Pressemelding

Pressemelding fra Av og til

1 av 5 unge som oppgir at de drikker alkohol, forteller at de har drukket for å få tankene bort fra koronasituasjonen. Det viser en ny undersøkelse fra alkovettorganisasjonen Av-og-til.

– Det er ikke noe galt i å drikke alkohol en gang iblant, men om man gjør det for å dempe bekymring, kjedsomhet eller andre negative følelser bør det lyse i en varsellampe, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.

Undersøkelsen viser at de fleste drikker som vanlig, og at en god del velger å drikke mindre alkohol enn det de vanligvis gjør. Det mener alkovettlederen er lurt i denne perioden.

– Koronakrisen krever mye av oss alle, og mange kjenner på bekymring og redsel for egen helse og for de man er glad i. Selv om alkohol kan være et velkomment avbrekk for en del av oss, er det bra å være litt ekstra bevisst og holde litt tilbake nå, råder hun.

Unge skiller seg ut

Unge i aldergruppa 18-24 år skiller seg ut i undersøkelsen. Det er flere i den aldersgruppen som har endret alkoholvaner etter koronautbruddet enn i befolkningen ellers. Det er flere blant yngre som oppgir høyere alkoholkonsum etter koronautbruddet, samtidig som det er flere i denne aldersgruppen som har redusert alkoholkonsumet.

– Unge drikker ofte i sosiale sammenhenger og ute på byen, som det er blitt mindre av nå. Det er derfor ikke så overraskende at mange i denne aldersgruppen forteller at de drikker mindre, sier Eriksrud.

Likevel svarer mange av de mellom 18-24 år at de har drukket for å takle koronakrisen. Hele 21 prosent svarer dette, mot kun 7 prosent av totalen.

– Over lengre tid har vi sett at ungdom går foran i den nye trenden med å kutte alkoholinntaket, enten ved å velge alkoholfrie alternativer eller drikke med lavere alkoholprosent. Det er det all grunn til å heie på, og det gjør vi. Samtidig forteller mange unge om at de har psykiske helseplager, og en del bruker alkohol for å dempe disse. Det kan i verste fall være starten på et større problem, advarer Eriksrud.

Alkohol er en dårlig trøst

Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på humøret, er det en klar sammenheng mellom alkohol og psykiske helseutfordringer.

– Alkohol gjør en dårlig jobb når det kommer til trøst. Tvert om kan alkohol bidra til å forsterke allerede negative følelser dersom man er sliten eller lei seg, sier Eriksrud.

Hun oppfordrer de som har det vanskelig i denne perioden til å heller ta kontakt med en venn eller et familiemedlem.

– Om du har en dårlig dag, er det mye bedre å snakke med noen enn å fylle opp vinglasset. Selv om vi ikke kan møtes i fysisk forstand, kan vi treffes over videochat eller på telefon. Det er sikkert mange som vil bli glade om nettopp du tar kontakt, forsikrer Eriksrud.

Om undersøkelsen*:

*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Av-og-til i perioden 25.03-02.04 2020. Utvalget er landsrepresentativt og består av 1035 respondenter.

**Spørsmål 2 er ikke stilt til de som svarte «Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol» på spørsmål 1.

Pressemelding fra Røros kommune

Hvem vil du skal motta Røros miljøpris i 2020?

Rolf F. Feragen mottok Røros kommune sin første miljøpris i fjor høst. Fra og med i år skal prisen deles ut på Verdens miljødag den 5. juni. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.

Du kan foreslå kandidater

Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos oss innen fredag den 17. april. Du sender forslaget til postmottak@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2020».

Kriterier for å velge kandidat

Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:

• de har gjort en innsats over lang tid
• de har vært en pioner på et område
• de har gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater

Med innsats for miljøet mener vi tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:

• renere vann, luft og jord
• reduksjon av klimagasser, forurensning og støy
• bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur
• miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall
• miljøvennlig bygg og anlegg
• Les miljøprisens vedtekter her

Diplom og 15 000 kroner

Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag. Sted annonseres.

Pressemelding fra Fylkesmannen

Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort endringer i reglene om skoleskyss.

Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort noen endringer i reglene om skoleskyss. Det innebærer at opplæringsloven kapittel 7 om skoleskyss gjelder som tidligere. Det samme gjelder for opplæringsloven § 13-4 som regulerer ansvaret for skoleskyss. Udir viser for øvrig til koronaforskriften § 5.

Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å samarbeide om gode løsninger som ivaretar elevenes behov.

