Statens Vegvesen har gjort vedtak om bruksforbud for et kjøretøy tilhørende Røros kommune. Årsaken er at kommunen ikke har overholdt fristen for gjennomføring og godkjenning av EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll). Siste frist var 20. mars.
Bruksforbudet betyr at kommunen ikke lovlig kan bruke kjøretøyet. Hvis bilen blir stoppet i kontroll med bruksforbud, vil det føre til avskilting. Bruksforbudet blir fjernet så snart kjøretøyet har blitt godkjent i EU-kontroll.
Mari Boine kommer til Røros med ny julekonsert. Hennes julekonsertturné heter VáimmuLuce – HjerteLys, og den foregår på Røros 12. desember.
– Dette er en nyhet vi har gledet oss skikkelig til å annonsere! Mari Boine er blant artistene vi har fått flest forespørsler om fra publikum, så det er ekstra stas at hun endelig kommer til Røros, og det med et helt nytt prosjekt, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord, styreleder i Røros Konserter.
«VáimmuLuce – HjerteLys» er i en pressemelding fra Røros konserter beskrevet som en ny og stemningsfull julekonsert, der det jordnære og varme står side om side med det høytidelige og kraftfulle, og som arrangøren håper vil gi publikum en opplevelse av ro, ettertanke og håp. Konserten rommer både kjent julemusikk og nye musikalske møter og reflekterer julens sammensatte klangbunn.
På scenen står i tillegg til Mari Boine, tenoren Thomas Ruud og arrangøren og musikeren Stein Austrud.
Det er 20 år siden Mari Boine sist spilte på Røros, og når hun kommer med julekonserten «VáimmuLuce – HjerteLys» er Røros 1 av 5 utvalgte steder som får besøk av turneen i 2026.
– I år er første gang julekonserten VáimmuLuce – HjerteLys fremførs, og Røros er 1 av kun 5 steder som får besøk av Mari Boine og resten av ensemblet, så det blir en skikkelig eksklusiv opplevelse, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.
Onsdag kveld hadde årets produksjonsteam i Elden sitt kick-off. Det er flere produksjonsgrupper som jobber med å få på plass et av Norges største spel. Det er gruppelederne som utgjør produksjonsteamet i Elden. Det var gruppelederne som møttes i Trevarefabrikken på onsdag.
På møtet ble lederne introdusert for hverandre. Noen i teamet har vært med i veldig mange år, mens andre er nye.
– Det er viktig at vi introduserer oss for hverandre og hva for oppgaver vi har, sier Monika Goodwine som er produksjonsleder i Elden.
Verdier
På møtet ble det snakket mye om verdiene som Elden har. Om hvordan de ønsker å opptre i samfunnet. Hvilken rolle de vil ha. Elden skal være inkluderende, sørge for at folk som kommer og er med på Elden blir sett, føle mestring og føle at de hører hjemme.
– De verdiene der er viktige, så det bruker vi en del tid på, sier Goodwine.
På møtet ble det også snakket om det som er nytt i produksjonen for 2026, som praktiske ting, rekruttering av deltakere og møter fremover ble det satt dato for.
Frivillige
Gruppelederne trenger frivillige til sine grupper.
– Vi ønsker alltid at folket blir med på Elden. Meld dere på på nettsiden til Elden. Der kan man melde seg på som frivillig om man ønsker å delta på Elden, sier Monika Goodwine. Hun anbefaler å bli med som frivillig i Elden.
– Det er utrolig kjekt å være med om sommeren. Vi koser oss skikkelig. Målet vårt som organisasjon er at vi ønsker å gjøre det såpass kjekt og artig å være med at du har lyst til å komme tilbake året etter. Det jobber vi sterkt med, så jeg anbefaler folk å melde seg på, sier produksjonslederen.
Flere av dem som deltok på onsdagens møte har vært med i Elden i flere år.
– Det å bruke så mye tid av livet sitt hele sommeren, og gi all lidenskapen og ressursene sine til Elden er vi jo veldig takknemlig for. Man hadde jo ikke gjort det dersom man ikke hadde trivdes. Målet til Elden er at folk skal ha det så bra at de kommer tilbake. Mange av dem i teamet gjør en helt enorm innsats. Vi får nesten ikke takket dem nok på noen som helst slags måte for det de gjør for Elden, sier Monika Goodwine.
Sammen med alle andre dugnadsgrupper som er med Elden på vegne av sin organisasjon blir det rundt 500 frivillige i sommer. Det er rundt 330 som melder seg direkte til Elden.
Oppgaver
Det er mange oppgaver det trengs frivillige til i Elden. Man kan melde seg på til Elden og si hva man ønsker å gjøre. Man kan blant annet være frivillig innen velferd, som er den gruppen som sørger for at alle som er med på Elden har det bra. De serverer mat og passer på at folk har godt med næring i seg.
