Profitt har en pris som ansatte betaler

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

NORBIT ønsker å bygge ut

NORBIT planlegger å bygge ut sine produksjonslokaler på Øverhagaen med et tilbygg på 1400 kvadratmeter.

På grunn av nye produkter og økte ordremengder ønsker NORBIT å utvide fabrikken på Røros med et tilbygg til det eksisterende fabrikklokalet.

– NORBIT har i løpet av 2019 introdusert flere nye skreddersydde produkter for leveranse til lastebiler i Europa som produseres på fabrikken her i Røros. Dette er produkter som går i høye volumer i nye skreddersydde robot-linjer, sier Per Jørgen Weisethaune konsernsjef for NORBIT.

Det har vært vurdert flere alternative lokasjoner for utbyggingen, men Weisethaune sier at Øverhagaen ser ut til å egne seg best ut fra deres prioriteringer.

– Vi vurderer flere alternativer, men ser på grunn av behov for rask fremdrift utbygging i Øverhagaen som det mest sannsynlige alternativet. Forhåpentligvis kan vi konkludere alle nødvendige detaljer og sette spaden i jorda veldig snart. Så fort alt er klart kan vi kunngjøre hvem som får kontrakt på byggejobben, forteller han.

De har enda ikke landet alle detaljer rundt byggestart men regner med å starte utbyggingen raskest mulig. Siden det er snakk om et stort tilbygg på 1400 m2 vil det være snakk om en lukrativ kontrakt for den entreprenøren som får tilslaget.

NORBIT har satset bevisst på utvikling i Trondheim og produksjon i Selbu og Røros. Weisethaune mener at det har vært den riktige veien å gå.

– En tett kobling mellom utvikling i Trondheim og produksjon på Røros og i Selbu har vært en vellykket strategi for oss. Det er gledelig å være i en posisjon der vi kan gjennomføre såvidt store investeringer også på Røros, avlsutter han.

Audition An-Magritt: Jente 9-12 år

Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. Henning Sommerro er initiativtaker og kapellmester, og på scenen står blant andre Karianna Sommerro, Åsmund og Jon Lockert Rohde, Snorre Ryen Tøndel, Rulle Smit og Bergstadkoret med flere.

En av rollene skal synges av ei sangglad jente mellom 9-12 år. Denne rollen inviterer vi til audition på!

Audition vil foregå onsdag 28. august fra kl. 16.30 og utover.

På audition ønsker vi at alle skal framføre «I lænker ligger dine børn», i tillegg til at vi vil ta en nærmere prat med alle om hvorfor de vil være med.

Hvis det er spørsmål eller for å få tilsendt noter, ønsker produksjonsleder for An-Magritt, Nils Graftås at dere kontakter ham.

«I lænker ligger dine børn» ligger på Spotify. 

Påmelding innen onsdag 21. august.


Arrangementsstøtte og kulturmidler

Røros kommune og formannskapet har tildelt arrangementsmidler og fritidskulturmidler i 2. fordeling 2019.

I formannskapsmøtet 13.06.19 ble disse fritidskulturmidlene tildelt:

Disse søkte frtidskulturmidler fra Røros kommune. Skjermdump fra sakspapirene.

I samme møte ble disse midlene tildelt som arrangementsstøtte:

Disse søkte arrangementsstøtte fra Røros kommune. Skjermdump fra sakspapirene.

Alle må få være med

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Hele, faste stillinger gir bedre eldreomsorg

Leserinnlegg av Isak V Busch

Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om at kommunene i Norge bruker stadig mer på innleie av vikarer i eldreomsorgen. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for faste, hele stillinger, økt grunnbemanning og begrense bruken av innleie. Det er det to viktige grunner til. 

For det første så vet vi at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Det har en stor egenverdi å ha kjente ansikter rundt seg. Det handler om noe så grunnleggende som å omgås mennesker som kjenner deg; mennesker som vet hvor saftglasset skal stå ved middagsbordet, og som vet hvilke programmer du liker på tv-en. Dette kan høres banalt ut, men for mennesker med ulike hjelpebehov er den personlige kontakten mellom pleier og pasient avgjørende.

For det andre mener Arbeiderpartiet at vi har et særlig ansvar for å sikre hele og faste stillinger – ikke minst i helsevesenet. Innleie, midlertidighet og ufrivillig deltid øker risikoen for dårlige arbeidsvilkår og en uoversiktlig hverdag. For de som leies inn som vikarer, er hverdagen lite forutsigbar og preget av usikkerhet. Ting som bør være en selvfølge når man har fått seg jobb – muligheten til å få lån i banken, kjøpe bolig og stifte familie – er utenfor rekkevidde. Det å vite når og hvor man skal jobbe, er en viktig rettighet i seg selv. 

