Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise.
Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur.
Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss.
Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke.
I starten av mars setter 11 elever fra Røros videregående skole, kursen mot utlandet og tre ukers praksis. Tre elever fra vg2 tømrer, reiser til Tampere i Finland og de resterende åtte setter snuten mot Koper i Slovenia.
Anja Wiggen Skancke er en av elevene som ser veldig fram mot turen. Wiggen Skancke går andre året på barne- og ungdomsarbeiderfag og skal til Slovenia der hun og en medelev skal jobbe ved en barnehage. Utfordringen blir språkbarrierene mener hun.
-Jeg tror ikke ungene i den alderen kan engelsk og det å skulle kommunisere med dem uten å snakke samme språk blir en interessant læringsprosess og gjør at vi må forsøke å gjøre oss forstått på andre måter, sier Wiggen Skancke og fortsetter:
-Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan de jobber i barnehagen i et annet land, hva som er de store forskjellene og også lære litt om kulturen. Vi får dekt opphold og reise og til og med lommepenger så det er en unik sjanse vi får til kulturutveksling. Dessuten er det betryggende at alle vi åtte som skal til Koper får bo sammen, avslutter hun forventningsfullt.
Koordinerende skole Røros videregående skole har hatt internasjonaliseringsprosjekt gjennom Erasmus + på vg 2 yrkesfag i flere år. Erasmus + er EUS program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og er verdens største utdanningsprogram med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027. Det er fra denne potten Røros videregående skole får midler for å få sendt noen av elevene på utenlands praksisopphold. Koronaen har imidlertid satt en stopper for denne muligheten de siste årene og rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl er glad for at elevene nå får mulighet til å praktisere utenlands igjen. -Dette er viktig både for skolen og ikke minst for elevene. Røros videregående koordinerer samarbeide med fem andre videregående skoler i fylket. Både Orkdal, Kyrksæterøra, Johan Boier og Gauldal videregående skoler er med i prosjektet og skal også sende elever i utenlandspraksis i mars, forteller Engan Døhl.
Søker seg til utlandet I løpet av andre året på vg2 yrkesfag skal elevene ha tre perioder praksis i bedrift. Den tredje perioden, mellom vinter- og påskeferie har elevene mulighet til å søke seg til utlandet. Elevene må selv skrive en søknad hvor de begrunner hvorfor de ønsker å dra og hva de ønsker å få ut av oppholdet. Er det flere søknader enn utenlands praksisplasser så gjøres det en uttrekning.
-Vi har samarbeid med flere organisasjoner, skoler og bedrifter i ulike land, som tar i mot elevene våre og den aktuelle destinasjonen for praksisperioden avhenger av hvilket programområdet elevene går på, forklarer Engan Døhl.
Lærerne er også med på deler av turen og gjør slik sett turen trygg for elevene samtidig som de også får et lite innblikk i opplæringen og praksis i andre land.
På skolebenken Mons Ola Dragmyrhaug går vg2 tømrer og reiser sammen med to medelever til nordens største innlandsby, Tampere i Finnland. I motsetning til de andre som skal praktisere ved sykehjem, barnehage og hotell, skal de tre guttene fra Røros også følge skoleopplæringen. Dragmyrhaug er også fylt av forventninger til turen.
-Jeg gleder meg til å se hvordan undervisningen og praksis er lagt opp i Finland. Vi skal være både i klasserom og ute i praksis så det skal bli interessant å se. Vi skal bo på internat der det også bor andre studenter. Kanskje får vi nye bekjentskaper og lærer oss en og annen glose på finsk også, avslutter Dragmyrhaug.
Tilstanden i Rørosskolen gir Røros kommune all grunn til å klappe seg selv på ryggen. Stigende resultater og helt i toppskiktet i Trøndelag, er blant konklusjonene i Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022.
Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022 skal behandles i formannskapet denne uka, og her er det mye gledelig leing for politikerne. Hør bare:
– Elevene våre utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Men som vi ser har også barnetrinnet en stigende trend. Resultatene på mellomtrinn, og spesielt på ungdomstrinn, er mye over det vi kan forvente, og ligger helt i toppskiktet i Trøndelag. Ut fra dette kan vi se at våre elever oppnår bedre resultater enn vi helt objektivt sett kunne forvente.
