Mottok utredning om bærekratig utvikling av norske reisemål

Reisemålsutvalget overleverte sin rapport til næringsminister Jan Christan Vestre. Utvalget har vurdert handlingsrommet kommunene har for å kunne styre besøk og finansiere fellesgoder. Utvalget foreslår å innføre turistskatt for å feriere i Norge. Ordfører i Røros, Isak V. Busch, mener det er en relevant diskusjon å ta for Røros kommune.

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et mer bærekraftig og lønnsomt reiseliv. Reiselivsnæringen trenger gode og stabile rammer for å skape helårlige arbeidsplasser over hele landet. Jeg ser frem til å sette meg inn i utvalgets anbefalinger for hvordan vi sammen kan utvikle et mer bærekraftig reiseliv i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foreslår 38 tiltak

I rapporten fremhever utvalget at reiselivet må utvikles på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn for både lokalbefolkningen og de besøkende.

Utvalget foreslår 38 tiltak som kan bidra til en bærekraftig reisemålsutvikling. Anbefalingene omhandler disse problemstillingene:

  1. Besøksforvaltning knyttet til natur- og kulturressurser
  2. Reisemålsledelse og samarbeid på reisemål
  3. Finansiering og forvaltning av fellesgoder
  4. Tilgjengelighet og transport
  5. Regulering av cruisetrafikk
  6. Klimarisiko

Handlingsplan for reiselivet

Regjeringen arbeider med en handlingsplan for reiselivet som fokuserer på bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser, kompetanse, markedsføring, destinasjonsutvikling og verdiskaping over hele landet.

Handlingsplanen vil konkretisere regjeringens reiselivssatsinger, inkludert pilotprosjekter for besøksbidrag, godkjenningsordning for guider og prosjektet Reiseliv 2030.

– Utvalget har gjort en bred og faglig gjennomgang av utfordringene som norske reisemål står overfor. Rapporten vil bidra til utformingen av regjeringens handlingsplan for reiselivet og gi et viktig grunnlag for reisemålsutviklingen i norske kommuner, sier næringsministeren.

Skal på høring

Utredningen sendes nå på høring. Fristen for å sende innspill er 30. juni.

– Jeg gleder meg til å få mange gode innspill fra reiselivsnæringen. I tillegg vil jeg snakke med mine regjeringskolleger om hvordan de vurderer tiltakene som retter seg mot deres ansvarsområder. Vi skal lytte til innspillene fra høringsrunden før vi vurderer forslagene nærmere, sier Vestre.

Kan åpne for turistskatt på Røros

Utvalget foreslår å innføre turistskatt for å feriere i Norge. Høyre vedtok også på sitt landsmøte sist helg, at kommuner som ønsker det, kan innføre turistskatt i sin kommune. Regjeringen har tidligere uttalt at de ønsker å komme i gang med pilotprosjekt for å skaffe seg erfaring på området.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Isak V. Busch. Foto: Svend Agne Strømmevold

Det har tidligere vært diskusjoner rundt dette temaet på Røros også.

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, sier at tema er relevant for Røros kommune, og at når saken skal opp til høring kommer han til å be Røros kommune om å skrive et høringssvar i saken.

– Det har vært oppe til diskusjon, og vi ser jo at det er en del infrastruktur som vi burde hatt for å kunne gi tilreisende en bedre opplevelse, for eksempel offentlige toaletter i sentrum. Vi skulle gjerne funnet en måte å finansiere sånne type ting på, forklarer V. Busch.

Julemarkedet, endelig tilbake i Bergmannsgata

Under årets julemarked blir gata fylt opp med boder, underholdning, bålpanner, nisser og årets store nyhet: lirekasser.

Etter to år med pandemi som førte til avlyst marked i 2020 og et redusert arrangement i 2021, er det nå endelig klart for et tradisjonelt julemarked. Årets festligheter går over fire dager.

– Vi er veldig spent og gleder oss veldig til å få presentert et ekte julemarked igjen, slik det skal være, sier julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

– Nå er vi tilbake i Bergmannsgata, og da bruker vi hele gata til markedsboder, som før pandemien. Vi gleder oss til å kunne ha en virkelig markedsgate igjen, og fylle den med boder og liv, sier Sandnes.

Ikke noe plastikk eller pariserhjul
Markedet åpner med Dalakopa-konsert i kirka på onsdagskvelden, men den offisielle åpningsseremonien skjer på torsdagen.

