Ny Bergverksdirektør

Gradstokken på Røros dirrar og kryp ned mot 30 minus, og kanskje meir no i januar. Det har så absolutt sin sjarm, men vi drøymer også litt mot sommar, sol og Elden. 20 % av billettene til Elden er no solgt, noko som vi er serdeles fornøgd med, og restaurant «Slagg» opplever det beste salget nokon sinne. 

I dag har Elden signert avtale med skodespelar Sigurd Myhre, som skal bli den nye «Bergverksdirektør Bergmann». Bergmann hadde ein sentral rolle på Røros, og var eit bindeledd mellom arbeidarane og eigarane. Så rollenfiguren var ein populær mann i samfunnet her, som havna i ein vanskeleg situasjon da General de la Barre kom for å konfiskere kopperet og andre verdiar. 

Sigurd Myhre har lang fartstid, og har jobba mykje både på teater og film. Bla anna har du kanskje sett ham i «Unge lovende» på NRK eller «Kielergata» på TV2. Han har hatt rollar både på Nationalteatret, Det Norske Teatret og på Kilden i Kristiansand, for å nevne nokre. Han er opprinneleg frå Jar, men i oppveksten flytta familien mykje, så han bodde både i Boston, Hong Kong og Dubai. Så han er godt rusta for å bu på Røros i ein månad på sommaren.

Myhre seier han er spent på korleis hans tolkning av Bergmann skal bli. Det er ikkje gitt at han er ein medfølende og empatisk mann, men vi får sjå. «Kanskje ei dose verkelegheit kan rokke ved hans grunnvoller» seier Myhre.

Myhre har ikkje sett Elden enno, men er spent på korleis stykket og produksjonen er. Han er ikkje ukjent med Røros, for hans svigerforeldre bur her, så han har ofte vandra i gata eller i fjellet. «Eg håpar på nokre fine turar opp til Fjellkirka og ein god bolle på Trygstad», ler Myhre.

Sigurd Myhre bli altså å sjå på premieren 22 juli på Slegghaugan. På spørsmål til slutt om han har noko å tilføye, seier Myhre; «Ein fun fact om meg er at eg under Corona kjeda meg, og bestemte meg for å bruke trappa i huset til å simulere ein tur til Galdhøpiggen. Resultatet var at eg nesten ikkje klarte å gå på ei veke etterpå». Så det er ikkje noko å seie på innsatsen. Og blir sommaren like varm og intens som i 2025, vil det trengs. 

Felles formannskapsmøte

I morgen samles formannskapene i Røros, Os og Holtålen til felles formannskapsmøte. De tre kommunene som var aktuell for sammenslåing for noen år siden, snakker om samarbeid. Samarbeidsavtalen mellom de tre skal opp til revisjon. Det samme skal viljeserklæring interkommunalt samarbeid, som ble vedtatt av kommunestyrene i 2022. Møtet foregår i Falkbergetsalen i Storstuggu på Røros.

Vil kjøpe Idrettsparken

Styret i Røros Idrettslag anbefaler kjøp av gamle «Idrettsheimen» og beskriver dette som et strategisk løft for hele klubben. Kjøpet vil gi idrettslaget et etterlengtet klubbhus – et samlingspunkt som skal styrke fellesskap, inkludering og idrettsglede på tvers av alle grupper.

Idrettsparken er mer enn et bygg. Det vil blir et hjem for klubben, en møteplass for frivilligheten og en plattform for videre utvikling av Røros IL i mange år framover, sier styret.

Gir klubben et etterlengtet klubbhus

Kjøpet er i tråd med Røros ILs strategiplan, som fastslår at klubben skal være en aktiv samfunnsaktør og skape arenaer for aktivitet, mestring og tilhørighet. Et eget klubbhus legger til rette for å bygge identitet og miljø på tvers av idrettsgruppene. Et Klubbhus gir oss en felles møteplass for hele idrettslaget, kontorer, møterom og lagerfasiliteter klubbene selv disponerer, og økt mulighet for å styrke frivillighetskulturen og utvikle nye tilbud.

Idrettsparken gjør det mulig å gjenåpne bobilparkeringen ved å knytte vann- og avløpsløsninger, toalettfasiliteter og egnede personalrom direkte til bygget. Dermed oppfyller driften alle myndighetskrav, og Røros IL får samtidig sikret videreføringen av en helt avgjørende inntektskilde for klubben.

