Slider

Ordførerallianse for nattparkert fly

av

Ordfører Sadmira Buljubasic vil ha med seg ordførerne i nabokommunene på et skriv til departementet med krav om nattparkert fly på Røros. En ny anbudsrunde er i gang, og utlysningsteksten i anbudskonkurransen vekker bekymring i et stort område.

Nattparkert fly er avgjørende for regulariteten på flyruta. Det er ofte tåke på flyplassen fra morgenen, som letter etter noen timer. Tåken er ikke til hinder for å ta av, men skaper problemer ved landing. I perioder uten nattparkert fly på Røros har veldig mange avganger blitt innstilt.

Buljubasic er glad for at Avinor oppgraderer Røros Lufthavn for 100 millioner kroner, og det gir fin inspirasjon til kampen for nattparkert fly.

Langpendler til Næringshagen

av

Torleik Svelle begynte som rådgiver i Næringshagen første mars. Han jobbet med politikk på Stortinget og i Regjering før kjærligheten dro ham til Rendalen. Han flytter inn i eget hus sammen med kjæresten i dag. Dermed langpendler han mellom Rendalen og Røros.

30 år gamle Torleik Svelle har rukket å skaffe seg bred politisk erfaring. Fra 2019 – 2022 var han leder i Senterungdommen. Da ble han hentet inn som rådgiver for daværende justisminister Emilie Enger Mehl. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering har han jobbet med media og kommiunikasjon på Stortinget.

Torleik Svelle sier han kom fort inn og ble tatt veldig godt imot i Næringshagen, og gleder seg til å engasjere seg for næringslivet i Rørosregionen. Han beskriver perioden som politisk rådgiver for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl som svært lærerik og hektisk.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Akkurat nå er næringslivet i Rørosregionen svært opptattav det som skjer på Røros Lufthavn. Flyplassen oppgraderes for 100 millioner kroner samtidig som utlysningsteksten i anbudsrunden som starter nå, ikke har noe krav om nattparkert fly. Slik Torleik Svelle ser det, er flyruta kritisk viktig for næringslivet i Rørosregionen.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Kraftunderskudd gir høye strømpriser i Midt-Norge

av

I motsetning til Nord-Norge har Midt-Norge kraftunderskudd i normalår, og er dermed avhengig av kraftimport for å dekke deler av kraftforbruket. Dette og flaskehalser i strømforsyningen har ført til svært høye strømpriser i vinter. Det går fram av energiminister Terje Aasland sitt svar på et skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV).

Energiministeren kommer ikke med noen lovnader om å sette inn tiltak som retter på dette. Han viser til privatpersoners mulighet til å velge Norgespris. Med Norgespris på strøm og fjernvarme gir regjeringen husholdninger mulighet til å velge mellom strømstønadsordningen som tar pristoppene, eller full forutsigbarhet gjennom Norgespris på 40 øre/kWh (ekskl. mva.) i hele landet. Per 21. april 2026 er det rundt 60 000 bestillinger av Norgespris blant husholdningene i Midt-Norge.

Næringslivet har ingen tilsvarende ordning. Under kan du lese hele spørsmålet fra Haltbrekken og hele svaret fra Aasland.

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Den siste tiden har strømprisene i Midt Norge vært skyhøye, til tross for høy produksjon av bl.a. vindkraft. Eksperter på kraftmarkedet sliter med å forklare hvorfor prisene steg så kraftig. Jeg vil be statsråden gi en utførlig forklaring på hvorfor dette kunne skje og om det er på grunn av innføring av den nye ordningen med såkalt flytbasert markedskobling. Hvis statsråden ikke kan gi noen god forklaring, vil han ta initiativ til endringer i hvordan prisene settes og sørge for at det skjer på en måte som i alle fall er forståelig?

Svaret fra Terje Aasland

Prisutviklingen i Midt-Norge (NO3) påvirkes av flere forhold som hydrologisk balanse, produksjon og forbruk i området, overføringskapasitet internt i regionen og mot resten av landet og Sverige, vedlikehold og driftsbegrensninger i nettet, samt prisnivået i de omkringliggende budområdene. 

