+ Lokale matprodusenter til finalen

De lokale matprodusentene i Rørosfisk AS og Femundmat AS er er blant finalistene i kategorien Årets Sjømat Foredlet i Det Norske Måltid.

Etter tre dager med smaksarbeid har juryen bestemt hvilke 40 produkter som går videre til finalen i Det Norske Måltid. De fagtunge juryene har vurdert produkter innen kategorier som sjømat, ost og øl.

 − Det var tøffe avgjørelser juryene måtte ta, og valget kunne tidvis være krevende, sier Kristin Austigard, leder for Det Norske Måltid.

Alle produsentene bidrar med noe helt spesielt, noe som fører til faglige vurderinger og diskusjoner blant dommerne. I løpet av tre dager med juryering endte juryen opp med 40 verdige finalister, sier Austigard.

Produkter og råvarer i verdensklasse

Finalistene i Det Norske Måltid er av aller høyeste kvalitet, og bygger på både innovasjon og tradisjon.

De aller beste produktene kombinerer det tradisjonelle og nytenkning på en unik måte, for å få frem det ypperste i råvarene. At vi ikke klarer å velge tre oster, men må sende fire til finalen er et godt eksempel, sier dommer Roar Hildonen fra To Rom og Kjøkken i Trondheim.

Kokk og dommer Christer Rødseth, fra Code restaurant og Vaaghals i Oslo, mener slike konkurranser er viktig for å synliggjøre kvaliteten på norske råvarer.

 Når vi har et så godt utvalg av råvarer og kvalitetsprodukter i Norge, er det avgjørende at vi får satt søkelyset på dem. Det Norske Måltid bidrar til akkurat det, sier Rødseth.

+ Uklare konsekvenser av streik

Kommunikasjonsrådgiver ved Boreal AS Jon Kristian Fadnes sier at konsekvensene for bussrutene fra Røros på grunn av streiken er enda ikke klare.

– Vi kan bekrefte at vi har mottatt varsel om plassfratredelse for Boreal Buss avdeling Røros. Slik det ser ut nå, vil dette bli effektuert fra arbeidsdagens start førstkommende lørdag. Vi jobber med å kartlegge omfang og hvilke konsekvenser dette vil få, og detaljene rundt dette må vi komme tilbake til, sier Fadnes til Rørosnytt.

Åtte sjåfører i Boreal AS avdeling Røros er tatt ut i streik fra lørdag. Disse er organisert i Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund.

+ Farlig bakketopp blir fjernet

Heidi Kolstad Eggen byggeleder for Trøndelag fylkeskommune sier at arbeidet med Brekkenveien starter opp igjen så raskt som mulig, og at den farlige bakketoppen blir prioritet nummer én.

– Det er bestemt at bakketoppen er prioritet nummer en, og i forhold til resten håper man å få ferdig mest mulig før vinteren. Vi må ta noen interne drøftinger i forhold til hvordan vi skal gjøre det, sier Eggen til Rørosnytt.

Trøndelag fylkeskommune hadde i dag et internt møte om Brekkenveien og kom frem til at arbeidet starter opp igjen så raskt som mulig. Røros kommune hurtigbehandlet en dispensasjonssøknad i forrige uke som hadde blitt liggende ubehandlet over ferien, og som måtte til for å kunne starte arbeidet.

– Arbeidet vil starte så fort som mulig, når entreprenøren har alt på plass så starter de for fullt. Vi har ikke gjort noen ordentlige prioriteringer i oppgaver bak det å fjerne bakketoppen, før det skjer må ta en runde internt i fylket om hva vi kan tillate og ikke, sier Eggen. 

HR entreprenør som gjør arbeidet for fylkeskommunen er innstilt å bli ferdig med så mye som mulig før snøen laver ned og det blir vinter. Det samme er fylkeskommunen sier Eggen.

– Entreprenøren ønsker å gjøre ferdig mest mulig før vinteren og det ønsker jo selvfølgelig vi også, sier hun.

+ Ingen konsekvenser for fremdriften

Enhetsleder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sier at selv om arbeidet er stanset på Øverhagaen inntil man får svar på alle testene, så er det ingen konsekvenser for fremdriften av prosjektet per nå.

– Det er ingen konsekvenser for prosjektet per nå. Byggeplassen er stengt frem til alle svar på tester foreligger, forhåpentligvis i løpet av morgendagen, sier Øyen til Rørosnytt.

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Bakgrunnen er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. 

Hvor mange av disse arbeiderne som skal returnere til Røros og Øverhagaen vites ikke per dags dato.

+ Åtte tas ut i streik

Åtte sjåfører i Boreal AS avdeling Røros er tatt ut i streik fra lørdag. Disse er organisert i Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund.