Dette gir oss større handlingsrom. Vi kan styrke særgruppene, investere mer i aktivitet og sikre en bærekraftig økonomi framover, sier styret.

Et strategisk løft som styrker Røros IL i generasjoner

Med Idrettsparken får Røros IL et klubbhus som forsterker verdiene våre – Utviklende, Artut og Førr alle. Dette blir ikke bare et bygg, men et sted der barn, ungdom, foreldre og seniorer kan møtes etter trening, steke vafler, samles rundt arrangementer og skape et levende miljø gjennom hele året. Idrettsparken skal være en møteplass på tvers av generasjoner. Samtidig er kjøpet av Idrettsparken en langt mer kostnadseffektiv løsning enn å bygge et helt nytt klubbhus, som ville medført en vesentlig større investering og økonomisk belastning for klubben. 

Investeringen vil gi idrettslaget en robust økonomisk motor som sikrer nye muligheter for utvikling, aktivitet og samarbeid i årene som kommer.

Ekstraordinært årsmøte 12. februar

For å fatte endelig vedtak om kjøpet, innkaller Røros IL til ekstraordinært årsmøte 12. februar. Her skal medlemmene behandle og stemme over styrets innstilling om å gjennomføre kjøpet av Idrettsparken eiendom.

Leter etter vannlekkasje

Mannskaper fra Røros kommune arbeider med å lokalisere en stor vannlekkasje i kommunens ledningsnett. Det har så langt ikke lyktes å lokalisere eksakt hvor lekkasjen er, men lekkasjen befinner seg i nedre del og lavere enn An-Magritts vei.

I forbindelse med søket stenges vannet av på ulike strekninger. Dette kan medføre at husstander tidvis blir uten vann. Røros kommune beklager de ulempene dette måtte medføre.

De som har opplevd noe unormalt med vannet, som f.eks. susing i rørene, bes varsler VA vakt på telefon 95 85 28 96.

Hjortevilt i bra stand

Tommy Vestøl – rådgiver skog og vilt i Røros, Os og Holtålen orienterte formannskapet om tilstanden for hjortevilt i Røros. Han konkluderer med at hjortevilt er i bra stand i Røros, og bedre enn i naboområdene. Der er det enkelte steder problemer med etterveksten og for lite for.

Uttaket av elg henger ikke helt med reproduksjonen, og det er en av grunnene til at elg ofte er å se i Røros sentrum.

Bygging er viktig for hotellet

Dagens formannskapsmøte hadde to saker på dagsorden, med stor betydning for Røros Hotell. Først var det en søknad om å bygge boliger i Amneushagaen, og rett etterpå en søknad om å bygge hytter i An-Magritts vei. Begge sakene ble presentert med en innstilling fra kommunedirektøren, som var annerledes enn hotelldirektør Terje Lysholm ønsket.

Kommunedirektøren innstilte på ja til sluttbehandling av reguleringsplanen i området, som betyr grønt lys for boligbygging, men nei til utbyggerens ønske om at 1/3 av boligene skulle være fritidsboliger. Kjell Magnus Krog (H) og Per arne Gjelsvik (V) gikk inn for å åpne for fritidsboliger, men de andre partiene sa nei.

Kommunedirektøren hadde innstilt på full stopp i planene om fritidsbebyggelse i An-Magritts vei. Der kom flertallet i formannskapet til motsatt konklusjon. Dermed var hotelldirektøren relativt fornøyd med vedtakene.

Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby

Begge sakene avgjøres endelig i kommunestyret. Vedtakene kommer kanskje også til å bli vurdert av Statsforvalteren. Det er Kjellmark som er byggherre både for hyttefeltet og boligfeltet. Tomtene ligger på Røros Hotells eiendom.

Sikret flertall for hyttefelt

Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.

Henrik Grønn foreslo i formannskapet i dag at kommunen skal si ja. Grønn håper utbyggingen skal være til hjelp for Røros hotell.

Henrik Grønn intervjuet av Tore Østby

Saken sluttbehandles i kommunestyret.

Vinterfestival med pubkor

I over 30 år har Bergstadkoret arrangert sin Vinterfestival. Årets festival blir arrangert 6 og 7. februar. I år har koret gjort store endringer i programmet. De åpner festivalen med kirkekonsert fredagskveld og avslutter med pubkor lørdagskveld. Årets festival har tre arrangement som er åpne for publikum. 

