Slider

Highasakite-billettene utsolgt på få minutter. Det blir ekstrakonsert

av

Fredag morgen ble billettene til konserten med Highasakite på Røros lagt ut for salg, og på bare 4 minutt var alle 700 billetter revet bort! På grunn av stor pågang etter annonsering har det blitt jobbet i kulissene og nå er det klart at det blir ekstrakonsert samme dag!

Det er ett av Norges største band som gjester Storstuggu lørdag 21.september på sin kommende turne hvor Røros er eneste stoppested i Trøndelag. Røros Konserter har tidligere hatt utsolgte konserter med blant annet Hellbillies og Eva Weel Skram, men har aldri opplevd en pågang som ved dette konsertslippet.

«Vi merket allerede onsdag kveld at pågangen var veldig stor, blant annet hadde over 1200 mennesker respondert på Facebook-eventen, og veldig mange tok kontakt» sier programsjef Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord. 

«Vi satte i gang dialog med bandets management om mulig ekstrakonsert i går, i tilfelle konserten ble utsolgt i løpet av helga, men hadde ikke i vår villeste fantasi sett for oss at det ble utsolgt på 2 minutt» legger hun til.

 

Ekstrakonsert samme dag
Nå er det klart at det blir ekstrakonsert samme dag kl 18:00. Billettene til ekstrakonserten legges ut i dag kl 11:00. 

Aktuell med musikal og Hver gang vi møtes

I løpet av sin 14 år lange karriere har Highasakite blitt et av Norges mest populære og folkekjære band. Med albumet Silent Treatment (2014) knuste de alle rekorder da de tilbrakte 134 uker på VG-lista. De har toppet plakaten på alle de store norske festivalene, solgt ut Oslo Spektrum flere ganger, vunnet flust av priser, opptrådt på Nobelkonserten og turnert verden rundt flere ganger. 

Frontfigur Ingrid Helene Håvik som tidligere bodde i Trondheim hvor hun tok sin utdannelse på jazzlinja på NTNU er med på årets sesong av «Hver gang vi møtes» på TV2, og lørdag 10. februar er det hennes dag hvor de andre artistene som Mari Boine, Matoma og Ramón skal tolke hennes musikk på sin måte. 

Det har også nettopp blitt offentliggjort at Ingrid Helene Håvik skal spille Maria Magdalena i den kommende oppsetningen av Jesus Christ Superstar som har premiere på folketeateret 30. august. Her skal hun spille mot blant annet Aksel Hennie, Bjarte Tjøstheim og Espen Lind. 

Russen befalte og leverte

av

Russen ved Røros videregående skole leverte ei flott premiere i Falkbergetsalen i Storstuggu i går kveld. I nesten 30 minus hadde en fullsatt sal tatt turen til Storstuggu for å se premieren på russerevyen Russen befaler, og russen leverte ei varmende forestilling til publikum.

Endelig kunne russen 2024 vise frem det de har jobbet med i fem måneder. Fordelt på to akter inneholder revyen 25 nummer skrevet av russen selv. På programmet står både gode sketsjer og fine sanger. Russen er innom tema som 20-årsgrense på Skanckebua, telefonkø på Røros legesenter, skjenking under Rørosmartnan, jobbmuligheter på Røros, parodi av rektor Hilde Knutsen og lokal politikk. Regissører er Marthe Nilsgård Øiseth og Mona Sorken.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen var godt fornøyd med revyen.

-Jeg forventet en skikkelig god revy, og det fikk jeg oppleve. Setter veldig stor pris på det. Det jeg har opplevd her i dag er at dere har fått med dere masse av ting som har skjedd på skolen, dere har faktisk fått med dere at vi har bygd skole, dere har fått med dere mye fra lokalpolitikken og ting som har skjedd i vårt samfunn både i Brekken, Røros, Ålen, Os og rundt omkring. Og litt nasjonalt, og faktisk litt internasjonalt så at dere ikke er samfunnsengasjert skjønner jeg nå er helt feil. Og jeg ser Rørosrussen-24, sa rektor Hilde Knutsen til russen etter premieren før hun overrakte russen 10 kilo med godteri for å fylle på energilagrene til forestillingene i kveld og i morgen, lørdag.

Krenkekulturen. Foto: Tove Østby

Hitterdal menighetsråd vil slå seg sammen med nabomenighet

av

Pressemelding fra sognepresten i Røros og Hitterdal:


Søndag 11. februar klokka 18 er det kveldsgudstjeneste i Hitterdal kapell. Etter messen inviterer menighetsrådet i Hitterdal til menighetens årsmøte. Der vil de, i tillegg til vanlige årsmøtesaker som årsmelding og regnskap for 2023, ta opp spørsmålet om Hitterdal sokn skal slå seg sammen med Røros sokn.


