I sommer har Elden innført Emotional Support Dog for aktørene i Elden. Det er støttehunder som er på Spelplassen for kos, trøst og glede. Hundene er både voksne og hvalper av rasen Silky terrier, som også er allergivennlig.
Hør intervju med initiativtaker, Linn-Kristin Bukkvoll.
– De fleste tåler dem. Og de er i små størrelser, type maks fem kilo. Det er heller ingen som på en måte er redd dem, sier initiativtaker Linn-Kristin Bukkvoll.
Det er stor interesse for hundene og mange som ønsker å snakke og kose med dem.
– Vi må innimellom si at nå må de få en pause. Det er såpass populært. Men når noen har kommet fra en øving, en scene ett eller annet og er lei seg, det har gått galt, eller at man får panikkanfall, angstanfall ett eller annet så har vi fått satt dem ned og i stedet for at vi bruker det kvarteret, 20 minuttene på å puste og telle til 10, angstgrep ikke sant, og holde rundt dem og slikt så har vi heller her har du en hvalp eller en hund. Så har det liksom ordnet seg. Vi har på en måte aldri hatt så lite å gjøre i forhold til det å trøste og jobbe med anfall, sier Bukkvoll.
Magisk
Hun tror det nesten er litt magisk å få hunden på fanget. Den forventer ingenting av personen. Hundene dømmer ikke. De er bare glade for å få litt kos, og de er alltid lykkelige. De har ingen bekymringer selv.
Linn-Kristin Bukkvoll har med sine egne hunder. Det er en voksen hund på ni år og to hvalper på 12 uker. Det er hundene Ninja, Råa og Petra som er med. Hundene har vært på Spelplassen i øvings- og spillperioden til Elden.
– Det har vært suksess. Det var flere som var litt skeptiske og litt redde for om folk ville klage på det, man vet jo aldri. Men så langt har vi ikke hørt en eneste klage på det. Det har gått bra. Det har ikke vært noe uhell eller noen som har stukket av. Ingenting. Så dette blir nok gjentatt, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
Ideen om Emotional Support Dog kom av at hun fikk dårlig samvittighet av at hundene hennes sto hjemme mens hun var på Spelplassen. Og at hun hadde valper.
– Jeg tenkte at jeg tar dem med hit en dag og så ble det mer, mer og mer. Så fant vi ut at dette fungerer jo, så da innførte vi bare at da er de på jobb rett og slett. Hvalpene blir jo sosialisert så det synger etter. De er ikke redde for lyder, smell, pang, ingenting, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
I dag var det premiere på årets Mini-Elden på hovedscenen på Spelplassen. Før forestillingen startet var det spente barn som gledet seg til å vise frem en forestilling som de har øvd på i tre dager. I bare to dager har de hatt sceneprøver. Det er Tanja Hellan Gårdner som er regissør for årets Mini-Elden.
Det kan være litt småskummelt å stå fremfor så mange publikummere, men skuespillerne i Mini-Elden både sjarmerte og imponerte publikum. Underveis i forestillingen fikk de unge skuespillerne både applaus og latter fra publikum i amfiet. For noen, som ikke har vært med på Stor-Elden, kunne det være første gang de opptrådte på en scene.
Mini-Elden er en god rekruttering til Elden. I morgen, onsdag har Mini-Elden årets siste forestilling. Før og etter forestillingen ble det solgt kaffe og kake. Pengene som kommer inn på forestillingene går til Peder Angels minnefond.
Mini-Elden er en oppsetning der barna får lov til å spille de store rollene. Forestillingen blir tilrettelagt ut ifra årets regissør, slik at barna kan få lov til å gjøre det på samme måte som de ser at de store skuespillerne gjør på kvelden. Mini-Elden er en minioppsetning av hele forestillingen.