Eksterne samarbeidsparter drar fram dette når vi har samarbeid. Dette er veldig gode resultater for Røros kommune, og viser at det jobbes godt i skolene, heter det videre i tilstandsrapporten.
Innrapporterte tall viser at kommunen sett under ett innfrir kravet til lærernorm, Men Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 21/22. Oppvekstsenterne ligger over lærernorm, men det er en forskjell å undervise på fådelt skole og fulldelt skole. Det er likevel slik at det vil bli en viss skjevfordeling mellom skolene så lenge det er så stor forskjell på antall elever.
– Det som spesielt kan bemerkes her er at til tross for at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, har elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune kommet opp mot nivået med vår kommunegruppe og landet, skrives det.
Det er nulltoleranse for mobbing i Røros kommune, og resultatene i tilstandsrapporten viser at det også i år er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern ikke kan offentliggjøres.
Elevene har over år hatt høye grunnskolepoeng. Dette viser at Røros kommune har gode læringsresultater etter endt grunnskoleløp. Dette grunnlaget er med på å styrke den videre skolegangen og å hindre frafall i videregående. Kommunen ligger litt under i år, men dette vil variere litt på grunn av elevgruppen. Men tallet er likevel ikke dårlig, heter det i rapporten.
Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt ekstra fokus på dette. Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving av ansatte, og målet er at det på sikt skal gi bedre resultater.
– Det er derfor gledelig at disse nasjonale prøvene allerede viser en forbedring i både norsk, engelsk og regning – som i fjor. Det handler om systematisk arbeid med fagene av godt kvalifiserte lærere og ledelse, konkluderer rapporten.
Førsteinntaket til videregående skoler i Trøndelag er nå klart og på Røros Vidergående skole er det ingen endringer i antall elever som har søkt.
Elevene som har søkt seg til Sundveien er hovedsakelig fra Os, Røros og Holtålen kommune.
Første skoledag er 18. august.
I hele Trøndelag har 16.200 søkere fått førsteønsket sitt til skoleplass. 88,1 prosent med ungdomsrett har fått førsteønsket sitt, noe som er en nedgang med 1,8 prosentpoeng fra i fjor.
For de som har fått tilbud om skoleplass er fristen for å svare 17. juli. Andre inntak blir sendt ut 7. august.
I Trøndelag fylke har søkertallene til yrkesfag og studieforberedende fag holdt seg ganske lik som fra 2021.
For Røros videregående skole er elevtallet fordelt på de ulike linjene slik:
Flagg og ballonger var oppe da Glåmos barnehage feiret bursdagen sin, men hovedattraksjonen var en kunstutstilling som var åpen for alle.
Onsdag feiret Glåmos barnehage sin 30 årsdag med kunstutstilling. Kunst og kreativitet har stått i fokus det siste halve året og nå kunne ungene endelig vise frem alt de har jobbet med. Mange av de ansatte har vært med helt siden oppstart og i dag er det 16 barn i alderen 1- 6 år som går i barnehagen.
– I høst hadde vi en helt ny ledergruppe i barnehagen og vi brukte litt tid på å finne ut hvem vi var og hva vi ville holde på med. På januar fant vi ut at kunst og kreativitet er det vi vil holde på med. Alle de voksne tente like mye og vi har sett at ungene har vært veldig interessert, så da var det lett å velge det temaet, sier Siv Anita Sorken som er avdelingsleder ved Glåmos barnehage.
Mia og Ola overrekker gave fra SFO til barnehagen ved pedagogisk leder Annichen Juell Skaug. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
– Som du ser så har vi en produktiv gjeng. Vi har holdt på med mye forskjellig og jobbet med mange forskjellige materialer. Dette er en utstilling vi er veldig stolt av. Ordføreren var innom i dag og han sa han var imponert også, så det var artig, fortsetter Siv Anita.