Hitterdal menighet er en av de aller minste menighetene i Den norske kirke. Soknet har bare så vidt over 50 medlemmer, noe som gjør det krevende oppfylle alle de oppgavene som hører med å være et selvstendig kirkesokn. Menighetsrådet i Hitterdal har derfor over noe tid arbeidet med spørsmålet om formelt å slå seg sammen med en av nabomenighetene. I fjor ba rådet menighetens medlemmer om råd om de skulle søke seg i retning Røros eller Brekken, og der fikk de tydelig svar om å gå vestover. I år ber det nyvalgte menighetsrådet om mandat til å gå videre med arbeidet, slik at Hitterdal menighet kan slå seg sammen med Røros ved utgangen av den gjeldende menighetsrådsperioden.


Menighetsrådet håper så mange som mulig av soknets medlemmer møter på årsmøtet og tar del i samtalen om soknets framtid.

Klart for start i -31

av

I dag tidlig er det -31 i Bergstaden Røros, der de første kjørerne snart legger ut i Femundløpet. Dette er en temperatur der de fleste idrettsarrangementene blir avlyst, men likevel er det fine forhold for hundeløpet. Det er polare hunder som er ute og trekker kjelkene, og kjørerne er godt påkledd med varme klær. 

Didrik Sand intervjuet av Tore Østby

Løypa er inspisert og klar. De siste to milene før sjekkpunkt Tolga går gjennom tett skog, under kraftlinjer, over jorder, på brøytet vei og er relativt kupert. Søndag var løypesjef Anders Brennhaug og løpsleder Didrik Sand ute med snøskuter og kjørte etappene Tynset – Orkelbogen – Tolga, for å få en bedre oversikt over status på løypa. Løpslederen var svært godt fornøyd med etappen Tynset – Orkelbogen. Her har løypekjørerne fått utbedret løypa på flere steder, og det bør, ifølge Sand, ikke by på store utfordringer med møtende spann, da sporet er bredt hele veien. Løpslederen er svært fornøyd med å ha fått sett deler av løypa og ikke minst for å ha fått pratet litt med noen av løypekjørerne. 

– Dette gir meg som løpsleder et godt bilde på hva som møter kjørerne underveis, sier løpslederen.

Løpsleder for Femundløpet 2024 er Didrik Sand som har sitt daglige virke i Luftforsvaret. Han gleder seg til løpsstart, og han er takknemlig for å ha fått tillit som løpsleder. Didrik Sand er godt forberedt på oppgaven.

Merker på kroppen at det nærmer seg

av

I kveld starter Femundløpet 2024. Femundløpsgeneral Jon Anders Kokkvoll og 920 frivillige sørger for at det er mulig å gjennomføre langdistanse hundeløp, med 184 hundespann på startstreken.

Det kjøres flere distanser, og 450-kilometeren er også Norgesmesterskap. Hele arrangementet har status som prøve-VM, siden VM i rundkjøring for alle grener går på Røros i 2025.

Noen timer før det drar seg til i gatene på Røros er Femundløpsgeneralen veldig spent og litt nervøs.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby.

Det er kulturminister Lubna Jaffery (Ap) som står for den offisielle åpningen av årets Femundløp.

Drømmer om å leve uten hets

av

Maajja-Krihke Bransfjell satt i panelet i en debatt om sannhet og forsoning regi av Folkeakademiet Røros på Røros bibliotek i går kveld. Der ble sannhetskommisjonens rapport, med blant annet dokumentasjon på bortføring av sørsamiske spedbarn fra foreldrene diskutert. Det er en del av fornorskingsprosessen som har satt dype spor i sørsamiske familier. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å høre om det som rammet hennes nære slektninger i to tiår på 1800-tallet finansiert av Stortinget etter initiativ fra presten.

Fortsatt byr livet på på tøffe utfordringer for unge sørsamer, som ofte føler at de må rettferdiggjøre sin egen eksistens og kultur i hverdagen.

Maajja-Krihke Bransfjell intervjuet av Tore Østby.

Maajja-Krihke Bransfjell er 23 år gammel. Hun er student, sitter i NSR-nourat-styret og i NRL lokallag. Hun vokste opp i en reindriftsfamilie i Brekken, og bor i Brekken. Hun skriver for øyeblikket master i sørsamisk ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet. 