– Bussjåfører har svært krevende arbeidstidsordninger, lønna er lav, sikkerheten er truet og vi er bekymret for fremtiden til dette viktige yrket. Derfor tar vi nå flere ut i streik, sier Jørn Eggum leder for Fellesforbundet i en pressemelding. 

Streiken trappes opp med over 4500 nye bussjåfører førstkommende lørdag. Da vil nesten 8500 bussjåfører over landet være i streik.

Det er foreløpig ikke kjent hvilke konsekvenser streikeuttaket får for bussrutene i distriktet. Men siden Boreal AS avdeling Røros opererer ruta Trondheim – Røros for AtB, er det naturlig å tro at det er her man først og fremst vil merke streiken lokalt.

+ Spør ordføreren om selvmord

Gaebpien Hilde M. Danielsen (SV) stiller et spørsmål til ordfører Isak Busch (Ap) om Røros kommune har en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading.

Spørsmålet kommer opp i kommunestyremøtet på torsdag og Busch vil fremlegge et svar der. Spørsmålet fra Danielsen er gjengitt under i sin helhet.

10 september i år la helseminister Bent Høye frem den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord. I snitt har 500-600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv årlig de siste årene. Menn skiller seg her ut med høyest statistikk (Folkehelseinstituttet).

Regjeringen har nå vedtatt en nullvisjon for selvmord,og anerkjent selvmord som ett samfunnsproblem. Selvmord og selvmordstanker er forbundet med skam. Og svært vanskelig å prate om for svært mange. Nullvisjon skal også gjelde for hele samfunnet fordi arbeidet med å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer.

Vi har ett felles ansvar. Og vi har ingen å miste.

Kommuners ansvar inngår som en del av kommunenes sørge-for-ansvar for egne innbyggere. En måte for kommunene er å ha en handlingsplan med konkrete tiltak.

Jeg spør derfor Ordfører: Har Røros kommune en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading? Og hvordan jobber Røros kommune med forebygging og oppfølging av selvmord?

Gaebpien Hilde M Danielsen.

Røros SV. 

+ Ingen dramatikk i karantene

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad sier at det er kun en nærkontakt som er på Røros.

– Det er kun en av de tre som ble testet som er på Røros i karantene. Det vil si at vi kun har en nærkontakt på Røros, så det er ikke en dramatisk situasjon, sier Kalstad til Rørosnytt.

Bakgrunnen til tiltakene er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune. Kalstad sier at alle tre som ble testet på Røros har fått svar.

– Vi har testet tre av dem som var på Røros fordi de andre hadde reist, og de tre har vi fått negative prøvesvar på. Og de sitter altså i ti dagers karantene ut fra retningslinjene til Folkehelseinstituttet, sier hun.

Kalstad sier at hun ikke vet om de tre andre som allerede hadde reist fra Røros og som ble testet i hjemkommunene sine skal tilbake til Øverhagaen og fortsette arbeidet.

– Jeg vet ikke hva som er planen for dem, om de er ferdige her eller ikke, sier hun.

Fortsatt viktig med smittevern

Kalstad understreker videre at hvis man opprettholder gode smittevernrutiner så vil smitte utenfra ikke få noen betydning.

– Det som er viktig nå er at man ser at det er Covid-19 i samfunnet og det gjør at lokalbefolkningen må være veldig flink med smittevernregler, og gjør man det så skal det mye til for å smittes. Man må holde god avstand på butikk og kafé, og må vaske hendene veldig ofte og ikke ta seg til ansiktet når man er ute i samfunnet. Gjør vi dette her så skal det veldig mye til før man blir smittet, selv om det kommer folk innom Røros med Covid-19, avslutter Kalstad.

+ «Bodøpålen» tar form

Ved flyplassen reiser det seg nå et tårn, som skal fungere som Bodø flyplass sin forlengede arm til Røros. I april neste år legges flyveledertjenesten ned på Røros, og dagens tårn erstattes av ei fjernstyrt tårnmast bygd i betong. Arkitektonisk er det en betydelig forandring i forhold til dagens tårn, som går en nokså uviss skjebne i møte.

Foto: Tore Østby

Byggingen er i ferd med å bli sluttført, og «Bodøpålen» er godt synlig i terrenget. Avinor effektiviserer drifta, og Røros er en av 15 flyplasser som mister tårn og flyvelederfunksjon i tiden fram til september 2022.

Avinor gjennomfører en rekke tiltak for å modernisere og effektivisere virksomheten og for å legge til rette for fortsatt vekst i luftfarten. Avinor Flysikring innførte fjernstyrt tårntjeneste ved Røst lufthavn 19. oktober 2019. I oktober 2020 åpner det nye Remote Towers Centre i Bodø, hvor seks lufthavner og blant dem Røros, vil være i operativ drift fra sommeren 2021. Dette blir verdens største fjernstyrte tårnsenter.

