I dag er videregåendeelevene Israel og Adrian under ledelse av lærer Lars Tore Grytbakk på oppdrag på Ungdommens hus. En skillevegg skal på plass, for å gi bedre lagring av teknisk utstyr.
Leder for Ungdommens hus Ove Testad og hans medarbeider Haldor Bromstad gleder seg over samarbeidet med Røros videregående skole. Klubben har gjennomgått en del oppussing i sommer, og klubblederne ser lyst på tiden fremover.
Ove Testad har ledet ungdommens hus siden 2000. Haldor Bromstad startet i et 50% vikariat i august, skal arbeide ved Ungdommens hus fram til april.
Røros kommune har fått 950 000 kroner fra Fylkesmannen i Trøndelag for å se på muligheten til å få til et gratis bærekraftig skolemåltid for alle elevene på Røros.
Unicare Røros er innleid for å gjennomføre prosjektet som har anslått varighet frem til januar neste år. Christina Hilmarsen prosjektleder engasjert av Unicare Røros på vegne av Røros kommune informerte i går formannskapet om skolematprosjektet.
– Vi ser at det med tilstrekkelig næring er viktig for læringsmiljøet. Det påvirker roen konsentrasjonen og det å være sammen, sier Hilmarsen.
Prioriteringen i prosjektet er å få frem aktuelle modeller for hvordan man kan servere et gratis skolemåltid til alle elevene i grunnskolen i Røros kommune. Modellene skal beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis i forhold til gjennomføring, samarbeid, økonomi og miljø. I tillegg skal man se på hvordan læringsmålene i faget mat og helse kan brukes inn i skolematordningen.
– Skolemåltidet skal bidra til bedre læringsmiljø, sosial utjevning og satsing på forebyggende folkehelsearbeid, sier Margareth Halle, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Fem grovskisserte modeller
Prosjektet har satt opp fem grovskisserte modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Disse modellene er som følger.
Medbrakt matpakke + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
Selvsmurt brødmåltid + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
Ferdigsmurt brødmåltid levert skolen + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Varm mat leveres til skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Varm mat tilberedes på skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Disse fem alternativene varierer i pris og en del av det prosjektet skal finne ut av er hvordan man gir elevene det beste måltidet hver dag sett opp mot kostnaden for kommunen. Indre Fosen, Nærøy, Verdal, Hitra og Frøya er andre kommuner som også med i prosjektet.
MDG på landsbasis i skolevalget gikk frem med fire prosent til 10,8 prosent. MDG´s Hanne Feragen mener aktiviteten blant ungdomspartiene på Røros avspeiler valgresultatet.
– Skolevalgresultatet er sannsynligvis en konsekvens av at Røros bare har ett ungdomsparti. AUF har vært aktive, og de har også hatt klimastreik, sier Feragen.
På landsbasis ligger MDG svært jevnt med Høyre og Venstre om å være det nest største partiet blant ungdommen, men på Røros fikk partiet tre prosent av stemmene, en tilbakegang på sju prosent fra forrige valg.
– Å streike for klimaet matcher bedre med MDGs grønne politikk enn med Arbeiderpartiets grå politikk, ettersom vi har et alternativt statsbudsjett med utslippsmål som er i tråd med Parisavtalen. Vi har utrettelig foreslått politikk på Stortinget som setter i gang det grønne skiftet, og vi fremmet klimastreikernes krav, som Ap stemte ned! Aps alternative statsbudsjett kutter bare en brøkdel (1/8-1/4) av MDGs klimakutt, som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 1,5 grad, sier Feragen.
Feragen sier at Ap´s politikk dermed ikke er forenlig med klimastreik, og at klimastreikerne er velkomne i MDG.
– Ap vil fortsette å bore etter olje og gass, og det er det helt motsatte av hva klimastreikerne og MDG vil. Det er bra at ungdomspartiene presser moderpartiene sine i grønn retning, og alle klimastreikere er velkomne i Miljøpartiet de grønne, hvor også klimastreiker Penelope hører hjemme, sier hun.
Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng.
Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene.
Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.
FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent.
SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.
Om tallene
Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget.
Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke.
Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.
Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.
30 år med demokratiopplæring og datainnsamling
Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.
Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data.
Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.
– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.
https://vimeo.com/357841847
Ivar Østby, leder for Røros AUF.
Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.
– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk frem i skolevalget i år sammenlignet med 2017.
Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.
– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.
Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.
– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.
Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.
– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.
Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.
– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.
Mia Landsem har vært rundt i Norge og holdt foredraget “Naken på nett” snart 100 ganger. I dag har hun vært på Røros for å holde foredraget sitt for elever og foresatte.
Utfordringene ved å være ung og vokse opp i et samfunn der mye av kommunikasjonen skjer elektronisk gjennom nett og mobiltelefon er stor. Landsem sier at det er like mye ulovlig spredning av bilder på et lite sted som Røros som det er i de store byene.
– Det er de samme trendene, og det er den samme ungdommen. Det er ekstra jævlig å få spredt nakenbilder på et sted som Røros, verre enn det ville vært i Trondheim eller Oslo. Det handler om at her kjenner alle hverandre, når jeg var her i forrige uke satt vi i en felles taxi fra flyplassen til Røros hotell, og jeg var den eneste i taxien som ikke kjente taxisjåføren. Slik er det på små steder, sier Landsem.
Hun mener at barn og unge skulle hatt bedre opplæring i bruken av ny teknologi og konsekvensene av feil bruk og uvettige handlinger.
– Barn skulle absolutt hatt opplæring i hvordan de bruker mobilen sin før de tar den i bruk. Det er som å sende ungen ut på sykkel uten støttehjul og uten opplæring. Bare at konsekvensene kan bli mye større av uvettig mobilbruk enn å velte på sykkel, sier Landsem.
Hun mener at vi generelt i Norge er dårlig på både opplæring i forhold til ny teknologi og seksualopplæring og mener at årsaken til at det er så mye ulovlig deling av bilder henger sammen med dette.
– I Norge har vi veldig dårlig nettopplæring, og veldig dårlig seksualopplæring. Slik at folk er nødt til å spre nakenbilder og se på porno for å lære om sex, kropp og samtykke. Det er helt på trynet at man først må voldta noen for så å lære seg hva samtykke er når man sitter i fengsel og soner en dom. Der er Norge akkurat nå, sier Landsem.
Drivkraft og studier
Hun valgte bort bacheloren sin fra Idrettshøyskolen for å kunne reise rundt å holde foredrag og studere nettverk og IT-sikkerhet ved Noroff.
– Selv om jeg har sovet lite og er sliten står jeg på scenen gang på gang og holder foredraget. Fordi vi henger slik etter i utviklingen i Norge, og jeg vet det hjelper. Dette er opplæring, det er informasjon og forhåpentligvis har jeg snakket vett inn i noen av dem i salen som sitter med et nakenbilde på mobilen sin som de ikke skal ha, eller får dem til å tenke seg om en ekstra gang om før de sprer noen ting. Ikke bare har jeg stoppet spredningen av et bilde som får et offer til å føle seg jævlig, men jeg har stoppet en fremtidig gjerningsperson som er kostnader for staten, sier Landsem.
Landsem er ærlig på at det hun gjør på en måte er politiets jobb. De har hatt folk på foredragene hennes som tar notater til sine egne foredrag. Men politiet og andre myndighetspersoner kommuniserer ikke med de unge på den måten som hun gjør.
– Jeg snakker direkte og ungdommelig, står uten sminke, og bruker ikke merkeklær eller tighte klesplagg. Det er ikke noe kroppspress, og ikke noe motepress. Jeg prøver å være helt basic og vise nakenheten og sårbarheten vi mennesker har i oss når vi møter hverandre på nett eller i virkeligheten. At jeg blir kontaktet av så mange handler om måten jeg møter folk på, sier hun.
Mia Landsem holder foredrag for elever fra Røros videregående skole. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Landsem sier at det som blant annet er en ulempe med arbeidet hun gjør er at hun mister tilliten til alle mennesker. For henne betyr det at hun stort sett er alene i arbeidet hun gjør bortsett fra noen få mennesker som hun stoler på og som hun har samarbeidet med i mange år.