Pressemelding fra opplysningskontoret for frukt og grønt

Det blir en litt annerledes påske i år, men det trenger ikke stå på kosen av den grunn. Du kan nyte god mat hver dag, men det trenger ikke være lørdag hele uken. Dagligvarebutikkene rapporterte om et voldsomt salg av søtsaker, selv før selve påskeuken. Påskekosen kan med andre ord se ut til å ha startet litt tidlig for mange i år. Her er våre tips til smågodt som man med god samvittighet både bør, og kan spise hver dag.

Sunt smågodt

Selvsagt er påske tid for påskeegg og det er vel lite som gjør barna så glade som når de finner påskeegget som påskeharen har gjemt.

Iselin Bogstrand Sagen er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt og påpeker at det fort kan bli veldig mange dager med godteri om man finner påskeegget allerede en av de første påskedagene.

– Et godt tips er å vente med påskeegget til påskeaften så det ikke blir så fryktelig mange dager med godteri. Hun anbefaler heller ikke ubegrenset oppfylling av påskeegget når det er tomt.

Hun anbefaler også å fylle på med snacks som både smaker godt og er bra for helsen.

– Frukt og grønnsaker både kan, og bør, spises gjennom hele dagen. Så nyt med god samvittighet! Fyll gjerne et egg med små cherrytomater, snacksagurker og minipaprika.

Kutt opp og la det stå synlig

Et godt tips er å la grønnsaker og dipp stå fremme. Det er perfekt å småspise. Lag en deilig tzatziki og kutt gulrot, kålrot og agurk i staver og dypp i vei. Små cherrytomater er også perfekt å småspise.

La et deilig fat med ferdig oppkuttet frukt og grønnsaker stå fremme, vi vet at tilgjengelighet har alt å si, og at både små og store spiser mer når det er ferdig oppskåret.

Appelsin er jo selve påskefrukten, og kan nytes både på tur og hjemme.

Nyt gode måltider sammen i påsken

Det er mye hygge og læring i å lage mat. Ved å fylle halve tallerkenen med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid vil man berike kostholdet sitt med fiber og viktige vitaminer og mineraler. Fiber gir metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og fyller du på med frukt og grønnsaker blir det mindre plass og sug etter søtsaker.

– Det er derfor god grunn til å la hvert måltid være en fargerik fest, med deilige friske grønnsaker, frukt og bær, mener ernæringsrådgiveren.

Fyll på med norske grønnsaker

I disse tider er det ekstra fint å støtte den norske bonden. Du finner nå ferske norske agurker og tomater i butikkene som kan brukes til så mangt, både som snacks, på brødskiven, i en deilig salat til middagstallerkenen eller til lunsj. Fortsatt er det også norsk gulrot, løk, kålrot og potet i butikken. Hva er vel bedre enn en deilig potetmos til lammesteken? Gjerne i selskap med ovnsbakt gulrot, kålrot og løk. En guloransje deilig påskesuppe med gulrot er perfekt å ha på termos til skogsturen, eller som lunsj hjemme.

Oppskrift på potetmos finner du her, og hva med denne deilige gulrotsuppen?

Etter mer enn 20 dager med strenge tiltak mot Covid 19, sier helseminister Bent Høie at pandemien er under kontroll i Norge.

– Hver coronasmittet person smitter i gjennomsnitt 0.7 personer. Det betyr at vi har coronaepidemien under kontroll, sier helseminister Bent Høie.

Dette betyr også at antall nye smittede hver dag vil begynne å synke. Det betyr også at antall døde som følge av korona hver dag vil begynne å bli lavere. Det finnes fortsatt mye smitte i landet, og den positive utviklingen er avhengig at fortsatt strenge tiltak. Bent Høie varsler nå at det vil gå mange dager enda, før vi kan slippe opp innenfor landets grenser. Restriksjoner ved grensene vil måtte videreføres også i lang tid etter det.

Håpet om å åpne for bruk av hytter, og reiser i Norge i sommer, lever. Dersom det slippes opp for tidlig, vil pandemien kunne eksplodere over oss på kort tid. 8. april kommer Regjeringens beslutning i forhold til å slippe opp på tiltak.

Pressemelding fra Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp rykket ut på tre redningsaksjoner den første helgen i påsken, men forventer økt aktivitet utover i uka.

– Vi forventer økt utfart i dagene som kommer. På Østlandet er det meldt varmt og godt vær, og det ligger dermed til rette for flotte turforhold. I nord kommer det delvis mye nedbør og er meldt økende temperaturer. Det betyr at vi må følge tett med på skredfaren de neste dagene, sier Erlend Aarsæther, leder av Førstehjelp og redningstjenesten i Norsk Folkehjelp.

