Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO. Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling. Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag.

Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros. Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre.

Store planer for Fiastomta

Gjøsvika AS har presntert store konkrete planer for å revitalisere FIAS-tomta.

– Selskapet har jobbet aktivt med planene for området siden Compenso Eiendom AS inngikk partnerskap med Røros Vekst tidlig i 2019. Sammen er vi på god vei til å skape ny og god aktivitet på området!» – sier Henrik Raaden Slettum, styreleder i Gjøsvika AS. 

Gjøsvika AS skal primært drive med egen næringsutvikling på Røros, men er også en bidragsyter til videre vekst i eksisterende selskaper samt trekke nye og spennende virksomheter til Røros. 

Fias-tomten er en av få sentrumsnære arealer som er tilgjengelig Røros sentrum og ligger strategisk plassert ved en av innfartsårene til sentrum. Gjøsvika AS har i samarbeide med flere lokale aktører felles ønske om å utvikle næringsarealet til et utstillingsvindu for fremtidige løsninger innen miljø og teknologi. Gjøsvika AS vil samarbeide med Ren Røros med utstrakt brukt av fremtidsrettede energiløsninger som reduserer energiforbruket og klima avtrykket.

Tiltak som vurderes er blant annet bygningsintegrert solcelleteknologi for lokal produksjon av strøm, bruk av varmepumpeteknologi for oppvarming. Det er også aktuelt å se på styringssystemer som balanserer lokal energiproduksjon med behov for oppvarming, kjøling og belysning samt andre energibehov i bygget.  «Gjøsvika ønsker på mange måter å representere den mest energieffektive og klimavennlige bygningsmassen i Fjellregionen.» – sier Henrik Raaden Slettum

Flere spennende prosjekter! 

Det jobbes også med flere spennende prosjekter på tomten som skal inn i overstående omtalte bygningsmasse. Både lokale eksisterende aktører og nye. Henrik Raaden Slettum er ikke i tvil om at utviklingen av Fias-tomten vil skape handelsvekst og nye arbeidsplasser på Røros. Prosjektene, for den 10 mål store tomten, vil på kort sikt skape 10-15 nye arbeidsplasser på Røros.

Aktuelle aktører

Rema 1000 Midt Norge har store ambisjoner, og ønsker å etablere Rema 1000 Bergstaden som et tilskudd til dagens Rema 1000 Røros.

REMA 1000 Bergstaden vil ha en bred presentasjon for lokalmat fra Rørosregionene og vi vil legge til rette for salg fra lokale leverandører med at de får benytte areal både inne og ute for presentasjon og salg av sine produkter. «Vi ser at ulike butikktyper i samme marked utfyller hverandre, og her ønsker vi å skreddersy en REMA 1000 som er et godt dagligvarealternativ for innbyggere i Røros og alle tilreisende….» Sier Vidar Andersen Regionsdirektør i Rema Midt Norge.

REMA 1000 ser at lokalmat selges best lokalt, og ønsker derfor å bruke REMA 1000 Bergstaden som et «butikk-laboratorium» for å se hvilke produkter fra Rørosregionen kunden vil ha mer av. Dette vil gjøre det enklere for oss å etablere lokale varer fra Røros både regional så vel som nasjonalt. 

Røros Dører og Vinduer (Isola) har siden ombyggingen i 2009 vært gjennom en stor endring både mht. kunder og produkter. Gjennom de senere årene har det blitt arbeidet etter strategien «Masseprodusert Skreddersøm» sammen med 3 andre bedrifter på Røros og med forskningsstøtte fra Sintef. Det betyr at Røros Dører og Vinduer produserer på ordre, dvs. etter kundens ønsker (skreddersøm) men med tilnærmet effektivitet som en masseprodusent, sier Tor Lømo-Hansen, daglig leder i Røros Dører og Vinduer

Samtidig har det vært en stor endring i hvilke produkter kunden etterspør. Tidligere var det koblete smårutete vinduer i umalt, hvit eller rød farge, samt typiske hyttedører og dører med «Røros-design» i furu. Nå etterspørres det i tillegg en stor variasjon av isolérvinduer med alle tenkelige vinkler, glasspakker og farger (en- og to farget). Dette er blitt det langt største produktområdet.
På dørsiden tilbys også dører med moderne funksjonalistisk design eller i andre materialer enn furu. 

