Pressemelding

Nasjonal og internasjonal samisk språkuke 2020

av

Pressemelding fra Sametinget

Samisk språkuke 2019 viderefører suksessen, og inviterer til Samisk språkuke 2020. I uke 43, nærmere bestemt 19.-25. oktober, vil årets språkuke gå av stabelen. Formålet med uka er å synliggjøre og skape bevissthet om de samiske språkene. Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.

− Vi vil dele våre rike språk over hele samfunnet og Sápmi, samt skape større engasjement på tvers av grensene. Det er gledelig at vi setter av en hel uke til å vie ekstra fokus på de samiske språkene vi har, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Språkuka 2019 ble regnet som en suksess der ble det gjennomført en rekke arrangement og aktiviteter i forbindelse med språkuka. Hans Majestet Kong Harald V deltok i Karasjok, kommuner, private og offentlige institusjoner og andre aktører bidro til å synliggjøre de samiske språkene lokalt og på sosiale medier. Bak den norske sametingspresidenten stiller også de finske og svenske presidentene også.

Den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti mener at for den samiske befolkningen er bevaring av språk viktig for kontinuiteten og formidling av den samiske kulturen.

− Språket er inngangsbilletten til livet. For et truet språk utgjør barn og ungdommers språkkunnskaper en livsforsikring da barn er språkets fremtidige kulturbærere, sier Per-Olof Nutti.

Tuomas Aslak Juuso i Finland oppfordrer alle til å bidra i denne språkdugnaden for å synliggjøre samiske språk.

− Giellavahkku gir mulighet for synliggjøring av samiske språk, men samtidig håper jeg at også myndighetene og bedrifter i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under Giellavahkku, sier Tuomas Aslak Juuso og utfordrer alle til å delta på Giellavahkku.

Om samiske språk:

Det finnes 11 samiske språk i hele det samiske bosettingsområdet. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra Kola-halvøya i nordøst, til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, umesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.

Nå kan du endelig begynne å sortere matavfall

av

Pressemelding fra FIAS:

Denne uka og neste henter FIAS restavfall for siste gang i den gamle ordningen. Neste gang vi kommer, henter vi matavfall i dunken med grønt lokk. Det betyr at du kan begynne å sortere matavfall nå. Endelig, vil noen si, ettersom mange fikk dunkene sine allerede i mai, og har ventet lenge på dette. Vi vil fortsatt hente restavfall, men vær oppmerksom på at restavfall nå hentes hver 4.uke, så det blir litt lenger til enn man er vant til.

Kurv til matavfall.

Matavfall legges i de grønne posene som ble delt ut sammen med dunkene, og posen knyttes godt, med to knuter. Da unngår vi søl. Matavfall hentes hver 14.dag, og FIAS bruker en to-kammerbil, slik at vi samtidig kan hente enten plastemballasje eller papp og papir. Da blir det effektiv innsamling, uten at vi blander det sorterte avfallet. Hvis du mangler poser til matavfall eller sekker til plastemballasje, kan du få det gratis på kommunens servicetorg og på gjenvinningsstasjonene. Hvis du vil ha en kurv til matavfallet i kjøkkenbenken, kan du kjøpe det på gjenvinningsstasjonen.  

Lurer du på hvordan du skal sortere matavfall? Denne uka kommer FIAS-posten, med informasjon om ny ordning og ny sorteringsveileder du kan klippe ut og henge opp. Den samme informasjonen finner du på hjemmesiden til FIAS. 

Endret tømmedag

Når vi nå starter opp med den nye ordningen, vil mange få hentet avfallet på en annen ukedag enn tidligere. Derfor er det viktig at du sjekker tømmeplanen for din eiendom. Den finner du på hjemmesiden til FIAS. Tast inn adressen, så får du opp neste tømmedato, og du kan velge å laste ned og skrive ut tømmeplanen. Vår anbefaling er å ta i bruk app’en MinRenovasjon på telefon eller nettbrett. Da har du all informasjon du trenger tilgjengelig, og du kan bestille varsel dagen før avfallet hentes.

Plassering av dunk på tømmedag

På hentedag er det viktig at du setter dunken frem til vei før tømming.  Den skal stå maks 3 meter fra vei, med håndtaket frem, og uten hindringer. Vi tar fortsatt med FIAS-sekker, men de må plasseres ved siden av dunken. Renovatøren vil ikke lenger hente sekker som står i de gamle Hardhaus-stativene.

