+ Fortsetter som leder

Christian Elgaaen har fortsatt full tillit fra sine partifeller, og fortsetter som leder i Røros SV. Marianne Moseng Breigutu er nestleder, og styret består ellers av Thorleif Thorsen, kasserer, Berit Konstad Graftås, Signe Nordermoen og Jon Are Dahl. Trøndelag SVs andrekandidat til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen, er vara til styret i Røros SV.

Årsmøtet ble avholdt digitalt, på grunn av pandemien. Digital deltaker i møtet var også Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Han innledet om aktuelle politiske saker, og signaliserte det som blir de viktigtiste sakene til SV i valgkampen:

Forskjellene skal ned, klimagassutslippene skal ned og arbeidsløsheten må bekjempes. Haltbrekken snakket også om det internasjonale forbudet mot atomvåpen og flyktningpolitikk.

Energi for framtida

Uttalelse fra Røros SVs årsmøte

Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord. 

Bruk av fossil energi må fases ut

Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi. 

Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. 

Derfor vil vi

  • Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi  
  • Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).  
  • Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind. 
  • Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren 
  • Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. 

Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur 

Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge.  Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt. 

Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.  

Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere. 

Derfor vil vi: 

  • Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser. 
  • Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause.  Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort. 
  • Si nei til utbygging i samiske områder. 
  • Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.  
  • Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode. 
  • Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen. 
  • Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.  
  • Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.

+ Kamp for direktebuss

I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.

Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.

+ Ny nestleder i Røros Senterparti

Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.

Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret  samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen. 

Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.

+ Frost feirer femten år

I dag er det 15 år siden offisiell åpning av Frost 654 M.O.H. AS i Skanckegården i Kjerkegata på Røros. Frost Røros feirer femten år med ballonger, rabatter til kunder og vissheten om at eventyret bare fortsetter.

– Vi markerer mange ting i dag men først og fremst markerer vi en eventyrlig reise og en økonomisk suksess. Vi har vært med å skaffe mange og artige arbeidsplasser og har skapt mye aktiviteter rundt oss, sier daglig leder Frank Norvik til Rørosnytt. 

Norvik har sammen med kona Anna H Klemmetvold Norvik og niesen Rikke Lolk Norvik (de siste syv) drevet firmaet Frost Røros. I løpet av de femten årene har den hyperaktive storfamilien involvert rørosingene på mange aktiviteter som ikke bare handler om klær og mote.

De har hatt 10 store golfturneringer med folk fra hele landet, 14 Frost-fester hvor de har samlet flere hundre personer med så varierte tema som svenskeparty, storband-party, 70-tallsfest, oppussingsfest, sommerfest og gallafest. I tillegg til damenes og herrenes aften. Norvik og gjengen har virkelig ikke ligget på latsiden i tiden på Røros.

– Vi har hatt konfeksjonskurs, Holzweilwer det store norske designfirmaet har vært her med symaskin slik at folk fikk brodert inn initialene sine på de kjente skjerfene, foredrag med Johnny Love som fortalte om hvordan han tenker gjennom designprosessen. Vi har hatt ølsmakinger flere ganger med Røros bryggeri og Stein Ture på Røroskjøtt har stått og grillet burgere under lansering. Vi har hatt afterskiparty og skidag i Funäsdalen og akekonkurranse. Så vi har gjort ganske mye annerledes enn det mange andre butikker har gjort, sier Norvik.

Damenes aften 

Et eksempel på dette er hvordan genseren “Frost” fra klesmerket Vernissage ble til under en damenes aften for noen år siden. Anna sier at de lokale damene på ble involvert i designprosessen. 

– På en damenes aften som vi arrangerte for en del år siden så var det et norsk merke som heter Vernissage tilstede. De fikk rørosingene som kom på arrangementet til å sitte i grupper og designe en genser. Genseren ble hetende Frost og det endte opp med at Anne Grete Sandbakken sin design ble valgt. Den ble produsert og solgt til hele landet. Så det var artig, sier Anna om den noe uortodokse tilblivelsesprosessen og eksempelet på en av de typiske ringvirkningene familien sprer rundt seg med all sin aktivitet.

Frank Norvik trekker også frem samarbeidspartnerne fra  de første årene, Birgitte og Svein Inge Sølvik. Paret kom i likhet med Norvikene fra klesbransjen i Trondheim og Birgitte var også i en periode leder for Røros Handelsstands forening. Når de solgte seg ut og flyttet fra Røros kom nåværende leder av samme forening med på lasset.

Rikke Lolk Norvik har vært med i bedriften i syv år, fem av dem som butikksjef på Frost Herre. Det hun husker best fra tiden så langt er tiårsjubileet, men hun fremhever også at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag. 