I går kveld åpnet Noradagene i Fondahuset med Vernissasje på utstillingen med Noah Alvebergs verker, og kostymer fra Den norske Opera og Ballet. Det ble en innholdsrik åpning, med musikk ved Bendik Smedåsgjelten Qvam, og tale ved kunstneren Noah Alveberg som innledet med å si at han hadde ingenting å si. Budskapet var at noe formidles best med bilder. Trine Skei Grande sto for den offisielle åpningen på genialt vis. Som overskriften sier var dette også kvelden der Sigrid M. Jansen viste meg puppen, men det skal jeg komme tilbake til litt lengre ned i saken. Det viktigste får komme først.
Noradagene ble arrangert for andre gang, i huset med mest Norahistorie av alle hus på Røros. Fondahuset kalles Fondahuset fordi fimstjernen Jane Fonda bodde der under innspillingen av filmen Et Dukkehjem. Hun spilte nemlig Nora i det som er ansett som teaterhistoriens mest kjente stykke, i hvert fall sett med norske øyne. Tidligere kulturminister Trine Skei Grande hold åpningstalen. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
Noradagene ble arrangert for andregang, i huset med mest Norahistorie av alle hus på Røros. Fondahuset kalle Fondahuset fordi fimstjernen Jan Fonda bodde der under innspillingen av filmen Et Dukkehjem. Hun spilte nemlig Nora i det som anskue er teaterhistoriens mest kjente stykke, i hvert fall sett ned norske øyne. Tidligere kulturminister Trine Skei Grande hold åpningstalen. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
Trine Skei Grande intervjuet av Tore Østbby
Under åpningsarrangementet sto Bendik Smedåsgjelten Qvam for musikken, på forskjellige instrumenter. Instrumentmakeren, med verksted i Djupsjølia, får det til å høres enkelt ut å spille vakker musikk på bukkehorn. Under åpningen spilte han blandt annet melodier av Egil Storbekken. Fremføringene vill gjort den gamle norsktoppmesteren stolt med sine bukkehorntoner.
Bendik Smedåsgjelten Qvam intervjuet av Tore Østby
Hovedkunstneren i Fondahuset under årets Noradager er Noah Alveberg. Hans kunst beveger seg i grenselandet mellom menneske, natur og noe mer tidløst og mystisk. Gjennom maleri, tegning og materialbaserte arbeider utforsker han hvordan vi henger sammen med landskapet, kroppen og kreftene i verden. Det er heftige bilder som er utstilt i Fondahuset nå.
Noah Alveberg intervjuet av Tore Østby
Noahs mor, Kjersti Alveberg, var en av Norges mest markante koreografer og scenekunstnere, kjent for et sterkt visuelt og poetisk uttrykk. Hun arbeidet tett med Den Norske Opera & Ballett gjennom flere tiår og skapte flere store produksjoner for Nasjonalballetten, blant annet den legendariske Volven (1989), inspirert av norrøn mytologi, og Reise på drømt hav (2001). I fondahuset er kostymer fra Den Norske Opera & Ballett.
I Noah Alvebergs bilder er det mye innhold, man kanskje ikke ser med en gang. Nå er det på tide å dele øyeblikket da Sigrid viste meg puppen.
Takk til Sigrid M. Jansen, som ledet meg til puppen i treet. Foto: Tore Østby
Barneaktørene i Elden setter opp sin egen versjon av Elden-forestillingen, «Mini-Elden». Det er frivillig å være med på Mini-Elden, men alle barna i Elden inviteres til å delta. Det spilles to forestillinger. Overskuddet går til et veldedig formål som barna bestemmer. I år som i fjor vises Mini-Elden på hovedscenen på Spelplassen.
Hør intervju med Tanja Hellan Gården som jobber med barna under Elden.
Tanja Hellan Gården har regien på Mini-Elden i år. Under hoved-Elden hjelper hun til med barna og koordinerer dem inn og ut fra scenen. Hennes lidenskap er å jobbe med barn og ungdom. Til daglig er hun dansepedagog på Step By Step Dansestudio i Trondheim. Hun er også freelancer som koreograf og jobber da også mye med barn og ungdom.
Tanja Hellan Gården er generelt veldig glad i barn.