Fellesløsninger

FIAS er nå i all hovedsak ferdig med utlevering av dunker til husholdningsabonnenter. Det gjenstår å sette ut noen større dunker og containere der det er mange som samarbeider om løsning, men dette settes ut fortløpende. 

Har du spørsmål? 

Har du spørsmål om den nye ordningen, finner du mange svar på hjemmesiden til FIAS eller i FIAS-posten som kommer denne uka. Men du kan også kontakte FIAS, på mail eller telefon. Du som bor i Røros må kontakte kommunen hvis du har spørsmål om utlevering av dunker. 

+ Publikumsrekord i Smelthytta i sommer

av

Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.

Travel sesong

-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.

Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.

Tydelig profil

På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros. 

Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.

Regionalt samarbeid

Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.

Ny daglig leder i Rørosregionen Næringshage as

av

Rørosregionen Næringshage har ansatt Kristin Bendixvold (36) som ny daglig leder. Kristin
overtar ledelsen av næringshagen etter nåværende daglig leder Hans Petter Kvikne som
ønsker å fratre lederstillingen. Hans Petter vil fortsette å jobbe i næringshagen som
rådgiver.

– Vi er svært glad for å få en kapasitet som Kristin Bendixvold til å lede næringshagen,
sier Arnt Sollie, styreleder i Rørosregionen Næringshage AS. Kristin har jobbet 8 år i
Rørosmat og virkelig bidratt til å løfte Rørosmat og alle dets medlemmer og styrket
merkevaren Røros. Nå får hele næringslivet i fjellregionen glede av hennes erfaring
og kapasitet, sier Arnt Sollie.

Rørosregionen Næringshage AS er et innovasjons- og utviklingsselskap som skal arbeide for
vekst og nyskaping for og i næringslivet i fjellregionen. Arbeidet til næringshagen skal bidra
til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen.

– Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Behovet for omstilling og hjelp til å sikre og skape arbeidsplasser har økt etter Covid-19 pandemien. Styret i Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med å jobbe med medlemsbaserte organisasjonsformer, erfaring med innovasjon og endringsledelse og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for
næringslivet. I tillegg ønsket vi å finne en kandidat som hadde tilstrekkelig med erfaring, men
samtidig mange yrkesaktive år foran seg, og som ønsket å utvikle både næringshagen og seg
selv som leder, sier Arnt Sollie.

Kristin er i dag daglig leder i Rørosmat og det er svært viktig for oss at vi finner en god
overgangsordning til beste for både Rørosmat, Næringshagen og Kristin, sier Sollie. Hun
tiltrer jobben 1. januar 2021.

– Kristin har gjort en kjempejobb for Rørosmat i de 8 åra hun har vært daglig leder, sier
styreleder i Rørosmat SA Ingulf Galåen. Hun har vært svært viktig for den positive
utviklingen Rørosmat SA og hele matmiljøet i regionen har hatt de senere åra. Røros
– Mat fra Rørostraktene som merkevare har fått en unik posisjon, og vi har tatt hevd
på betegnelsen Lokalmathovedstaden. Under Kristin sin ledelse er omsetningen av
lokal mat og drikke gjennom Rørosmat SA nesten firedoblet. Vi er derfor lei oss for å
miste Kristin som daglig leder. Men vi kan glede oss over at hennes kompetanse og
kapasitet nå kommer hele næringslivet i regionen til gode.
Vi tror stillingen som daglig leder i Rørosmat SA vil være en svært interessant stilling
for mange, og vi regner med å ha en ny kvalifisert daglig leder på plass innen Kristin
fratrer, sier Ingulf Galåen.

+ Besøk et kulturmiljø i sommer

av

Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen oppfordrer til å besøke et kulturmiljø i sommer.

Mange oppdager kvaliteter i lokalsamfunn over hele landet denne sommeren. Landet vårt har så mye å by på, og hvis du besøker et kulturmiljø vil du oppdage nye sider ved steder du er glad i.

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller. Bevaring av kulturminner har verdi i form av fellesskap, dugnad, tilhørighet og tillit, og det skapes verdier for flere enn den private eieren ved at flere får oppleve kulturarv og kulturmiljøer.

