Slider

Svevia med ny kontrakt i Røros

av

Svevia Norge fortsetter som veientreprenør for Røros driftsområde. På vegne av Trøndelag fylkeskommune vil Svevia fortsette å håndtere løpende veivedlikehold de neste fem årene.

Fra 1. september er Svevia Norge AS ansvarlig for drift og vedlikehold av veiene innenfor Røros driftsområde. Oppdraget omfatter riks- og fylkesveger samt gang- og sykkelveger i kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu, deler av Midtre Gauldal og deler av Malvik.

Veinettet omfatter totalt omtrent 501 km vei, hvorav 482 kilometer er fylkesveier og omtrent 19 kilometer er gang- og sykkelstier.

– Vi har hatt grunnleggende vedlikehold på Røros siden 2013, og det føles både bra og motiverende å gå inn i en tredje kontraktsperiode på rad. Vi har en trygg og veletablert organisasjon på Røros som jobber aktivt med utvikling og effektivitet – noe som er viktig for hele Svevia Norge. Det er også en bekreftelse på at vi klarer å være konkurransedyktige når kontraktsformen endres og tildelingen er basert på både pris og kvalitet. Ved å beholde Røros i kontraktsporteføljen vår, opprettholder vi markedsandelen vår i Trøndelag fylke, sier Thomas Lundström, administrerende direktør i Svevia Norge AS.

Oppdraget som veientreprenør omfatter veivedlikehold hele året og 24 timer i døgnet. Om vinteren betyr dette først og fremst snørydding og sklisikringstiltak. I sommersesongen utføres det løpende veivedlikehold, som å reparere mindre veiskader, ta vare på skilt, veibommer, grøfter og sørge for at vannet passerer uhindret gjennom veikulverter.

Kontrakten er verdt omtrent 70 millioner norske kroner per år. Kontrakten starter 1. september 2025 og strekker seg over fem år med mulighet for totalt tre opsjonsår.
Svevia Norge AS er et datterselskap av Svevia AB og ble dannet i 2011. Selskapet har kontrakter som veientreprenører i 12 driftsområder i Norge og en omsetning på omtrent 900 millioner svenske kroner per år. Hovedkontoret er i Mosjøen.

Klar for Stortingsvalgkamp

av

Valgkampen frem mot stortingsvalget i september har startet. Dermed er det klart for dager, uker og måneder med spenning, forventning, skuffelse og suksess for listekandidatene.

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, er tredjekandidat på Arbeiderpartiets liste i Sør-Trøndelag. For ham er en ny epoke i hans politiske liv i gang.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Utendørssamling i Femundsmarka

av

Onsdag 21. – torsdag 22. mai inviterer KORUS midt med samarbeidspartnere, deriblant Røros kommune, til utendørs nettverkssamling i Femundsmarka. Temaet er knyttet til forvaltning av natur og naturveiledning, og arrangementet er en del av Friluftslivets år 2025.

“Å sette spor” – naturen som arena

Naturkompetanse, og naturens verdi for oss mennesker, er i fokus på denne samlingen. Man vet at friluftsliv bidrar positivt til livskvalitet og folkehelse, med merkbare fordeler for den psykiske helsen selv med korte opphold i grønne omgivelser. I løpet av samlingen får man med seg mange spennende foredrag, man kan delta på ulike workshoper og det inviteres til tematiske bålsamtaler på kvelden. Alle måltider lages ute, og det blir mulighet for å nyte et morgenbad og/eller morgenyoga.

Målgruppen for samlingen er:

  • deltakere fra KORUS sine kurs/nettverkssamlinger i utendørsterapi
  • ansatte fra tjenester som ønsker å etablere eller videreføre tiltak knyttet til nettverkssamlingens tema i egen organisasjon
  • representanter fra frivillige/ideelle organisasjoner, bruker- og pårørende-organisasjoner, samt personer med egenerfaring og interesse for dette fagfeltet.
  • andre som bruker naturen som arena for sitt virke her i Midt-Norge eller landet for øvrig

Arbeiderpartiet åpner døren for Rødt: Radikal politikk vil endre Norge dramatisk

av

Leserinnlegg fra Høyres Stortingskandidater Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

På de meningsmålinger hvor det er flertall for venstresiden, er Jonas Gahr Støre avhengig av Rødt og SV. Det er skremmende at Støre holder døren på gløtt for et formelt samarbeid med Rødt. Enda mer skremmende er det at han ikke avviser regjeringssamarbeid med dem.