– Jeg er veldig glad i å jobbe med barn som egentlig ikke tørr, men så likevel på et tidspunkt så klarer vi å jobbe frem den selvsikkerheten og de faktisk bare står der og gønner på. Det er det som på en måte er skikkelig iveren til meg, sier Tanja Hellan Gården.
Mini-Elden
Årets Mini-Elden er satt til 28. og 29. juli klokken 14.00 begge dagene. Det er en forestilling hver dag.
– To forestillinger totalt. Det er nok det for hovedfokuset skal tross alt være på hoved-Elden, sier Hellan Gården.
Mini-Elden er en oppsetning der barna får lov til å spille de store rollene. Forestillingen blir tilrettelagt ut ifra årets regissør, slik at barna kan få lov til å gjøre det på samme måte som de ser at de store skuespillerne gjør på kvelden. Mini-Elden er en minioppsetning av hele forestillingen.
Dette er det tredje året Tanja Hellan Gården har regien på Mini-Elden. Dette er en oppgave som hun synes er kjempeartig å ha. Engasjerte barn spør henne om hvilke roller de skal ha og når øvingene begynner.
– Det er veldig artig for du ser at det betyr så mye. Så det å få lov til å ha denne jobben her for meg også betyr veldig mye når jeg ser at det betyr så mye for barna, sier Tanja Hellan Gården.
Det er ca 25 barn som spiller i årets Mini-Elden. Det var de yngste som var veldig på først. Mens noen tøffere gutter som begynner å bli ungdommer ikke helt ønsket å være med, men som har blitt bitt av basillen etter hvert og hoppet inn.
– Det er en god gjeng med barn og ungdommer der, sier Tanja Hellan Gården.
Den yngste er fire år gammel. Småsøsken får også være med i Mini-Elden. De ser på sine storesøsken i Elden, så da får småsøsken som ikke er gammel nok til å være med på hoved-Elden være med på Mini-Elden.
Rekruttering
Mini-Elden er en god rekruttering til Elden.
– Det er derfor det er så viktig. Det er så viktig at Mini-Elden er til slik at de virkelig får kjenne på hva de en dag kanskje også kan være med å gjøre på stor-Elden. Det er barna som på en måte er rekrutteringen for stor-Elden, med tanke på at alt er basert på frivilligheten. Så ja, det er absolutt rekruttering, sier Hellan Gården.
Mini-Elden blir også i år vist på hovedscenen på Spelplassen. Det er skikkelig gøy for barna. I år er de også så heldige at de får med seg noen fra hovedbandet til å spille musikken.
Når Mini-Elden vises på hovedscenen er det ønske om mye publikum i amfiet.
– Vi trenger masse publikum i amfiet. Det er åpent for alle. Absolutt alle kan komme å se. Det er betaling for de voksne og gratis for barn. Det som er så fint med inntektene som er her, er at det går til et veldedig formål som barna bestemmer. Publikum trengs, sier Tanja Hellan Gården.
Øvinger
Før Mini-Elden må det øves. Øvingene startet 24. juli. Det er tre øvelsesdager med en fridag midt inni. På øvelsesdagene skal forestillingen lages. Barna og ungdommene har fått et manus, men det manuset leker de seg mye med når det kommer til øvingene. De unge skuespillerne har mange kreative ideer. Manuset blir grunnpakken og så bygger de det sammen.
– Øvelsene er artige, mye arbeid, men det er der resultatet blir til. Tre dager og så forestilling, sier Tanja Hellan Gåren.
Under øvingene til Mini-Elden kan det dukke opp ideer som kan brukes i hoved-Elden.
– Barna er kreative. Det er så mye artig, og det er så mye spennende. Skulle ønske at vi kunne hatt lenger enn en time, for vi har maks en time. Men hvis vi hadde mer tid på å ha forestillingen med pause og alt, skal jeg love deg at det hadde vært mye gøy. For de har så mange ideer. Så det føles vondt, men jeg må bremse dem faktisk. Men jeg er sikker på at han Tomas Glans kan hente masse fra barna, sier Tanja Hellan Gården.
