I dag passerer 400 litt merkelige biler fra Nederland gjennom Røros sentrum. De deltar i Carbagerun 2020, som går gjennom Sverige og Norge. Bilene er pyntet på mange forskjellige måter, gjenstander lys og effekter. Tim, Joost og Hannika prøver ut norsk vinterføre med plen på panser og bagasjelokk.
Bilene som kjører må være EU-godkjent, ha vinterdekk, men ikke være nyere enn fra 1999. Bilen skal ikke ha kostet mer enn 500 Euro.
https://vimeo.com/391224748
For ordens skyld: Det er kunstgress og ikke naturgress på bilen, og det Tim sier om å trimme plenen er humoristisk ment.
I planutvalget i dag kom det frem at Bane Nor har registrert 30 hendelser i året ved planovergangen ved lokstallen.
Det at en person krysser planovergangen mens bommene er nede defineres som en nestenulykke. Ordfører Isak Busch opplyste planutvalget i dag om Bane Nor sin registrering av slik statistikk ved lokstallen.
– Bane Nor har fokus på sikkerhet og kaller hver eneste passering av en person når bommene er nede for en nestenulykke. Så alle mennesker som krysser planovergangen da blir definert som en nestenulykke, sa Busch.
Liv Hanne Tønset (Ap) som krysser toglinja daglig ved lokstallen sier at det er flere hendelser hver dag enn det Bane Nor har registrert på et år.
– Det er minst 40 hendelser hver dag spør du meg, nesten alle som er gående stikker over mens bommene er nede. Bommene kommer ned veldig tidlig slik at lokalkjente går over mens bommene er nede, før toget kommer, sa Tønset.
Hvis det er slik Bane Nor registrerer statistikk og tar vare på sikkerheten ved planovergangene, er det betimelig å stille spørsmålet om validiteten til grunnlaget for de vurderingene som gjøres.
Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.
Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.
Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.
Saksvurdering:
Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.
Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.
De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.
Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.
Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.
Rørosmeieriet ser vekstmuligheter for økomelk, og har en langsiktig plan om å etablere et meieri til. Det går fram av brev fra Rørosmeieriet til Landbruks- og matdepartementet. Rørosmeieriet har presentert sine tanker for fremtiden i møte med statssekretær Widar Skogan.
Bakgrunnen for møtet var et ønske om at departementet skal se på rammebetingelsene for økologisk produksjon av melk. Rørosmeieriet har bygget en sterk og etterspurt merkevare basert på økologisk produksjon av melk. I et ellers fallende marked har Rørosmeieriet klart å beholde og ta markedsandeler. Meieriet har økt produksjon, omsetning og antall ansatte.
– Vi opplever også entusiasme hos bønder som leverer til oss. Kravene til økologisk produksjon betyr at de må bruke mer grovfor, og mindre kraftfor i produksjon. Enkelte leier beiteareal av nabobønder for å få dekket behovet, og det virker på den måten positivt for å få utnyttet landbruksareal. Vi ser at produksjonen av økologisk melk er med på å løse viktige landbrukspolitiske mål og ikke minst bærekraftsmål. Et krav om minst 60% grovfor i produksjonen er med på å øke bruken av beitemark som grunnlag for melkeproduksjon. Bøndene får økt kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, som følge av strengere krav, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.
Det største hinderet i vekst for Rørosmeieriet ligger i rammevilkårene. Melken kjøpes fra Tine Råvare, som har ansvar for henting og transport, og som betaler økotilegg til melkebonden i tillegg til et prispåslag som skal dekke selskapets kostnader knyttet til rådgiving, transport, oppgjør og kvalitetskontroller hos bonde. Dette reguleres i en privatrettslig avtale. Det er varslet at Rørosmeieriet i 2020 må betale kr 1,80 per liter for disse tilleggene som er særskilt for Rørosmeieriet. Målprisen er kr 5,47 per liter, noe som gir Rørosmeieriet en råvarekostnad på over 30% mer for produksjon av økomelk.
– Vi deler regjeringens mål om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Økomelk er i dag en av de få områdene hvor økologisk produksjon gir god lønnsomhet for bøndene, og fungerer etter vår mening som en spydspiss for økologisk drift på andre områder, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.