Det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, dersom man aldri vet om man har en jobb å gå til neste dag. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe før å øke grunnbemanningen slik at vi tåler dager med sykdom og fravær bedre, og ellers basere oss på et fast lag med egne folk som ringes ved behov. 

Som ordførerkandidat i Røros kommune er det min oppgave å sikre at kommunen både stiller opp for dem som trenger omsorgstjenester, men også for våre ansatte. Det er rett og slett vårt ansvar som politikere, og vi skal arbeide hver eneste dag for å nå dette målet. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Kulturminner fra 700-tallet

På onsdag arrangerer Aajege og Røros kommune samisk kulturminnevandring til Skardøra der man har to 1300 år gamle funn av samiske bosetninger.

Funnene som ble gjort høsten 2017 er fra 700- tallet og bekrefter tilstedeværelse av samiske befolkningsgrupper i regionen siden tidlig vikingtid. Det er et av en håndfull funn fra denne tidsepoken så langt sør i Norge, sammen med funn fra blant annet Dovre og Kvikne.

– Det et samisk område, men det er funnet lite samiske kulturminner. Årsaken til dette er fordi det ikke har vært gjort undersøkelser der tidligere. Samisk historieforskning er en relativt ny disiplin som ikke kom i gang før på 1970- tallet, forteller Mattis Danielsen som var med på å gjøre funnene, og som er med på kulturminnevandringen som guide.

Forskningen på dette området er relativ fersk, og det har ikke vært mange prosjekter som har jobbet med å avdekke samiske kulturminner i regionen. Danielsen regner med at det finnes flere slike gamle bosetninger som ikke er avdekket ennå.

– Funn av gamle samiske boplasser er svært viktig for å kaste lys over vår tidlige samiske historie og tilstedeværelse. Ut fra hvor mange gamle bosetninger man har funnet med relativt beskjeden innsats er det naturlig å anta at disse boplassene ikke er enestående, avslutter han.

Mer informasjon om arrangementet finner du her.

Lyn flerret asfalten

Tordenværet sist uke gjorde mye skade i Røros. Elon Røros har hatt stor pågang de siste dagene fra folk som har fått ødelagt blant annet hvitevarer, datautstyr og TVer. Et av de råeste sporene etter lynnedslag var å finne på flyplassen. Der flerret et lyn asfalten.

Foto: Gudbrand Rognes

Widerøes kveldsankomst returnerte til Gardermoen pga. kraftig lyn og torden i Rørosdistriktet. Det var trolig et klokt valg.

Lynet slo ned i utkanten av rullebanen og satte også en del av det tekniske utstyret på flyplassen, som f.eks. temperaturmålere, ut av drift. Dette lynnedslaget slo kanskje også litt bunnen ut av teorien om at det er tryggere på flat mark.

Det var flere lynnedslag i sentrum av Røros, blant annet i jernbanelinja og ved Røros E-verk. Der ble også værstasjonen slått ut.

Sterke julitall for flyplassen

I løpet av juli ar det 1633 passasjerer på flyene til og fra Røros lufthavn. Det er det høyeste tallet siden år 2000.Sterk juli måned, beste siden år 2000!

Dette er opp hele 71,4% målt mot samme periode i fjor. Det skyldes imidlertid at flyplassen var stengt i store deler av juli i fjor på grunnen av asfaltering. Årets juli var de høyeste tallene siden år 2000, da Braathens opererte ruta med store jetmaskiner på Røros.

Så langt i år har 14704 passasjerer brukt lufthavna, en stigning på hele 9,5%.

Widerøe leverte god regularitet i juli måned.

Lover bedre flytilbud

Samferdselsminister Jon Georg Dale (FRP) lover bedre flytilbud når det svenske selskapet Air Leap tar over flyruta etter 1. april 2020.

– Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år. Rutetidskravene er i tillegg utvidet og åpner nå for dagmøter på Røros. Jeg mener derfor at alt ligger til rette for et godt rutetilbud etter 1. april 2020 med ny operatør, uttaler samferdselsminister Jon Georg Dale i et brev til Røros kommune.

Samferdselsdepartementet offentliggjorte den 25. juni i år at det svenske flyselskapet Air Leap ble tildelt kontrakt på flyruta Røros – Oslo fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.

Flyelskapet opplyser at de vil ha flyet som betjener ruten nattparkert på Røros lufthavn.