Dette stiller større krav til at vi er fleksible i vår produksjon og at vi har medarbeidere med kompetanse tilpasset de endrede kundekrav.

Den store variasjonen samt utvikling av nye spennende produkter vil muligvis krever areal for å få til en rasjonell produksjon. Derfor vurderer vi en utvidelse for å kunne flytte om på produksjonslinjer og sette opp nye linjer dersom det er nødvendig, avslutter Tor Lømo-Hansen

Toyota Slettum Bil AS har siden oppstarten og flyttingen til Tollef Bredals vei, hatt sterk utvikling og har stabilisert seg på en solid omsetning og stabilt gode resultater. De neste årene vil Toyota komme med mange nye lanseringer, spesielt innenfor utslippsnøytrale drivlinjer, som flere elbilmodeller og hydrogen-teknologi. Allerede i løpet av de neste månedene så vil en varebil med elmotor være tilgjengelig. For Toyota Slettum Bil kan dette, sammen med en fortløpende vurdering av utvikling og forbedring av verkstedfasilitetene, medføre behov for større areal til bildriften. 

Vi ønsker å utvikle oss videre, og ser mulighetene på området om vi får de økonomiske rammene innenfor hva vi klarer å forsvare i fremtiden. Toyota Slettum Bil ønsker i fremtiden å fremstå som fjellregionens mest miljøbevisste bilorganisasjon og skal bistå Toyota Motor Corporation med å nå sin visjon om null utslipp. «Ved hjelp av kontinuerlig forbedring (KAIZEN) jobbes det for reduksjon av vår forurensning og vårt forbruk av ressurser og energi.  sier Henrik Raaden Slettum. 

Gjøsvika AS har stor tro på prosjektet og arbeider nå videre for å realisere planene. Å benytte denne anledningen til å skape nye fremtidsrettede energiløsninger på næringsbygg, sikre og skape nye arbeidsplasser samt forskjønne innfartsåren til Bergstaden er bare noen av elementene som gjør dette spennende. Når nå disse planene blir kjent vil det kanskje også komme flere bedrifter som ønsker å være delaktig i dette. 

Soppkontrollen på plass

De to godkjente soppkontrollørene Anne Marit Strøm og Bjørg Ulsaker fra Trondheim sopp- og nyttevekstforening er på plass på torgplassen ved ungdomsklubben. Fram til 16.00 vil de ta imot alle som har sopp de vil ha kontrollert. Det er også utstilling av sopp

Soppkontrolløren tømmer soppkurvene helt, for å forhindre at det ikke har gjemt seg noen giftige forvekslingsarter under et lag med god matsopp. På soppkontrollen går de gjennom fangsten sopp for sopp.

Glimt fra håndballskolen

I helga har 112 unge håndballspillere deltatt under eliteserielaget St Halvards håndballskole i Verket. Eliteserieklubben har kombinert håndballskolen med en treningsleir på Røros. I går kveld spilte klubben en treningskamp mot førstedivisjonslaget Charlottenlund. Kampen endte med seier til CSK med ett mål.

Her er noen bilder fra ei minnerik helg i Verket.

Gir opp egen delikatessebutikk

Aktørene bak Lokal AS har kunngjort at de heretter vil satse på salg gjennom allerede etablerte aktører. Som Rørosnytt skrev i går, er lokalene til Lokal AS i Reiselivest hus ryddet, og dørene stengt. I dag har firmaet sendt ut en pressemelding, som bekrefter opphør.