Et fjernstyrt tårn innebærer at de som styrer trafikken på flyplassen sitter i et tårnsenter i stedet for hvert enkelt tårn. På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir svært detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid. I følge Avinor er målet med denne satsningen å legge til rette for enda bedre og mer effektiv drift på lufthavnene. Dette gir betydelige effektiviseringsmuligheter og lavere utgifter.

Operasjonsrommet ved Remote Towers Centre i Bodø. Det kan se ut til å være et nokså påkostet
sparetiltak Avinor gjennomfører. Foto: Avinor Flysikring AS.

Tidslinje for implementering av fjernstyrte tårn

  • Røst – Fjernstyrt tårntjeneste siden 19. oktober 2019
  • Vardø – oktober 2020
  • Hasvik – november 2020
  • Berlevåg – november 2020
  • Mehamn – april 2021
  • Røros – april 2021
  • Rørvik – oktober 2021
  • Namsos – oktober 2021
  • Svolvær – desember 2021
  • Sogndal – desember 2021
  • Molde – mars 2022
  • Førde – mars 2022
  • Bodø (tentativ/ikke endelig avklart) – mai 2022
  • Lakselv (tentativ/ikke endelig avklart) – juni 2022
  • Kirkenes – september 2022

+ Hagaharen i fin form

Mens vi tobeinte passer oss for Covid 19, er det harde tider også for harene. Naturforvalter i Røros kommune, Hans Iver Kojedal, har varslet at det er stor sannsynlighet for at vi har harepest i Rørosdistriktet. Det er rapportert flere funn av døde harer både i Os, Røros og Holtålen. Beboerne på Hagaen har i sommer hatt hyppig besøk av den hyggelige haren på bildet. Den ser ut til å være i storform.

Harepest kan også spre seg til mennesker og hunder, og Kojedal anbefaler å unngå kontakt med harer pga smittefare. Hagaharen har fått flere venner i sommer, og er selv lite opptatt av sosial distansering. Renslig er den på sitt vis, men den mangler nok tilgang på antibac.

Det er en stor harebestand på Røros, og et utbrudd av harepest vil derfor kunne spre seg raskt. Det betyr ikke at alle harer rammes, og vår venn ser ut til å ha det helt fint. Det ser ikke ut til at det har manglet på næring, og Hagaharen ser ut til å like seg godt der det er fuglebrett. Det faller nok ned noen godbiter.

Om kort tid vil Hagaharen skifte til vinterhabit. Hvit pels kan såvidt skimtes der sommerpelsen har begynt å falle av. Det går rykte om at hvitt også er denne vinterens motefarge blant harene.

Hagaharen satser også på renslighet. Den vasker seg på samme måte som katter. Foto: Tore Østby

+ Budsjett to dager til ende

I moderne kommunepolitikk er budsjettering nærmest en helårlig prosess, men neste uke starter kampen om kronene for 2021. Dialogkonferanse 2 2020 kommer til å bli viktig, selv om det ikke fattes noe vedtak. I bunnen ligger forslag om å legge ned bygdeskolene i Brekken og Glåmos, og det er nå de nye store investeringene begynner å tære på budsjettene.

Dagene skal være en arena for informasjons- og erfaringsutveksling mellom kommuneadministrasjonen, politikere og tillitsvalgte. Under disse konferansene løses skillelinjene mellom partiene opp, og deler av prosessen foregår i tverrpolitiske grupper, med deltakelse fra administrasjonen. Slik konferanser virker derfor svært konfliktdempende.

I år kommer politikerne trolig til konferansen med stort engasjement knyttet til enkeltsaker. For administrasjonen blir det viktig å realitetsorientere politikerne i forhold til økonomi. Det begynner å tegne seg et bilde av hvordan pandemien har påvirket kommuneøkonomien også. Røros kommune har hatt noen år med avsetning til disposisjonsfond. Trenden er at det strammes til i årene som kommer.

Røros kommune kom ikke så bra ut av kommunereformen, og straffes for at nabokommunene sa nei til sammenslåing. Skatteinngangen, som har vært meget god de siste årene, er mer usikker blant annet på grunn av pandemiens påvirkning på bedriftene. Utbetalingen fra NAV er langt større enn normalt, og nybygget på Øverhagaen begynner å spise av kaka.

Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt på flere år. De nærmeste årene kommer flere store investeringer i blant annet byggetrinn to på Øverhagaen, barnehage og teknisk senter. Mulighetsrommet krymper, og da vokser gjerne engasjementet.