Som tilskuddsordning for privateide verneverdige kulturminner og kulturmiljøer bidrar Kulturminnefondet til å bevare et mangfold av kulturmiljøer. Vern gjennom bruk og verdiskaping er viktige kriterier for at kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for fremtidige opplevelser og utvikling. På denne måten skapes opplevelser for turister i eget land, som igjen genererer inntekter som gjør eiere i stand til å holde kulturarven levende.

La meg gi deg sju eksempel til inspirasjon for sommerens opplevelser av kulturmiljøer:

1. Trevarefabrikken, Henningsvær

Trevarefabrikken ble oppført i 1948 og har gjennom årene inneholdt hjørnesteinsbedrifter i Henningsvær. Her har det vært blant annet trandamperi og snekkerverksted, og de fleste innbyggere i Henningsvær har et forhold til bygningen. I 2008 var det slutt på aktiviteten, og bygget stod tomt til fire unge gründere kjøpte stedet. Nå er den gamle fabrikken fylt med kultur og liv, gjennom turisme og kulturelle arrangementer.

2. Boen gård, Tveit i Kristiansand

Boen gård ligger i Kristiansand kommune, med historie tilbake til 1500-tallet. Den gang tilhørte eiendommen kong Christian II, og fra 1815 eide familien Hegermann Boen i fire generasjoner, frem til 1939. I denne perioden ble gården utviklet til en norsk praktgård.

Boen var stengt for allmennheten helt frem i 2012 da den ble åpnet opp for arrangementer. De historiske bygningene har fått en ny bruk og er nå åpen for tilreisende gjester med overnatting og servering.

3. Nordpol kro, Vardø

Nordpol kro i Vardø er Nord-Norges eldste serveringssted, og bygningen har i tillegg fungert som hotell. Bygningen er den eneste i Finnmark hvor det er drevet herberge og bevertning i over 100 år. I dag drives Nordpol kro som serveringssted med konsertscene. I puben, som er i engelsk stil, er det et lite museum med gjenstander og bilder fra Vardøs historie. Bygningen overlevde krigen og ligger som et sentralt kulturminne i Vardø.

4. Feigum sag, Luster

Feigum sag i Luster er et sagbruk fra 1700-tallet, som er ombygd og påbygd fra oppgangssag til vanlig sagbruk på 1900-tallet. Sagen er et sentralt element i et større industrimiljø ved utløpet av elva Feiga.

5. Baklandet skydsstation, Trondheim 
Baklandet skydsstation ligger sentralt til i Trondheim, i den eneste fredede bygården på Bakklandet. Skysstasjonen er en fredelig og idyllisk kafé, hvor du kan spise og drikke i unike lokaler.

6. Hovelsrud, Ringsaker

Hageanlegget på Hovelsrud gård på Helgøya er restaurert til slik hagen var på midten av 1800-tallet. Eier Marianne Olssøn har åpnet hageanlegget for allmenheten, og besøkende kan nyte stier og fontener, prydhagen og frukthagen som bugner av epler og bær. På gården som ligger ved Mjøsas bredd driver familien også med økologiske kyllinger.

7. Skonnerten Solrik, Grimstad

Skonnerten Solrik ble bygget på Brekneholmen verft i 1929 som fraktefartøy med rigg, og seilte sin første tur til Bømlo for å montere motor. Siden gikk skonnerten i frakt langs norskekysten. Grimstads hvite svane ble kjøpt av foreningen Solrik på 90-tallet, og siden foreningen har drevet båten som et kombinert skoleskip for ungdomsskoleelever og kunnskapsformidling og hygge for turister. I sommer tar Grimstad turistkontor bookinger for turer med Solrik.

Kulturminnefondets tilskudd gjør at flere av kulturminnene som tidligere ikke var i bruk, kan tas i bruk blant annet til inntektsskapende aktivitet. Dette fører til en betydelig samfunnsøkonomisk nytte; Menon Economics dokumenterer at økonomisk støtte fra Kulturminnefondet utløser i gjennomsnitt en innsats verdt tre og en halv gang så mye, på grunn av dugnadsinnsats og private midler som kommer til. I tillegg kommer den store verdien av bruken av kulturminnet etter at det er satt i stand, ved at flere får nyte godt av at kulturarv og kulturminner blir bevart. Jeg håper du får mange flotte opplevelser i kulturmiljøer i eget land i sommer!

-Bruk emneknaggen #kulturmiljø i sommer og vis oss dine beste opplevelser, sier Bjørgen.