– Under åpningen på torsdagen, er både reinsdyr, nisse og ordfører på plass, og på denne dagen er nissen likestilt med ordføreren, fastslår Lillian.

I tillegg til at markedet blir som det har vært tidligere, vil det også komme noen nyheter under årets arrangement, og både velkjente og nye utstillere vil fylle gata med kvalitetsvarer.

– Julemarked Røros skal være ekte, og det skal være nostalgi, så her er det ikke noe plastikk eller pariserhjul, men som en nyhet i år vil vi få inn et par som skal spille lirekasse rundt omkring i Røros sentrum.

Tilbake til det nostalgiske
I høst ble julemarkedet nevnt i Forbes Magazine, på en liste over verdens mest attraktive julemarkeder. Markedet har i tillegg fått mye både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

– Røros og julemarkedet har kommet i den posisjonen at det er mange som har blikket rettet hit når det gjelder jul. Jeg tror vi har truffet en nerve hos folk, i en tid hvor det er mye mas og fjas, sånn at det med stillhet, ekte snø og bruk av naturmaterialer  blir satt pris på. Her er det ikke lov med blinkende eller fargede lys. Vi vil ha varme lys og islykter. Det er hest og slede, reinsdyr og fjøsnisser i gata. Vi vil få til en skikkelig nostalgisk julestemning, forklarer Sandnes.

Et julemarked i verdensarven er noe helt annet enn et julemarked andre plasser, forteller hun videre. 

– Vi vil bevisst beholde markedet i den størrelsen vi har nå, så for oss handler det ikke om at vi skal vokse i volum eller at vi skal fylle hele sentrum med boder. Nei, sentrum er en veldig viktig del av helheten, slik som den er; Trehus, butikker, og det at vi viser Røros sånn som det faktisk er, avrunder Sandnes.

Ønsker fortsatt samarbeid

Savalen Fjellhotell & Spa, Tynset Rom og Camping og Tynset Hotell ønsker å lansere Visit Savalen – Tynset som et alternativ til Visit Røros og Østerdalen. Vil dette påvirke planene til Visit Røros og Østerdalen?

Vi spurte reiselivssjef og daglig leder ved Destinasjon Røros, Tove Martens, om hun hadde en kommentar, og spurte henne om planene til selskapet Visit Røros og Østerdalen vil bli påvirket av at noen av de største reiselivsgigantene i Østerdalen sier nei til å være med på det nye samvirkeforetaket.

– Vi tror samarbeid er nøkkelen til suksess for denne regionen og alle som satser på reiseliv. For at vi skal synes i kampen om gjestene mener vi at samarbeidet bør være bredt, da har vi flere muskler og blir mer synlig. Nasjonal reiselivsstrategi og utredning om destinasjonsselskaper (Epinion og Gyger) bekrefter det samme, forklarer Martens.

Reiselivssfjefen forteller at Østerdalen og Rørosregionen ikke konkurrerer mot hverandre, men at kampen om kundene og de besøkende er nasjonal og internasjonal.

– Målet må være å få flest mulig til å komme til regionen, og bli her lengst mulig. Når vi står mange sammen, har vi muskler nok til å løfte fram hele den mangfoldige regionen vår. Det vises til strategien til Destinasjon Røros, som ganske riktig peker på verdien merkevaren Røros har hele for regionen, men i tillegg sier den samme strategien at det skal utvikles blant annet en merkevarestrategi. En merkevarestrategi vil naturligvis omfatte og løfte frem regionen i sin helhet. Det tredje innsatsområdet i strategien det vises til er regionsamarbeid, og er noe også det nye selskapet Visit Røros og Østerdalen vil ha fokus på, forklarer Martens.

Så langt har i underkant av 90 selskap fra Stor-Elvdal i sør til Haltdalen i nord gått sammen som stiftere av det nye selskapet Visit Røros og Østerdalen SA. Nye eiere vil også i framtida bli ønsket velkommen inn.

Nei til Visit Røros, lanserer Visit Tynset

Nei til Visit Røros, lanserer Visit Tynset

Savalen Fjellhotell & Spa, Tynset Rom og Camping og Tynset Hotell lanserer Visit Savalen – Tynset som et alternativ til Visit Røros og Østerdalen.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Trond Findahl

Alle de tre overnattingstedene har tidligere vært medlem av Destinasjon Røros, men ser ingen grunn til å melde seg inn sjøl om de nå bytter navn til Visit Røros og Østerdalen.