Det tappes 3000 m³ vann fra Røros kommunes drikkevannskilde i døgnet. 20% av vannet går tapt på grunn av lekkasjer. Det går fram av rapporten etter årlig innrapportering for vannforskyningssystem. Rapporten viser at det i løpet av året ble funnet koliforme bakterier i 1 av 199 vannprøver, og intestinale enterokokker ble funnet i 2 av 199 prøver. Slike bakterier skal ikke finnes i drikkevann, og funn av disse betyr at vannet må kokes.
I løpet av året tappes det 734616 m³ fra det kommunale vannverket. Det tilsvarer 105 meter vannstand på en fotballbane. Svinnet tilsvarer da 20,5 meters vannstand på en fotballbane. 35% av vannet distribueres til boliger, mens 20% går til fritidseiendommer. 10% går til industri, og like mye til tjenesteytende næringer. 5% forbrukes til primærnæring.
Vannprøvene viser at vannet fra vannverket stort sett er av meget god kvalitet. I 14 av 191 vannprøver i fjor var kimtallet (omfatter naturlig forekommende mikroorganismer som bakterier, sopp, gjær) for vann ved 22 grader celsius, for høyt.
På grunn av sprekker i rørene stømmet det ut 84 liter vann i sekundet ut av gamle rør 3. februar 2017.
Foto: Tore Østby
Mye av røropplegget begynner å bli gammelt. 10 kilometer rør er lagt før andre verdenskrig. Nesten 30 kilometer er lagt mellom 1971 og 1970. 21,5 kilometer er lagt i perioden 1971 til 2000, og 5,7 kilometer er lagt etter 2000. 56,8 kilometer av rørene er jern og stålrør. 10 kilometer er i andre materialer.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen planlegger i disse dager anbudskonkurransen for det nye tekniske senteret som kommer i Gjøsvika.
– Vi er i innspurten med konkurransedokumentene til anbudet, her har vi blant annet fått hjelp av Rambøll til å utforme dem. Vi håper at vi skal få lagt dem ut nå i februar. Det tar jo fort tre måneder før vi sitter med vinneren i forhold til reglementet for anskaffelser i det offentlige, sier Øyen.
På samme måte som det nye helsesenteret på Øverhagaen legges det opp til flere byggetrinn.
– Det blir flere byggetrinn, og vi ønsker at tilbyderne skal presentere ideer til løsninger, slik at vi legger ikke føringer på detaljnivå. Det blir opp til dem å tilby gode løsninger som kan være gunstig prismessig for dem og gi gode løsninger for oss, sier Øyen.
Det nye tekniske senteret skal være i Gjøsvika der vegstasjonen ligger i dag og hvor brann- og redningstjenesten holder til. Tomta er på cirka 20 dekar og det gir rom for mange potensielle løsninger sier Øyen.
– Det blir opp til tilbyderne i anbudskonkurransen om de skal rive det gamle bygget eller ta det i bruk videre. De kan vurdere om de vil gjenbruke det på et eller annet vis siden de står relativt fritt til å komme opp med løsninger, sier han.
Brann- og redningstjenesten, Røros parkering, sivilforsvaret, vaktmestere, hjelpemidler og uteseksjonen skal ha tilhold i det nye tekniske senteret i tillegg til de som jobber i administrasjonen i teknisk drift. Det vil si de som har ansvaret for vaktmestere og renhold. Øyen håper det nye tekniske senteret skal stå ferdig på slutten av 2021.
– Det hadde vært glimrende om det hadde stått ferdig i slutten av 2021, og det skal være realistisk. Det henger jo sammen med det nye prosjektet på Øverhagaen, vi bygger jo ikke noe verksted eller lager for hjelpemidler på det nye helsesenteret. Slike tjenester blir på det nye tekniske senteret. På de eksisterende sykehjemmene er det jo lager for slike ting og det er ikke de beste løsningene, men de nye fasilitetene i det tekniske senteret blir mye bedre, sier Øyen.
Finansieringen for det nye tekniske senteret ligger allerede i budsjettene, men utfallet av anbudskonkurransen kan påvirke prislappen sier Øyen.
