I ettermiddag er det russedåp på plattingen. Med fridag i morgen er det ventet at mange vil ta en tur ut på livet. I kveld er det «en dåp til». Bergstaden og omegn MC trår for første gang til som natteravner.
Dette skjer etter et initiativ fra Marianne Magga på Frivilligsentralen. inspirert av MC-natteravner andre steder i landet tok hun kontakt Med Magne Kolstad. Han loddet interessen blant sine klubbvenner, og resultatet er at Bergstaden og omegn MC stiller mannsterkt til tjeneste. I organisasjonen Natteravn Trygg er det en del MC-ravner. Blant annet i Bergen, Stavanger området. MC-natteravnene er frivillige motorsykkelister, som kjører rundt for å skape trygghet.
Her kommer natteravnene inn i gatene:
Frode Hermo, Milla B Lian, Per Tronsaune og Tore Hermo er klar for natteravninnsats. Video: Marianne Magga.
– Jeg kontaktet Magne Kolstad i Bergstaden og omegn MC. Spørsmålet var om noen av dem kunne tenke seg å være frivillige MC-natteravner onsdag 13. Jeg ble jublende glad, da de sa ja til å stille opp, sier Marianne Magga.
I dag tidlig ble det kjent at et stortingsfleretall bestående av alle partiene på Stortinget bortsett fra Regjeringspartiet Arbeiderpartiet kommer til å kreve nattparkert fly på Røros. Varaordfører Christian Elgaaen er overbevist om at nattparkering blir vedtatt. Med Striden om helseanbud friskt i minne, er han ikke like sikker på at Regjeringen vil gjennomføre det kommende stortingsvedtaket.
Hilmar Fredriksen er på plass som ny konsernsjef for Ren Røros. Han forteller at det har vært en hektisk uke, og mye å ta tak i. Han forteller også om en bedrift med mange flinke folk, som står på og gjør jobben sin, selv om det er litt turbulent for tiden. Tirsdag 19. mai er det generalforsamling i Ren Røros, og det kan jo bli en opplevelse for den nye konsernsjefen.
Hilmar Fredriksen intervjuet av Tore Østby
Hilmar Fredriksen kommer til Ren Røros fra stillingen som teknologileder i Tensio og han har lang fartstid fra energibransjen i ulike lederroller. Fredriksen er født i 1969, er fra Senja og utdannet fra NTNU i Trondheim – (Energi og miljø) og NHH (MBA økonomistyring og ledelse). Han har hatt en rekke stillinger innenfor kraftbransjen innenfor teknologi, strategi og ledelse – sist som CTO (teknologileder) i Tensio.
I dag var Formannskapet i Røros kommune samlet til et kraftmøte på Storstuggu. Møtet hadde en av de korteste sakslistene noen gang. På planen sto det en orientering om konsesjonskraft. Møtet ble lukket med en gang, og for lukkingen ble det vist til paragraf 23 i offentlighetsloven. (artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby
Formannskaps møter er i hovedregelen åpne. Paragraf 23 åpner for noen unntak. Et av unntakene er følgende (Lovtekst på nynorsk): Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar som gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks-, fiskeri- og reindriftsorganisasjonane når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.
Konsesjonskraft er en lovbestemt rettighet for kommuner og fylkeskommuner til å kjøpe inntil 10 % av kraften fra vannkraftutbygginger til en rimelig, selvkostbasert pris. Ordningen sikrer lokal verdiskapning og gir kommunene en forutsigbar inntekt ved videresalg i markedet. Nabokommunen Tydal og flere kommuner nyter svært god økonomi på grunn av dette.
Det er hvilke kommuner vassdragene som brukes i strømproduksjon går igjennom, som avgjør hvem som har krav på konsesjonspenger.
Etter en utbygging på Tolga, som Eidsiva står bak, har det begynt å komme inn konsesjonspenger til Røros kommune også. De tre kraftverkene der Ren Røros produserer strøm, kommer det ingen konsesjonspenger i kommunekassen. Årsaken til det er at Røros kommune betalte med konsesjonskraften da kommunen overtok 67% av aksjene i det lokale E-verket. Det igjen skjedde etter at Stortinget vedtok at alle kraftverk skulle ha statlige, fylkeskommunale eller kommunale eiere. Røros kommune eier 66,871% av aksjene i Ren Røros.