– Strategien er jo den samme. De skal markedsføre Røros, sier Per Morten Hektoen ved Savalen Fjellhotell & Spa, og henviser til strategien for Visit Røros og Østerdalen hvor oppdraget er definert til blant annet:

• Destinasjon Røros skal styrke næringslivet i regionen gjennom å bygge, videreutvikle og ivareta merkevaren Røros.

– Det er ingenting her som tilsier at det er noe annet enn endring i navn som nå skjer. Det vil fremdeles handle om Røros, og å bygge merkevaren Røros, sier Hektoen.

Visit Savalen – Tynset

Nå ønsker de tre reislivsaktørene å få på plass en egen Visit Savalen -Tynset, og håper kommunen vil være med på en slik satsing.

– Tallene viser at halvparten av inntektene fra reiselivet er overnatting. Resten er fordelt på resten av næringslivet. Vi tror Visit Savalen – Tynset vil være attraktiv for alle som driver næring i Tynset, sier Hektoen og fortsetter:

– En slik Visit-side vil ha tre hovedoppgaver. Det er å koordinere, drive produktpakking og å drive markedsføring.

– Hvor langt har dere kommet i planleggingen?

– Nå først ønsker vi å lansere ideen. Så må det medlemmer og ressurser på plass. Vi ser hvordan det fungerer for eksempel i Trysil, og vi har troen på at dette kan fungere her også. Når det kommer til finansiering så ser vi for oss et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Alle aktørene i kommunen inviteres til et markedsføringsfelleskap som så velger et markedsråd som lager en felles markedsplan og handlingsplan.

Kan droppe Savalen for Trysil

– Kommunestyret skal ta stilling til Visit Røros og Østerdalen i neste uke, det er ikke tilfeldig at dette kommer nå?

– Nei det er klart. Vi ønsker å løfte fram at det er flere måter å gjøre dette på. Her er det tre aktører som står for kanskje 95 prosent av alle turistovernattinger i Tynset som har gått sammen for å gjøre noe vi mener tjener hele næringslivet i Tynset. Jeg håper at kommunestyre lytter til oss.

 – Hva om de sier ja til Visit Røros og Østerdalen? Hva skjer da?

– Her må jeg jo svare for meg sjøl, sier Hektoen og fortsetter: – Det vil bety at Tynset Kommune ønsker å løfte fram merkevaren Røros, og at de vil satse på det som for oss er en konkurrent. Dette vil sende noen signaler som det vil være verdt å lytte til. Da vil vi satse på Trysil framfor Savalen framover.

Kommunedirektørens innstilling til kommunestyret er at de sier ja til Visit Røros og Østerdalen, men Arbeiderpartiets varaordfører Tone Hagen er klar på at et nytt reiselivssamarbeid ikke kan etableres uten at Savalen er en del av prosjektet. Saken skal opp i kommunestyret 22. november.

Spenning om medlemskap i Visit Røros og Østerdalen

Kommunedirektøren i Tynset kommune foreslår at Tynset skal bli medlem i det nye selskapet Visit Røros og Østerdalen, sjøl om næringssjefen er kritisk til det nye selskapet i sin saksframstilling til kommunestyret. Politikerne er også kritiske, og er enige om at Savalen må få en sentral plass i det nye selskapet.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Erland Vingelsgård.

Selskapet Visit Røros og Østerdalen ble etablert sist uke. En vesentlig årsak til reetableringa av destinasjonsselskapet er å få med flere kommuner, reiselivs- og næringsaktører sør for fylkesgrensa. Det er nødvendig med mer penger i kassa.

– En ny strategi

Senterpartiets gruppeleder Stein Tronsmoen forteller at de ikke har ferdigbehandlet saken internt. Det skjer i gruppemøte torsdag. Tronsmoen legger ikke skjul på sin skepsis til verdien av dette selskapet for Tynset kommune, men han støtter kommunedirektørens innstilling.

– Det er først og fremst fordi at man vil ha en ny strategi for Visit Røros og Østerdalen, ingen adopsjon av den gamle strategien for Destinasjon Røros. En ny strategi vil åpne for flere tunge reiselivsaktører i Østerdalen, herunder Savalen, som kan delta i utviklinga av strategien.