Fire kor kommer på besøk til Vinterfestivalen 2026. Det blir fem kor med Bergstadkoret. Rundt 150 sangere skal fylle bergstaden med korsang denne helgen. 

Det kommer ikke så mange kor til årets festival som tidligere. Det ga arrangør-koret mulighet til å endre på mye av programmet. Festivalen blir åpnet med kirkekonsert fredags kvelden. Konserten er åpen for publikum. 

– På kirkekonserten som blir den 6. februar så har dirigenten plukket ut slik at vi blir med på å markere den samiske nasjonaldagen. Da er det veldig fint at vi har repertoaret vårt og kan ta frem og synge på sørsamisk fra prosjekt med Frode Fjellheim for noen år tilbake, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold. 

Leder for Bergstadkoret Ranja Merete Thørn, dirigent Berit Konstad Graftås og leder for Vinterfestivalen Aud Wintervold. Foto: Tove Østby

På lørdag formiddag blir det sangerkafe oppi Storstuggu. Den går over samme lest som tidligere, men altså ikke med så mange kor og på lørdagen. Sangerkafeen er åpen for publikum. 

Elden

For gjestene-kor som kommer på Vinterfestivalen skal Bergstadkoret synge Elden-musikken sin. Det blir middag for gjestene på lørdag før korpub. 

Bergstadkoret sang Elden I forbindelse med jubileet til Elden i 2024. Elden avsluttet jubileumsåret med konsert i Røros kirke der Bergstadkoret sang utdrag fra Elden. Bergstadkoret har tatt med seg Elden-musikken videre. De har blant annet hatt med seg Elden -musikken til Frøya og andre steder der det er et annet publikum enn de som til vanlig møter dem. 

– Det å få lov til å markedsføre Elden nå for de gjestene som kommer, til at de også kan komme på sommeren, det synes vi er viktig og det er sterkt for oss å gjøre det, sier dirigent Berit Konstad Graftås. 

Pubkor

På lørdagskvelden skal pubkor prøves ut. For tiden går pubkor som en farsot gjennom hele landet. Folk samles og sammen med litt fest og moro øves nye sanger inn på en kort stund. Pubkor skal være i Storstuggu og er åpnet for publikum. 

– Da er man heldig for det er en sjelden mulighet til å delta i den samklangen som blir med så mange gode sangere. Det er en unik opplevelse. Vi har aldri prøvd det før, sier Berit Konstad Graftås. Kanskje blir det noen nye kormedlemmer etter korpub. 

Under Vinterfestivalen blir korene invitert til å synge på institusjoner. På søndag skal et kor synge på Uni Care og et kor på Øverhagaen Bo, – Helse og Velferdssenter. Årets Vinterfestival er den 31. i rekken. 

– Vi ønsker publikum hjertelig velkommen på de tre åpne arrangementene vi har, sier Aud Wintervold. 

Pippi

Bergstadkoret gleder seg også til å jobbe med nye ting fremover. For tiden jobber de blant annet med et Pippi-pottpuri. 

– Det er fantastisk musikk, og et kjempeartig arrangement, sier Berit Konstad Graftås. Det er ikke bestemt enda om pottpuriet blir med koret på årets Vinterfestival. Dersom det blir med blir det på sangerkafeen. 

Koret er også i gang med å jobbe med musikken til The Real Group, som er en spenstig vokalgruppe.

The Churchills på Øverhagaen Bo,- Helse- og Velferdssenter 

Onsdag ettermiddag 28. januar blir det mulighet til å oppleve The Churchills på Øverhagaen Bo,- Helse- og Velferdssenter. Det blir liv og stemning når The Churchills inviterer til konsert i Storsalen på Øverhagaen Bo,- Helse- og Velferdssenter.

Konserten arrangeres av Den Kulturelle Spaserstokken i Røros kommune, som har som mål å gi seniorer i kommunen gode kulturopplevelser i hverdagen. Aarrangementet er gratis og åpent for alle innbyggere i Røros kommune.

Helse i hver tone

Musikk og kulturopplevelser er ikke bare underholdning – det er helse i hver tone. Musikk skiller ut gode stoffer i kroppen vår, som lykkehormonet dopamin og kjærlighetshormonet oksytocin. Dette kan gjøre at humøret vårt reguleres raskt. I tillegg binder musikk oss sammen på tvers av alder, kjønn, språk og kultur, og legger til rette for en følelse av samhold. Det er heller ingen annen menneskelig aktivitet som aktiviserer like store deler av hjernen samtidig, som musikk. 