+ Artsorakelet forteller hvilken art du har funnet

av

Nå kan du teste din nye turvenn. En app som på sekunder hjelper deg å finne ut hvilke blomster du har plukka eller hva sommerfuglen på campingen heter. Artsdatabanken utvikler nå Artsorakelet, som er spesialisert på norske arter ved hjelp av 1,1 millioner bilder samlet inn av brukerne av Artsobservasjoner.

I sommer inviterer Artsdatabanken det norske folk til å delta i utprøvingen av appen på mobil eller PC. Du finner Artsorakelet på orakel.artsdatabanken.no, og det er enkelt å bruke. Du tar et bilde eller finner fram et du allerede har tatt, og spør orakelet hva dette er. I løpet av noen sekunder får du svaret. Samtidig får du vite hvor sikker Artsorakelet er på svaret.  

Seksjonsleder i Artsdatabanken Ingrid Ertshus Mathisen inviterer alle til å prøve ut den nye appen nå i sommer. Foto: Geir Mogen.

– Artsorakelet er blitt «trent opp» på bilder du og jeg tar, ofte med mobilen, i all slags vær og lys, og kanskje til og med i fart. Dermed er det flinkere til å tolke dine hverdagsbilder enn mange av de andre appene som bestemmer arter, sier Ingrid Ertshus Mathisen, seksjonsleder i Artsdatabanken.

Rapporter og lær mer om det du har funnet

Fra Artsoraklet kan du rapportere funnet direkte i Artsobservasjoner, deres publikumstjeneste for rapportering av artsfunn. Det er i så fall lurt å dobbeltsjekke at det er riktig art først, da kan du ta snarveien inn i Artsdatabanken ved å trykke på artsnavnet, der du finner kvalitetssikret informasjon om svært mange arter i tjenesten Arter på nett.

– Alle kan bruke Artsorakelet og dele sine funn med Artsobservasjoner. Her blir de kvalitetssikret av eksperter. På den måten bidrar man til forskning og forvaltning av naturmangfoldet her i landet. Samtidig får Artsorakelet da enda flere bilder å trene på slik at det blir enda flinkere, sier Mathisen. 

Artsdatabanken har utviklet Artsorakelet i samarbeid med NaturalisBiodiversity Center i Nederland som er ledende på moderne naturformidling.

Den nye appen fra Artsdatabanken gjenkjenner automatisk hvilken dyre- eller planteart du har kommet over. Foto: Wouter Koch, CC BY 4.0.

Nye regler for besøk på Gjøsvika og Røros sykehjem

av

Pressemelding fra Røros kommune

Fra 15. juli får man ikke reisekarantene hvis man ankommer Norge fra land i Schengen og EØS med lav smittespredning.

Da det er en økt risiko for smitte ved reise til utlandet, har vi i dialog med kommuneoverlegen bestemt at man ikke kan besøke sykehjemmene de første 10 dagene etter ankomst i Norge.

For å begrense besøket på sykehjemmene er det kun nærmeste familie og andre som står pasienten nært som kan komme på besøk på Gjøsvika og Røros sykehjem.
For sykehjemmene gjelder følgende regler:
• besøk må avtales på forhånd.
• hvis man har symptomer (også diffuse) skal man ikke komme på besøk
• ikke mer enn 2 personer samtidig
• holde minst én meter avstand til hverandre inne og ute

Besøkende av hjemmeboende brukere anbefaler vi å gjøre en egen vurdering om man bør komme på besøk de første 10 dagene etter ankomst i Norge.
Det er viktig at besøk husker:
• vi anbefaler kun besøk av nærmeste pårørende og andre som står brukere nært
• hvis man har symptomer (også diffuse) skal man ikke komme på besøk
• vaske hender før og etter besøk
• ikke mer enn 5 personer sammen
• holde minst én meter avstand til hverandre inne og ute

+100 år med identitetsskapende arbeid

av

Landslaget for lokalhistorie ble stiftet 6. juli 1920. Nå, 100 år senere, er organisasjonen større enn noen gang – med 400 medlemslag er de Norges største kulturvernbevegelse. Spredt over hele landet, i bygd og by, bidrar omkring 70 000 historielagsmedlemmer med å øke forståelsen for lokal kultur og identitet. 

– Rundt omkring i landet vårt legges det ned en helt fantastisk innsats for å ta vare på alle de puslebrikkene som til sammen danner et større bilde av hva vi har vært, og dermed noe om hvem vi er. Lokalhistorielagene i Norge er viktige for at vi skal forstå hvor vi kommer fra, skriver Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i siste nummer av Lokalhistorisk magasin. 