– Siden oppstart i november 2018 har vi hatt flere utfordringer knyttet til driften og vi har dessverre ikke lyktes i å realisere det konseptet vi planla i forkant av satsingen. Vi ønsker alle andre aktører som jobber for å gjøre lokal mat og drikke fra Røros-traktene tilgjengelig og synlig til de som bor og besøker Røros lykke til! Aktørene bak Lokal Røros AS kommer til å fortsette å arbeide for nettopp dette, men gjennom samarbeid med allerede etablerte aktører, heter det i pressemeldingen.

Rypekvotene klare

Rypekvotene for jegerne i Røros kommune er klare. To ryper, en orrhane eller tiur per dag er kvoten jegerne kan jakte i høst.

En uvanlig kald periode i månedsskiftet juni-juli har gitt økt dødelighet. I tillegg har smågnagerbestanden kollapset, noe som gjør at rev og mår i større grad går etter rypekyllinger.

– Tellingen i år var veldig dårlig, vi så nesten for oss at det ikke ble noen jakt på Røros, ut fra de telleresulatetene som forelå. Men så var det en jaktprøve sist helg her i kommunen som gikk over tre dager, og da fant man ganske mye rype. Et helt annet inntrykk av bestanden enn det tellingen viste, sier Reidar Kojedal som har gått taksering for Statskog.

Takseringsresultatene er hentet inn i august i samarbeid med jegere over hele landet der Statskog forvalter jakt. Tall fra taksering og fangst over flere år gir Statskog et av verdens største datagrunnlag for rypeforvaltning.

– For oss er bærekraftig forvaltning overordnet alt annet. Våre data tilsier at vi nå skal være forsiktige i mange områder. Samtidig innretter vi reguleringene slik at svært mange kan opprettholde sine jakttradisjoner, selv om det kanskje må skje et annet sted enn før, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Høstens rypejakt reguleres etter et forvaltningsopplegg som Statskog innførte 2017. Dette har bakgrunn i Breisjøbergets egen doktorgrad innen rypeforvaltning. Årets rypetelling og historisk jaktuttak legges til grunn, før Statskog avklarer hvilke begrensninger som må innføres.

Klimastreik

Elever både fra grunnskolen og videregående på Røros streiker i dag for å fremme miljøsaken. De mener miljøet må være den viktigste saken i kommune – og fylkestingsvalget.

De streikende elevene samlet seg utenfor Røros videregående skole. Ivar Østby leder i Røros AUF holdt appell til de fremmøtte før de dro ned til rundkjøringa og fortsatte markeringen der.

https://vimeo.com/356862579

Klimastreikerne krever blant annet at det ikke gis flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og at mer enn halvparten av norske klimautslipp skal kuttes innen 2030. De krever også at Norge gir minst 65 milliarder kroner støtte til klimatiltak i land i sør.

https://vimeo.com/356863859
Ivar Østby leder i Røros AUF.
Markeringen fortsatte i rundkjøringen. Foto: Tove Østby.

Klimabrøl og streikerett for klima 30. august!

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Det var et sterkt signal om at unge er bekymret for sin egen framtid. Regjeringen svarte med å holde “klimatoppmøter” hvor de skrøt av engasjementet, samtidig som de vedtok flere gigantiske oljefelter og stemte ned klimastreikernes krav da MDG foreslo dem på Stortinget.

Fredag 30. august er det klart for ny streik. For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått på Stortinget å gi streikerett til elever.

Dette skal stemmes over på Stortinget i høst. Men det er ingen grunn til å vente på hva vår miljøfiendlige regjering i Oslo bestemmer seg for. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august, og vise at vi støtter deres engasjement.

Vi oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikerne gjennom Klimabrølet samme dag og til å dele stemmen sin med barna i valget. Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker.

Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros?

Velkommen til å BRØLE i Kjerkgata på fredag 30. august fra kl. 15!

Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

Appell klimastreik

Kamerata!
Vi er utenfor Videregåendeskolen nå, ikke fordi vi streiker mot skolesystemet. Ikke fordi vi streiker mot skolen, eller fylket: Vi streiker mot regjeringa og rikingene den så lydig logrer for. Vi streiker mot at regjeringa, med Erna Solberg i spissen, skal selge sjela til Norge, kun for en handelsavtale med Brasil.

