Årets martnaskrus er blitt meget populært. Kruset har utviklet seg fra å være en kopp med gløgg til å bli årets utgave. I samarbeid med Rørosmartnan har kruset logoen til martnan og årets motiv med ferdasskrinet og ferdasfolket. Det passer godt til årets tema som er matkultur.
I fjor fant driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg illustratør Stian Tranung på Instagram. Han laget også martnaskruset for 2025.
– Det går unna. Folk handler bare verre, sier driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg.
Kjøper man kruset hos utsalget til Potteriet eller hos boden til Potteriet i Kjerkgata får man gravert inn årstallet, navnet sitt eller hva man ønsker å gravere inn. I boden blir kruset solgt med gløgg i.
Grønnfargen
Grønnfargen på koppen er rotfestet i trønderkeramikk-tradisjon. Grønnfargen lager Robin Schellenberg fortsatt med kobberoksid som han blander i dekorleiren. Det er en takknemlig farge som fremhever symbolene.
Robin vet ikke hvor mange krus han kommer til å selge under årets martna. Det tok helt av under julemarkedet. Da trodde han årsaken var Netflix-suksessen Hjem til jul.
– Nå er vi er heldige med været under Rørosmartnan også. Vi har solgt mye mere enn forventet allerede. Jeg har laget mye mere enn vi solgte i fjor, men jeg begynner å tvile på om det er nok likevel, sier Robin Schellenberg. Han legger til at han koser seg med å skrive på krusene. Skjønnskrift har han alltid synes vært artig. Nå får han lekt seg litt med det.
Her kan du høre intervju med driver Robin Schellenberg.
Hos Potteriet Røros kan man få gravert inn navn eller annen tekst som man ønsker på kruset. Under graveringen ser man pottemakeren i arbeid, som her det ble gravert inn signaturen til kunden.
Robin Schellenberg ble intervjuet av Tove ØstbyI boden i Kjerkgata står Jessica Ottosson og Aksel Ottosson Nutti og selger martnaskrus. Foto: Tove Østby
Ivar Fiskvik og Gør-God AS har gjort et gørgodt comeback på Røros. Under Rørosmartnan har han restaurant i Eldresenteret, og på menyen står et vidt spekter av lokalmat. Matkunstneren var en sentral aktør i restaurantbransjen på Røros i mange år, før han og kona Turid flyttet til Nesodden i 2015.
Ivar og Turid har nå holdt sammen i 50 år, og hele tiden har de arbeidet sammen. De har flere ganger vært på Røros med matservering knyttet til arrangementer. De siste årene har de ikke vært her, men i år gjør Ivar og Turid et gørgodt comeback med lokalmatbuffet. I dag var restauranten svært godt besøkt, og gjestene skrøt uhemmet av maten de fikk i buffeten.
Inger Lise Engen Brukskunst fra Gjøvik er en utstiller som kommer tilbake til Rørosmartnan år etter år. I boden sin har hun steiner og krystaller, masse tresleiver og kjøkkenredskaper i tre, vinflaskeholdere, og en del ull som lammeskinnssåler og annen ull.
På veggen i boden til Inger Lise Engen henger det mange velkommen-skilt som hun dekorerer selv. Skiltene har ulike motiv, blant annet natur og dyr. Hun selger også vinflaskeholdere med ulike artige tekster, blant annet vin og hytteregler.
– Det er kjempetrivelig hvert år å være på Rørosmartnan, sier Inger Lise Engen, som har vært på Rørosmartnan siden 2003.
Rørosmartnan er et veldig trivelig sted å være med trivelig publikum og trivelige arrangører, det er årsaken til at Inger Lise Engen Brukskunst kommer tilbake år etter år.