Det er vakter og vertskap som passer på publikum i tribunen. Det er salgsområder med en lavvo for Elden-minner, restaurant og kiosk-lavvo. Det er også aktører på scenen. Monika forteller at den som melder seg på og har lyst til å være med på scenen får lov til å være med på scenen.
– Vi finner oppgaver til alle. Ellers er det rekvisitt, kostymer, hår og sminke. Elden er jo en helt enorm rigg, opprigg og nedrigg. Elden er helt unikt i hele Norge av alle spel og utendørsteater, det er ingen som har den utfordringen som vi har. For vi må bygge alt fra begynnelsen og vi må ta alt bort når vi drar derfra så det ikke vises at vi har vært der. Det er litt av en oppgave så vi trenger masse folk som kan hjelpe oss med å rigge opp og ned. Det håper vi virkelig at vi klarer å få med oss flere på. Det er utrolig samhold i denne tekniske gruppen vår. Vi koser oss skikkelig, og det er den tiden på året jeg ser frem til når vi endelig får begynne å rigge opp på spelplassen i juni. Der ønsker vi spesielt folk velkommen, sier Monika Goodwine.
Hør intervjuet med Monika Goodwine nedenfor.
Røros kommune ønsker kandidater til årets miljøpris. Miljøprisen er en æresbevisning for særskilt og fremragende innsats for klima og miljøet i Røros kommune. Prisen skal stimulere til, og belønne, nytenkning og innsats for klima og miljø. Prisen består av et diplom og en pengesum på 15 000 kroner.
Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:
Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:
Røros kommune ber innbyggerne komme med forslag til hvem som fortjener å få årets miljøpris.
Kronikk av konst.statsforvalter Øystein Johannessen og underdirektør Frode Rabben i kommunal- og justisavdelingen:
Det finnes knapt en kommune i Norge som løser samfunnsoppdraget sitt helt alene. Samarbeid er allerede en del av hverdagen – innen brann og redning, barnevern, legevakt, NAV, IKT, beredskap og mye mer. Spørsmålet er derfor ikke om kommunene i Trøndelag skal samarbeide, men hvordan og hvor mye.
Tall fra Statsforvalteren i Trøndelag viser at interkommunalt samarbeid allerede er en bærebjelke for gode velferdstjenester. I fylket finnes det nær 300 formelle samarbeidsordninger. I snitt deltar hver kommune i rundt 35 samarbeid, og over 80 prosent har vertskommunerolle for minst én oppgave.
Er dette et tegn på svakhet? Tvert imot. Samarbeid er ikke et svakhetstegn – det er et strategisk grep. Når mange kommuner samtidig opplever knapphet på arbeidskraft og stram økonomi, er samarbeid en smart måte å sikre gode tjenester til innbyggerne på.
Mangel på arbeidskraft
I en ny rapport fra Telemarkforskning, som ble presentert denne måneden, påpekes det at mange kommuner kan stå overfor en dramatisk mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Fram mot 2050 kan distriktene oppleve en betydelig nedgang i arbeidskraften. Ifølge Telemarksforsking kan de minst sentrale kommunene miste opptil en fjerdedel av de sysselsatte. En slik utvikling vil kunne svekke grunnlaget for kommunale tjenester, gjøre det mindre attraktivt for unge å bosette seg og øke presset på omsorgstjenestene.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran trekker fram samarbeid og sammenslåing som mulige tiltak, men presiserer at det er kommunene selv som må ta de avgjørende valgene.
Mange «røde « kommuner
Samtidig er alvoret tydelig. Statsforvalterens gjennomgang av kommuneøkonomien i Trøndelag viser at 11 kommuner nå er i «rød sone». Det er et klart varsko og de foreløpige Kostra-tallene viser at mange kommuner har en svært utfordrende økonomi. Når økonomien er presset, blir det enda viktigere å finne løsninger som gir mer igjen for ressursene.
Her ser vi at interkommunalt samarbeid virker. Det er særlig nyttig ved bemanningsutfordringer, ikke minst innen helsesektoren. Når kommuner går sammen, kan de dele kompetanse, sikre kontinuitet og redusere risikoen for at kritiske tjenester står uten fagfolk. Det gir tryggere tjenester – også når det er knapphet på kvalifisert personell.
Langsiktig samarbeid
For å lykkes, må samarbeidet være mer enn enkeltstående løsninger. Vi trenger faste, regionale samarbeid med tydelige mål, klare avtaler og god styring – kombinert med tillit og sterke fagmiljøer.
Tidligere var slikt samarbeid ofte knyttet til ett fysisk sted. En tjeneste ble samlet i én kommune, og ansatte måtte jobbe derfra. Slik er det ikke lenger.