Eierskapet har gitt Røros kommune inntekter i form av utbytte. Ved flere anledninger er det stilt spørsmål ved om løsningen med at Ren Røros beholder konsesjonskraften selv er lovlig, og om dette skal gjøres om. Dette kan bli aktualisert ved at Ren Røros kommer for salg. Da må det klargjøres om ordningen kan overdras til nye eiere eller ikke.
I 2025 gikk daværende ordfører Isak V Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med Ren Røros om konsesjonskraften. I formannskapsmøtet i dag kom det kanskje en redegjørelse for hvordan det går med disse forhandlingene.
Det nærmer seg også Generalforsamling i Ren Røros. Den avholdes tirsdag 19. mai. Det var ventet at det ville komme spørsmål fra formannskapets medlemmer knyttet til den begivenheten. Så langt er det ingen holdepunkter for å si om dette kom opp i dagens møte.
SV fremmer i dag et forslag for å berge flytilbudet på Røros sammen med Sp, H, MDG, Rødt, Krf, FrP og Venstre. Det betyr at det bare er Arbeiderpartiet som ikke stiller seg bak forslaget, og det vil få et overveldende flertall.
I anbudsteksten for neste anbudsperiode på Fot-ruta Røros Oslo er det ikke noe krav om nattparkert fly. I andre perioder der flyet har startet ruta i Oslo, Har mange flyvninger blitt innstilt på grunn av morgentåke på Røros. Det er vanskeligere å lande i tåke, enn å ta av i tåke.
– Sv kommer til å slåss for å sikre at de som skal fly til og fra Røros må parkere flyene over natta på Røros. Da er vi sikre på at de kan ta av morgenen etter selv om det skulle være tåke på Røros sier Fredlund og Haltbrekken. Folk og næringslivet i fjellregionen er helt avhengige av et flytilbud de kan stole på. Da må det stilles krav om nattparkering av flyene. Vi har sett at i de periodene det ikke har vært slike krav, så har kanselleringene vært ganske mange fler. Tåka har gjort det vanskelig å lande og dermed plukke opp passasjerer for å returnere til Oslo.Vi håper å få med oss de andre partiene på dette kravet. Det er helt avgjørende for Røros samfunnet, sier Anne Lise Fredlund og Lars Haltbrekken som begge er stortingsrepresentanter fra SV til Trønderporten.
Forslagsstillerne ber om en hastebehandling av saken slik at den blir behandlet i Stortinget torsdag 21. mai. Bakgrunnen for forslaget er at FOT-ruter utgjør en grunnleggende infrastruktur og er en helt sentral del av samferdselen for store deler av landet. På steder der det øvrige kollektivtilbudet er minst utbygd, fyller kortbanenettet en sentral funksjon i kollektivtrafikken. Flyrutene er for mange innbyggere en føresetning for bruk av helse- og utdanningstilbud og andre sentrale velferdstjenester. For næringslivet er ofte de lokale flyrutene en føresetning for å kunne være lokaliserte der de er.
Her er forslaget som fremmes: (Det er skrevet på nynorsk) FOT-rutekjøpet medverkar til både busetjing og verdiskaping. Relevante flyruter og god frekvens på desse rutene, er ein viktig føresetnad for å kunne fylle desse funksjonane.Regjeringa sende 23. april ut innbyding til konkurranse om drift av det regionale flytilbodet (FOT-ruter) i Sør-Noreg for 1. november 2027 til 31. oktober 2031. Her legg regjeringa opp til eit vesentleg svekka flytilbod til og frå mange lufthamner. Eit dårlegare rutetilbod, med færre tilgjengelege seter og potensielt dårlegare rutetider, vil kunne få store negative konsekvensar for folk og næringsliv. Dagens rutetider mogleggjer dagsreiser både til og frå dei ulike lufthamnene. Dette er avgjerande at vert vidareført i kommande anbod, i tillegg til at kapasiteten vert oppretthalde og justert til tider der behovet er størst. Samtidig med at frekvens og kapasitet er det viktigaste for folk og næringsliv i distrikta er det også ein viktig føresetnad at billettprisane ligg på eit nivå som gjer det mogeleg å nytte flytilbodet.
På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag: Stortinget ber regjeringa utarbeide eit nytt anbodsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Noreg (FOT-ruter) som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vert oppretthalde minst på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan ei urimeleg prisauke og seinast innan 15. juni 2026 innby til ny konkurranse basert på dette.»