Det er mye liv i Sangerhuset under Rørosmartnan. I første etasjen danses det pols, mens det i andre etasjen er tombola og kafe hos Brekkjerringan. Det er flere lag i Brekken som går sammen om å være i Sangerhuset under martnan. Det er et samarbeid mellom Brekken Kvinne- og Familielag, ungdomslag og idrettslag. Et samarbeid i hele bygda.
Det er mange håndarbeidsglade damer som har laget gevinster til tombolaen. Før martnan har det blitt arrangert tre dugnadshelger i lokalet i Brekken. I tillegg har folk strikket hjemme. Det er blant annet blitt strikket gensere, sokker, votter og luer. Det har kommet donasjoner både fra folk i bygda og folk utenfra som har tilknytning. Totalt har Brekkjerringan 2500 gevinster under årets martna. I tillegg til loddsalg fra kjinnbytta har Brekkjerringan kafe der de selger kaffe, vaffel og skuffkake.
50 år
Brekkjerringan på Rørosmartnan er en god tradisjon som startet for 50 år siden. Det var Husmorlaget i Brekken som startet i 1976. Det var to år med opphold under korona. De har ikke vært i Sangerhuset alle år. Har vært i ulike lokaler på Røros, men i mange år nå har de vært i Sangerhuset. For mange er det en martnastradisjon at de skal innom Brekkjerringan og kjøpe lodd og kaffe.
Samarbeid
Martnasuken med Brekkjerringan er et stort samarbeidsprosjekt i Brekken. I løpet av uken er det mange personer som stiller opp som loddselgere, vakt i kafeen, noen baker, noen steker vafler, og de får melk fra gårdene. Før martnan er det altså blitt laget utrolig mange flotte gevinster.
Pengene som kommer inn går til å drive lag og foreninger i Brekken. Da Husmorlaget startet martnastradisjonen for 50 år siden, ga de bort penger til ulike formål i bygda. Da de startet opp var det hjemmeværende husmødre som drev tombolaen. Tiden har forandret seg siden dengang, nå er det mange som jobber og bruker kanskje den ene fridagen de har i martnasuken til å være med og hjelpe til på tombola hos Brekkjerringan.
Striden om bruk av anbud ved tildeling av oppdrag i helsesektoren fortsetter. Nå er det innholdet i anbudsutlysningen som kommer i fokus. Lars Haltbrekken (SV) har stilt spørsmål om dette til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Vestre kan du lese i sin helhet nederst i saken.
Haltbrekken er svært kritisk til at pris i så sterk grad har vært avgjørende i anbudsrunden der Unicare Røros ble vraket som leverandør av rehabilitering av kreftsyke. Denne tildelingen ble stoppet av stortingsflertallet, og rehabiliteringen fortsetter ved Unicare Røros, gjennom at den tidligere inngåtte avtalen løper videre. Svaret fra Vestre viser at konkurransevilkårene ble endret etter utlysningen. Vestre svarer at vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått.
– I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst, skriver Vestre i svaret til Haltbrekken.
Anbyderne fikk ikke muligheten til å endre sine anbud etter at vilkårene var endret.
Spørsmål fra Haltbrekken til Vestre:
Hvordan er det forenlig med kravet til forutberegnelighet og likebehandling at Helse Midt-Norge i en anbudskonkurranse om spesialisert rehabilitering har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne, og der forløpstider – som er et direkte prisdrivende element – samtidig inngår som en del av kvalitetsvurderingen, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvalitet faktisk får reell og selvstendig betydning i slike anskaffelser?