– Det er folk som er helt anonyme, og kun meg som er ansiktet utad. Slik har det vært i alle år. Kun dem og ingen andre. Jeg velger også nøye hvem som får vite hva, hva vi sier til journalister, hva sier vi til foreldrene, og hva vi sier til media. På grunn av det blir man litt innesluttet og stoler mest på seg selv, noe jeg har gjort hele livet, sier hun.
Om fem år håper Landsem at hun har forsvunnet fra alle sosiale media, og kun jobber med dette på fulltid. Samtidig ser hun positive ting som skjer i samfunnet.
– Nå har det blitt et senter for cyberkriminalitet NC3, og det er bra, det skjer ting. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter og at folk som jobber med dette i politiet får bedre betalt og mer ressurser, sier hun.
Det gode livet for Landsem er å være i fred med bikkja, gå ut og ta en pils, trene, og jobbe med noe som betyr noe.
– Jeg driter i kjendisstatus, det er morsomt i en periode å komme inn som VIP på fester og treffe kjendiser, men det er ikke noe for meg i det lange løp. Den eneste grunnen til jeg fortsatt er i media er at jeg ønsker å fremme denne saken. Jeg skriver og snakker om saker og blir hørt. Derfor vil jeg fortsatt engasjere meg fremover helt til jeg en dag bare kan forsvinne fordi systemet har blitt godt nok, sier hun.
Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO. Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.
Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling. Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag.
Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros. Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre.
22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Det var et sterkt signal om at unge er bekymret for sin egen framtid. Regjeringen svarte med å holde “klimatoppmøter” hvor de skrøt av engasjementet, samtidig som de vedtok flere gigantiske oljefelter og stemte ned klimastreikernes krav da MDG foreslo dem på Stortinget.
Fredag 30. august er det klart for ny streik. For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått på Stortinget å gi streikerett til elever.
Dette skal stemmes over på Stortinget i høst. Men det er ingen grunn til å vente på hva vår miljøfiendlige regjering i Oslo bestemmer seg for. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august, og vise at vi støtter deres engasjement.
Vi oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikerne gjennom Klimabrølet samme dag og til å dele stemmen sin med barna i valget. Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker.
Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros?
Velkommen til å BRØLE i Kjerkgata på fredag 30. august fra kl. 15!
Kamerata! Vi er utenfor Videregåendeskolen nå, ikke fordi vi streiker mot skolesystemet. Ikke fordi vi streiker mot skolen, eller fylket: Vi streiker mot regjeringa og rikingene den så lydig logrer for. Vi streiker mot at regjeringa, med Erna Solberg i spissen, skal selge sjela til Norge, kun for en handelsavtale med Brasil.
Vi streiker, fordi vi vet at vår felles fremtid er helt avhengig av et klima som mennesket utviklet seg til å passe inn i. Sure hav, snøløse vintre og flom er ikke priser vi er villige til å betale slik at oljelobbyen og våpenlobbyen får fortsette med sin ødeleggelse av jordkloden.
Akkurat nå så står vi ovenfor en utfordring som virker så stor at den fort gjør deg svimmel; likevel så er ikke dette et møte i MDG. Vi står ikke her for å svartmale, vi står her fordi vi vet at dette er en katastrofe man kan berge seg fra, om man tar grep. Fordi vi vet at sosialdemokratiet ikke lar noen bli igjen, selv når vi ikke kan bruke oljen.
Det sies at velferden vår eksisterer kun fordi vi har olje: Det er ikke bare feil, det er en fornærmelse til Gerhardsen og det tidlige Arbeiderpartiet. Det Arbeiderpartiet som sa at ingen skulle få kake før alle har fått brød, lenge før man tenkte på norsk olje.
Og vi mener det når vi sier at ingen skal få kake før alle har fått pjalt!
Indonesia holder på med å flytte hovedstaden sin mens vi snakker; fordi hvis de ikke gjør det, vil den ligge under vann. Cape Town, en by som er atskillig større en Norge i befolkning, er tom for drikkevann i flere uker om gangen. Ja, og Florida, som før møtte en orkan i tiåret, møter nå orkaner flere ganger i året.