Digitale verktøy har endret spillereglene. I dag kan ansatte samarbeide på tvers av kommunegrenser uten å sitte på samme kontor. Kompetanse kan deles, oppgaver kan løses desentralt, og flere lokalsamfunn kan få del i arbeidsplasser og verdiskaping. Det gir nye muligheter – hvis vi tar dem i bruk.
En utfordring i dag er at samarbeid ofte blir kortsiktig. Kommuner «plukker» løsninger etter behov, i stedet for å bygge langsiktige partnerskap. Det kan svekke effekten og føre til dårligere ressursbruk. Skal vi lykkes, må vi tenke mer helhetlig og langsiktig.
Lokalt selvstyre og identitet
Interkommunalt samarbeid gjør det mulig å bevare lokalt selvstyre og identitet, samtidig som man høster fordelene av å dele ressurser. Dette er særlig viktig for mindre kommuner, som ønsker å være nær innbyggerne – og samtidig levere gode og robuste tjenester.
For å møte framtidens utfordringer mener vi det er behov for mer omfattende og forpliktende samarbeid i Trøndelag, gjerne organisert i faste strukturer. Statsforvalteren vil bidra med støtte der det trengs, men initiativet må komme fra kommunene selv.
Til syvende og sist handler dette ikke om systemer eller organisering – men om folk.
Om legevakten har riktig kompetanse når du trenger den.
Om barnevernet har kapasitet når barn trenger hjelp.
Om vannet i springen er trygt.
Om beredskapen fungerer når ekstremværet rammer.
Interkommunalt samarbeid er ikke en nødløsning. Det er en investering i trygghet, kvalitet og framtidens velferdstjenester.
Konst.statsforvalter Øystein Johannessen og underdirektør Frode Rabben i kommunal- og justisavdelingen
9. april inviterer JobLearn og Rørosregionen Næringshage, i samarbeid med NAV, til frokostmøte i Fondahuset på Røros. Tema for dagen er inkluderende arbeidsliv. Målet for frokostmøtet er å nå både private, kommunale og statlige virksomheter. Arrangørene ønsker å gi økt forståelse og kunnskap om utenforskap og å skape et engasjement for å inkludere de som faller utenfor et aktivt yrkesliv.
Det vil bli presentasjoner, panelsamtale, og rom for diskusjon mellom innleggsholdere og publikum. Anne Kristin Vie, næringskoordinator i Røros kommune, skal lede møtet. Virksomhetene Optimus, Norbit og Vy vil komme og dele av sine erfaringer.
I påsken er hjelpekorpsene i Sør-Trøndelag Røde Kors klar for å bistå dersom hendelser skulle oppstå, og for å være en trygghet både for folk som har hyttepåske og bypåske, uansett om de er ved havet, fjellet eller i byen. Ressursene står klare som betyr rask hjelp om noe skulle skje. Røde Kors Hjelpekorps har utstyr som redningsbåter, ATV og snøscootere som er klare til å rykke ut uansett terreng.
Forbered deg før du drar
Distriktsrådsleder for Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps, Frida Pedersen Bratland, sier det er viktig å ta forhåndsregler før man legger ut på tur.
– I påsken er det stor utfart over hele distriktet, så dette pleier å være en travel tid for oss i Røde Kors. Når man ikke finner veien tilbake eller skader seg er det greit at Røde Kors kan rekke ut en hjelpende hånd. Vi bruker mye tid på forberedelser til påsken slik at vi skal være godt beredt dersom noe skjer.
– Selv om det ikke er så mye snø i distriktet er det viktig å se opp for snølagte vann og elver da disse kan ha tynn is som gjør det ekstra glatt, sier hun.
Hun oppfordrer til å sjekke væremeldingen før man begynner å gå, kle seg godt og gjerne ha med lett førstehjelpsutstyr. – Husk solkrem, ta trygge veivalg og nyt påsken, sier hun.
– Oppstår det en situasjon så ring etter hjelp raskt. Ved mindre skader, ring nærmeste legevakt på 116 117. For mer alvorlige skader, ring 113. Står du fast, har gått deg vill eller på en annen måte er i nød, ring 112, oppfordrer Pedersen Bratland.
Infosentral i Bymarka i Trondheim
Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps rigget til med en infosentral ved Trondheim Røde Kors sin hytte Fongen i Bymarka i Trondheim fra fredag 27. mars. På sentralen sitter det mannskap på vakt som koordinerer med alle hjelpekorpsene i fylket og samler daglig inn rapporter som videreformidles til Nasjonalkontoret i Røde Kors. Det er selvfølgelig åpent for å slå av en prat og se på Røde Kors-materiell ved Infosentralen i påsken.
Sentralen var bemannet helgen 27.-29. mars og fra skjærtorsdag til påskeaften, men Hjelpekorpset er i beredskap hele påsken dersom noe skulle oppstå.