Vilde Wierda Hasfjord viser stolt frem kunsten hun har laget av yoghourt korker og dopapir ruller. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery.
– Siden barnehagen er et Miljøfyrtårn, så har vi hatt mye fokus på gjenbruk under dette prosjektet. Vi har samla yoghurtkorker, yoghurtbeger, doruller, steiner og vi har brukt betong i kunsten vi har laga. Vi har brukt andre materialer enn det man vanligvis bruker i en barnehage. Vi er opptatt av at de skal få prøve noe annet enn bare maling og tegning. Det har vært en lang kreativ prosess hvor de starta med tankeprosessen hvor de har brukt hele vinteren på å lage en ting. Det har vært veldig spennende, sier Annichen Juell Skaug som er pedagogisk leder.
Anniken oppfordrer til å være kreativ i sommer.
– Det er ikke så mye som skal til. Har man noen steiner, maling, lim og ellers det man har hjemme så får man gjort mye spennende. Det er viktig å slippe litt løs og ikke tenke på hva resultatet skal bli. Det er prosessen som er viktig, det lærer man masse av, forteller Annichen Juell Skaug.
Her er noen av kunstverkene barna i Glåmos barnehage har laget. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Sverre William Wierda Hasfjord forteller ivrig hvordan han lagde slangekunsten.
– Jeg har brukt hønsenetting, avispapir, mel og vann. Da blir det hardt lim. Hvis du lar det tørke blir det til stein. Her har jeg laga bein, tagger og skjell.
Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer!
Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.
Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg.
Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.
Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.
Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.
Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.
Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.
7. trinn ved Røros skole setter opp skuespillet «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner. Nå øver elevene og regissør Unni Ryen for fullt til premieren tirsdag 31. mai. I dag var siste øvingsdag på skolen før 7. trinn flytter inn på Storstuggu på mandag.
Tredje gang
Dette er tredje gang Unni Ryen er regissør for Kardemomme-forestilling på et 7. trinn ved Røros skole. Prosjektet startet med audition i høst, der elevene fikk prøve seg på de rollene som de ville ha.
– Den rollen du går på audition på, den rollen får du, da tror jeg at det blir best, sier Unni Ryen.
Storstuggu
Når elevene flytter inn på Storstuggu, får de skikkelig teaterfølelse. Unni synes Storstuggu er Røros beste klasserom. Hun og elevene håper på fullsatt sal på premieren på tirsdag. På onsdag skal det være skoleforestilling.
Viktig grunnlag
På grunn av pandemien har ikke 7. trinnene de to siste årene fått satt opp teaterforestilling. Unni synes det er viktig at elevene får lagt grunnlaget tidlig.
– For det første så tror jeg at det er veldig viktig at de gjør noe på 4. trinn. Det må komme med jevne mellomrom, mener jeg da. At de har store forestillinger på fjerde og på sjuende trinn gjør at de har de det i seg. Når skal de ha juleforestilling på åttende, som blir mye enklere. Og tilslutt, avslutningsforestillingen på 10. trinn. De som går i 8. og 9. nå, fikk ikke forestillinger i 7. på grunn av korona. Det er litt trist for dem, sier Unni.
Hun legger til at sjuendeklassingene fortsatt har barnet i seg. Da er det enklere å få dem til, enn når de kommer på ungdomsskolen. Da begynner de å bli ungdommer, og da blir ting litt skumlere. Da er det vanskelig å skulle dumme seg ut, og vise frem andre sider. Det er enklere å bare følge strømmen. Men dersom de har grunnlaget fra 4. og 7. tinn så går det mye bedre tror regissøren.
Noe av det viktigste
Unni mener at skoleforestillingene er noe av det viktigste de gjør. Det handler først og fremst om mestring. På skoleforestilingene, er det ikke bare de som står på scena og som synger og har hovedroller, som føler mestring. Alt som er laget, alle kostymer, all scenografi, program og plakater er det mange elever som er med å lage. De er også med i ensemblet, de står der alle sammen, så føler de en mestring og at de har vært med på å lage dette stykket sammen alle sammen.