Begrunnelse
Gjennom innsyn i anskaffelsen har det kommet frem at Helse Midt-Norge har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent i konkurransen om spesialisert rehabilitering, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne underveis i prosessen. Samtidig inngår forløpstider i kvalitetsvurderingen, til tross for at forløpslengde er det mest direkte prisdrivende elementet i tilbudene. Dette innebærer at kortere forløp gir betydelig uttelling på pris, mens eventuell reduksjon i kvalitet kun får begrenset betydning innenfor kvalitetskriteriet. Resultatet er at konkurransen i praksis favoriserer kortere og mindre ressurskrevende rehabiliteringsopphold, selv der dette kan være faglig omstridt. Dette avviker fra tilsvarende anskaffelser i Helse Sør-Øst, hvor forløpstider var fastsatt på forhånd og kvalitet ble vurdert som et selvstendig faglig kriterium innenfor en kjent vekting. Når et sentralt prisparameter både påvirker pris direkte og samtidig inngår i kvalitetsvurderingen, uten å være kommunisert, reiser det alvorlige spørsmål om forutberegnelighet, likebehandling og om leverandørene har hatt et forsvarlig grunnlag for å utforme sine tilbud.
Svar fra Vestre
Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt dette spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF, som opplyser om følgende:
Jan Christian Vestre
Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet
«I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst.
Vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått. Det fremgikk klart av tilbudene at alle leverandører hadde levert godt på kvalitet, mens det var store forskjeller i tilbudt pris. Vekting ble benyttet for å få en enhetlig og objektiv evaluering av pris og kvalitet. Dersom flere av tilbyderne ikke hadde oppfylt eller skåret lavt på kvalitetskravene, så ville kvalitet veid tyngre enn pris i evalueringen.
Kvalitet ble vurdert opp mot måloppnåelse på definerte krav som understøttet god klinisk praksis. I anskaffelsen ble det ikke åpnet for å premiere tilbud som gikk utover de forhåndsdefinerte kvalitetskravene, ettersom det ville innebære å akseptere ressursbruk som ikke er etterspurt ut fra et kost–nytteperspektiv. Når alle konkurrerende tilbud skårer godt på de oppgitte kvalitetskravene, vil pris være et viktig element som skiller tilbydere. Endelig tildeling ble fastsatt etter en samlet vurdering av alle tre tildelingskriteriene: Kvalitet, pris og lokalitet.»
Dagens åpning av Rørosmartnan var en eventyrlig opplevelse. Det var veldig mye folk som fikk oppleve en helt ny åpningsseremoni regissert av Kirsti Sæter. Hestenes innmarsj, folkedans og Rørossangen var selvfølgelig med, men det var mange nye koster i sving. Showet ble ledet av Karianna Sommero. Hun markerte seg med vakker sang og god programledelse.
Karianna Sommero intervjuet av Tore Østby
Etter at Isak V. Busch ble valgt inn på Stortinget har Røros fått ny ordfører. Dermed kunne Samira Buljubasik for første gang ønske velkommen til martna og introdusere den som foretok åpninga.
Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby
Stortingsrepresident Masud Gharahkhani (Ap) gledet seg over å ha fått den store æren å åpne årets Rørosmartna.
Hos Frelsesarmeen på Røros er det full fart under Rørosmartnan. Det er tradisjon at Frelsesarmeen har åpent under martnan. De har kjinnbytte med mange fine gevinster som de har fått fra folk på Røros og Røros Handelsstand. Frelsesarmeen har også en salgsbod og kafe.
Man vinner en premie dersom man kjøper et lodd som slutter på to like tall. I sitt lotteri har Frelsesarmeen 1000 premier. Loddsalget var godt i gang allerede før martnan åpnet.
Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros forteller at folk har kommet innom med ting som de har strikket og som de donerer til Frelsesarmeen sitt martnaslotteri. På premiebordet er det blant annet sokker, votter, luer, gensere og skjerf som er strikket.
– Folk er kjempesnille, og de kommer gladelig innom med ting hvert år, sier Lene Kathrine Gullikstad. Hun legger til at målet er at alle premiene skal ut i løpet av martnan.
I kafeen selger Frelsesarmeen pjalt, bløtkake, skuffkaker, kanelsnurrer, sodd og pølse med brød. De har også glutenfritt.
Frelsesarmeen startet martnasuken allerede i går, mandag. Da var det mange Rørosinger som tok turen innom. Det er også mange tilreisende som tar turen innom Frelsesarmeen i løpet av martnasdagene.
