrum eller utenfor. Derfor er vi i Røros Høyre prinsipielt imot boplikt. Høyre har en klar og konsekvent holdning til boplikt som også er nedfelt i partiprogrammet vi gikk til valg på ved kommunevalget i 2019.
Kun et fåtall av landets kommuner har boplikt for boligeiendommer. Nylig har Risør kommune, som var en av kommunene som ble kontaktet av Røros kommune for å høre om erfaringer med boplikt, vedtatt å avskaffe boplikten.
Oppfølging av boplikt har vist seg tidkrevende og kostbar å håndheve samtidig som effekten av boplikten har vist seg vanskelig å måle. Hovedargumentet da boplikt ble innført i 1975 var å skape et levende sentrum ved at boliger benyttes til boligformål. Det finnes ikke noen entydige resultater/forskning som har vist at boplikt som sådan har ført til et mer levende sentrum.
Vi i Høyre ønsker som alle andre et levende sentrum.
Tvang og plikt er ikke Høyres svar.
Røros Høyre sier nei til alle former for boplikt.
Bolyst framfor boplikt.
Røros Høyre
Signerte ny avtale
Rørosmartnan signerte i dag en ny 3-årig samarbeidsavtale med Rørosbanken. Partene ønsker ikke å gå ut med summen, men medgir at det er et betydelig beløp over tre år.
– Rørosmartnan har mange samarbeidspartnere, og er et levende bevis på at samarbeid er viktig. Vi samarbeider bredt med alt fra de som kjører bandvogn til de som strikker og selger votter, og parkeringsvakter og andre aktører som bidrar til å skape en flott martnasopplevelse, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.
Solid samarbeidspartner i mange år
– Rørosbanken har vært en trofast samarbeidspartner med oss over flere år. De inngår nå en 3-årig avtale som gir Rørosmartnan en forutsigbarhet og viser at de har tro på Rørosmartnan som merkevare, sier Lillian.
– For oss er det utvilsomt slik at de inntektene næringslivet får av dette arrangementet, så er det et av de viktigste beinene til lokalt næringsliv. De har betydelig omsetningen under arrangementet, både de som driver innen reiseliv og handel, men også de ulike lag og foreningene som har inntekter gjennom dugnadsarbeid. At det her går bra er viktig for oss i Rørosbanken, og det er en av årsakene til at vi er med å støtter dette arrangementet, sier banksjef i Rørosbanken Even Kokkvoll.
Pengene skal brukes til drift og videreutvikling av Rørosmartnan.
– Vi har hatt en bred strategiprosess i de to siste årene og har kommet frem til noen strategiske innsatsområder og hovedmål frem til 2028. Det har vært en prosess som har inkludert ordfører, kultursjef, verdensarvkoordinator, reiselivet og handelsbedrifter.
Verdigrunnlaget til Rørosmartnan er bærekraft, verdensarv, samarbeid og samhandling.
– Videre har vi fire hovedmål for Rørosmartnan, som er; Kunnskapsbasert formidling, Møteplasser, Klima og miljø, og Verdiskapning. Vi skal bidra til betydelig økonomisk verdiskapning, aktivitet, attraktivitet og øke bolyst. Så får den videre prosessen vise oss veien videre for Rørosmartnan avslutter Lillian Sandnes.
St. Olavs hospital sender pasienter fra Trondheim til Røros
Pasienter som er utskrivningsklare ved St. Olavs hospital i Trondheim, kan bli sendt til Røros sykehus mens de venter på et tilbud i sin egen kommune.
Årsaken er at sykehuset i Trondheim er fullt, skriver Adresseavisen.
– Dette er et tiltak vi iverksetter med bakgrunn i den driftssituasjonen vi har med mange utskrivningsklare pasienter som medfører fullt sykehus og dermed fullt akuttmottak. Dette er en situasjon som truer pasientsikkerheten, sier direktør Grethe Aasved ved St. Olavs hospital.
De utskrivningsklare pasientene skaper problemer for sykehusdriften. Akuttmottaket sliter med å få sendt pasienter videre inn i sykehuset, og Aasved sier at alarmen går flere ganger i uka fra Akuttmottaket som følge av at pasienter hoper seg opp.
Sist uke ga sykehusledelsen fullmakt til å iverksette umiddelbare tiltak. 20 senger har blitt øremerket ved ulike institusjoner, blant annet Røros sykehus. Pasientene skal flyttes til disse sengene samme dag eller dagen etter at de er definert som ferdigbehandlet.