– Vi vil se hvilken pris man lander på når man har gjennomført konkurransen og hvordan den forholder seg til det som ligger inne i budsjettene. Så vi må ha det opp til politisk behandling når vi har gjennomført konkurransen. Vi kommer uansett til å fremme det politisk, selv om det vinnende anbudet ligger innenfor budsjettet. Slik at vi får det endelige politiske vedtaket, sier han.
Tidligere ordfører Hans Vintervold har fått seg ny jobb. Han er ansatt i RørosBanken. Hans Vintervold ledet Osloavdelingen, da han ble valgt som ordfører for vel 12 år siden. Nå går han tilbake til sin gamle arbeidsgiver.
– Vi er glad for å kunne dele den gode nyheten, Hans Vintervold er tilbake i RørosBanken etter 12 år som ordfører på Røros. Med dette får banken en ansatt med bred erfaring og et særdeles stor nettverk, skriver Rørosbanken i en mail til Rørosnytt i dag.
Hans Vintervold avsluttet sitt siste kommunestyremøte som ordfører med sang. Nå har han gjenfunnet melodien med sin gamle arbeidsgiver Rørosbanken.
Passasjertallene for januar 2020 er klare og de viser en flat start på året for Røros lufthavn.
Lufthavnsjef/sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes sier at tallene for januar 2020 er omtrent helt lik som for januar 2019.
– Årets første måned er vel over og vi kan nå presentere passasjertallene for januar 2020. De endte på 1954 passasjerer, som er flat utvikling målt mot januar i 2019 – med nedgang på -0,1%, sier Rognes.
Avinors statistikk viste en liten nedgang i passasjertallene i desember 2019, i forhold til samme måned i 2018, men ikke mer enn at det endte med økning året sett under ett. Dermed er januartallene et godt utgangspunkt for resten av året.
Den endelige rapporten fra Fylkesmannen etter tilsyn med Røros skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderer med fire regelbrudd. Røros kommune får frist til 30. april for å rette disse forholdene. Den endelige rapporten samsvarer i stor grad med den foreløpige rapporten, som kommunen har kommet med tilsvar til. Tilsynet omfatter også en rekke områder, der Røros skole oppfyller kravene som stilles i regelverket.
Marit Agnete Trollerud.
Foto: Tore Østby
Kommunalsjef Marit Agnete Trollerud sier Røros kommune er godt i gang med å rette opp regelbruddene Fylkesmannen har påpekt i rapporten etter tilsyn ved Røros skole. Noe av dette arbeidet var i gang også før tilsynet kom. Fylkesmannen er fornøyd med svarene, men konkluderer likevel med regelbrudd, ettersom det er praksisen på tilsynstidspunktet som skal legges til grunn.
Feil læreplan i bruk
Det føreste bruddet er knyttet til at Røros ble sørsamisk forvaltningskommune i 2018. Dette innebærer blant annet at alle elever skal få opplæring etter LK06S. På tilsynstidspunktet var det kun samiske elever som fikk opplæring etter LK06S. For de andre elevene, har Røros skole fortsatt å bruke LK06. Arbeidet med å gå over til ny læreplan er i gang, men fylkesmanen konkluderer med at det ikke er godt nok:
«Med tilbakemeldingen fra kommunen av 07.01.20, og oversendt plan for arbeidet med fagfornyelsen, ser vi at de skisserte tiltakene vil kunne bidra til retting på dette kontrollområdet. I denne rapporten vurderes regeletterlevelsen per nå, og vi kan ikke se av tilbakemeldingen fra skoleeier forandrer på faktagrunnlaget på dette kontrollområdet. Vi opprettholder konklusjonen vår om at lovkravet ikke er oppfylt» heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Individuelle opplæringplaner
Det andre regelbruddet er knytten til praksisen rundt Individuell OpplæringPlan (IOP). Tilsynet dreier seg om konkrete elever, og av personvernhensyn går ikke Rørosnytt særlig detaljert inn på dette. Regelbruddet går på om spesialundervisning oppfyller læreplanmålene satt i IOP-en, om opplæringens innhold er knyttet til de individuelle læreplanmålene satt i IOP-en, og om avvikene fra gjeldende læreplan er synliggjort.