Rødt har et radikalt annerledes samfunnssyn enn de aller fleste av oss. De ønsker revolusjon og kommunisme, økte skatter, mer statlig styring og mer alenegang for Norge i en urolig verden. Kommer Rødt på vippen for Støre, kan det dramatisk endre Norge slik vi kjenner det. 

Samfunnssynet Einar Gerhardsen og tidligere Ap-ledere tok skarpt avstand fra, setter Jonas Gahr Støre nå døra på gløtt for. Det er helt nye og desperate signaler fra Arbeiderpartiet. Koalisjonen Støre satser på at skal gi han fire nye år som statsminister, er en helt annen enn i 2021. Den er rødere, mer radikal, mer skattesulten og mer isolasjonistisk. 

Høyre har tre store bekymringer dersom Rødt får makt. Det første er økte skatter, hvor Rødt foreslår 40 milliarder i økte skatter bare i år. Det andre er sikkerheten vår, hvor Rødt vil melde Norge ut av NATO og EØS. Det tredje er valgfriheten, hvor Rødt lover å fjerne alle private tilbydere i velferden. Det er en dramatisk annerledes politikk som vil endre hverdagen til folk drastisk. 

Den eneste garantien mot å la Rødt få en hånd på rattet er å stemme Høyre. En stemme til Støre er en stemme til å potensielt la Rødt få makt og innflytelse. Det vil bety økte skatter, mer utrygghet og mindre frihet for folk. 

Foreslår stort låneopptak

av

Kommunedirektøren ber om fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 78 millioner kroner for å sikre at kommunen har likviditet ut året. Kommunen har svak økonomi, og jevnlig bli driftskreditt brukt for å ha penger til forpliktelsene. Brukskrediten har påført kommunen store kostnader. Et likviditetslån koster mindre. 

Årsaken til at kommunen tar opp driftskreditter og likviditetslån, er at Røros kommune driver med store underskudd. Det skyldes også at pengestrømmen både ut og inn er utjevn. Låneopptaket skal behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Slik situasjonen er, har politikerne i realiteten ikke noe annet valg enn å si ja. Låneopptaket krever Statsforvalterens godkjennelse.

Det finnes andre måter å bedre likviditeten på, men det vil ta litt for lang tid, til å være hele løsningen. En alternativ metode for å styrke likviditeten vil kunne være å selge eiendeler eller andeler i selskaper. Salg av aksjene i Ren Røros vil trolig komme opp som et tema igjen.

Røros kommune har et akkumulert merforbruk fra 2023 og 2024 på til sammen ca 78 millioner kroner. I tillegg har kommunen bokført et samlet premieavvik pensjon på ca 100 millioner kroner. Dette betyr at 178 millioner kroner er belastet likviditetsreservene i kommunen, 78 millioner på grunn av merforbruk og 100 millioner på grunn av utbetalinger til pensjonsordningene for kommuneansatte. 

Kommunen har allerede en driftskreditt på 60 millioner kroner i Rørosbanken, men likviditetsplanen viser at dette i perioder fremover ikke vil være tilstrekkelig for å sikre at det til enhver tid er nok tilgjengelige midler for å sikre betalingsevne. På kort sikt gjelder dette spesielt i juni og august, der feriepengene er en vesentlig kostnad

Låneopptaket skal opp i Formannskapet 15. mai.

Brenner for gjenbruk

av

Forbrukssamfunnet utfordres av nye tanker for tiden. Det tvinger seg fram på grunn av at konsekvensene av stort forbruk blir tydeligere og tydeligere. Sirkulærøkonomi og gjenbruk trekkes fram som svaret på utfordringene. Senterleder ved Domus kjøpesenter på Røros, Henriette Dahl har engasjert seg for å fremme gjenbruk, og i morgen er det klart for nytt gjenbruksmarked ved senteret.

Folket velger gratis nettaviser

av

Gratis nettaviser har blitt nordmenns viktigste kilde for nyheter. Det viser en ny rapport fra medietilsynet. Tradisjonelle nyhetskilder som papiraviser, radio og TV er i fritt fall, mens gratis nettaviser nå er nyhetskilden for 64% av befolkningen. Sosiale medier kan heller ikke måle seg med de gratis nettavisene.