I uke 16 var det lite vindkraftproduksjon i Norden og på kontinentet, samtidig med vedlikeholdsarbeid i kraftnettet som resulterte i lavere kapasitet og høyere belastning på nettet i Midt-Norge. I tillegg var det lav tilgjengelighet i den regulerbare vannkraften i Midt-Norge. Flere vannkraftverk har lite vann på slutten av tappesesongen, kombinert med at krav til balanseringsreserver innebærer at noe av den regulerbare kapasiteten ikke er tilgjengelig i spotmarkedet.

Denne situasjonen ga et stort transportbehov fra områdene med kraftoverskudd i nord til forbrukstyngdepunktene i sør. Mye av den regulerbare vannkraften i nord er lokalisert i Nord-Norge (NO4), noe som bidro til at det ble høy belastning på forbindelsen Klæbu–Surna, sør for Trondheimsfjorden. Vedlikehold på 420 kV-linjen mellom Sykkylven og Ørskog gjorde dessuten at den tilgjengelige overføringskapasiteten på Klæbu–Surna var lavere enn vanlig. Andre forhold, som redusert kapasitet på forbindelsen mellom Nord-Sverige (SE1) og Finland, kan også ha medvirket til at nettet i Norge ble høyere belastet enn vanlig. 

Med flytbasert markedskobling, som har som formål å øke den samlede utnyttelsen av nettet, ses kraftsystemet og strømnettet i sammenheng. Kraftflyten bestemmes ut fra et mål om å utnytte den samlede kraftproduksjonen og nettet mest mulig effektivt. Med flytbasert markedskobling vil kraftprisene i større grad reflektere de faktiske flaskehalsene i overføringsnettet. Når en flaskehals oppstår, vil prisen på underskuddssiden av flaskehalsen bli høy for å øke produksjonen der. En viktig årsak til de høye prisene, i tillegg til de grunnleggende flaskehalsene og utkobling av ledninger for vedlikehold, er høye vannverdier i Midt-Norge.

Det er derfor ikke riktig å forklare de høye prisene med flytbasert markedskobling alene. Flytbasert markedskobling er en del av forklaringen på hvordan prisene reflekterer de faktiske flaskehalsene i nettet, men de høye prisene skyldes summen av flere forhold.

Jeg er enig i at kraftmarkedet må være forståelig. Det er viktig å anerkjenne at flytbasert markedskobling er nytt for aktørene og systemansvarlig. Vi er fortsatt i en innkjøringsfase, der både kraftprodusenter og systemansvarlig vil gjøre tilpasninger etter hvert som de tilegner seg nye erfaringer. For at aktørene skal kunne bygge opp kompetanse på flytbasert markedskobling, er det viktig at systemansvarlige er åpne og tydelige på valg de gjør og hvilke konsekvenser dette kan ha for markedet.

I Norge ble flytbasert markedskobling innført i slutten av oktober 2024. I perioden etter at flytbasert markedskobling ble innført har den gjennomsnittlige spotprisen i Midt-Norge (NO3) vært 41 øre/kWh. Det er 43 øre/kWh lavere enn Sørvest-Norge (NO2), men 22 øre/kWh høyere enn Nord-Norge (NO4) i samme periode. I motsetning til Nord-Norge har Midt-Norge kraftunderskudd i normalår, og er dermed avhengig av kraftimport for å dekke deler av kraftforbruket.

For regjeringen er det viktig at husholdninger i Norge skal ha trygghet for økonomien, og kunne velge forutsigbare strømregninger i en tid med tidvis svært høye strømpriser. Derfor innførte vi Norgespris. Med Norgespris på strøm og fjernvarme gir regjeringen husholdninger mulighet til å velge mellom strømstønadsordningen som tar pristoppene, eller full forutsigbarhet gjennom Norgespris på 40 øre/kWh (ekskl. mva.) i hele landet. Per 21. april 2026 er det rundt 60 000 bestillinger av Norgespris blant husholdningene i Midt-Norge.

Politikerne inn i budsjettarbeidet

av

I dag møtes politiker og kommuneledelsen til Dialogkonferanse 1 2026. Røros kommune har i de senere år utviklet arbeidet med budsjett og handlings- og økonomiplanarbeidet til en helhetlig prosess med oppstart på våren. Dette er også nedfelt i det politiske årshjulet vedtatt av kommunestyret. Prosessen starter med gjennomføring av dialogkonferanse 1 hvor kommunestyret, administrasjonen, tillitsvalgte og rådsledere samles. Budsjettarbeidet har begrenset handlingsrom siden Røros kommune er på Robek-lista.