Halvveis halvårsvurderinger
Det tredje bruddet er knyttet til halvårsvurderinger, er Røros skole i følge Fylkesmannen ikke har oppfylt kravene i regelverket. I tilbakemeldingen beskriver kommunen at de i det videre arbeidet vil være tydelig på at halvårsvurderingen både skal gi eleven tilbakemelding på kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen skriver i den endelige rapporten at dette er en presis forståelse av hvilke to komponenter halvårsvurderingen uten karakter, skal inneholde:
«I redegjørelsen fra skoleeier i etterkant av denne rapporten, forventer vi da en beskrivelse av hvordan kommunen vil jobbe for å skape en felles forståelse, samt utvikle vurderingspraksiser i tråd med denne. Vi fastholder konklusjonen om at lovkravet ikke er oppfylt«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Norsk som andrespråk
Det siste bruddet omhandler kartlegging av norskkunnskapene til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. Fylkesmannen mener kartleggingen ved Røros skole gjøres av lærere som mangler nødvendig kompetanse.
«For å tolke resultater, vurdere omfang og innhold i særskilt språkopplæring, trengs kompetanse i norsk som andrespråk. På Røros skole er det én av lærerne som har slik kompetanse. Denne lærerressursen brukes ikke i denne sammenhengen«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Tungtransporten som skal til Rørosmeieriet og andre bedrifter kommer i fremtiden til å gå over Stormoveien.
Ved oppstart av ny reguleringsplan for Rørosmeieriet hadde Bane Nor sikkerhetsmessige innsigelser til bruk av overgangen ved lokstallen, og da er det bare jernbaneovergangen ved Røros skole som kan brukes. At tungtransporten vil gå gjennom et større skole- og barnehageområde med skolebarn som krysser veien høres ikke uansett ut til å være en gunstig løsning. Bane Nor ser selv problemene med Stormoveien, men det er det eneste realistiske alternativet slik situasjonen er i dag.
– Stormoveien krysser to jernbanespor ved planovergangen, en smal gang- og sykkelveg ligger i nærføring med den kommunale veg og et større skole- og barnehageområde ligger ved planovergangen. På begge sider av planovergangen er det boligbebyggelse og en trang arealsituasjon, heter det i brevet fra Bane Nor til Røros kommune i saken.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen legger ikke skjul på at det er uenighet i hva som er den beste løsningen mellom kommunen og Bane Nor, men at regelverket knyttet til sikkerhet ved planoverganger legger en del føringer i saken.
– Bane Nor ønsker primært å stenge veien fra Bergstadens ned mot Kiwi for motorisert ferdsel, og bare ha gang og sykkelvei, men det øker jo belastningen på de andre tilkomstveiene. Bane Nor er opptatt av sikkerheten ved planovergangene og ikke opptatt av de trafikkale forholdene på industriområdet. Så du kan si at Bane Nor og Røros kommune ikke er helt enig. Ved å bruke planovergangen på Stormoveien løser man Bane Nor sitt problem, men vi ønsker å se en mer helhetlig løsning, sier Øyen.
Bane Nor sier i dialogen med Røros kommune at de forutsetter at kommunen som veieier sørger for å ivareta de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen aksepteres og kravene som stilles til sikker skolevei.
– Utvidelse av Røros meieri vil gi en trafikkøkning knyttet til nærings- og personbiltrafikk, slik det fremgår av planbeskrivelsen. Da gjeldende reguleringsplan for meieriet ble vedtatt i 2016 ble det akseptert adkomst over Stormoveien planovergang til meieriet. Selv om sikkerhetssituasjonen ved planovergangen er krevende, vil Bane NOR allikevel akseptere trafikkøkning over denne planovergangen som følge av utvidelse ved meieriet. Bane NOR har tidligere utredet vegalternativer for planskilt kryssing ved planovergangen i Stormoveien uten at det til nå er funnet aktuelle tiltak som er vurdert som arealmessig og økonomisk gjennomførbare. Bane NOR forutsetter at Røros kommune som veieier sørger for at Stormoveien ivaretar de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen til Rørosmeieri kan aksepteres og de krav som stilles til sikker skolevei, sier Bane Nor i brevet til Røros kommune.
Det er ikke bare utvidelsen av Rørosmeieret som er ny aktivitet på sørsiden av jernbanen i nærmeste fremtid. En etablering av en folkehøyskole vil også i perioder føre til økt trafikk over samme planovergang.