Vi streiker, fordi vi vet at vår felles fremtid er helt avhengig av et klima som mennesket utviklet seg til å passe inn i. Sure hav, snøløse vintre og flom er ikke priser vi er villige til å betale slik at oljelobbyen og våpenlobbyen får fortsette med sin ødeleggelse av jordkloden.

Akkurat nå så står vi ovenfor en utfordring som virker så stor at den fort gjør deg svimmel; likevel så er ikke dette et møte i MDG. Vi står ikke her for å svartmale, vi står her fordi vi vet at dette er en katastrofe man kan berge seg fra, om man tar grep. Fordi vi vet at sosialdemokratiet ikke lar noen bli igjen, selv når vi ikke kan bruke oljen.

Det sies at velferden vår eksisterer kun fordi vi har olje: Det er ikke bare feil, det er en fornærmelse til Gerhardsen og det tidlige Arbeiderpartiet. Det Arbeiderpartiet som sa at ingen skulle få kake før alle har fått brød, lenge før man tenkte på norsk olje.

Og vi mener det når vi sier at ingen skal få kake før alle har fått pjalt!

Indonesia holder på med å flytte hovedstaden sin mens vi snakker; fordi hvis de ikke gjør det, vil den ligge under vann. Cape Town, en by som er atskillig større en Norge i befolkning, er tom for drikkevann i flere uker om gangen. Ja, og Florida, som før møtte en orkan i tiåret, møter nå orkaner flere ganger i året.

Fattige mennesker, mennesker som ikke har jobb i de 100 kompaniene ansvarlig for 70% av klimagassutslipp, blir rammet av klimakatastrofen. Samtidig så sitter de rike, langt inne på land, i høyhus og tjener det som effektivt kan kalles blodpenger.

La meg være helt tydelig: Norge kan bygge ut vindkraft til havs, som har potensiale til å være så heftig at den kan beskrives som lite annet enn elektrisk gull. Vi kan, og vi skal, ha gått over fra olje innen 2035, og ikke minst: Vi skal slutte å misbruke oljefondet vårt på investeringer som ruinerer den felles planeten vår.

Kamerata!

Vårt parti og vår bevegelse har stått imot fascismen og nazismen, vi har sagt nei til krig og faenskap: Klimakrisa er bare enda en katastrofe vi skal komme seirende ut av.

Det her skal vi klare, for det gjelder faktisk vår felles framtid. 

Ivar Østby, Røros-AUF

Kommunedelplan Røros sentrum

Bergmannsgata stenges fredag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kommunestyret vedtok i kveld å gå videre med kommunedelplanen for Røros sentrum.

Planlegger i Røros kommune Ingunn Holøymoen orienterte kommunestyret først om hvordan man jobber med planen på administrativt nivå.

Bjørn Salvesen fra SV sa han var ekstremt glad for at planarbeidet er underveis slik at man får en helhetlig saksbehandling, og unngår slike disposisjonssaker som i tilfellet med Coop Midt-Norge i Gjøsvika.

Rådmannens saksvurdering:

Rådmannen vurderer at planprogrammet oppfyller de krav som stilles av plan-og bygningsloven og gir et godt grunnlag for den forstående planprosessen. Medvirkning i planprosesser skal sikre enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke offentlige utrednings-og beslutningsprosesser. Lokaldemokratiet blir styrket gjennom dialog og bred medvirkning i planprosesser. Rådmannen er opptatt av at befolkningen skal kunne være med og påvirke sin og Rørossamfunnets framtid.

Ingunn Holøymoen, planlegger i Røros kommune fortalte om arbeidet med kommundelplanen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Vedtak/innstilling:

Forslag til plan program for Kommunedelplan for Røros sentrum 2020-2032,legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan-og bygningslovens §§4-1og11-13. Det varsles samtidig oppstart av plan arbeidet i henhold til §11-12.