– Behovet vi har i regionen for et stabilt og godt flytilbud er velkjent. Flyruta er avgjørende for næringsliv, bosetting og regional utvikling. Dessverre har ikke det utlyste anbudet krav om nattparkering. Vi vet så altfor godt hvilke utfordringer det skaper når flyet ikke står her over natta. Det er veldig bra at et stort flertall på Stortinget tar ansvar for flyruta vår i neste anbudsperiode, og det er godt å se at tydelige beskjeder fra vår region og andre fører fram. Jeg tror og forventer at dette forslaget fører til at det settes krav om nattparkering for flyet på Røros, og at det dermed ligger til rette for et attraktivt flytilbud også fra november 2027, sier varaordfører Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Til årets Vårslepp i Storstuggu hadde kreative elever ved Røros kulturskole laget en flott utstilling. I pausen til forestillingen var det mulighet for publikum til å se utstillingen i Gropa.
Hør intervju med kunstlærer Victoria Høsøien Grindflek.
Utstillingen var laget som en opplevelse, ikke bare noen vegger med kunst, men man kunne gå rundt og se ulike ting. Samisk har vært en rød tråd dette skoleåret. Elevene har tidvis jobbet med samisk, men ikke hele året. I utstillingen var det en touch av samisk rundt omkring.
Prosess
Årets Vårslepp skulle vise prosess og ikke bare resultat. Victoria Høsøien Grindflek som er kunstlærer ved Røros kulturskole forteller at hun har hatt slike utstillinger alltid. Hun har vist veldig mye prosess og ikke bare ferdige resultater fordi det er mye bra kunst i prosessen også.
– Ja, det er med alt i fra ideskisse til prosessen der de jobber seg frem til endelig maleri og skisse til linotrykk – slike ting, sier Victoria Høsøien Grindflek.
Fantastiske elever
Hun synes hun har fantastiske elever. Det er ca 25 elever fra 3. til 9. trinn. De er fordelt på fire ulike grupper, litt delt inn i alder. Den eldste gruppen er en fordypningsgruppe som velger litt hva de ønsker å fordype seg i selv.
– Det er en så kreativ gjeng, og det er så artig å jobbe med dem. Vi har det litt slik at vi steker vafler, koser oss og skravler, sier Høsøien Grindflek.
Hun treffer elevene en gang i uken. Alle grupper har 1,5 time. De har et komprimert år som ikke er like langt som skoleåret. De starter i slutten av september og er ferdige til Vårsleppet. Da blir det en lang pause før de begynner igjen til høsten.
Når skoleåret avsluttes kan elevene komme med tilbakemelding på hva de ønsker å jobbe med neste skoleår. Da kan Victoria Høsøien Grindflek legge løpet litt etter det.
– Det er et fritidstilbud og det er veldig viktig at det er noe annet enn skole. Ikke den vurderingen og det kravet som settes, men at de bare sitter, nyter, koser seg og er kreative, sier Victoria Høsøien Grindflek.
Kreativitet
Hun synes kreativitet er kjempeviktig. Victoria Høsøien Grindflek har jobbet i skoleverket i mange, mange år. Nå er hun kun i kulturskolen.
– Jeg synes det er så fantastisk å la disse elevene få gjøre mye av det de selv vil. Og få boltre seg i kreativiteten. Så det er stas, givende jobb. Og et fantastisk arbeidsmiljø å jobbe i, sier Victoria Høsøien Grindflek.
Under kan du se noen glimt fra utstillingen.
Fra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyKunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove Østby
Det blir ikke satt inn noen nye togsett på Rørosbanen i år, slik som det var planlagt og lovet. Dette skal skyldes forsinkelser fra leverandørens side. I Regjeringen forslag til revidert statsbudsjett for 2026 heter det at oppdatert plan fra leverandør om levering av nye tog planlegges det nå å starte innføringen av nye lokaltog i første halvår 2027. Det er også risiko for ytterligere forsinkelser.
I lys av at elektrifiseringen av Trønderbanen kan bli forsinket, kartlegges det nå alternative løsninger for å dekke behovet for tog på Rørosbanen. I tillegg må økonomiske, tekniske og juridiske forhold ved bruk av ulike togtyper vurderes opp mot utvikling i togtilbudet på strekningen. Departementet har tidligere opplyst om at fristen for å ev. bestille fjerntog som passer på Rørosbanen, er i mai 2026. Nærmere avklaringer viser at overskridelse av denne fristen ikke får konsekvenser for pris eller leveransetidspunkt.