– Selv om sosiale medier er mye brukt som nyhetskilder, når disse plattformene likevel ikke opp på samme måte som redaktørstyrte medier når folk blir spurt om hva som er deres viktigste nyhetskilder. Gratis nettavis (64 prosent), tv (57 prosent), betalt nettavis (48 prosent) og radio (39 prosent) er de nyhetskildene som flest over 18 år mener er de viktigste. 27 prosent svarer sosiale medier, går det frem av Medietilsynets store medieundersøkelse.

De gratis nettaviser ser ut til å bli redningen for redaktørstyrte medier i en verden der sosiale medier har blitt hovedkanalen for en stor andel av næringslivet. Sosiale mediers eiere betaler ikke skatt til noen, driver sin virksomhet utenfor MVA-systemet. Sosiale medier har ingen sannhetskontroll i sine publiseringer, og brukes aktivt av svindlere og ekstreme organisasjoner som sprer hat og konspirasjonsteorier.  

I morgen er det barnas lørdag

av

I morgen finner senterleder ved Domus Røros, Henriette Dahl, igjen fram popcornmaskina, og inviterer til «Barnas lørdag» på senteret. Da blir det ansiktsmaling, leker og aktiviteter og gratis popcorn. Senterleder Henriette Dahl vil selv bemanne popcornmaskina.

Henriette Dahl intervjuet av Tore Østby

Etter skoletid på Frelsesarmeen

av

Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud til barn i 1. til 4. trinn og for barn med spesielle behov i 1. til 7. trinn. På Røros er det etablert et tilbud for de som er litt eldre.

Frelsesarmeen har åpnet dørene for det populære tilbudet, som kalles Etter skoletid. Det er næringslivet på Røros som finansierer Etter skoletid på Frelsesarmeen. 

I dag ble giverne takket med stor kake og giverbevis. Frivillig medarbeider Knut Nordhagen forteller at dette startet som et prøveprosjekt.

Knut Nordhagen intervjuet av Tore Østby
Knut Nordhagen, Kjell Morten Hansen og Marie Skuland trillet inn en kjempestor kake under Etter skoletid i dag. Foto: Tore Østby
Torvald Moen Hansen , Synne Bakken Reiten og Isak Oliver Berger koste seg på Etter skoletid i dag. Foto: Tore Østby

Fin markering ved minneplaketten

av

I dag markerte veteraner frigjøringsdagen ved minneplaketten over de falne under andre verdenskrig. Det ble en fin markering, der ordfører Isak V. Busch trakk fram de mange krigshistoriene som preger mange familier, og ansvaret vi har for å holde minnene i live. Ordføreren snakket også om verdenssituasjonen, som tilsier at vi ikke kan ta fred like for gitt, som tidligere. I dag er det 80 år siden nazistene kapitulerte og Norge igjen ble et fritt land.

Ordførerens tale ved minneplaketten:

«I dag markerer vi at det er 80 siden Norge ble frigjort etter 5 års Tysk okkupasjon. 

De aller fleste norske familier har sin historie knyttet til krigen og okkupasjonsårene. Ingen var uberørt av dette. Dette er en dag som også har personlig betydning for mange av oss. Selv er jeg vokst opp i en familie der farfar var krigsseiler som ble utsatt for torpedering, og med en morfar som deltok under forsvaret av Norge i aprildagene 1940, og jeg har blitt fortalt historier om familiemedlemmer som var blant de som mistet livet under krigen og andre som satt i fangeleirer for sitt motstandsarbeidet.  

Dette gjorde de, for at generasjonene som kom etter skulle få leve i et fritt Norge.

De siste tidsvitnene fra 2. verdenskrig er nå i ferd med å gå ut av tiden, og da hviler det et særlig ansvar på de av oss som selv har fått høre alle historiene om krigsårene fra de som sto midt oppe i det selv. Det er vår plikt å sørge for at disse historiene ikke går tapt, og å innprente ovenfor både nåværende og kommende generasjoner at vi ikke kan ta for gitt at Norge er et fritt og selvstendig land!

Det er mange som ofret mye for at vi skulle kunne være frie. Noen gav også det ultimate offeret, og ga sitt liv for Norges frihetskamp. Til og med i vårt lille og fredelige hjørne av verden, her på Røros, viste krigen og okkupasjonen sin gru. 

De vi hedrer og minner i dag, ga alt for oss, og jeg ber om at dere blir med meg på å markere dette med ett minutts stillhet.»

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.