– Å være på tur er bra for både fysisk og psykisk helse, og kan vise seg å være ekstra viktig i en periode som er vanskelig for mange. Vi oppfordrer derfor folk til å komme seg ut på tur, men å velge enkle turer i nærområdet uten for stor risiko for uhell eller skader, sier Aarsæther.

Han minner også om at folk må fortsette å holde seg oppdatert på helsemyndighetenes anbefalinger.

– Ved populære utfartsområder kan det fort samles mye folk når alle har fri og ønsker å dra på tur. Det er svært viktig at alle fortsetter å følge helsemyndighetenes anbefalinger om å holde avstand og unngå unødvendig kontakt med andre, og ikke minst god håndhygiene, sier Aarsæther

I løpet av de siste ukene har frivillige i Norsk Folkehjelp hatt over 160 oppdrag over hele landet i forbindelse med koronaviruset. Denne beredskapen fortsetter også inn i påskeuka.

– Denne påsken må vi som jobber med lokal beredskap ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden må vi ha økt beredskap for lete- og redningsaksjoner i forbindelse med utfart, og på den andre siden har vi økt beredskap og aktivitet i forbindelse med koronaviruset. Dette viser bare hvor viktig frivillige er for den lokale beredskapen, sier Aarsæther.

Norsk Folkehjelps frivillige har et tett samarbeid med lokal helsetjeneste og kommunene, og bidrar blant annet med matutlevering, informasjonsspredning og innsats for å støtte lokal legevakt og sykehus. Mange lokallag har også egne beredskapsambulanser som støtter helsetjenesten ved behov, og i Oslo er disse er nå i daglig drift.

Pressemelding fra Fylkesmannen

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om rettsgrunnlaget for gjennomføring av karantene, isolasjon med videre i helse- og omsorgstjenesten.

Innholdet i veilederen er:

• Matrise som viser rettsgrunnlaget for ulike tiltak overfor personer med eller uten samtykkekompetanse
• Forklaring til personkategoriene
• Forklaring til tiltakskategoriene
• Utdyping av rettsgrunnlaget
• Lenker til nyttig informasjon

Pressemelding fra Norsk Folkehjelp

– Nå kan vi jobbe enda mer målrettet for å nå målet om en minefri verden i 2025 og øke beskyttelsen av mennesker som lever i kriser, krig og konflikt, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

Norsk Folkehjelp har signert strategisk partnerskapsavtale med Utenriksdepartementet. Avtalen gir 860 millioner kr over fire år, og midlene skal bidra til Norsk Folkehjelps arbeid med beskyttelse av mennesker mot eksplosive våpen, matvaresikkerhet og programmer mot seksuell og kjønnsbasert vold.

 – Utenriksdepartementet er en av våre mest verdifulle samarbeidspartnere i vårt humanitære arbeid, og vi er takknemlige for å ha fått muligheten til å inngå et mer langsiktig samarbeid gjennom en strategisk partnerskapsavtale, sier Westhrin.

 Norsk Folkehjelp er blant verdens største humanitære mineryddingsaktører. 2000 mineryddere er i aktivitet i 23 land, hvor de fjerner alt fra titusener av improviserte landminer som IS la ut i Irak, til de millioner av landminer og andre typer eksplosiver som ligger igjen etter Vietnamkrigen og en lang rekke andre væpnete konflikter. 

– 60 millioner mennesker lever i områder hvor det ligger igjen landminer og andre typer eksplosiver etter krig. Dette er en krise som ofte havner i skyggen av mer dagsaktuelle katastrofer, men som direkte dreper eller skader mer enn 7000 mennesker hvert år. Gjennom den strategiske partnerskapsavtalen vil vi være i stand til å rydde områder som tilsvarer over 10 000 fotballbaner, og gi mer enn 400 000 mennesker som lever i krig og konflikt livsviktig opplæring i sivil beredskap og beskyttelse, sier Westhrin. 

Pengene vil også bidra til matvarehjelp, kontantstøtte og vårt arbeid med ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold i konfliktområder. Arbeidet skjer i samarbeid med lokale partnere som kjenner den lokale konteksten og de politiske forholdene. 

– I områder som det nordlige Syria, hvor flere millioner internt fordrevne har svært begrenset humanitær tilgang og internasjonale aktører har vanskelig for å nå frem, spiller lokale organisasjoner en helt avgjørende rolle. Dette har også den nye COVID 19-krisen med all tydelighet vist oss. 

Med organisasjoner som Norsk Folkehjelp blir dette arbeidet mer profesjonelt og effektivt, sier Westhrin.