Konferansen skal gi innblikk i de store linjene i et framtidsperspektiv, som beskriver både utfordringer og muligheter og der ulike temaer og områder løftes fram. Konferansen inneholder normalt også gruppearbeid og dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang behandles i kommunestyrets møte i slutten av juni. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre prosessen med budsjett og handlings- og økonomiplan fram mot politisk behandling før jul.

Før budsjett og økonomiplan kommer opp i kommunestyret sakl det gjennomføres en dialogkonferanse 2 i oktober. Dialogkonferanse 2. Der skal det være oppsummering og presentasjoner, som leder opp til Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan. Budsjettet for 2027 blir det første kommunebudsjettet, som ikke har med skoledrift i Glåmos.

– Vi skal få til noe som er bra for Røros

av

I kveld startet arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Møtets ordfører var tidligere ordfører i Røros Erling Svend Busch. Besøksstrategien var eneste sak på dagsorden. Etter en kort debatt, som handlet mest om rammene for planen, ble Per Arne Gjelsvik valgt som saksordfører.

Komiteen skal til slutt komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. I kveld bestilte utvalget et bredt beslutningsgrunnlag fra administrasjonen. Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.

Saksordfører Per Arne Gjelsvik håper på en fin prosess i utvalget, og han har tro på at de til slutt skal komme opp med forslag til en besøksstrategi som er bra for Røros.

De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter. Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.

Forlater kommunestyret og Røros

av

Uavhengig representant Stein Petter Haugen har søkt fritak fra kommunestyret og alle sin verv i Røros kommune. Bakgrunnen for det er flytting ut av kommunen.

– Dette har vært en prosess som har pågått over noe tid og som overhodet ikke har vært noen lett prosess eller en avgjørelse som er tatt over natta, Sier Stein Petter Haugen.

Grunnen til flyttingen er at Stein Petter Haugen har en sønn bosatt i Meråker Kommune som han ønsker å komme nærmere, følge opp og tilbringe mere tid sammen med. 

Stein Petter Haugen ble valgt inn i kommunestyret på Senterpartiets liste. Han brøt med Senterpartiet etter hvert, på grunn av misnøye med partiets opptreden i regjering. Etter det har han vært uavhengig representant. Som lokalpolitiker har han vært meget aktiv og markert seg i mange saker. Mest oppmerksomhet fikk kanskje hans initiativ for å ta opp igjen saken om snøscooterløype på Røros.

Vil kjempe for snøscooterløype i Røros

Nattparkert fly betyr mye

av

I vår region er værforholdene varierende og kan til tider være krevende, spesielt om vinteren. Nettopp derfor er et nattparkert fly så viktig. Når flyet står klart på bakken fra morgenen av, øker sjansen for at avgangen faktisk går. Det gir forutsigbarhet for både næringsliv, pendlere og tilreisende. Det reduserer risikoen for at hele reisedagen faller bort på grunn av forsinkelser eller i verste fall kanselleringer. Det handler ikke om at det skal være lettvint, det handler om forutsigbarhet og politiske prioriteringer. Politiske prioriteringer som får direkte konsekvenser for reiselivet, arbeidsplasser, utvikling og bosetting.

Nattparkert fly er ikke luksus, men en del av en nødvendig infrastruktur! Et nattparkert fly gjør regionen enkelt tilgjengelig for tilreisende som kan koordinere videre flyvinger fra en stor internasjonal flyplass som Gardermoen. Når turister kan slippe å måtte reise fra regionen en dag før for å rekke et fly øker verdiskapningen og mulighetene innad i reiselivet. Det gir oss et større grunnlag for å kunne markedsføre regionen for som lett tilgjengelig.

Politikere som ønsker vekst, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn, må forstå at et nattparkert fly ikke er uvesentlig i transportpolitikken. Det er et strategisk grep som påvirker alt fra rekruttering, investeringer og regional utvikling. Å sikre dette tilbudet er satse på distriktene og ta ansvar for framtida.