– Savalen må være med

Arbeiderpartiets varaordfører Tone Hagen er like klar på at et nytt reiselivssamarbeid ikke kan etableres uten at Savalen er en del av prosjektet.

– Vi har gruppemøte i kveld, mandag, og skal diskutere saken. Sjøl har jeg vært klar på fra første stund at Savalen som vårt reiselivsfyrtårn må være med i dette prosjektet. Det ga jeg også klart uttrykk for da styret i daværende Destinasjon Røros besøkte formannskapet for noen uker sia, sier Tone Hagen.

Sterkt kritisk

Næringssjef Dag Nyeggen har levert ei omfattende utredning i saken, men har ikke med noen konklusjon i sin innledende kortversjon:

«Visit Røros og Østerdalen er nytt navn på et samvirkeforetak som skal erstatte Destinasjon Røros. Selskapets siktemål er å fremme økt aktivitet og flere turister til Røros i nord og Stor-Elvdal i sør. Saksfremstillingen tar stilling til om Tynset kommune skal være andelshaver og fullverdig medlem eller ta tiden til hjelp for å vurdere andre løsninger.»

Saksframstillinga preges av en avveining for eller mot Røros sin dominerende plass i et nytt reiselivsselskap. Spørsmålet er om Røros blir like dominerende som det har vært fram til nå med selskapet Destinasjon Røros.

Må starte med blanke ark

Savalen Drift (Hektoen-selskapet) har levert et lengre innspill i saken, og mener at en grunnleggende faktor får delta i det nye selskapet er at man begynner med blanke ark, og at aktørene i Nord-Østerdal får en reell innflytelse på den nye strategien som skal legges.

Deg gjøres også en såkalt SWOT-analyse, eller sårbarhetsanalyse, der man vurderer den konkrete betydningen Røros har i et slikt selskap. Ikke minst er Røros med på verdensarvlista, noe som gjør Bergstaden til et unikt reiselivsmål. Dette utfordrer alle de andre mulige aktørene, og spørsmålet er hvordan man skal samhandle med en slik dominerende aktør.

Hovedmålene framstår som «Røros-tunge»

Oppsummeringa i saksframstillinga er følgende:

«Kommunedirektørens oppfatning og forståelse av det nye selskapet er at strategien ligger fast som grunnlag for det nye foretaket. Dette oppleves ikke som gunstig. Strategier bør utarbeides og forankres av eiere i foretaket selv. Dette uttrykkes også fra Per Morten Hektoen.
Skal Savalen som reiselivsaktør bli med i VIRØST, så er det en forutsetning at strategien for foretaket ikke er forankret og vedtatt av medlemmene i et tidligere selskap.
Dette bildet forsterkes av at hovedmålene i den vedtatte strategien framstår som «Røros-tunge».»

Økonomisk sett vil et medlemskap i Visit Røros og Østerdalen koste Tynset rundt 300 000 kroner i året.

Kommunedirektørens innstilling:

  • Kommunestyret slutter seg til at Tynset kommune deltar som medeier i samvirkeforetaket Visit Røros og Østerdalen.
  • Kommunestyret forutsetter at det nye selskapet, Visit Røros og Østerdalen, utarbeider en ny strategi som vedtas av det nye selskapet, og der hele regionen tydeligere inkluderes i de strategiske målene.
  • Det legges fram en sak for kommunestyret innen utgangen av november 2023, der effekten
    av medlemskapet i Visit Røros og Østerdalen evalueres.

Østerdalen på reiselivskartet

Vi bor i et stort og slagkraftig reiselivsfylke, med ambisjon om å styrke denne posisjonen. Innlandet fylkeskommune er opptatt av at også Østerdalen må med i dette arbeidet.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdning.

For mange haster forbi godt gjemte skatter langs Rv3 mot et mål et helt annet sted. Det er synd! Faktum er at det innenfor kort avstand fra hovedvegen finnes perler som mange kjører forbi. Hvor ofte har du vært på Norsk Kultursenter på Koppang eller sett Jutulhogget, Storsjøen, Sohlbergplassen, Folldal Gruver, Bryggeloftet eller Femunden?

Destinasjon Røros er i innspurten av en omfattende omstilling sammen med reiselivet i Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Virkningene av pandemien og nye kriser har gjort det tydelig at endring er nødvendig. Også andre deler av Innlandet går sammen og destinasjonsselskapene vokser.