Sykehusdirektøren erkjenner at situasjonen er uheldig for pasientene som blir rammet, og sier at det er et tiltak de har ventet i det lengste med å iverksette. Tiltaket har vært gjennom en bred prosess i sykehuset med støtte fra tillitsvalgte.
Tale på samenes nasjonaldag
– Jeg er opptatt av at samisk språk, kultur og tradisjoner må løftes fram og være synlig i samfunnet, sa varaordfører Christian Elgaaen i sin tale under markeringen av samenes nasjonaldag på Doktortjønna.
Her kan du lese hele talen:
Det er ærefullt å få lov til å tale på 6. februar, samenes nasjonaldag. Vi kan i år markere at det er 30 år siden den første offisielle feiringen av denne dagen. Det er også den første nasjonaldagen med offisielt sørsamisk navn på kommunen vår, Rossen tjïelte.
Hovedgrunnen til at vi står her akkurat i dag er det samiske landsmøtet i Tråante i 1917. Men det er stor grunn i dag til og minnes og takke alle, som både før og etter 1917 har gått foran og som har stått i mange kamper og strider, for å kunne fortsette å drive næring, snakke sitt eget språk eller rett og slett få aksept og anerkjennelse for egen kultur.
Jeg er opptatt av at samisk språk, kultur og tradisjoner må løftes fram og være synlig i samfunnet. Vi har sammen tatt store skritt de siste årene, men mye jobb gjenstår. Stolthet over å være samisk, og stolthet over å ha samiske innbyggere i vår kommune og region er viktig. Da må vi blitt kvitt hets og diskriminering, og jobbe for inkludering og mangfold.
2023 kan også bli et merkeår i historien. I juni kommer rapporten fra sannhets- og fornorskningskommisjonen. Det blir både spennende, interessant og krevende. Jeg er opptatt av at kommisjonens funn og anbefalinger skal få betydning for hele samfunnet, og at dette kan hjelpe oss i arbeidet med å gi samisk språk, næring og kultur sin rettmessige plass, hver dag hele året.
I dag skal vi feire og ha det hyggelig i lag. Jeg håper dere alle får en fortsatt flott nasjonaldag.
– En tragisk hendelse for alle involverte
Under Femundløpet i går skjedde det en ulykke ved en veipassering. Et hundespann i F650-klassen ble påkjørt av bil ved en veipassering ved Galten. For alle involverte er dette en tragisk hendelse, skriver Femundløpet på sine nettsider.
– Veipasseringen var merket forskriftsmessig, både for bilførere langs vegen og for hundekjører. Men i dette tilfellet viste det seg å ikke være tilstrekkelig. Veikrysningen burde i tillegg vært bemannet. Femundløpet beklager at det i forkant var gjort en omgruppering av mannskaper til andre veikrysninger, og at denne omgrupperingen fikk et slikt trist utfall, sier de i sin uttalelse.
Det første som ble gjort på stedet var å tilkalle veterinær for å sørge for at hundene ble ivaretatt. En veterinær fra Sjekkpunkt Drevsjø kom raskt til stedet. Kjører ble ivaretatt av de som var tilstede, inntil handlere kom. Femundløpets beredskapsteam ble raskt koblet inn.
– Ulykken ble umiddelbart meldt til Innlandet politidistrikt og all informasjon fra alle involverte er innhentet og loggført.
2 hunder er bekreftet døde, en døde momentant og en fikk så store skader at livet ikke kunne reddes. En hund ble lettere skadd.
Alle hunder ble tatt tilbake tilbake til Sjekkpunkt Drevsjø og følges opp av løpsveterinær.
– Dette er en svært tragisk hendelse, først og fremst for kjøreren som opplevde dette.
Femundløpet som arrangør opplever også dette som en svært trist hendelse og noe som ikke skal skje. Det ble umiddelbart iverksatt tiltak internt i organisasjonen for å styrke sikkerheten i resten av løpet, samt at man har begynt evaluering og vurdering av tiltak for fremtidige løp, skriver de.
Femundløpet har hatt møte med vår deltaker som var involvert i ulykken. Det har helt siden ulykken inntraff vært en god dialog mellom alle involverte.
– Femundløpet beklager hendelsen og har bekreftet overfor kjører at erfaringen har bidratt til ytterligere fokus på beredskap for senere løp, sier Jon Anders Kokkvoll daglig leder i Femundløpet.
Hundespann påkjørt av bil
Et hundespann ble lørdag påkjørt av en bil ved Galten i Engerdal under sledehundløp Femundløpet. Én hund er død.
Ulykken skjedde ved da hundespannet skulle krysse fylkesvei 217 ved Galten gård. Løpsleder Jon Anders Kokkvoll sier til Arbeidets Rett at det på ulykkestidspunktet ikke var fysisk vakt ved veipasseringen. Arrangøren har vært i kontakt med både hundefører og bilfører.
– Det var en sterk uoppmerksomhet av to parter som førte til at ulykken skjedde. Hundespannet var i veibanen, og der kommer det en bil som kjører midt inn i spannet. En hund dør momentant, og en hund er bekreftet med brudd i et bein. Hundeføreren kom uskadd fra ulykken, sier han.
Politiet i Innlandet fikk melding om ulykken litt før klokken 11.30.
Operasjonsleder Frode Øvreås sier til avisen at politiet foreløpig ikke vil foreta seg noe, men at kontaktinformasjonen mellom de involverte er delt med tanke på videre dialog i saken.
Det er ikke første gang det skjer en stygg ulykke under løpet. I 2008 kjørte også en bil inn i hundespann og skadd flere hunder.
Om boplikt og borett
Femte generasjon banker nå på døra. Den døra vil flertallet i kommunestyret holde lukket og låst. Og med dét er Røros kommune på ville veier, skriver Sigmund Sandall, Kristine Sandall, Trond A. Sandall og Eirik Grinde i dette leserinnlegget.
Debatten om innskjerpet boplikt for bolighus på Røros engasjerer mange, – også oss. Hvorfor det?
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er «flanderborginger». Det har slekta vært siden 1910. Da slo Anders Sandall (oppr. Klokkervold) seg ned på Flanderborg sammen med sin lærerinnekone Petronelle Sandall (oppr. Sandmæl). Mens Petronelle sto på kateteret og gjorde sitt for å gjøre unge rørosinger best mulig skikket for å møte framtida, bygget Anders opp sin snekker- og byggmesterbedrift.
Anders Sandall døde i 1952. Siden har «Flanderborg» uavbrutt tjent som feriested for familien. Regner vi Anders og Petronelle som første generasjon, er det i dag fjerde generasjon som er eier,- med de følelser for og den positive binding til Rørossamfunnet dette har gitt.
Femte generasjon banker nå på døra. Den døra vil flertallet i kommunestyret holde lukket og låst. Og med dét er Røros kommune på ville veier.
Den private eiendomsretten – er det fortsatt liv i den? Og borett, – hva er det?
Vi har følgende prinsipielle innfallsvinkel: Hvis Hvermansen eier ett bolighus i A kommune og ett bolighus i B kommune skal det være opp til Hvermansen å avgjøre når han eller hun skal være i A og eller B. Det skal være opp til Hvermansen å avgjøre hvilket bolighus Hvermansen skal ha som bosted, og hvilket bolighus som skal være feriested. Hvis Hvermansen vil selge eller gi bort bolighusene skal det være opp til Hvermansen hvem bolighusene skal overdras til. Skulle Hvermansen forlate denne verden uten først å ha overdratt bolighusene, skal Hvermansens arvinger kunne overta bolighusene med den samme råderett som den Hvermansen hadde. Alt dette skal kunne skje uavhengig av hva staten eller kommunestyrene i A og B måtte mene.
Denne prinsipielle holdningen deles kanskje ikke av flertallet i kommunestyret i Røros. Til gjengjeld finner vi støtte andre steder, f.eks. i FNs Verdenserklæring for Menneskerettigheter (FNVM) der det heter: «Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre».
Og vi har mer; – f.eks. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK): «Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt bosted.»
Disse bestemmelsene om vern av eiendomsretten og vern av retten til selv å avgjøre hvor man vil bo gir uttrykk for helt sentrale verdier i et demokratisk samfunn. En rekke dommer fra bl.a. den europeiske menneskerettsdomstolen viser da også at de føringer som gis i FNVM og EMK er høyst reelle. Gjennom bl.a. domspraksis har det over tid vært en vedvarende og markant styrking av enkeltmenneskets rettigheter og friheter, – på bekostning av så vel stat / offentlig forvaltning som kapitalinteresser.
Det er likevel vanskelig å angi generelt hvor grensen går for tillatte offentlige inngrep overfor enkeltindivider. Men dersom en domstol skal vurdere om «boplikt ved arv på Røros» er på riktig side av grensen, vil bl.a. inngrepets ulempe for huseierne bli holdt opp mot de fordeler inngrepet faktisk gir for fellesskapet. Med andre ord: Dersom en kommune iverksetter et radikalt inngripende negativt tiltak overfor huseier, uten at dette tiltaket gir den tilsiktede positive effekt for fellesskapet, så kan saken begynne å bli brysom for kommunen. Dette leder oss over til formålet med boplikten.