Før skuespillerne går ut på Elden-scenen er de innom sminkebua. Linn-Kristin Bukkvoll er hår og sminkeansvarlig under årets Elden. Hun planlegger og bestiller alt som sminkørene trenger til årets produksjon. Hun har møter med scenograf i forhold til hvordan det kunstneriske teamet ønsker at alle skal se ut.
Hør intervju med hår og sminkeansvarlig Linn-Kristin Bukkvoll.
– Vi må komme med litt forslag og sånn selv. Og så er det jo min jobb å skaffe flere som er med å ordne. Og så har jeg nå bare generelt ansvaret for at alle ser ut som de skal, og alle gjør det de skal, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
Aktørene kan komme med ønsker selv, men det er hovedsakelig scenograf og kostymeansvarlig, Åshild Mjelde Nordås, i det kunstneriske teamet som er Linn-Kristin Bukkvoll sin sjef. Beskjedene fra det kunstneriske teamet med blant annet regissøren kommer via Åshild Mjelde Nordås til Linn-Kristin.
– Det er vår oppgave å ordne visjonen deres da, men de er åpen for innspill. Det blir ofte til slutt en greie sammen med den aktøren at vi blir enig om hva som fungerer og ikke, sier Bukkvoll.
Sminkebua
Sminkørene holder til i sminkebua på Spelplassen. Der er det varmt, sminkebua blir ofte også en oppholdsplass dersom det er dårlig vær eller kaldt. Det er også dit folk kommer dersom de har skadet seg eller dersom det er noen i publikum som blir dårlig.
Sminkingen starter klokken 19 før kveldens forestilling. Da kommer en jevn strøm av skuespillere innom. Sminketidene er fordelt på de som har faste tider, og innimellom kommer de som skal flettes. Linn-Kristin Bukkvoll er ikke alene i sminkebua.
– Absolutt ikke! Jeg har med meg et kjempeteam med nye og gode gamle veteraner, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
I år er det fjerde året hun er hår og sminkeansvarlig. Hun synes det er kjempegøy å ha oppgaven. Det er artig.
Sminkebua står på Spelplassen. Den er det første som kommer på plassen når det rigges fordi den må dit før amfiet settes opp. Før sminkørene flytter inn er bu en teknisk bu for dem som bygger og jobber på Spelplassen. Sminkørene tar over bua når spelet nærmer seg. Sminkebua er det første som kommer på Spelplassen og det siste som forlater plassen.
– Det er en litt morsom bu for den er delt i to og flyttes fra der den står lagret og hit med kran og hele sullamitten hvert år, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
15 minutter
Sminkørene har satt av et kvarter til hver person, men de prøver å bruke så kort tid som mulig. Skuespillerne har også mye annet som skal forberedes før de går på scenen.
I løpet av en kveld har sminkørene innom rundt 30 personer for sminking og fletting.
I år begynte skuespillerne å bruke sminke fra den 18. juli. Det varierer fra år til år, men skuespillerne bruker sminke fra dem begynner med hele gjennomkjøringer slik at sminken blir testet i lys. Det er ingen vits å sminke skuespillerne på dagtid. Det hjelper ikke i scenelyset.
Det er alltid like spennende første kvelden. Spesielt dersom noen skal gjøres syk eller blekere. Hver gang sminkørene må røre noe for å gjøre dem lysere, er det spennende å se om de ble grå, grønne eller bra. Det er prøving og feiling, det finnes ingen fasit. Det er personlig fra person til person.
Inspisenter
Sminkørene er omtrent de siste som går fra Spelplassen. De er der gjennom hele forestillingen. Når forestillingen begynner går de over til å være inspisenter og passer på at kostymene er riktig, at det ikke er noen krager på vrangen. At det ikke er noen fletter som har løsnet. Det er noen skuespillere som endres i hår og sminke i løpet av forestillingen. Det skal deles ut blodampuller til folk. Det skal passes på noen parykker som kan skli.