Vi er overbevist om at flere reiselivsbedrifter og kommuner i Nord-Østerdal er tjent med å være en del av det nye og samlende selskapet. De får tilgang på kompetanse og midler de ellers ikke har. Investeringer i markedsføring er kostbart. Reiselivsbedriftene klare ikke dette alene. Utvikling av opplevelsestilbudet, sammen med digitalisering og bærekraft, blir de viktigste driverne framover. For å bygge en sterkere opplevelsesregion, må flere kommuner og aktører slutter seg til samarbeidet.

Nylig var næringsminister Jan Christian Vestre på besøk. Han viste stor interesse for reiselivet vårt. Reiselivet i Østerdalen har gode forutsetninger for å vokse og utvikle seg, mente han. Rv3 er innfallsport for størstedelen av de besøkende som reiser til Røros og Trondheim. Østerdalen har attraktive besøksmål, men de er for lite kjent. En fersk ringvirkningsanalyse, som fylkeskommunen har vært med og finansiert, bekrefter nettopp det: Verdien av reiselivet er stort og potensialet enda større, men lite skjer uten samarbeid.

Folldal, Stor-Elvdal, Rendalen, Åmot og Engerdal står alene uten en overbygning som resten av reiselivet i Innlandet. Reiselivsbedriftene og kommunene har nå sjansen til å være med på et slagkraftig fellesskap. Tirsdag 8. november samles nye og gamle reiselivsfolk på Røros for stiftelsesmøte. Det gjelder å gripe sjansen og sørge for at reiselivet i Østerdalen får et fortjent løft.

Visit Røros og Østerdalen skal selskapet hete. Navnet ekskluderer ingen. Det gir nye muligheter, for nye kommuner og nye reisemål. I tillegg vil alle kunne kan dra nytte av den sterke merkevaren Røros. La oss sammen styrke de unike og flotte reisemålene i Østerdalen. Bli med i fellesskapet!

Stifter nytt selskap på tirsdag

På tirsdag har Destinasjon Røros et ekstraordinært årsmøte hvor planen er at selskapet avvikles og erstattes med samvirkeforetaket Visit Røros og Østerdalen.

Destinasjonsselskapet vil fornye seg og jobbe tettere med hele regionen, noe som den nasjonale reiselivsstrategien legger opp til. Det er også en internasjonal trend at destinasjonsselskaper tenker større og bredere. Etter en lang omstillingsprosess skal det nå stiftes et nytt selskap på Bergstadens Hotel på tirsdag.

Styreleder i Destinasjon Røros, Hans Wintervold, gleder seg til å endelig komme i land.

– Det er kjempespennende å være med å skape noe nytt som jeg har veldig tru på, også har det vært mye jobb, så det blir veldig godt å prøve å få landet det her, sier Wintervold.

Reiselivsleder Tove Martens understreker den nye strategiens potensial til å favne bredere, og sier at med det nye samvirkeforetaket vil gi reiselivet flere bein å stå på. Det å fortsette som før ville blitt som å løpe litt fortere med tyngre vekt, forklarer Martens.

– Vi har kommet fram til en ny forretningsmodell, samvirkeforetak, og da blir det en tydeligere forventningsavklaring med medlemmene våre. Den nasjonale reiselivsplanen peker på en del ting som vi har tatt med oss inn i dette arbeidet, forklarer Martens, og fortsetter: – Blant annet at reiselivet ikke er en egen gren som driver med noe helt for seg selv.

Videre forklarer Martens at dette innebærer å knytte seg tettere opp mot bedrifter og aktører som ikke har direkte med reiseliv å gjøre men som tjener godt på at det kommer folk til regionen.

Svarer på kritikken

Visit Røros og Østerdalen er navnet på det nye samvirkeforetaket som skal opprettes etter Destinasjon Røros legges ned. Navnevalget har fått en blandet mottakelse.

Det er en trend blant destinasjonsselskaper å dekke større områder og samhandle i større grad. Destinasjon Røros er i gang med en prosess mot å favne bredere med et mer regionalt fokus, i henhold til den nasjonale reiselivsstrategien. Arbeidet er nå i en sluttfase, og det nye selskapet vil stiftes som et samvirkeforetak på generalforsamling den 8. november. 