– Hverdagen i seg selv er fin. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb, men det jeg husker best er tiårsjubileet med de 110 gjestene som spiste tre retters middag med oss og festen etterpå med 300 gjester. Vi hadde egentlig regnet med å ha 50 personer til bords men så kom det over dobbelt så mange. Det var kjempemorsomt, sier Lolk Norvik.

Familiebedrift

Som familiebedrift er det tette bånd mellom menneskene som jobber i Frost Røros. Selv om Frank og Anna har med datteren og søsteren til Anna inn i bedriften i tillegg til niesen Rikke, klarer de å skille mellom jobb og fritid. Frank understreker at han tror at årsaken til at de har lyktes er komplementære ferdigheter, lojalitet til beslutninger og at det er høyt under taket. 

– Jeg tror jeg må si som Nils Arne Eggen at årsaken til at det har gått såpass bra handler om komplementære ferdigheter. Vi tre har hatt forskjellige roller med ulike tenkemåter i de stillingene man må ha i en bedrift for å lykkes. Det er det fine med å være flere hoder som tenker i lag. Man tenker forskjellig. Så har vi vært enig om det skal være høyt under taket. Man skal kunne diskutere, men når man blir enig så står man samlet bak den ideén man lander. Det tror jeg faktisk er blant de viktigste egenskapene våre, legger han til. 

Norvik understreker at de har vært bevisst på merkevaren Frost som mer enn bare selve butikken. 

– Vi har vært flink til å tenke på merkevaren Frost, å bygge Frost til å bli noe mer enn en butikk. Derfor er Rikke leder i Handelsstandsforeningen og Birgitte (Sølvik journ. anmerking) var det tidligere. Selv sitter jeg i styret i næringshagen, og vi har vært med i politikken og med i Destinasjon Røros, sier han. 

For familien Norvik som var innflyttere, så var det viktig å komme i kontakt med rørosingene på flere måter. Det at bedriften i dag feirer 15-års jubileum er et bevis på at de lykkes med det. 

– Vi har tenkt veldig helhetlig at vi skal være med å bidra inn mot både næringsliv og rørossamfunnet. De fleste av oss har også vært med i lokal kultur og idrett. Både i styret og på utøvende side. Det har gjort at vi har hatt en fot i mange leirer og følt at vi har tatt inn over oss rørossamfunnet på en ordentlig måte og samtidig genuint brydd oss om det, avslutter Norvik.

Hvordan kan vi motvirke ensomhet i Trøndelag?

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi. 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?

For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. 

Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.  

Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra? 

I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden. 

Samenes nasjonaldag 6. februar

Pressemelding fra Røros kommune

Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune inviterer til markering av Samenes nasjonaldag lørdag 6. februar. 

Med bakgrunn i gjeldende anbefalinger og tiltak for å begrense smitte av covid-19 vil det i år bli en digital markering av Samenes nasjonaldag i vårt område. Kinoforestillinger på Røros Kino, og utstilling på Rørosmuseet går som planlagt.

Program

1100 Digital markering
• Flaggheising med Samefolkets sang.
• Hilsen fra Sametingspresidenten Aili Keskitalo.
• Hilsen fra ordfører Isak Veierud Busch.
• Tale for dagen.
• «Spot on» Gïeleviehkie.
• Kulturelle innslag fra barn og unge.

Link for markering kommer her.

1900 Digital markering
Reprise.
Link for markering kommer her.

1000 – 1500 Utstillingsåpning på Rørosmuseet

Utstillingen «Kampen om Alta» kan besøkes i museets åpningstid.
Gratis inngang.

1400 Kino på Storstuggu
Bien Maja og Det Gylne Egget, barnefilm

1600 Kino på Storstuggu
The Body Remembers When the World Broke Open, aldersgrense 9 år

Velkommen!

Saemiej åålmegebiejjie

goevten 6. biejjien 2021   

Aajege, Rørosmuseet jïh Rørosen tjïelte böörieh Saemien åålmegebiejjiem heevehtidh laavadahken goevten 6. biejjien.

Daan jaepien Saemiej åålmegebiejjiem digitaalesne heevehtibie mijjen dajvesne Covid-19:n gaavhtan. Sjædta filmh Rørosen kinovisnie, jïh vuesiehtimmie Rørosmuseumesne.

Programme

1100 Digitaale heevehtimmie
• Saevege-bijjiedimmie jïh Saemiej åålmegelaavlome.
• Heelsegh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo.
• Heelsegh, tjïelten åejvie Isak Veierud Busch.
• Biejjien håalome.
• «Spot on», Gïeleviehkie.
• Kultuvreles darjomh maanide jïh noeride.