– Ja, det er mye. Det kommer an på været også mye. Og vi må passe på at noen ikke har prøvd å sniksminke seg, det er også en del av jobben. De som ikke har avtale med sminke skal ikke ha sminke. For det er litt skummelt dersom de bruker feil sminke. Dersom de bruker sminke med glitter i. I det lyset som brukes, blir de vandrende reflektorer liksom. Så vi er litt strenge da innimellom, sier Bukkvoll.
Hjelpe og støtte
Sminkørene hjelper til der det trengs. Dersom de får beskjed om at noen har skadet seg må de trå til. Dersom det er noen på sidene som trenger hjelp til noe så må de løpe. De har mye å gjøre.
Det er en trygghet for skuespillerne å ha sminkørene. Skuespillerne kommer gjerne til dem dersom de er lei seg også.
– Det er en del av jobben vår det å støtte og hjelpe til, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
Skuespilerne er innom sminkebua for sminke og fletting før forestilling. Foto: Tove Østby
I morgen åpnes dørene i Fondahuset til Noradagene 2026 med kunstutstilling, kunstnersamtale og filmfremvisning. Noah Alveberg er hovedutstiller. Kostymer fra Den Norske Opera og Ballett skal også vises fram. Trine Skei Grande er tilbake for å stå for åpningen i morgen, der det blir musikk ved Bendik Smedåsgjelten Qvam. Noradagene pågår fram til 8. august, med et rikholdig program i Fondahuset. Arrangementet er et samarbeid mellom Fondahuset og Kunst & Kaos.
Trygve Hovdal og Rolf Johnsen intervjuet av Tore Østby
Trygve Hovdal og Rolf Johnsen åpner sitt hjem for Noradagene for andre år på rad. I fjor var det fullt hus og stor stemning under arrangementet som nå er i ferd med å bli årlig. Noradagene i Fondahuset er knyttet til husets historie. Jane Fonda bodde i huset under filminnspillingen av Ibsens «Et dukkehjem» i 1972. Fonda hadde hovedrollen som Nora.
Lenken til scenen er tydelig også i år. Kostymer fra Den Norske Opera og Ballett stilles ut i huset der Fondas kjoler fylte rommen under filminnspillingen. Den sterkeste lenken er hovedkunstner Noah Alveberg. Hans kunst beveger seg i grenselandet mellom menneske, natur og noe mer tidløst og mystisk. Gjennom maleri, tegning og materialbaserte arbeider utforsker han hvordan vi henger sammen med landskapet, kroppen og kreftene rundt oss.
Hatter fra Den Norske Opera og Ballet utstilt i Fondahuset
Foto: Tore Østby
Noah er sønn av Kjersti Alveberg (1948–2021), som var en av Norges mest markante koreografer og scenekunstnere, kjent for et sterkt visuelt og poetisk uttrykk. Hun arbeidet tett med Den Norske Opera & Ballett gjennom flere tiår og skapte flere store produksjoner for Nasjonalballetten, blant annet den legendariske Volven (1989), inspirert av norrøn mytologi, og Reise på drømt hav (2001).
Under Nora-dagene 2026 møtes mor og sønns arbeider i en helt unik dialog. Noen av Kjersti Alvebergs ikoniske kostymer fra balletten Babels Barn (1998) og Reise på drømt hav (2001) er lånt ut fra Den Norske Opera og Ballett til anledningen!
Rørosnytt-Bamsen har vært på besøk utenfor Røros Hotell. Mange har sendt oss riktig svar. Vinneren ble Arnt Jacob Knutsen. Gratulerer! Vinneren blir kontaktet.
Bli med å finne ut hvor Rørosnytt-Bamsen har vært på besøk. Ser du på bildet hvor bamsen er kan du sende ditt svar på e-post: tove@rorosnytt.no eller sms til 40 38 12 10 innen fredag 31. juli kl 23.00.
Det trekkes en vinner som får servietter fra Lille Røros.
Årets premiere på Elden ble en av de kaldeste i musikkteaterets historie med 5 grader i lufta og kalde vindkast. Likevel er forestillingen full av varme med et sterkt fredsbudskap og enda sterkere skuespillerprestasjoner. Ane Linn Haagaas levere på utrolig høyt nivå som Røroskvinnen Maren.