– Sammen er det viktigste. Jeg bruker mye slike fotballgreier. Jeg er ikke så god i fotball, men jeg vet at det handler om å spille hverandre god, og det gjør det her også, absolutt, sier Unni Ryen.
Dyrehandler
Ane Grådal Enmo spiller dyrehandler som selger papegøyen som Tobias får.
– Jeg er med en del i skuespillet, men har ikke så mye snakkerolle, sier Ane.
Hun synes det er spennende å sette opp Folk og røvere i Kardemommeby. Det er litt skummelt, men hun tipper det går bra.
Ane tror det blir enklere å leve seg inn i rollen når de kommer oppi Storstuggu, og det blir litt mer følelse av at det er ordentlig. Dette er første gang trinnet setter opp et så stort stykke.
Kostymer
Liv Janne Hegseth ordner med kostymene og gjør klart masse forskjellig.
– Vi har jo veldig mange roller da som trenger forskjellige kostymer, så da er det litt mye å ordne, men det går nå greit, sier Liv Janne.
Hun sørger for at alle har de riktige tingene som de må ha. De som har jobbet med kostymene har sydd forskjellige ting og laget blomster. Det har blitt mange turer til lageret. Kreativiteten er blitt brukt for å finne på ting som passer til rollene. Kanskje må noe males eller sys. Liv Janne synes eselet og kamelen er ganske artige kostymer.
Produksjonsansvarlig
Eda Isabella Yüksel er produksjonsansvarlig. Hennes oppgave er å holde styr på rekvisitter og kostymer. Hun sjekker blant annet om ting er klart, eller om det er underveis. Hun synes det er litt stressende å være produksjonsansvarlig, men det er også litt gøy, i tillegg får hun en ny erfaring som hun kanskje kan bruke videre i livet.
I Storstuggu skal Eda Isabella også hjelpe til med myggene. Hun kommer også til å hjelpe til backstage.
— Kom å se på skuespillet! Det er veldig kult!, sier Eda Isabella.
Liv Janne Hegseth, Ane Grådal Enmo og Eda Isabella Yüksel. Foto: Tove Østby
Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.
Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.
Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.
Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.
Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.
Ragnhild Bjerkan som driver butikken Lille Røros har fått laget en tredimensjonal liten kirkemodell i glass av Bergstadens Ziir. Ragnhild håper at den kommer til å henge på mange grantre til jul.
– Vi håper den skal finne veien under juletreer i esken som jeg har laget av mine maleri, den måtte få en innpakning som passet synes vi, sier Ragnhild Bjerkan.
Røros kirke i glass. Foto: Ragnhild Bjerkan
Polen har lang tradisjon for munnblåsing og håndmaling av glasspynt i høy kvalitet. I samarbeid med lokale designere er Lille Røros i gang med å lage første utgave av Røros kirke i glass.
Kakeboks
Ragnhild har også fått produsert kakebokser til julebaksten. Og på fredag fikk Lille Røros de første modellene av både kirken og kakeboksen i hus. I juni/juli kommer kirka for salg i butikken. Kakeboksene har lengre produksjonstid så de kommer for salg i butikken i september.
Kakeboksen. Foto: Ragnhild Bjerkan
Kakeboksen blir produsert hos Elite Tins i England. De har 30 års erfaring når det gjelder produktkunnskap, design og produksjon av blikkvare. EliteTins produkter har blant annet blitt solgt til Buckingham Palace og nå vil de lage en premium kakeboks for Lille Røros.
Besøk
På fredag hadde Lille Røros besøk av Markeds-/salgsleder i Rørosbanken, Ingrid Brynhildsvoll Svendsen, som hadde med en hyggelig beskjed om at butikken hadde blitt tildelt midler fra næringsfondet. Fondet fikk forrige uke tilført nye midler, og til utvikling av Røros kirka i glass, kakebokser, og utvikling av et Røroshjørne i butikken får Lille Røros kr 100 000,-.
I tillegg ligger kirka og kakeboksen ute på lokalverdi.no. Det er et crowdfundingsystem som gjør at Ragnhild kan få bestillinger og få betalt for produktene allerede nå.
