+ I mål med Hjem til jul 2

Innspilling på Røros i slutten av februar og begynnelsen av mars gikk helt fint, og stemningen var god da filmteamet dro videre til Oslo. Så kom pandemien, og det ble full stopp i produksjonen. Dermed hang Hjem til jul 2 i en tynn tråd. Nå er filmen ferdig, og den kommer på Netflix i desember.

– Vi var en stor gjeng på sett hver dag, så da måtte vi sette det på pause, og tenke helse og sikkerhet først. Da brukte vi først en god del tid på å følge samfunnsutviklingen, for å se når det kunne være trygt å starte opp igjen, sier produsent Kaia Foss til Dagbladet.

Den siste delen av innspillingen har foregått i Oslo. Da smittetiltakene ble lettet på kjørte gjengen i The Oslo Company på for fullt. Tiden ble knappere enn planlagt, men nå er serien ferdig.

Sesong 1 ble en suksess, og den har kommet på Netflix sin kjøreplan i mange land. Serien foregår i Oslo, men alle utescenene er spilt inn på Røros. Der har produksjonsselskapet funnet gatemiljøet de var ute etter, og fine vinterforhold en juleserie verdig. Dermed blir det fine Rørosbilder på Netflix i desember dette året også.

+ Revisor på plass hos Ren Røros Frontal

Ren Røros Frontal AS har valgt revisor, og oppfyller dermed kravet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Ren Røros Frontal opplyser i en mail til Rørosnytt av valget vil bli innrapportert i henhold til fristen som blir gitt. Dermed vil det formelle være på plass, og varselet om tvangsoppløsning vil bli trukket tilbake.

Foretaksregisteret i Brønnøysund har sendt ut varsel om tvangsoppløsning for Ren Røros Frontal fordi foretaket ikke har registrert eller statsautorisert revisor. Selskapet ble stiftet i 2012, og har 12 ansatte. Regnskapet for 2019 viser et underskudd på 1.098.000 kroner før skatt. Året før hadde selskapet et overskudd på 120.000,- kroner. Ren Røros Frontal er et reklamebyrå, som blant annet har laget nettsidene til Røros kommune. Frontal media ble kjøpt opp av Infonett Røros AS i 2017, og er nå en del av konsernet Ren Røros AS som eier 94% av aksjene. Andrew John Boothman, Kurt Ove Næslund og Lars Geithe eier 2% hver.

+ Avgjør om det blir Rørosmartna i 2021

Torsdag er Formannskapet kalt inn for å ta stilling til om det blir noen Rørosmartna 2021, eller om den må avlyses på grunn av pandemien. Grunnlag for møtet er et brev fra Visit Røros, og kommuneoverlegens smittevernmessige vurdering. Kommuneoverlegen har også vært i dialog med Helsedirektoratet. Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling fra kommunedirektøren.

Foto: Tove Østby

Da pandemien kom til landet var det Formannskapet, som satte foten ned for Vinterfestspill i Bergstaden. Nå er de fremste politikerne igjen kallet til å ta en svært vanskelig beslutning. Røros har hatt flere omfattende prosesser og vurderinger når det gjelder gjennomføring av store arrangement i mellomtiden også, men beslutningen om Rørosmartnan blir en skikkelig prøvestein. For Røros er en avlysning av Rørosmartnan nesten som å avlyse juleaften, påskeaften og 17. mai samtidig.

Rørosmartnan har en helt egen status både for Røros, og omverden. Det er Rørosmartnan nr 168 i henhold til Kongelig resolusjon fra 1853 det står om. Dato for arrangementet var i tråd med den kongelige resolusjonen satt til 16.-20. februar 2021:

Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag
i Februar Maaned og varer til den påfølgende Fredag”
. I moderne tid er markedet utvidet til og med lørdag.

Her er kommunedirektørens saksvurdering:

Det har over en lengre periode vært en vurdering av Rørosmartnan og om det er forsvarlig og praktisk mulig å gjennomføre den i en eller annen form i 2021. Covid-19-forskriften legger føringer for aktivitet, og beskriver spesielt dette med gjennomføring og begrensninger av arrangement i § 13 første ledd bokstav c.