Her kan du høre intervju med Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros.
Paula Blomli og Tina Almehagen hadde vakt i kafeen da Rørosnytt var innom Frelsesarmeen. Foto: Tove Østby
Riksantikvaren fordeler 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene i 2026. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros. Dette kommer godt med, men en gjennomgang av kommunens regnskap viser at de ekstra kostnandene som følge av verdensarvstatusen er større enn tilskuddet.
– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Åtte områder i Norge er skrevet inn på Unescos verdensarvliste: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen (omlandet for den historiske gruvedriften), fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyene i Nordland, i tillegg til industriarven Rjukan-Notodden.
– Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.
Støtter unik industriarv
Samlet fordeler Riksantikvaren i år 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene, fra post 78 og 79 i statsbudsjettet. 90,2 millioner kroner er nå fordelt. Resten av midlene fordeles i løpet av året.
Til post 79 og norsk verdensarv er det satt av i alt nær 66,8 millioner kroner. Det er en økning på ti millioner fra 2025, og denne økningen er øremerket tiltak for industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millioner av disse midlene alt fordelt gjennom tilsagn fra i fjor.
– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Rjukan-Notodden industriarv er et verdensarvområde med omfattende historisk infrastruktur som Hydros jernbanelinje og kraftstasjoner. Fergene på Tinnsjøen, som transporterte varer og folk, er unike på verdensarvlista.
Hverdagen i verdensarven
Norge er gjennom verdensarvkonvensjonen forpliktet til å forvalte våre åtte områder på verdensarvlista på beste måte. Kommunene er ansvarlige for planlegging i verdensarvområdene og spiller en avgjørende rolle med å ta vare på verdensarven. I fjor støttet Riksantikvaren et felles plan-nettverk for kommunene i verdensarvområder, i regi av Røros. I år skal Tinn kommune i Telemark være vertskap for dette.
– Samarbeid kan bidra til at vi tar best mulig vare på verdensarven. Folk i verdensarvområdene står på for å få til dette. Det skal de ha en stor takk for, sier Geiran.
Tilskudd til verdensarvsentre
I tillegg til tilskuddene til verdensarv over post 79 i statsbudsjettet, gir staten 24,1 millioner kroner i støtte til besøkssentre for verdensarv over post 78. 18,8 millioner av disse midlene er fordelt til drift og utvikling av de eksisterende sentrene, og 5 millioner gis i støtte til etableringen av et besøkssenter i år øremerket Rjukan-Notodden i Hydroparken på Notodden.
De norske verdensarvsentrene formidler kunnskap om verdensarv, med særlig vekt på barn og unge. Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping og viser blant annet utstillingen «Vår verdensarv», som er et bidrag fra staten til det enkelte verdensarvsted.
Åpningsseremonien for Rørosmartnan foregår på Rørosmuseets gårdsplass Malmplassen. Rørosmuseet er tungt inne i arrangementet også, og i løpet av fem dager står de for 80 arrangementer. Programmet er både innholdsrikt og variert med aktiviteter, utstillinger, foredrag, omvisninger og konserter hver dag.
Arrangementene fore går i Smelthytta, Kurantgården og på Doktortjønna. Rørosmuseet har tatt over driften av familieparken, steinhuset og de andre bygningene i området.
Kirsti Sæter er avdelingsleder for verdensarv og formidling. Hun sier det skal skje mye spennende i familieparken og steinhuset de neste dagene.
I går, i natt og i morgentimene i dag har folk strømmet til Røros. Klokken 12 skal stortingspresident Masud Gharahkhani åpne Rørosmartnan. Som vanlig er martnasgeneral Lillian Sandnes spent rett før åpning, men i år har hun en veldig god følelse. Hun rapporterer om god kontroll på alt, og forventer at det kommer veldig mye folk i år.