Mer muskler av å stå sammen

Reiselivssjef ved Destinasjon Røros, Tove Martens, forteller at en av de tingene som har kommet fram når man har utarbeidet den nasjonale reiselivsstrategien er at man får mer muskler av å stå sammen.

– Du blir usynlig i kampen om gjesten hvis du skal stå som en liten aktør, sier Martens.

Mer differensiert ordning

Destinasjonsselskapet utarbeider en ny forretningsmodell, som i følge reiselivssjefen vil være en mer differensiert ordning.

– I dagens forretningsmodell har man kunnet få nøyaktig de samme tjenestene uavhengig av størrelse på bedriften og bidrag inn i destinasjonsselskapet.  Der har ikke vi ikke vært tydelige nok, sier Martens, og presiserer: – Vi har behov for å differensiere mellom medlemmene, bl.a. for å løfte helhetsopplevelsen for gjesten. Da drypper det på alle fordi vi blir en attraktiv region.

Videre forteller hun at det er viktig å ha en økonomi og en forretningsmodell som står på egne ben, så man ikke blir så avhengig av prosjektmidler.

– Tror du det blir stor forskjell i arbeidshverdagen til dere som jobber i selskapet?

– jeg håper det, svarer Martens, – Jeg kjenner jo selv på en energi fordi vi går mot noe nytt og spennende, og tenker at vi kan få til så mye mere sammen. Det er også noe med det å starte med blanke ark, men tuftet på gode strategier som ligger i bunn – i Stedet for at vi bare skal løpe litt fortere, og bære litt tyngre med det vi har.

Kritikk av navnet

Det nye destinasjonsselskapet som skal stiftes vil få et nytt navn – Visit Røros og Østerdalen. Navnebyttet har mottatt kritikk, blant annet har en innvending vært at det vil kunne utvanne merkevaren Røros hvis man knytter et annet navn til Destinasjonsselskapet.

– Jeg kan godt forstå at folk er redd for at vi nå skal gjøre noe som kan svekke merkevaren Røros, men det hadde vi aldri gjort, sier Martens, – Jeg tror vi må tenke litt større og bredere. Jeg er veldig trygg på at navnevalget er bra, og at det kan gi oss større muligheter.

Martens forteller at navnebyttet er naturlig med tanke på den nye strategien til selskapet, og tror ikke at et navn som treffer bredere vil gå på bekostning av Røros eller Røros-merkevaren.

– Vi er helt tydelige i strategien vår at Røros er det store regionale fyrtårnet, men det finnes også andre fyrtårn i regionen, presiserer Tove.

Det nye navnet, Visit Røros og Østerdalen, er valgt basert på en ringdvirkningsanalyse og undersøkelser som går på søkemotor-optimalisering.

– Skal man starte et nytt selskap så kan det ikke hete det samme. Vi har fått tilbakemeldinger på at at navnet fortsatt bare burde være Røros og ikke noe annet. Men jeg tror det er viktig at vi tenker strategisk fremover, hvordan blir vi større og får flere muskler. Det som er viktig å få frem her er at Røros og Østerdalen er ikke i konkurranse. Vi konkurrerer mot andre regioner og reisemål i Norge og i utlandet. Vi må derfor stå sammen, sier Tove.

– Vi skal fortsatt ivareta særegenhetene, som merkevaren Røros og verdensarven, konkluderer Martens.

Destinasjon Røros er snart historie – nytt selskap og nytt navn

Destinasjon Røros er på hell. Nå jobbes det for å etablere et nytt reiselivsselskap som et samvirkeforetak der flest mulige samfunnsaktører deltar med finansiering. Og et nytt navn skal favne et større område enn Røros.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Erland Vingelsgård.

Styret og daglig leder i Destinasjon Røros besøkte formannskapene i både Alvdal og Tynset torsdag. I tillegg stilte styremedlem Arne Eggen fra Tylldalen, Maren Solvang Johnsen fra Alvdal og Kjersti Hagen Risberg, opprinnelig fra Tynset, bosatt nå i Oslo.

Destinasjon Røros er i en omorganiseringsprosess og i november skal det være en ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det etableres et nytt selskap som et samvirkeforetak. Daglig leder Tove Martens og styreleder Hans Vintervold presenterte den nye strategien som skal gi et framtidsretta og bærekraftig destinasjonsselskap for Østerdalen og Rørosregionen.