Kommuneoverlegen har hatt en sentral rådgivende rolle overfor ulike arrangører for å se på mulighetene for gjennomføring av de enkelte arrangement innenfor rammen av covid-19- forskriften. Det har sammen med andre samarbeidende aktører vært spesielt fokus på de store arrangementene som har så betydelig innvirkning på kultur- og næringsliv, både lokalt og regionalt.

Vedlagt følger et notat fra Visit Røros som omhandler Rørosmartnan 2021. Vurderingene Visit Røros gjør, har sin bakgrunn i Helsedirektoratets vurdering av covid-19-forskriften og kommuneoverlegens vurdering basert på samme forskrift og Helsedirektoratets råd. Visit Røros anbefaler, overfor eier Røros kommune, at Rørosmartnan 2021 avlyses.

Det er viktig å ta en beslutning på dette nå slik at det kan være mulig for arrangøren sammen med andre samarbeidspartnere, å planlegge andre aktiviteter som alternativ til Rørosmartnan. Dette er en svært ny og utfordrende situasjon som vil påvirke mange, derfor er det viktig å gi tid til prosess med alternative løsninger.

Det er imidlertid opp til eier, Røros kommune, å beslutte en eventuell avlysning. Ettersom gjennomføring av Rørosmartnan også har sitt fundament i en kongelig resolusjon, så må dette tas hensyn til i et eventuelt vedtak om avlysning.

Saken fremmes uten innstilling, så her er alt opp til de folkevalgte.

+ Flyktet til Røros

Jon Erland Bonde Lervik og familien flyktet fra Boston og USA til Røros når koronanedstengingen av samfunnet skjedde i mars. På Røros ble de godt mottatt og ble en del av lokalsamfunnet.

– Avslutningen på USA-oppholdet kom brått. USA og Norge stengte ned samtidig i mars, og da tok vi en rask beslutning og fløy hjem, og dro til Røros.  Til å begynne med var vi jo i karantene selvsagt, men ble etter hvert en del av hverdagslivet på Røros. Vi ble veldig godt mottatt og barna startet på skole der også, sier Lervik til Rørosnytt. 

BI-professoren er født og oppvokst på Røros og bodde der til han var ferdig med videregående i 1989. Han og søsteren har et feriehus på Røros som de begge bruker mye. Dette huset ble en trygg havn for Jon Erland og familien i vår.

– Min søster og jeg har et feriehus på Hagaen som vi bruker mye. Det ble jo en fin opplevelse for oss når vi rømte USA på grunn av korona. Vi dro til Røros i hui og hast i mars og ble boende i fem måneder, sier Lervik.

Jon Erland var i USA sammen med familien som gjesteforsker på Harvard, et av verdens beste universiteter når koronanedstengingen av verdenssamfunnet skjedde i mars. 

– Det var virkelig en opplevelse for livet, vi dro hele familien så det var jeg og kona og tre barn. USA-oppholdet var et litt større prosjekt som vi har tenkt på lenge. En fantastisk mulighet til å være i et så inspirerende miljø som gjesteforsker ved Harvard for et år. En av de mulighetene man har som forsker er å ta seg et sabbatsår fra undervisningen og konsentrere seg om forskningen og skrivingen. Så var det i tillegg å gjøre noe sammen som familie, sier han.

Lervik som tidligere har et USA-opphold på Stanford universitetet for noen år siden sier at denne gangen ble familien inkludert i hverdagslivet.

– Vi ble mer ordentlige medlemmer i samfunnet denne gangen. Barna gikk på offentlig amerikansk skole, og vi fikk prøve å bo i forskjellige nabolag utenfor Boston. Vi har opplevd solsiden av USA i Boston i fine middelklassestrøk og møtt veldig mye hyggelige folk. Men det store privilegiet er å være en del av det universitetsmiljøet. Man kan kritisere USA for mye, men Boston har de beste universitetene samlet på ett sted noe som skaper et fantastisk miljø, sier Jon Erland.

Selv om Lervik har mye positivt å si om USA og miljøet rundt de gode universitetene så kommer han tilbake til hvor takknemlig han er for å være født i Norge.

– USA-oppholdet var interessant på mange måter.  Jeg har bodd flere ganger i utlandet, og man kommer jo tilbake til hvor takknemlig man er for å være født i Norge. Da går tankene til John Rawls, hvis man skulle velge det samfunnet man skulle bo i og man ikke vet hvilken posisjon man blir født inn i, så er det det norske samfunnet. England og USA er fantastiske å være i hvis du er privilegert og har penger, sier han.