Lahkoe biejjine – Gratulerer med dagen! 

av

Gratulasjonshilsen fra fylkesordfører Tomas Iver Hallem

I dag, 6. februar, feirer vi samenes nasjonaldag – en hyllest til vårt samiske samfunn og en påminnelse om det historiske landsmøtet i Tråante – Trondheim i 1917. Dette møtet, som var det første i sitt slag, er et kraftfullt symbol på samisk enhet og selvbestemmelse. Vi husker alle feiringen av 100-årsjubileet i Tråante i 2017, en fest som samlet folk fra alle kanter til en uke med kultur, fellesskap og stolthet. 

Det å samles har alltid vært dypt forankret i samisk kultur. Elsa Laula Renberg, som inviterte til det første landsmøtet, banet vei for samisk politisk mobilisering. Møtet i 1917 var startskuddet for et historisk samarbeid som fremmet samiske rettigheter. Møtet ble offisielt anerkjent i 1993, takket være Elsa Laula Renberg sin banebrytende innsats. Som trøndere er vi spesielt stolte av denne delen av vår samiske historie. 

I lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 1. juni 2023, er denne dagen en påminnelse om viktigheten av forsoning og anerkjennelse av urett begått mot samer og kvener – og ikke minst for å minne oss om at vi som samfunn skal være tolerante og inkluderende. Dessuten understreker det behovet for tiltak som styrker samisk språk og kultur i årene som kommer i et mangfoldig Trøndelag. 

Det er et stort ansvar Trøndelag fylkeskommune har, som forvalter av sørsamisk. Det er et ansvar som innebærer å fremme og beskytte hjertespråket og den samiske kulturen. Å markere samenes nasjonaldag er en kraftfull påminnelse om vårt felles ansvar for å fremme forsoning og forståelse. 

Vi må også anerkjenne de utfordringene som samfunnet står overfor, slik som situasjonen på Fosen, og forpliktelser vi som samfunn har for å følge lovene som settes for å være et rettssamfunn.  

Disse rettighetene representerer ikke bare samisk kultur, men er også et symbol på bærekraft og fellesskap – og ikke minst verdiene i vårt liberale demokrati som handler om å verne om mindretallets rettigheter, og være tro mot vårt lovstyrte samfunn.  

Som fylkesordfører i en region rik på den sørsamiske kulturen oppfordrer jeg alle til å reflektere rundt dette i dag. 

Lahkoe biejjine – jeg ønsker dere alle en minnerik feiring av samenes nasjonaldag! 

Anja Labj har oversatt Nemi til sørsamisk  

av

Anja Labj fra Røros har oversatt Lise Myhres tegneserieklassiker Nemi til sørsamisk. Dette er det nyeste tilskuddet til det sørsamiske biblioteket, og er en fin gave til sørsamiske tegneserieelskere på nasjonaldagen 6.februar.  

– Jeg synes det har vært ekstra artig å arbeide med Nemi. Nemi er en ikonisk tegneserie, og det har vært spennende å gi henne en sørsamisk stemme, sier Anja Labj  

Siden 1999 har Nemi vært en av Norges mest kjente tegneseriefigurer. Den samiske versjonen er utgitt av språksenteret Gïelem nastedh i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.  

– Jeg har masse respekt og kjærlighet for samiske språk, og synes det er stor stas å få Nemi oversatt til sørsamisk, sier Lise Myhre, skaperen av Nemi. 

Nemi er en norsk tegneserie skrevet og tegnet av Lise Myhre. Nemi har figurert i 150 aviser, og det har kommet 20 bøker med disse tegneseriestripene.  

Mange har forsøkt å beskrive Nemi. Hun er både den mest barnslige, frekke, naive og den mest kyniske. Hun er glad i snop, øl, heavy metal, drager og fantasy. For mange har hun blitt et forbilde, for andre er hun den gærne venninna.  

– Nemi på sørsamisk har blitt ei lekker bok som blir et viktig bidrag til den sørsamiske bokhylla, sier Hanne-Lena Wilks, leder for det sørsamiske språksenteret Gïelem nastedh på Snåsa. 

Har gitt ut 168 oversettelser 

En stor utfordring for et lite språksamfunn som det sørsamiske, er å skape et tilstrekkelig tilbud av litteratur.  
 
Siden våren 2014 har Trøndelag fylkesbibliotek samarbeidet med språksenteret Gïelem nastedh om å skape flere oversettelser av barnebøker til sørsamisk.  
 
Prosjektet er finansiert av Sametinget og Trøndelag fylkeskommune, og per februar 2024 har vi gitt ut 168 oversettelser. 

– Bredt utvalg er viktig for oss. Samiske barn og ungdom fortjener å finne bøker på sitt hjertespråk som passer til alle aldre og situasjoner, sier prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune, Morten Olsen Haugen.  

– Ekstra artig med Nemi 
 
Arbeidet med samiske oversettelser har ført til at Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til «Årets bibliotek» i 2019, og at vi har blitt nominert til ALMA-prisen Astrid Lindgren Memorial Award tre ganger, for 2021, 2022 og 2023. 
 

Flere reiser og er fornøyde med kollektivtransporten

av

Pressemelding fra AtB:

Flere enn AtB noen gang har målt, reiser med buss, bestillingstransport, trikk, hurtigbåt
og ferge i Trøndelag. Samtidig skrives det også ut færre gebyrer.


– Vi har et viktig samfunnsoppdrag med å legge til rette for at så mange som mulig skal kunne
reise fra A til B med kollektivtilbudet. Og 2023 var derfor et svært gledelig år for AtB, både i
Trondheimsrområdet og i distriktet, sier Grethe Opsal, direktør for Marked og kommunikasjon i AtB.


Over 6 millioner flere påstigninger
I 2023 opplevde AtB en økning på 14,4 prosent i antall påstigninger sammenlignet med året før. Dette er ny rekord for Trøndelag med totalt 51,4 millioner påstigninger på buss,
bestillingstransport, trikk, hurtigbåt, og ferge. Trondheimsområdet har størst andel av reisene med nesten 40 millioner reiser og en økning på 5,5 milloner fra året før, men også i regionene er det en økning.


– Vi er glade for at det er så mange trøndere som velger å reise grønt, og vil jobbe videre med å legge til rette for et så forutsigbart og godt tilbud som mulig, sier Opsal.


Enda mer fornøyde kunder
AtB blir målt ut fra en Kundetilfredshetsindeks (KTI), og i 2023 scoret AtB høyt for alle
transportmidler. KTI måles på en skala fra 0-100 hvor 100 er best, KTI på over 70 og 75 regnes
som god og meget god.
Slik scorer transportmidlene:

Buss (Trondheimsområdet): 82

Trikk: 85

Buss (region): 85

Hurtigbåt: 86

Ferge: 86

AtB Bestill: 86
Tallene viser også en høy tillit til AtBs tjenester.


– Vi har tett dialog med ulike kundegrupper for å få god innsikt i befolkningens behov og
forventninger. Vi har blant annet opprettet et kundepanel som gir oss mange nyttige innspill, sier Opsal.


Færre gebyrer etter økte billettkontroller
Billettinntektene går direkte tilbake til drift av kollektivtilbudet, og er svært viktig for å kunne opprettholde tilbudet. AtB valgte å øke antall billettkontroller i 2023. Dette har gitt effekt og det har vært nedgang i andelen gebyrer for mangel på gyldig billett av de som er kontrollert.

Det er fremdeles for mange som reiser uten gyldig billett, men utviklingen er positiv med en nedgang fra om lag 7,5 prosent i 2022 til 6,5 prosent i 2023.


– Dette viser at flere av kundene har økt bevissthet og ansvar om viktigheten av å ha gyldig billett, som er positivt for alle som reiser kollektivt, sier Opsal.

Ledige utstillerplasser

av

20. februar starter de 169. Rørosmartnan, 170 år etter at markedet i den gamle gruvebyen ble arrangert for første gang. Grunnen til at nummeret i rekken ikke helt rimer med arrangementets alder, er avlysning som følge av pandemien.

Pandemien var en vanskelig tid, for de som reiser rundt på martna, og noen av de gamle traverne har valgt å gi seg. Dermed er det færre utstillere om beinet på markeder nå enn for noen få år siden. Det har gjort at det er ledige utstillerplasser også på Rørosmartnan. Det er ledige plasser både i gatene og i den store martnashallen i Verket.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Jonas Gahr Støre står for den offisielle åpningen av den 169. Rørosmartnan tirsdag 20. februar.  Vertskap for statsministerens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/Isak V. Busch og Opplev Røros v/Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. Rørosmartnan er tidligere åpnet av Jens Stoltenberg, men det var før han ble statsminister.

I forbindelse med 170-årsjubileet har arrangøren ønsket å få til økt oppmerksomhet rundt Rørosmartnan, og har i lengre tid jobbet med å få statsministeren til å åpne arrangementet. Det har til slutt lyktes.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.