Sadmira Buljubasic, ordfører (AP)

Elin Louise Silderen Tamnes , leder AP Røros

Rørosrein AS avvikler kjøttproduksjon og satser på koia

av

Pressemelding fra Rørosrein

Rørosrein as vil i løpet av våren – sommeren 26 avvikle kjøttproduksjonen slik bedriften har drevet denne fram til i dag. Vi opplever dette som en av de mest vanskelige avgjørelser vi har tatt og er utrolig lei for dette.

Krevende drift

Det har virkelig vært mange oppturer og en svært givende jobb å drifte Rørosrein, men det er også en krevende bransje, som også har sin pris. Bedriften fikk virkelig kjenne på de store utfordringene etter corona-pandemien, da mye inntekt gikk tapt uten noen form for kompensasjon. Bedriften har fått kjenne på utfordringen ved å være liten og ikke kunne dra nytte av stordriftsfordeler. Det er en svært krevende kostnadsside og en uendelig mengde offentlige krav ved matproduksjon som ikke står i stil med de inntekter man som liten bedrift innhenter. Konkurransen om priser er svært krevende i en tid da alle kostnader øker uten at man kan ta ut disse kostnadene i pris ut til kunde. Bedriften har fått kjenne på prispresset de store kjedene opererer med, spesielt i dagligvarebransjen og har ikke kunne konkurrere med de større reinkjøttprodusentene. I tillegg til krevede driftsforhold er også helseutfordringer en medvirkende årsak til at vi nå har besluttet at videre drift slik den fremstår i dag er vanskelig.

Produksjonslokalene er meget bra, og det jobbes med en løsning for utleie av lokalene som inneholder store produksjonsrom, kjølerom og fryselager

Drift i koia

Vi viderefører driften i gåetien, er glad for at vi har flotte og svært dyktige medarbeidere som tar vare på gjestene. Det er et ønske om videre utvikling av dette konseptet.

Formidling av sørsamiske mattradisjoner og kultur

De samiske mattradisjonene og den fantastiske smaken på reinkjøtt er det mange som har fått oppleve i koia/gåetien. Her har visjonen vært å servere reinsdyrkjøtt slik vi spiser det selv, og det vært en arena for å utforske reinsdyrkjøtt i ulike varianter. En gjestebok full av gode ord og opplevelser forteller om store opplevelser for den enkelt gjest, og fantastisk vertskap nevnes hver gang i boka. I tillegg til smaken av reinkjøtt og samiske mattradisjoner, har vi også vært svært opptatt av å formidle om den sørsamiske reindrifta og historien i rørosområdet. Det er mange gjester som har fått større innsikt og forståelse, og mange har fått gleden av å oppleve rein på nært hold.

Rørosrein AS​​​​​​​​​

Rørosrein AS, som ble etablert i 2010, har hatt som visjon fra start å drive nedskjæring, foredling og salg av reinkjøtt i høy kvalitet. Bedriften drives av to sørsamiske familier med tilhørighet til Rørosområdet, og som har reindrift som livsvirke. Vi startet bedriften sammen, jeg Eva Nordfjell, min mann Magne Eggen Haugom, og min bror Knut Tørresdal. Gjennom bedriften har vi drevet med formidling av sørsamisk kultur og historie og hatt servering av reinsdyrkjøtt i koia/gåetien. Bedriften har også drevet med aktiviteter og opplevelser med reinsdyr.

Prisbelønt kvalitet

Rørosrein har helt fra oppstart hatt fokus på kvalitet innen alle områder, og det har med tida blitt utmerkelser og priser. Vi vant Det Norske Måltid i 2013 i kategorien «årets kjøtt» med flatbiff av reinsdyr kalv. I 2015 kom vi til finalen i kategorien «årets kjøtt» med ytrefilet av reinsdyr kalv, og i 2017 vant vi igjen for «årets kjøtt» med Rørosviddas Perle. I 2020 var vi også i finalen med pinnekjøtt av rein. Bedriften har blitt utnevnt til årets reinkjøttformidler, har fått Norsk spesialitetsmerke for 4 produkter, og fått både sølv og gull i NM kjøttprodukter. Vi er stolte over å ha vært med å løfte frem reinsdyrkjøtt nasjonalt, og fremme kvalitet på reinsdyrkjøtt over hele landet.