– Her er det med andre ord bare å ta turen innom for en hyggelig og helsefremmende musikalsk opplevelse, sier kulturkonsulent, Caroline Oksdøl Søberg.

Kommisjon for kutt i kommunale velferdstilbud

Leserinnlegg fra Stig-Arvid Leinum – kommunestyreprepresentant, Rødt Røros:

9. januar kom en sørgelig rapport på bordet ifra Kommunekommisjonen. Den burde ha først og fremst handlet om det største problemet i kommune-Norge, at kommunene mangler penger, og har i årevis blitt underfinansiert.

Det gjør den ikke, men det kan tyde på at det heller ikke var meningen.

Stortinget ba i mars 2025 regjeringa om å sette i gang et arbeid for å gjennomgå oppgavene til kommunene, med sikte på større effektivitet, tiltrekke seg kompetanse og øke lokalt handlingsrom.

Som svar foreslår kommisjonen å fjerne øremerkede tilskudd og en rekke krav til kvalitet og fagfolk i kommunene, slik at det skal bli lettere å kutte i tjenestetilbudet. Kommunene blir bedt om å «jobbe smartere» under stadig trangere rammer.
Rapporten bygger på en tankegang vi har sett før; problemet er ikke for lite penger, men at innbyggere har for høye forventinger.

Kommisjonen foreslår at 22 tilskudd skal bort, deriblant Grunnskoletilskuddet, som var et virkemiddel som skulle bremse lysten til å legge ned skoler. Kommisjonen foreslår også, imot representanten fra UNIO om å fjerne lærernormen, som sier hvor mange elever det skal være pr lærer i en skole. «Lærernormen» har ført til flere lærere og gjort det vanskelig for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen» slår kommisjonen fast.

Selvsagt!

Lærernormen er der for å beskytte elevene, sikre at de har en tilstrekkelig lærertetthet og får en god undervisning. Dessverre ser vi flere og flere kommuner som rett ut ignorerer lærernormen, f.eks Trondheim er 17 skoler har brudd på lærernormen, samtidig som bystyret med «skolepartiet» Høyre i spissen velger å sende milliarder til fondsparing. De kunne ha valgt å sende f.eks 7-800 millioner til fond og sikret lærernorm, men velger altså bevist å ignorere lovverket. Rødt Trondheim politianmeldte til og med bystyret når de såpass bevist velger å bryte lærernormen til tross for at midlene finnes.

Kommune-Norge har i mange år fått stadig mindre og mindre statlige overføringer. KS slo selv fast at om man justerer for prisvekst og kostnadsøkning (Kpi), kontra økte rammetilskudd mellom 2021 og 2024 så har realinntektene til kommunene falt 30 milliarder!! Kort fortalt, dersom du som lønnsmottaker hadde mottatt 2% lønnsøkning hvert år, mens prisene øker 4% årlig, så vil du fort merke at lønna ikke strekker til.

Rødt med flere fikk heldigvis forhandlet frem en ekstra overføring til kommune-Norge ved budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet i 2025, men det er på langt nær ikke nok!
Vi kan ikke godta at velferden bygges ned bit for bit, samtidig som kommunene får skylden for problemer de ikke nødvendigvis har skapt selv.
Å være kommunepolitiker i dag handler mest om hva vi skal kutte og fjerne, fremfor å skape, tilrettelegge og forbedre. Det handler om hverdagen vår, om skolene, biblioteket, eldreomsorgen, kultur og veistandarden.

Det er vanskelig å tolke kommunekommisjonens rapport som annet enn at hverdagen til folk flest blir oversett fra møterommene i Oslo.
Derfor vokser kommuneopprøret frem over hele landet.

Rødts første krav er at det blir mer penger til kommunene over revidert nasjonalbudsjett i 2026, og vårt andre krav er like tydelig. Neste kommunekommisjons rapport må ta virkeligheten i kommunene på alvor. Det sier seg selv når realinntektene har falt 30 milliarder på 4 år at problemet faktisk er at det mangler penger i kommune-Norge.

Mvh
Stig-Arvid Leinum
Kommunestyreprepresentant, Rødt Røros