Linke båata daesnie.

1900 Digitaale heevehtimmie
Mubpien aejkien.

Linke båata daesnie.

1000 – 1500 Vuesiehtimmien rïhpestimmie Rørosmuseumesne
Maahta vuesiehtimmiem «Kampen om Alta»:m vuartasjidh.
Namhtah.

1400 Kinove Storstuggusne
Filme «Bien Maja og Det Gylne Egget», maanafilme

1600 Kinove Storstuggusne
Filme «The Body Remembers When the World Broke Open»,
9 jaepien raejeste

Buerie båeteme!

Samenes nasjonaldag i skoler og barnehager

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

Samisk i barnehagen

Samiske barn i barnehagen skal oppleve at det blir tatt hensyn til deres språk og kultur.
– Alle kommuner skal legge til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. I Snåsa, Røros og Røyrvik har kommunen ansvar for at barnehagetilbudet bygger på samisk språk og kultur, forteller Liv Ingegerd Seljord, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper hvordan dette skal gjøres. I Snåsa, Røros og i Trondheim er det egne barnehagetilbud til samiske barn.  Og til sist skal alle barnehagebarn i Trøndelag skal få lære om samisk språk, kultur og tradisjon.

Samisk i skolen

Alle elever skal lære om samer og samiske forhold i skolen Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

– Alle skoler i Norge skal gi opplæring om samer og samiske forhold. Det framgår både av overordnet del og i de ulike fagene, sier Margareth Halle seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Elevene skal blant annet lære om samenes historie og kamp for likeverd, om det samiske urfolkets rettigheter, og om mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv.

I læreplanene er det samisk innhold både i tekstene i «Om faget» og i kompetansemål. I noen av kompetansemålene er det samiske innholdet nevnt eksplisitt. I andre kompetansemål er det samiske innholdet implisitt, og skolene kan vurdere når og på hvilke måter opplæringen skal inngå. Du finner mer om samiske forhold i tekstene «Hvordan ta i bruk læreplanene» i de ulike fagene.

Tips til inspirasjon og faglig kunnskap i skoler og barnehager

Utdanningsdirektoratet – nye læreplaner

Utdanningsdirektoratet – samisk i skolen

Gaavnoes her er det samlet noen læringsressurser som for det meste legger vekt på sørsamisk kultur. 

Ottvas.no

Ottvas – temahefte om samisk kultur i barnehagen 

Kultursenteret samisk kulturforståeles i barnehage og skole

Kultursenteret – inspirasjonshefte samisk

Sametinget – veileder for barnehager med samiske barn 

Vil lære barna hjertespråket

Trondheim kommune – samiskopplæring

Sametinget har også flere tips samlet her. 

+ Kvotefri gaupejakt på Røros

Det er åpnet for kvotefri jakt på gaupe i Røros, som varer fram til 31. mars. I Trøndelag er det bare Røros og Oppdal som har kvotefri gaupejakt, mens øvrige deler av fylket er omfattet av kvotejakt på gaupe. Kvotefri jakt på gaupe i Røros og Oppdal fører neppe til at mange dyr blir felt. Gaupa holder normalt til i noe lavereliggende strøk, men har vist en tendens til å trekke oppover de siste årene.

Rovviltnemnda har vedtatt en kvote på 30 gauper, hvorav maksimalt 10 voksne hunndyr, på nærmere bestemte områder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Rovviltnemnda fattet sitt vedtak om kvotejakt 29. oktober i 2020. Klima- og miljødepartementet har klagebehandlet saken og har i avgjørelsen datert 28. januar 2021 opprettholdt nemndas vedtak.  

Gaupe er kategorisert som storvilt og aldersgrensen for å drive jakt på gaupe er 18 år. Av våpen er det tillatt å bruke hagle eller rifle. For jakt med rifle kreves det at jegeren har bestått skyteprøve for jaktåret 2019/2020.

+ Kaldere enn -30 tre dager før varsel

Yr har varslet temperaturer på Røros under minus 30, men ikke før torsdag og fredag. Allerede nå i kveld rapporterer Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn Gudbrand Rognes om -30 på det offisielle termometeret. I følge Yr kunne vi vente oss -24.

– Om de «bommer» like mye som de gjorde i værvarselet i kveld vil vi nok nå 40-tallet nærmere helga, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Temperaturer som egner seg bedre til lagring av fisk, enn for levende mennesker er ingen sensasjon på Røros. Januar i år var litt gammellik seg, og nå kan det se ut som februar har mer av den sorten å by på.