Departementet varsler helhetlig vurdering av materiellbehovet blant annet for Rørosbanen i budsjettforslaget for 2027.
– Behovet vi har i regionen for et stabilt og godt flytilbud er velkjent. Flyruta er avgjørende for næringsliv, bosetting og regional utvikling. Dessverre har ikke det utlyste anbudet krav om nattparkering. Vi vet så altfor godt hvilke utfordringer det skaper når flyet ikke står her over natta. Det er veldig bra at et stort flertall på Stortinget tar ansvar for flyruta vår i neste anbudsperiode, og det er godt å se at tydelige beskjeder fra vår region og andre fører fram. Jeg tror og forventer at dette forslaget fører til at det settes krav om nattparkering for flyet på Røros, og at det dermed ligger til rette for et attraktivt flytilbud også fra november 2027.
Regjeringen forslår redusere overføringene til Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, blant annet på grunn av besparelser gjort i forbindelse med sikring av kantene rundt dagraset på Øvre Storwartz.
Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier.
I nysalderingen for 2024 og 2025 ble det rammeoverført totalt 17 mill. kroner til tiltaket. Opprinnelig ble sikringsarbeids anslått å koste 20 millioner kroner. Tiltaket er nå fullført til 15 mill. kroner.
Onsdag samles Formannskapet til møte i Storstuggu , og møtet har en av de korteste sakslistene noen gang. Det som skal behandles er godkjenning av innkalling og det blir orienteringer, og det er varslet at det vil bli orientering om konsesjonskraft.
Konsesjonskraft er en lovbestemt rettighet for kommuner og fylkeskommuner til å kjøpe inntil 10 % av kraften fra vannkraftutbygginger til en rimelig, selvkostbasert pris. Ordningen sikrer lokal verdiskapning og gir kommunene en forutsigbar inntekt ved videresalg i markedet. Nabokommunen Tydal og flere kommuner nyter svært god økonomi på grunn av dette.
Det er hvilke kommuner vassdragene som brukes i strømproduksjon går igjennom, som avgjør hvem som har krav på konsesjonspenger.
Etter en utbygging på Tolga, som Eidsiva står bak, har det begynt å komme inn konsesjonspenger til Røros kommune også. De tre kraftverkene der Ren Røros produserer strøm, kommer det ingen konsesjonspenger i kommunekassen. Årsaken til det er at Røros kommune betalte med konsesjonskraften da kommunen overtok 67% av aksjene i det lokale E-verket. Det igjen skjedde etter at Stortinget vedtok at alle kraftverk skulle ha statlige, fylkeskommunale eller kommunale eiere. Røros kommune eier 66,871% av aksjene i Ren Røros.
Eierskapet har gitt Røros kommune inntekter i form av utbytte. Ved flere anledninger er det stilt spørsmål ved om løsningen med at Ren Røros beholder konsesjonskraften selv er lovlig, og om dette skal gjøres om. Dette kan bli aktualisert ved at Ren Røros kommer for salg. Da må det klargjøres om ordningen kan overdras til nye eiere eller ikke.
I 2025 gikk daværende ordfører Isak V Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med Ren Røros om konsesjonskraften. I formannskapsmøtet onsdag kommer det kanskje en redegjørelse for hvordan det går med disse forhandlingene.
Det nærmer seg også Generalforsamling i Ren Røros. Den avholdes tirsdag 19.mai. Det er ventet at det vil komme spørsmål om hvordan kommunen ska stille seg i forhold til personalsaker i selskapet og til mulig innkjøp uten lovpålagt anbudsrunde. Det ligger an til et kraftmøte i Formannskapet.
Om nysnøen ligger over det meste av Røros kommune, er våren på gang. Det går mot lysere tider, og nå er gatelysene slukket for sommeren. Røros kommune har gjort en vurdering, og konkludert med at det ikke er like stort behov for at gatelysene står på i den lyse årstiden.
Dette er et grep for å bruke mindre strøm i og å spare kostnader. Pærene kommer trolig til å få lengre levetid av dette. Lysene vil settes på igjen når høstmørket kommer. Det er ikke satt noen dato for dette enda.
Dette er et tiltak mange kommuner har satt inn. I Trondheim vil en del av gatebelysningen være slukket fra 25. mai til 29. juli mandag til fredag. Trondheim kommune regner med å spare nesten 100 000 kWt på det tiltaket alene.