Jon Erland og familien ble boende på Røros frem til  juli og dro så hjem til Oslo, hverdagen og det normale livet.

– Rørosoppholdet har ført til at vi har fått gjenskapt nærkontakten med Røros og det har vært veldig fint for alle. Barna har fått et tettere forhold til byen også, sier Lervik.

+ Rulleskiløper alvorlig skadd

En rulleskiløper er alvorlig skadd og fløyet til St. Olavs hospital i Trondheim. Ulykken skjedde i Johan Falkbergets vei i kveld. 

– Politiet er på ulykkesstedet og jobber med teknisk undersøkelser sammen med Vegvesenets ulykkesgruppe. Den skadde rulleskiløperen er av helse karakteriersert som alvorlig skadd og har nettopp ankommet St. Olavs hospital med luftambulanse. Vi vil jobbe med forskjellige avhør utover kvelden for å kunne belyse situasjonen når uhellet fant sted, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Stig Roger Olsen til Rørosnytt.

+ Trafikkulykke i Trondheimsveien

Nødetatene har rykket ut til en trafikkulykke i Trondheimsveien. Hendelsesforløpet og skadeomfang er ikke kjent. Vår reporter på stedet Iver Waldahl Lillegjære rapporterer at det kan se ut til å være en ulykke der en myk trafikant er involvert. Rørosnytt kommer med mer.

Det ene kjørefeltet er stengt mens redningsarbeid pågår, og trafikken dirigeres forbi ulykkesstedet.

+ Stykkpris og stordrift

Vi spurte Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum om hva han mener er årsaken til at distriktene taper økonomisk sett og at kommuneøkonomien blir langsomt kvalt.

– Før så var det slik at man skulle kunne ha skoler og sykehjem og grunnleggende tjenester på små plasser som et samfunnsmål. De siste årene så har man vridd det litt hele tiden til at finansieringen skal bli mer og mer per hode. Desto mer man baserer overføringene fra staten på pris per hode jo mer sentraliserende blir det, og jo mer taper distriktene sa Vedum til Rørosnytt. 

Vedum sier at den ideologiske bakgrunnen til dette er en stordriftstenking fra bedriftsøkonomien og at Høyre med Erna Solberg har trodd at dette er riktig vei å gå.

– Det har vært en tro på i Høyre at stordrift er best og mest effektivt. Stordrift i en fabrikksetting er jo det, men jeg mener at man mister så mange kvaliteter på veien. I Norge har vi hatt andre visjoner om hva som skal til få gi et godt samfunn. Det at man har hatt som mål om å utvikle både store og små steder har vært en del av den norske kvaliteten, sa Vedum.

I USA nå så er det et veldig ønske om å flytte ut av de store byene. Fra New York, Chicago og San Fransisco har det flyttet massive mengder folk ut som vil bo utenfor byene. Dette er en en trend som Vedum tror kan også slå inn i Norge.

– Jeg tror at kanskje etter at debatten om korona har roet seg ned, så vil folk komme til å se at det at vi bor spredt har sine styrker. Med den teknologien vi har så kan vi begynne å spre arbeidsplasser ut til distriktene. Så lenge man har bredbånd gir teknologien helt enorme muligheter. Man kan jobbe i et IT-firma i San Fransisco og bo her i Brekken. Mulighetene nå er helt annerledes enn før og vi kan desentralisere mye mer fremover, sa Vedum.

Frem mot valget neste høst sier Vedum at Senterpartiet ønsker å jobbe for å utvikle hele Norge og sikre nasjonalt eierskap til naturressursene. 

– Det viktigste for oss fremover er å utvikle hele Norge. De grunnleggende tjenestene skal også være på små steder. Så er det det som dessverre aldri går av moten at man skal sikre nasjonalt eierskap til naturressursene og utjevne forskjellene mellom folk. Det er en del av de grepene som er gjort de siste årene som har forsterket de forskjellene, sa han.

+ Magnus og Matbua

Driver av Hummelfjell Catering Magnus Häggblom har etablert Matbua Røros ved parkeringsplassen ved Rema. Lokalmathovedstaden har endelig fått et lett tilgjengelig lokalt basert fastfood konsept.