«Lys i vinduene».
Røros kommune har hatt boplikt siden 1975. I følge kommunen har formålet med boplikten vært å sikre at bolighus benyttes til boligformål, – da i motsetning til fritidsbruk. Man vil ha «lys i vinduene».
Kommunens erfaringer med boplikten har vært nedslående. Dagens bopliktsregler har vært lette å omgå, noe som har ført til fremvekst av «lovlige» fritidsboliger (!). For å få bukt med dette mener kommunedirektøren at det foreligger to alternativer: Enten å skjerpe de bopliktsreglene man har dårlige erfaringer med, eller droppe hele boplikten. Et tredje alternativ – å opprettholde dagens boplikt – vrakes av kommunedirektøren. Dette fordi hensikten med boplikten utvannes over tid, og at dagens boplikt er «svært ressurskrevende» å følge opp.
Det er mildt sagt interessant at Røros kommune gjennom nærmere 50 år har praktisert et regelregime som griper direkte inn i den enkelte boligeiers eierrådighet, – uten at dette inngrepet har fungert etter hensikten. Dette tar seg dårlig ut i forhold til den avveining som er nevnt ovenfor om ulempene for huseierne contra de oppnådde positive virkninger for fellesskapet.
Men mer interessant: Når kommunen lar det gå nærmere et halvt århundre før det konstateres at noe må gjøres med bopliktsreglene; – hvor akutt er da egentlig problemet med dagens lovlige fritidsboliger?
I forlengelsen av dette: Røros kommune har fremlagt en betydelig mengde saksdokumentasjon, og det er mulig vi har oversett noe. Men vi kan ikke se det er fremlagt noen underbygget og etterprøvbar redegjørelse for hvor stort og presserende problemet med lovlige fritidsboliger er. Hvor mange boliger er det tale om? Hvor stor andel utgjør de lovlige fritidseiendommene av den totale boligmassen? Hvor ligger disse lovlige fritidsboligene? Hva slags standard har disse boligene? Er de jevnt over rundt 200 år gamle, trekkfulle og kalde med blytunge kjellerlemmer, bratte og kronglete innvendige trapper og håpløse parkeringsforhold? Er dette noe for unge barnefamilier? Hvordan er bruken i dag av disse boligene; – svarte vinduer året rundt? Eller mer eller mindre faktisk fastboende pensjonister med derav følgende lys i vinduene og kjøp av varer og tjenester fra butikker og håndverkere på Røros? Dette får vi ikke vite noe om. Med mindre vi har oversett en slik redegjørelse fremstår det faktiske grunnlaget for innskjerping av boplikten som særdeles tynt.
Dårlige erfaringer på Røros, – hva med andre steder?
Røros kommune er ikke alene om å ha dårlige erfaringer med boplikten. I 2007 hadde Norge 435 kommuner, hvorav 76 kommuner (17,5 %) hadde boplikt for helårsboliger («nullkonsesjon»). Norge har i dag 356 kommuner, hvorav 42 (11,8%) har boplikt for helårsboliger. Snart er vi nede i 41 kommuner. Risør kommune som er viet stor plass i Røros kommunes saksfremlegg besluttet 26. januar d.å. å oppheve boplikten. I Trøndelag (nord og sør) er det 38 kommuner; – Røros er eneste kommune med nedsatt konsesjonsgrense. Dette gir en viss pekepinn.
Gjennom årene er det fremlagt flere undersøkelser som søker å gi et mer helhetlig bilde av de effekter boplikten har; – tilsiktede effekter så vel som uønskede sideeffekter. I 2002 fremla bl.a. professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøgskolen på Ås) en større undersøkelse som konkluderer med at boplikten virker mot sin hensikt, uavhengig av om boplikten er personlig eller upersonlig. Tilsvarende i en undersøkelse fra 2002. (Jfr. Aanesland m.fl., «Boplikt – drøm og virkelighet», 2002). Konklusjonene er opprettholdt i en artikkelen «Boplikt for fall?» av Aanesland m.fl. i 2007.
Det er m.a.o. ikke så voldsomt spesielt at bopliktsregimet til Røros kommune har feilet. Mer spesielt er det at Røros kommune – etter å ha konstatert at den bopliktsmedisinen man har forskrevet ikke virker – forskriver en sterkere versjon av samme medisin. Vi tror ikke det blir mer lys i vinduene av dette.