Foto: Tove Østby
Karakteren Maren er en bærende skikkelse i Eldenuniverset. I årets utgave har hun fått større dybde på godt og vondt nå det gjelder Røroskvinnens menneskelige egenskaper. Ane Linn leverer skuespillerkunst og sang på oppsiktsvekkende høyt nivå. Marenvollen har vokst, og Ane Linn har vokst enda mer i rollen.
Elden er en åpenbaring av en forestilling på en helt unik teaterscene. Lys og effekter spiller stadig bedre sammen med omgivelsene, og den vanvittige historien fra virkeligheten, som forestillingen bygger på.
Regissør Tomas Glans gjennomfører igjen en forestilling som oser av stram regi og ekstremt samstemte aktører. Elden leverer igjen en sterk søknad om nominasjon til en Heddapris for beste sceneprestasjon – musikkteater. Det lages mye bra teater i Norge, men bedre musikkteater enn Elden er ikke å se hvert år.
Foto: Tove Østby
Historiefortellingen henger svært godt sammen. Forestillingen har tatt opp i seg filmens form. Omgivelsene brukes effektivt for det store bildet, og bevegelser i terrenget, mens nærbilder finner sted på scenen. Dette er aller best formidlet i sluttscenen, der dødsmarsjen foregår i Slegghaugan, mens hovedpersonene møter sin skjebne på et hvitt teppe i trappa opp til scenen. Publikum er også med og forsterker øyeblikket, fordi de først er helt stille før det kan høres at 1200 mennesker enten gråter eller kjemper med tårene. Det kalde været på premieren gjorde også sitt til å forsterke inntrykkene.
Foto: Tove Østby
Det er mange store sangprestasjoner og skuespillerprestasjoner på øverste hylle i Elden. Den kvinnelige General Dela Barre spilles av Pia Ternström. Hun er utdannet ved Høyskolen for scene og Musikk i Göteborg, og ved The Acting Studio NYC – Chelsea Lab. Hun er en etablert musikalstjerne som både skriver manus og komponerer musikk, i tillegg til musikalkarrieren.
I år er det Sigurd Myhre som spiller bergverksdirektør Bergmann. Han er et midtpunkt i dramaet mellom Enkefru Hiort og hennes tidligere tjener. I samspill med Vegar Dahl som Menzonius gir Myhre et meget troverdig ansikt til mennesker som må ta vanskelige beslutninger. I årets utgave får både Bergmann og Menzonius større dybde, og konflikten mellom dem er utvidet.
Foto: Tove Østby
I Elden er det det unge kjæresteparet Kalle og Ellen som best får fram krigens drømmeknusing. Kalle spilles av Timothy Garnham, som er en etablert musikalstjerne, som i likhet med Pia Ternström er utdannet ved Høyskolen for scene og Musikk i Göteborg. I tillegg har han studert på Balettakademien i Göteborg, Lunds dans och musikal, östra Grevie folkhögskola och Musikal-teaterskolan i Bjärnum. Timothy er også en ettertraktet fotomodell. Som Kalle sørger han for at vi møter en varm tvangsvervet soldat.
Linnea P Røisgård spiller Ellen, slik hun gjorde også i fjor. Hun manifesterer sorg og savn. Linnea P Røisgård har imponert med sin sangstemme på The Voice, og hun var regiassistent, skuespiller og kostymeassistent i spelet «Okkupert» i Larvik i fjor.
Foto: Tove Østby
En helt annerledes kjærlighetshistorie har fått større plass i Elden. Det er kjærligheten mellom ungjenta Kristine, og den under okkupasjonssoldaten Niklas. Deres kjærlighet er kontroversiell. Likevel er Guro Lillegård Bjørnslett som Kristine og Olof Åhman som Niklas bærerne av håpet. Uten dere troverdige tolkninger og fantastiske sang ville dette rett og slett blitt for trist.