– Det er en morsom ting så er det et godt alternativ når en del av kundegrunnlaget for cateringen falt bort. Så det er for å ha flere ben å stå på. Det finnes heller ikke noe lignende her på Røros. Bensinstasjoner har jo burgere men de bruker ikke lokale råvarer på samme måte som jeg gjør her, sier Häggblom.

Matbodtrenden er stor internasjonalt der det gjerne er gourmetmat med kortreiste råvarer og smale konsept som gjelder. Nå har endelig trenden kommet til Røros også. Matbua Røros har vært i drift en måned og Häggblom mener å ha truffet med konseptet.

– Vi holder jo til på Røros og jeg tenkte mye på hva jeg skulle finne på. Så jeg tror at jeg har truffet veldig rett med dette konsptet for markedet på Røros. God mat, lett tilgjengelig med lokale råvarer, til en relativt grei pris, sier han.

Menyen til Häggblom kan virke tradisjonell, men den gir et stort spillerom for forskjellige smaker og varianter. Det er pølsemaker Erlend Høistad på Os som leverer mange av råvarene som Häggblom bruker. Kebabkjøttet, burgeren og det tørrsaltede baconet kommer derfra. Kundene er mange forskjellige mennesker men mest lokale kunder sier Häggblom.

– Det har vært alt fra pensjonister til yngre folk. Jeg har også hatt en god del familier som har stukket innom på dager der de har det travelt og de har kjøpt med middag hjem. Men mest lokale folk, sier han.

Vognen er ikke den mest mobile slik at Magnus regner med å holde til på parkeringsplassen ved Rema fremover. En food-truck er ei matbu i en varebil og Magnus utelukker ikke at han ender opp med en slik en.

– Jeg har fått flere forespørsler på om jeg kan komme til bedrifter eller forskjellige lag og stoppe utenfor og kjøre lunsj så dra igjen etter man er ferdige med pausen. Så det spørs om jeg må ha noe som er mer mobilt på sikt, sier han. 

+ Miljødirektoratet kommer på befaring

Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.

Harald Sørby
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Klif

– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.

Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.

I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

+ Feirer fem år

Elise Engesvold Grønli og Rørosrypan feirer femårsjubileum denne uken. Hun sier at kunderelasjonen er det som gjør det artig å drive butikk.

– Jeg er veldig glad i kunderelasjonen og det å kjenne kunden min. Når det kommer en dame innom og jeg vet hva jeg kan hjelpe akkurat henne med fordi jeg kjenner henne fra før, så blir det en bra opplevelse for oss begge to. Det syns jeg er veldig artig, sier Engesvold Grønli til Rørosnytt.  

Rørosrypan har kjørt 30% avslag på alt i butikken denne uka for å feire jubileet sammen med kundene sine.

– Er det jubileum så er det jubileum. Vi gjør ikke dette noe ofte så da er det viktig for oss at kundene får være med på feiringen. Denne uka har det vært bra med folk innom butikken og det er vi glad for, sier Engesvold Grønli.

Når Engesvold Grønli tok over butikken så visste hun ikke hva hun gikk til. Hun hadde aldri drevet en butikk på egen hånd tidligere.

– Jeg startet med å bygge en butikk og det var noe jeg aldri hadde gjort før, slik at det var en veldig bratt læringskurve. De sier jo at de tre første årene når man driver noe på egen hånd er spesielle og det kan jeg skrive under på. For min del handlet det om å lære seg markedet. Jeg jobbet i en klesbutikk før jeg startet Rørosrypan, men vi har forskjellige kundesegment og forskjellige butikker. Slik at jeg måtte lære meg hvem mine potensielle kunder var. Lære meg hvilke klær de ville ha og hva de likte, sier hun.

Engesvold Grønli sier at endringene hun innførte i butikken over tid og hvordan det har endret kundegrunnlaget er noe av det som har vært artig å få til.

– Det er noe av det som har vært artig på den her reisen er jo at når jeg startet så tok jeg over en butikk som var veldig fokusert på turisten, hyttefolket og tilreisende. Det brukte jeg noen år på å snu. For meg var det viktig å få rørosingene til å komme inn i butikken med det å endre varesortiment. På mange måter har det blitt en rimeligere butikk enn det kanskje var når jeg tok over. Den hverdagslige handelen med de lokale kundene er noe jeg jobbet lenge med å få til, og det er kunderelasjonen med de damene som gjør det artig med å jobbe i butikken, sier hun.