En ung bilfører fra Røros ble målt til 156 km/t i 80-sonen på FV30 rett sør for Røros sentrum. Politiet anmelder forholdet og førerkortet er beslaglagt. Grensen for førerkortbeslag i 80-sone er 116 km/t.
Anne Kristin Vie er godt i gang i stillingen som næringskoordiantor i Røros kommune. Hun har fokus på næringsutvikling i hverdagen. Hun vil trolig bli målt på antall vellykkede nyetableringer, men hun har like stort fokus på bedriftene som finnes fra før.
Hun tenker at næringsutvikling også skjer i de eksisterende bedriftene, og sier Rørosbedriftene er langt framme på det. Hun trekker fram bedriftenes omstillingsevne og stadig utvikling av nye produkter. Hun er spesielt imponert over skreddersømproduksjonen som skjer i flere fabrikker på Røros.
Nylig var hun på omvisning hos Røros Produkter sammen med Røros formannskap. Rolf Schjølberg fortalte om bedriftens historie og hvordan produktutvikling har foregått gjennom årene. Deretter ble det omvisning i fabrikken. Vie ser Røros Produkter som en spydspiss i utvikling av nye arbeidsplasser, og ser Ingen grunn til at det ikke skal fortsette slik.
Røros produkter har markert seg med ekstrem evne til omstilling. Da Covid slo inn, falt etterspørselen etter de fleste produkter som en sten. Da la Røros Produkter om til produksjon av spritdispensere, og holdt omsetningen og aktiviteten oppe.
Røros produkter har i likhet med andre Rørosfabrikker satset på skreddersøm. Det produseres flere varianter samtidig, og en instruks følger med hvert produkt. I noen tilfeller er det kundene selv, som bestemmer hvordan deres produkt skal se ut.
Av direktør Pia Wigtil i Kulturminnefondet
Det finnes en seiglivet forestilling der ute: at Kulturminnefondet er et slags kontrollorgan. At vi sitter med lupe og sjekklister, klare til å påpeke feil, stille krav og stoppe prosjekter som ikke er «riktige nok».
Det er feil.
Kulturminnefondet er i sin kjerne noe helt annet. Vi er et lavterskeltilbud. En støtteordning som setter menneskene først. Kulturminner tas ikke vare på av systemer. De tas vare på av folk.
Av hun som bruker kvelder og helger på å gi nytt liv til et gammelt våningshus. Av han som lærer seg tradisjonshåndverk for å redde en smie. Av familien som velger å restaurere fremfor å rive, selv om det kan være både mer krevende og mer kostbart. Disse menneskene er ikke profesjonelle kulturminneforvaltere. De er eiere, ildsjeler og brukere. Og det er nettopp dem Kulturminnefondet er til for.
Vi er opptatt av å være tilgjengelige. Det skal ikke være vanskelig å søke. Du trenger ikke være ekspert for å få støtte.
Det vi ser etter, er vilje. Vilje til å ta vare på. Vilje til å bruke. Vilje til å lære.
Når noen tar kontakt med oss, møter de ikke et kontrollregime. De møter rådgivere som ønsker å bidra. Som stiller spørsmål for å forstå, ikke for å kontrollere deg. Som gir råd for å styrke prosjektet, ikke for å stoppe det.
Et av de viktigste prinsippene for Kulturminnefondet er dette ene: Kulturminner skal brukes. Det er når bygninger står tomme at forfallet for alvor begynner. Når de derimot får en funksjon, som bolig, verksted, naust eller fjøs, får de også en fremtid.
Derfor støtter vi prosjekter som tar utgangspunkt i levende bruk. I hverdagsliv. I næring. I nye og gamle måter å være i kulturmiljøene på. Dette er ikke bare vern av fortiden. Det er utvikling av lokalsamfunn.
Ja, Kulturminnefondet gir økonomisk støtte. Men det er bare en del av bildet.
Like viktig er signaleffekten: At noen ser prosjektet ditt. Tror på det. Heier på deg.
For mange er det avgjørende. Det gir motivasjon til å fortsette når arbeidet blir tungt. Det gir legitimitet i møte med bank, kommune eller familie. Det gjør at flere våger å sette i gang. Kulturminnefondet er ikke til for å kontrollere deg. Vi er der for å få deg til å lykkes.
Vi ønsker flere søknader. Flere prosjekter. Flere mennesker som tar vare på kulturarven, på sin måte, i sitt tempo, med sine forutsetninger. Kulturarven vår er ikke noe som bare skal forvaltes. Den skal leves med. Og da trenger vi folk. Mange folk. Kulturminnefondet er en åpen dør for dem som vil ta ansvar, skape liv og føre historien videre. Du trenger ikke være ekspert. Du trenger ikke ha gjort dette før.
Du må bare være villig til å prøve.