Fattige mennesker, mennesker som ikke har jobb i de 100 kompaniene ansvarlig for 70% av klimagassutslipp, blir rammet av klimakatastrofen. Samtidig så sitter de rike, langt inne på land, i høyhus og tjener det som effektivt kan kalles blodpenger.
La meg være helt tydelig: Norge kan bygge ut vindkraft til havs, som har potensiale til å være så heftig at den kan beskrives som lite annet enn elektrisk gull. Vi kan, og vi skal, ha gått over fra olje innen 2035, og ikke minst: Vi skal slutte å misbruke oljefondet vårt på investeringer som ruinerer den felles planeten vår.
Kamerata!
Vårt parti og vår bevegelse har stått imot fascismen og nazismen, vi har sagt nei til krig og faenskap: Klimakrisa er bare enda en katastrofe vi skal komme seirende ut av.
Det her skal vi klare, for det gjelder faktisk vår felles framtid.
Skolepolitikk har vært et tema som har vært diskutert mye i denne valgkampen. Hvis du ser bort fra regjeringens samlivsproblemer ang bompenger har skolepolitikk vært det temaet som har vært mest diskutert. Noe jeg er veldig glad for. Men det virker dessverre som man har hoppet bukk over et av de mest alvorligste problemene i skolen. Jeg snakker om mobbing i skolen.
Vi må aldri gi opp kampen mot mobbing i skolen. Den må fortsette hele tiden. Det er en kamp vi skylder våre barn at vi skal vinne. For å vinne kampen mot mobbing må vi sette inn innsats tidlig og aller helst i barnehagen. Her må barna lære at og mobbe noen andre ikke er greit. Desto tidligere barna skjønner at mobbing ikke er greit jo større er sjansen at barn ikke mobber hverandre.
Skolen og barnehagen kan nok ikke alene forhindre mobbing. Her har også hjemmet og foreldrene et ansvar for å følge opp og ta en prat med sine håpefulle. Vi må ha et større krafttak på tvers av hjemmet, skolen og samfunnet for å komme mobbingen til livs. Foreldre bør gå i seg selv å se på hvordan man prater med hverandre på sosiale medier. Mye av mobbingen skjer digitalt i dag og det av vi voksne har et bevisst fokus på hvordan og hva vi skriver på Internett tror jeg kan være et mobbedempende tiltak. Hvordan vi voksne prater med hverandre tror jeg har mye å si for hvordan barna prater til hverandre på.
Det er mange grunner for at mobbingen er viktig å ta knekken på. Alle barn skal føle en tilhørighet på skolen, på fritidsaktivitet, bli inkludert i en vennegjeng. Barn som faller tidlig ut kan utvikle psykiske plager, føle seg ensom, begynne å ruse seg, begå kriminelle handlinger, droppe ut av skolen å ikke skaffe seg en utdannelse. Dette er alvorlige og kan få store utfordringer for samfunnet i fremtiden.
Arbeiderpartiet sin fanesak i denne valgkampen har vært gratis skolemat, men hva hjelper egentlig skolemat om en elev ikke har det bra pga mobbing. Hvordan Arbeiderpartiet har tenkt og finansiere skolemat har vi hørt lite om, men jeg håper vi kan få et svar på det før valget. Senterpartiet har ikke noe i mot skolemat, men vi innser at dette koster penger. Senterpartiet vil heller styrke skolehelsetjenesten og vil sørge for å ha en helsesøster i hel stilling. Dette foreslo vi i forbindelse med revidert budsjett i fjor høst, men fikk dessverre ikke flertall for det.
Jeg er selv tidligere mobbeoffer og vet hva dette innebærer. Så kjære alle sammen la oss legge alle kluter til sammen og få slutt på mobbingen i skolen. Et tiltak for å redusere mobbingen i skolen er og redusere lærerens byråkrati så læreren kan bruke tiden på nettopp å være lærer og følge elevene mer enn det de har tid til i dag. Det kombinert med en styrket skolehelsetjeneste. Dette skylder vi våre barn. Barn er fremtiden og den må vi passe godt på