Men sterkere medisin kan da også virke …?
Av og til ja, – av og til ikke. Sterkere medisin i form av boplikt ved arv hører inn under siste kategori.
Det er en allmenn erfaring at når folk flest møter et pålegg eller en inngripen fra det offentlige som oppleves som urimelig, så forsøker man å tilpasse seg. Og jo større urimelighet, dess større kreativitet.
De lovlige tilpasningsmulighetene er ikke alltid lett å få øye på for Hvermansen, men går man til en anstendig og rimelig kreativ advokat så er det ofte hjelp å få. Men dette koster penger. Og det tar tid. Noen har begge deler og aksler seg etter hvert frem til en brukbar løsning. De som derimot mangler penger og ork til å ta opp kampen gir opp, og må la eiendommen gå ut av slekta for en billig penge. Den gamle leksa om kong Salomo og Jørgen hattemaker; – også på Røros. Rettferdig?
Men hvorfor «billig penge»? Fordi dess sterkere restriksjoner som legges på en eiendom, dess lavere blir markedsprisen. Dette er kjedelig for eieren og etterhvert kanskje også for skatteinngangen til Røros kommune.
Men for de med kjøperinteresse er det vel flott med lavere markedspris? Tja, et stykke på vei…kanskje. For hva gjør en huseier som vet at skjerpet boplikt ved arv er rett om hjørnet? Han / hun tilpasser seg så godt han kan. I tråd med vanlige rettsprinsipper vil de nye skjerpede bopliktsregler ved arv ikke få tilbakevirkende kraft. Så da må huseier Hvermansen bestemme seg: Skal han la huset gå til barna «nå» før skjerpet boplikt innføres? Eller skal han ta sjansen på bare å avvente for å se hva fremtiden måtte bringe?
For de fleste Hvermansener vil det være et avgjørende hensyn å «holde eiendommen i slekta». Huset går til en sønn eller datter «nå». Huset kommer ikke på markedet.
En typisk situasjon blir da at en 60-70-årig eier nå lar den lovlige fritidsboligen gå til en sønn eller datter i 30-40 års alderen. Legger vi gjennomsnittlig levealder til grunn, er det lite som tyder på at det blir mer lys i vinduene de første 30-40 årene. Eller kanskje man like gjerne skal overføre eiendommen direkte til barnebarna som er 8-10 år gamle og som kan holde det gående 50, 60, 70 år fremover? For å si det forsiktig: En umiddelbar ønsket effekt av innskjerpingen kan man se langt etter.
Hva så med den som i dag eier en lovlig fritidsbolig, men ikke har aktuelle slektninger til å overta? Denne eieren er for så vidt ikke påvirket av de nye innstramningene, – utover da den ytterligere generelle push nedover på prisene som tilstramningen kan føre til. Oppnåelig pris nærmer seg da det eieren anser som sin «bruksverdi». Da kan han / hun like gjerne fortsette å bruke eiendommen, og se det hele an. Boligen kommer ikke på markedet. Eieren sitter der med eiendommen sin, putter inn «passe» med penger for vedlikehold, svevende i uvisshet om vedlikeholdsutgiftene vil svare seg ved et senere salg.
Så hva venter huseieren på? At flertallet i Røros kommunestyre skal skifte mening? Mon det. Kanskje et regjeringsskifte? Ikke umulig. I mellomtiden: Markedet dovner, bygningsmassen blir så som så, mens håpefulle kjøperinteressenter står og ser på.
Et hjertesukk.
Røros er et fantastisk sted! All verdens muligheter for friluftsliv, et flott sentrumsmiljø, et variert næringsliv som gjennomgående går så det suser, lav arbeidsledighet, godt helsetilbud og ditto eldreomsorg. Og ikke minst et blomstrende forenings- og kulturmiljø! Med dette som bakteppe må det være noe av et nederlag for Røros kommune å måtte ty til et tvangsmiddel som skjerpet boplikt for å få «lys i vinduene». Hvorfor kan ikke Røros kommune heller våge seg frampå å være «litt ja-kommune»? Løs litt opp på regulerings- og restriksjonsmanien, – en forskrift får ikke vann til å renne oppover. Drop boplikten, gi litt mer rom for Hvermansens kreativitet og virkelyst. Da blir det etter hvert kanskje så besatt trivelig på Røros at noen av oss som bare har lovlig fritidsbolig «vipper over» og blir rørosinger «på ordentlig». Man kan aldri vite.