Stor takk til våre samarbeidspartnere

Vi vil takke alle som har vært involvert i bedriften for alt Rørosrein AS har oppnådd. Vi vil takke alle våre fantastiske kunder som har vært trofast gjennom alle år. Vi vil takke alle våre samarbeidspartnere, som det ikke har vært mulig å drive bedrift uten. Sist, men ikke minst – alle våre gode ansatte og medarbeidere gjennom flere år. Alle har gjort en fantastisk innsats, har hatt, og har fortsatt svært høy kompetanse i det dere driver med.

Landet med 100 millioner i bagasjen

av

I dag landet DAT sitt rutefly på Røros lufthavn med konsernsjef i Avinor Abraham Foss ombord. Han kom for første gang til Røros, og når han endelig kom, kom han med både penger og gode nyheter. Til sommeren skal det gjøres et stort arbeid på flyplassen, som gjør det mer behagelig å lande. Oppgraderingen koster om lag 100 millioner kroner. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Abraham Foss intervjuet av Tore Østby

Det meste av asfalten som ligger på Røros Lufthavn har ligget der i 33 år. Det er riktignok gjort noe utbedringer underveis, og det er lagt ned nye dreneringsrør rundt flyplassen. Asfalten har blitt herjet med av vær og vind, og gått opp og ned med tælen. Det har resultat i sprekker og stor slitasje på dekket.

I tillegg til utskifting av asfalten, skal det også monteres nye landingslys. Arbeidet vil ta om lag sju uker, og flyplassen blir stengt i hele feriemåneden juli. Arbeidet som må gjøres gir best resultat når det er god temperatur og tørt. Statistisk er juli faktas den måneden i året at flyruta har færrest passasjerer.

Linn Kristin Blix Norbeck skal lede oppgraderingen av Røros Lufthavn Hun jobber for Sveco Norge AS, som er innleid til oppgaven av Avinor. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Linn Kristin Blix Norbeck intervjuet av Tore Østby

Lufthavnsjef på Røros Gudbrand Rognes gleder seg til arbeidet er gjort, og «nye» Røros lufthavn tas i bruk. Lufthavnsjefen sier han hadde gledet seg til at sjefen skulle komme på besøk.

Gudbrand Rognes intervjuet av Tore Østby
Næringskoordinator i Røros kommune Anne Kristin Vie, Torleik Svelle Røroregionen Næringshage, Prosjektleder Linn Kristin Blix Norbeck, Konserndirektør divisjon regionale og lokale lufthavner Anders Kirsebom, ordfører Sadmira Buljubasic og lufthavnsjef Gudbrand Rognes presenterte planene om oppgradering av RørosLufthavn i Næringshagen i dag.
Foto: Tore Østby

Nå skal Røros få besøksstrategi

av

I kveld starter arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Dette er eneste sak på dagsorden. Komiteen skal komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter.

Kummunedirektøren fremmer saken uten innstilling. De tre utvalgene i Røros kommune består av kommunerepresentanter, som ikke sitter i Formannskapet. Utvalgenes funksjon er å utrede saker for kommunestyret og på oppdrag fra kommunestyret.

Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.

– Planen har et mål om å sikre en bærekraftig og styrt, bærekraftig utvikling av reiselivet, som ivaretar verdensarvverdiene knyttet til Røros bergstad og Circumferensen, samtidig som den bidrar til lokal verdiskaping og gode opplevelser for både innbyggere og besøkende. Strategien skal gi tydelige mål for besøksutviklingen, bidra til bedre sesongmessig og geografisk fordeling av besøkende, og sikre bred involvering av relevante aktører og lokalsamfunn, skriver kommiunedirektøren i saksforberedelsen til møtet.

Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.

Reiseliv en av de viktigste næringene i kommunen, med et økende antall besøkende. Turismen bidrar til økt lokal verdiskaping. Både Femundløpet og Rørosmartnan/Julemarked Røros har fått verdiskaping kartlagt.

Økt turisme gir økt slitasje på natur- og kulturmiljø, press på veier og parkering, og det fører med seg interessekonflikter mellom brukergrupper. Det er store sesongsvingninger med en god del sesongarbeid

Besøksstrategien skal sikre bærekraftig utvikling i tråd med nasjonale mål, ivaretar verdensarvverdier og samiske interesser. En slik plan skal også gi økt forutsigbarhet for både næringsliv og forvaltning.

Komiteen har et omfattende arbeid foran seg, og det er ikke klarlagt enda når planen kommer opp i kommunestyret.