Den gamle krigeren Pär Åke spilles av Trøndelag Teaters store sønn, Trond Ove Skrødal. Han gir en sterk tolkning av en av stykkets mer komplekse karakterer. Pär Åke er både en hardbarket kriger og en farsfigur for ungguttene han har med seg i krigen.
Ny kaptein i årets forestilling er Edvard L. Langen. Han leverer både sterkt skuespill og kraftfull vakker sang. Ny i rollen som Håkan Modig er Christoffer Bratseth. Hans tolkning av den svært syke unge soldaten er veldig gripende.
Foto: Tove Østby
Synne Bakke Reiten som Rakel er igjen veldig overbevisende som lillesøster Rakel. Hun kommer tilbake i enda større roller etter hvert.
Eldens mest omstridte rolletolkning er Liv Bye som Enkefru Hjort. Bye viser seg, som i fjor, som en sterk karakterformidler. Det er ikke omstridt, og få kunne gjort dette bedre enn henne. Det som er omstridt, er måten enkefru Hiort presenteres på. Elden er ikke en historietime, og enkens karakter er ikke en fremstilling av hennes historiske karakter. Dette er et kunstnerisk grep, som slik sett løfter forestillingen.
I likhet med i fjor gir Jeg Elden terningkast seks.
Europahistorie
Armfeldt-tragedien var også en hendelse utløst av krig i Europa. Sveriges angrep på Norge var en desperat handling etter at Karl XII sine angrepsstyrker ble slått i et stort slag ved Poltava i Ukraina. Dette var et slag mellom to stormakter med ambisjoner, Sverige og Russland. Slaget var starten på slutten for Sveriges tid som stormakt i Europa, og et løft for Russland på vei mot å bli en dominerende makt. På mange måter er det ambisjonene fra datidens russiske tsar.
Seieren ved Poltava var Pjotr Aleksejevitsj Velikij sit springbrett til å bli Peter den store. Dette slaget ble utkjempet mellom to gutter, som begge ble konge som barn. Peter ble konge da han var 10 år gammel, og Karl XII var konge fra han var 15 år gammel. Da slaget ved Poltava fant sted var Karl XII og Tsar Peter var 37 år gammel. De to kamphanene hadde mer til felles: De ble begge etterfulgt av kvinnelige statsoverhoder da de døde noen få år etter slaget ved Poltava. Peter ble etterfulgt av sin hustru Katarina I og Karl XII ble etterfulgt av sin søster Ulrika Eleonora. Dette trer i kraft fra riksdagen av 19 februar, da Ulrika Eleonora skriver under en traktat på at hun ikke vil få tittelen dronning, men gemalinne. Gemalinnen førte ikke Sverige ut i krig mot noen i sin regjeringstid. Ulrika Eleonora døde i 1741, og da brøt det ut en ny krig mellom Sverige og Russland. Katarina I levde bare to år etter at hun ble Keiserinne. Peter var forøvrig Katarinas andre ektemann. Hun var først gift med en svensk dragon. Da Sverige og Russland startet neste krig var Peter og Katarinas datter Elisabet keiserinne av Russland.
I kveld, 22. juli er det premiere på årets Elden. I flere uker har små og store skuespillere forberedt seg på den store kvelden, som premiere kvelden er. Over 300 frivillige hjelper til med å få på plass et av Norges største spel. De frivillige hjelper blant annet til med rekvisitter, hår og sminke, kostymer, hestene, vertskap, vakter og salg.
Elden er et av Norges største historiske spel. Handlingen tar utgangspunkt i karolinernes felttog i Trøndelag i 1718/1719. Originalmanuskriptet ble skrevet av Bertil Reithaug og Arnfinn Strømmevold i 1979. Stykket som den gang het «Det brenner en eld» hadde premiere i Røros Gymbygg i 1980.
Siden 1994 har spelet blitt spilt ved Slegghaugan. Fra 1994 – 2005 ble Det brinner en eld spilt annethvert år mot Korthaugen skanse. I 2007 ble tribunen snudd mot Slegghaugan. Der har stykket blitt spilt hvert år siden.