-Jeg tipper at når du får dette ut til dine faste kunder og gode venner, begynner folk å legge inn bestilling og betaler allerede nå. Dette er et system som banken har og som et tilbud til sine kunder. Vi synes det er veldig morsom at det blir brukt for det er en fin måte å få ut produktene og få solgt dem. Det er en litt annen måte å selge på fordi du får tilbakemelding fra kundene med en gang. Faktisk før du har fått produktet i hus, sier Ingrid Brynhildsvoll Svendsen.
Røroshjørne
Ragnhild jobber med å lage et Røroshjørne i butikken. Butikklokalet er stort, og Ragnhild liker å lage rom i rommet. Noe som i følge Ragnhild kundene setter pris på. I Røroshjørnet skal det fylles opp med bokser, kirka og nye krus.
– Det blir et koselig rom. Mine produkter skal være hovedmålet med det rommet, sier Bjerkan.
Ragnhild Bjerkan har begynt å glede seg til jul allerede.
Ragnhild Bjerkan og Ingrid Brynhildsvoll Svendsen ble intervjuet av Tove ØstbyUtstilling i butikken. Foto: Tove Østby
Denne uken har 10. trinn ved Røros skole satt opp Elden. Publikum fikk se unge flinke skuespillere på scenen i Falkbergetsalen på Storstuggu. Rørosnytt møtte tre av skuespillerne etter premieren.
https://vimeo.com/691977015
Majlen Alida Løkken, Agnes Taarnesvik Løvø og Helmer Sandnes Lundal ble intervjuet av Tove Østby.
Ungdommene synes det var stas å spile Elden.
– Det er alltid artig med mye publikum. Alt er bare helt fantastisk. Samholdet, og det at vi får stå på scena sammen. Dette er noe av det siste store som vi gjør sammen som klasse. Det å få oppleve noe så stort som det her, det er veldig artig, sa Majlen Alida Løkken som spilte Maren.
Underveis i jobbingen med Elden-prosjektet har elevene blant annet lært om den store nordiske krigen, og om når Elden startet. Krigen i Ukraina har også vært et tema, og det tok de også inn i forestillingen.
– Vi brukte det fordi det er ung krig. Vi tok blant annet inn ukrainske flagg i Maren sin sang, der det var så maktesløst, og frihet og fred skulle komme. Da følte vi at det passet veldig bra å ta inn Ukraina for å vise vår støtte, sa Agnes Taarnesvik Løvø som spilte Håkan Modig.
Helmer Sandnes Lundal spilte unggutten Kalle. Helmer synes dette var ei morsom rolle med mye sanger. Helmer tror forestillingen gir mersmak til å spille i Elden ved Slagghaugene i sommer.
– Musikken er så fengende så jeg tipper mange får lyst til å bli med etter dette, sier Helmer. Han har vært med på Elden flere ganger før, og visste hva han gikk til da han fikk rollen som Kalle.
Agnes har bestemt seg for å bli med i Elden i sommer. Hun tror det blir en artig opplevelse. En helt annen opplevelse ved Slagghaugene enn i Storstuggu, da Elden egentlig er et utestykke.
– Jeg tror det blir artig, blir mye bra vennskap og sosialt, sier Agnes.
Det ligger mye arbeid bak Elden-forestillingen som 10. tinn viste for publikum. Elevene ønsker å gi en ekstra takk til Unni Ryen og Håvard Dahl, som elevene synes har gjort en fantastisk jobb. De takker også resten av lærerteamet, bandet og alle de som har vært med å gjøre det mulig å sette opp Elden.
– Men spesielt Unni og Håvard har vært helt fantastisk. De strekker seg så langt fot at vi skal få lov til å stå her og oppleve dette, sier Majlen Alida. Hun legger til at de tar med seg mye godt fra dette. Både fra rollene de spiller, men også samholdet som de får som klasse. Det er artig å kunne gå på skolen hver dag, og skikkelig glede seg, og kjenne på en lykke langt inn i sjelen overfor andre sine prestasjoner. Være glad på andre sine vegne.