Vil ha med flere samfunnsaktører

– Vi ønsker en modell hvor flere samfunnsaktører i Østerdalen og Rørosregionen går sammen om å finansiere en lokal og regional leveranse til fellesskapet – en samfunnsleveranse – koblet direkte til Nasjonal reiselivsstrategi 2030, sa Tove Martens blant annet. Hun fortalte blant annet om samfunnsanalysen for Rørosregionen tidligere i år som viser at det er

  • 290.000 gjestedøgn i regionen hvert år
  • 500 millioner kroner fra turister og tilreisende samlede forbruk hvert år.
  • Det vil si at om lag 30 prosent av det samlede forbruket i regionen.
  • Hver tredje arbeidsplass i regionen er finansiert av turistbasert forbruk.

Sterke inntrykk med små avtrykk

Destinasjon Røros ønsker en omstillingsprosess der opplevelser og miljø står i sentrum. Grønt reiseliv er ett stikkord. Visjonen er «sterke inntrykk med små avtrykk», inspirert blant annet av FNs bærekraftsmål.

– Potensialet for verdiskaping og samfunnsutvikling innen reiseliv- og opplevelsesnæring i Østerdalen og Rørosregionen er stort. Vi tar utfordringene i den nasjonale reiselivsstrategien på alvor. Den nasjonale strategien peker ut en retning vi har tru på, og som også støtter opp under vår egen vedtatte strategi.

For at den nasjonale strategien skal kunne settes ut i livet, må kommunene og det lokale reiselivet engasjere seg og ta de nasjonale strategiene ut i sine regioner og lokalsamfunn, sa Tove Martens.

Sterkere forankring

Tove Martens og Hans Vintervold vil ha med seg enda flere samfunnsaktører på spleiselaget som skal finansiere denne organisasjonen som skal utvikle reiselivet i Østerdalen og Rørosregionen videre.

De vil ha tydeligere forventningsavklaring mellom medlemmer og destinasjonsselskap og en bedre forståelse av hva medlemskapet innebærer og hva man kan forvente seg å få. Dessuten at medlemskapet også innebærer en forpliktelse om å selv delta til å utvikle reiselivet i regionen.

– Aktive og engasjerte medlemmer, både private og kommuner, er avgjørende for å kunne utløse det store potensialet for verdiskapning som ligger i reiselivsnæringa i Rørosregionen og Østerdalen, sa Martens og Vintervold.

Et tillegg til Røros-navnet

Det er snakk om å løfte eierskapsfølelsen til reiselivsselskapet. Kjersti Hagen Risberg, har jobbet en del med nytt navn, og det er nå presentert et forslag som skal vurderes i styret, som skal ta den endelige beslutningen.

– Røros er «verdenskjent» og kan vel ikke kuttes, men hva byr dere på i tillegg til Røros-navnet?

– Det kan jeg ikke røpe ennå, smiler Hagen Risberg. Men hun sier såpass at det nå er om å gjøre å få inn et navn som favner mer enn Røros og de nærmeste kommunene. Et poeng er også at flere kommuner og reiselivsbedrifter føler at de før en eierskapsfølelse til selskapet.

Det handler også om å finne et søkeord på nettet som fungerer best mulig. Samtidig skal den lokale identiteten være best mulig, fortsetter Hagen Risberg.

Fem kommuner

Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Os, Røros, Tolga og Tynset med hovedkontor på Røros. Destinasjon Røros er hovedansvarlig for salg og markedsføring av Rørosregionen som reisemål inkludert drift av Turistkontor.

Selskapet har ifølge deres egen hjemmeside 190 medlemmer fordelt på lokale reiselivsbedrifter, kommuner, andre tjenesteytende næringer, banker, industribedrifter og private medlemmer i Rørosregionen.

Alvdal fortsetter

Varaordfører Leif Langodden, som også er styreleder i Huset Aukrust AS, konstaterte at Alvdal kommune nå betaler 185 000 kroner i kontingent til Destinasjon Røros. – Jeg tenker a vi skal være med videre, sa Langodden etter presentasjonen fra Destinasjon Røros.

Ole Arne Sandli lurte på om Destinasjon Røros har noe forhold til Rondanevegen, en av Norges nasjonale turistveger. Tove Martens fortalte at Nasjonal Turistveg Rondane ikke er innafor i dagens modell, men at det er potensiale til en enda større reiselivsregion.

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt.