De frivillige gjør en veldig viktig jobb under Femundløpet. Andreas Knoff Sundt er i år med som frivillig for 31. gang. Han startet som frivillig for Femundløpet i 1995, da han var sju år gammel. Det var en kald vinterdag med minus 54 på Femundtunet.
Andreas husker at moren kledde på han godt. Han hadde avispapir innenfor klærne på leggene og halm i skoene. Det ga varme og Andreas frøs ikke. Han minnes at det ble laget bål under bilene for å få start på dem.
Logistikk
Nå er Andreas Knoff Sundt klar for å være frivillig under årets Femundløp. I år er han med i logistikk-teamet, som pakker alt til sjekkpunktene og ordner alt til start og mål på Røros. Andreas forteller at han har vært med som frivillig i alle år fordi han synes det har vært kjempeartig. Han klarer ikke å holde seg unna.
Han har nylig startet egen bedrift og har dermed litt mindre tid i år, men skal være med litt. Andreas gleder seg til årets løp der han treffer igjen mye kjentfolk. I løpet av årene er han blitt kjent med mange av kjørerne.
Andreas tror det hadde blitt dårlig med Femundløp uten frivillige.
– Mesteparten av arrangementene på Røros trenger frivillige, sier Andreas Knoff Sundt.
I ettermiddag startet F650 i Kjerkgata, og dermed er de første kjørerne i årets Femundløp ute i løypa. Dette er løpets lengste og mest krevende distanse. Noen av verdens beste hundekjørere er nå ute på eventyret gjennom fjell og vidde. Vinneren er ventet i mål lørdag formiddag på Øra Stadion ved Femundløpets lavvoleir.
Hjemmehåpet Niklas Rogne kjører først i løypa, og Femundløpet 650 2026 er i gang. Bak Niklas Rogne halser noen av verdens beste hundekjørere og hundespann. På det første sjekkpunkt som ligger i Elgå, blir forskjellen i starttid jevnet ut. Det eneste fordelen med å starte først blir derfor litt mer hviletid på et sted i løypa da hunder og kjørere har lite behov for hvile. Niklas Rogne er en av favorittene og daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll tror han blir å se i tetkampen også i mål.
Niklas Rogne og Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby rett før start.
Løypa går gjennom høyfjell, vidder, turområder, sjøer, vassdrag, naturreservater, innmark og reindriftsområder. Femundløpet har etter hvert fått til et godt og tett samarbeid med et 100-talls grunneiere, kommuner, fylkeskommuner, reindriftsnæringen og Statskog. Resultatet er at Femundløpet har en trase for gode opplevelser for deltakere, hunder, partnere og publikum. I år er det både idealføre og temperatur.
Elden er glade for å kunngjera at vi no har sikra oss den svenske skodespelaren Timothy Fogelberg til å spela «Kalle» i 2026-oppsetninga av Elden. Fogelberg er bredt utdanna i Sverige, og arbeider for tida på Göteborgsoperan med «Miss Saigon» Han kjem frå ei stor familie, og vaks opp i Höön i Skåne. Tross den store familien, er han den einaste som ikkje er tonedøv. Dette er hans egne ord, og vi på Elden er da glade for at det er nettopp han som skal ha rollen som den litt usikre Kalle, som blir kalt ut i «Den Stora Nordiska Kriget», langt fra sin kjærest som ventar deira første born.
Timothy seier sjølv at han ikkje har sett Elden, men har hørt mye om stykket. Så han gler seg til å komma til Røros i sommar. Han betrakter seg som eit friluftsmenneske, og håpar han og hans familie får fine turar i fjellet, og bading i elv og vatn.
Han spiller som nevnt i Miss Saigon for tida, og der har han rollen som Chris. «Rollen som Chris og Kalle er ikkje ulike», seier ha. «Men eg vil prøva å skapa ein karakter så godt eg kan».
Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, har store forventninger til den nye hovedrolleinnehaveren.
Styreleder i Ren Røros, Lars Stenvold Wik forteller at den nye konsernlederen blir Hilmar Cato Fredriksen. Fredriksen kommer fra stilling i Tensio og har lang fartstid fra energibransjen i ulike lederroller. Wik sier han ser frem til samarbeidet og sier den nye lederens bakgrunn vil være svært nyttig for hele konsernet og utviklingen vi har foran oss.
Fredriksen er født i 1969, er fra Senja og utdannet fra NTNU (Energi og miljø) og NHH (MBA økonomistyring og ledelse). Han har hatt en rekke stillinger innenfor kraftbransjen innenfor teknologi, strategi og ledelse – sist som CTO (teknologileder) i Tensio.
I en uttalelse sier Fredriksen at han gleder seg til å bli nærmere kjent med Ren Røros og ser frem til å begynne arbeidet. Fredriksen tiltrer stillingen i løpet av mai.
Femundløpets mange hundre frivillige har fått Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble delt ut under åpningen av Femundløpet tirsdag 10. februar. I begrunnelsen heter det blant annet at de mange hundre frivillige skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser.
Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris hedrer personer, grupper og organisasjoner som gjør en ekstraordinær frivillig innsats i fylket. Juryen – Hovedutvalg for kultur – har vurdert 28 nominasjoner fordelt på 15 kandidater før årets vinner ble valgt.
I år peker Femundløpets frivillige seg tydelig ut. Hvert år stiller mellom 600 og 700 personer opp som løypevakter, tidtakere, funksjonærer, riggere, mediepersonell, vertskap og i ulike beredskapsroller – ofte i streng kulde og til alle døgnets tider. Mange bidrar i ukevis med forarbeid, mens andre står på gjennom hele konkurransen.
– Stor verdi utover selve løpet
Leder av Hovedutvalg for kultur, Jan Grønningen, rettet en tydelig takk i talen sin under åpningsseremonien til Femundløpet:
– Dere er selve hjertet i Femundløpet og uten deres innsats ville Femundløpet i dagens omfang vært umulig å gjennomføre.
Han beskriver også bredden og betydningen av innsatsen:
– Innsatsen til dere frivillige har stor verdi langt utover selve løpet. Dere skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser. Dere bidrar til å løfte fram kulturarv, friluftsliv og naturforståelse, og gir tilreisende en varm velkomst som kjennetegner den norske dugnadsånden på sitt beste.
Prisen består av et diplom og 25 000 kroner. Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris har blitt delt ut hvert år siden 2018 og den har som formål å motivere, synliggjøre og verdsette frivilligheten i fylket.
Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris
Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe i Trøndelag, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet.
Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats.
Frivillighetens bredde og mangfold både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere.
Prisen kan gis på grunnlag av en persons, lokal forening eller gruppes frivillige innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt.
I fjor tok han over som daglig leder for Elden. Nå har Jo Inge Nes tatt skrittet helt ut, og blitt rørosning. Han fikk en veldig god start på sin tid som daglig leder for musikkteateret ved Slegghaugene. Fram til nå har han ukependlet til Røros fra Sunndalsøra. I helga tok han med seg flyttelasset, og endret sin status i folkeregisteret.
Jo Inge Nes er musiker og komponist. Han kom fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy», før han tok over som daglig leder for Elden. Nå har han lagt både «Frua» og «Øra» bak seg, og lar seg sluke av «Elden» som innbygger i Røros kommune.
I helga arrangerte Bergstadkoret sin tradisjonelle Vinterfestival. I over 30 år har koret arrangert festivalen, og mange kor har vært på besøk på Røros i årenes løp. I år var det færre kor som deltok på festivalen, det ga arrangør-koret mulighet for til å endre på programmet.
De åpnet festivalen med kirkekonsert fredagskvelden og avsluttet med pubkor lørdagskveld. Årets festival hadde tre arrangement som var åpne for publikum. Rundt 150 sangere fylte bergstaden med korsang i helgen.
Årets nyhet var pubkor i Storstuggu på lørdagskvelden.
– PubKor ble en morsom vri på festivalen! Folk sang med og kosa seg. Dirigentene hadde forberedt seg godt, og arrangert sanger spesielt til dette arrangementet! Det kom også en del utenfra, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold.
Bergstadkoret er fornøyd med årets festival. Det var fint å åpne festivalen med kirkekonsert fredagskvelden. Sangerkafeen på lørdag var også en suksess som var godt besøkt til tross for lav temperatur.
– Det var morsomt å gjøre festivalen annerledes, sier Aud Wintervold.
I februar legger 85 hesteekvipasjer ut på tur for å holde en gammel tradisjon i hevd, på vei til Rørosmartnan med hest og slede. Men møtet mellom historiske hestekrefter og moderne trafikk kan skape livsfarlige situasjoner. Nå bes sjåfører som ferdes i Innlandet og Trøndelag de neste ukene om å være klar over at de kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – og lære seg noen enkle huskeregler.
Når levende kulturhistorie møter trafikk
I dagene fremover mot åpningen av Rørosmartnan 17. februar vil trafikanter i Innlandet og Trøndelag kunne få oppleve et syn som tatt ut av historiebøkene. Åtte forskjellige lasskjørerlag starter i disse dager på den lange ferden mot Røros. Selv om de i størst mulig grad benytter de gamle ferdselsveiene og prøver å unngå sterkt trafikkerte veier, er det ingen vei utenom å dele veibanen med biler og trailere på enkelte strekninger.
Foto: Privat
– Vi tar trafikksikkerhet på høyeste alvor. Alle lagene har tilgang på følgebil med roterende lys, og vi har varsling over radio. Likevel opplever vi noen ganger farlige situasjoner. Det skumleste er ofte møter med tunge kjøretøy som holder for høy fart, og det er utfordrende å nå ut med informasjon til sjåførene, sier Sigurd Svendsen, leder i Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU).
Strenge krav til kusk og hest
Svendsen er tydelig på at det ligger grundige forberedelser bak turen.
– Det ligger hundrevis av timer med trening bak hesteekvipasjene som nå legger ut på veien. Lasskjørerlagene stiller strenge krav til kompetanse, og kuskene må dokumentere sine ferdigheter. Hestene er godt miljøtrente og vant til trafikk, understreker Svendsen.
– Men selv den best trente hest er fra naturens side et fluktdyr med sterke instinkter. Vi kan aldri trene bort hestens natur fullstendig, og derfor er vi avhengige av samspill med sjåførene vi møter langs veien, legger han til.
Dødsulykke minner om alvoret
Svendsen påpeker at frykten for ulykker er høyst reell. For noen år siden inntraff en tragisk ulykke i Sverige der et lasskjørerfølge på vei til et julemarked ble påkjørt. To personer og en hest omkom.
– Kunnskap om at vi er ute på veiene, og hvordan man som sjåfør skal opptre, er derfor livsviktig. Vi ønsker at alle skal komme trygt frem, sier Svendsen.
Nå går lasskjørerne sammen med prosjektet «Hest i Trafikken» for å be sjåførene om hjelp.
«Elg-regel» i ny opplæringsfilm
Prosjektet «Hest i Trafikken» (som Norsk Hestesenter, Norsk Hesteeierforbund, Trygg Trafikk og NAF står bak) har nylig lansert en ny 2-minutters informasjonsfilm som skal gjøre det enklere for sjåfører å vite hva de skal gjøre. Budskapet er kokt ned til en enkel huskeregel: «ser du hest, tenk elg».
– Mange sjåfører tenker på hesten mer som en sykkel enn som et levende dyr med instinkter, og det kan skape farlige situasjoner. Derfor sier vi: Gjør som du ville gjort om du møtte en elg. Du ville ikke sust forbi en elg i 80 km/t med en halvmeter klaring. Det bør du ikke gjøre med en hest heller, sier prosjektleder i Hest i Trafikken, Lene Aasbø.
De tre konkrete rådene i den nye kampanjen er:
• Tenk elg (Vær forberedt på at hesten kan gjøre uventede bevegelser, akkurat som
elgen).
• Senk farten (Maks 25 km/t ved passering).
• Hold avstand (Minst 2 meter).
Hvorfor «tenk elg»?
Aasbø forklarer at hester er fluktdyr som kan reagere lynraskt om de blir skremt – en hest som blir skremt kan hoppe flere meter til siden på et brøkdels sekund. Mange er heller ikke klar over at lyden av luftbremser på tunge kjøretøy kan skremme hesten. Siden hester har et sterkt flokkinstinkt, kan én skremt hest føre til at flere følger etter. Da blir det farlig!
Ber om tålmodighet
Lasskjørerne ber om litt ekstra tålmodighet fra medtrafikanter de neste ukene. – Vi vet at vi kan skape litt kø, men vi gjør alt vi kan for å slippe trafikken forbi der det er trygt. Hvis sjåførene kan gi oss plass og senke farten, kommer alle trygt frem – både hester, kusker og sjåfører. Vi har også et tett samarbeid med politiet ved spesielt krevende veikryssinger, og får bistand fra dem med blålys, sier Svendsen i FLU
Fakta om Forbonde og lasskjørerunionen (FLU):
Samler og bevarer den unike lasskjørertradisjonen – en levende del av Nordens kulturarv. Gjennom årlig vinterturer til Rørosmartnan, aktivt kulturarbeid og pågående forskning sørger FLU for at kunnskapen, historien og fellesskapet rundt tradisjonen ikke bare bevares, men også videreføres for framtiden.
Sigurd Svendsen og FLU ble i 2023 tildelt Riksantikvarens kulturminnepris for deres arbeid med å bevare lasskjørertradisjonen.
Lørdag 14.februar er det klart for en ny eventyrlig lørdag på Røros bibliotek. Denne gangen er det bibliotekets egen Mari Snortheim som leser boka «Kom, vi skal til barnehagen». Etterpå blir det skaperverksted hvor det skal klippes og limes og lages noe fint. Det er gratis inngang til Eventyrlig lørdag.
– Velkommen til en koselig lørdag på biblioteket med lesestund, kunstnerisk utfoldelse og stor sjanse for å treffe kjentfolk, eller bli kjent med noen nye mennesker, sier bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim.