Landslagets medlemslag bidrar til en bedre forståelse av vår felles fortid. Kystkultur, bygningsvern, slektshistorie og utgivelse av årbøker, er noen av aktivitetene til historielagene. Disse bidragene kommer fra et tverrsnitt av landet, fra skogs- og landbrukskultur, kystkultur og samisk og kvensk kultur – hele landet er med. I alle kommuner finnes det historie- eller sogelag, heimbygdslag, museumslag, vikinglag, og lignende foreninger og organisasjoner. Landslaget for lokalhistorie tar mål av seg å være til støtte og hjelp for alle lag som driver lokalt kulturvernarbeid. Som medlemsorganisasjon har vi, gjennom hundre år, stått på for å gjøre arbeidet enklere for frivillige lag og foreninger.

Innsatsen de frivillige lagene legger ned bidrar ikke bare til økt forståelse og bevissthet rundt en felles fortid, men er et godt tilskudd til bedre folkehelse, god kontakt mellom folk og generasjoner – rett og slett et rausere samfunn. Disse frivillige er virkelig Norges hukommelse og Landslaget fortsetter å løfte de frem.

Landslaget ble stiftet som Landslaget for bygde- og byhistorie i 1920 – hovedoppgaven var å stimulere til flere bygdebøker rundt om i landet. Fra 1970-tallet vokste antallet historielag dramatisk, og Landslaget har endret fokuset fra bygdebøker til det brede kulturvernarbeidet i lagene. 

Feiringen av hundreårsjubileet skulle egentlig være i september, men på grunn av smittesituasjonen har de bestemt seg for å utsette jubileumsmarkeringen til juni neste år. 

Nye samiske veivisere offentliggjøres 24. juli

av

Pressemelding:

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2020/2021. Hvem disse er, offentliggjøres på Márkomeannu sitt alternative festivalhelg i SALT, Oslo fredag 24.juli klokken 19:30.

Etter et år som Samiske veivisere skal Aina Nordfjell, Inga Solberg Åhren, Håkon Mudenia og Maila Risten Bongo Dikkanen gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer. De nye blir det 17. kullet samiske veivisere.

–          Jeg er veldig takknemlig for dette året, og har fått oppleve og lære mye. Dette året ble jo veldig spesielt da alle reisene våre til skoler i hele vår ble avlyst på grunn av koronaviruset, men vi har holdt foredrag digitalt, som også har vært populært. Veiviseråret handler om så mye mer enn bare reising, sier Maila Risten Bongo Dikkanen, Samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på SALT Art&Music i Oslo. Márkomeannu arrangerer alternativ festival i Oslo, med en publikumsgrense på 200 personer, da den opprinnelige festivalen ble avlyst. Rektor ved Samisk Høgskole, Laila Susanne Vars og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen deltar på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld med Marja Mortensson, Kajsa Balto og DJ iDJa & Åvla. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme, og da spiller KEiiNO og DJ Niilas. 

–          Vi vet enda ikke hvem de nye veiviserne er, men vi skal tilbringe dagene i Oslo sammen med dem. De blir jo «kastet ut i det», slik vi også ble i fjor, når de skal være konferansierer under lørdagens konserter, så vi skal gi dem noen tips, sier Håkon Mudenia, samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Formidling av ungdom til ungdom

Ordningen Samiske veivisere har eksistert siden 2004 og drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn.

Samisk Høgskole følger nasjonale retningslinjer og restriksjoner. Vi gjør til enhver tid grundige vurderinger i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger. Dersom smittesituasjonen i Oslo og Norge forverres, gjennomføres ikke offentliggjøringen slik. Vi har alternative planer for offentliggjøringen klar og er forberedt til å gjøre endringer for å ta hensyn til smittesituasjonen og nasjonale rettningslinjer om det blir nødvendig, sier Anne Britt Klemetsen Hætta, instituttleder ved Samisk Høgskole.

Husk å sjekke dyrets ID-chip før ferien

av

Pressemelding fra Dyrebeskyttelsen Norge:

Dyrebeskyttelsen Norge anmoder nå alle dyreeiere til å sjekke at informasjonen på ID-chipen er korrekt før de reiser på ferie, i tilfelle familiedyret skulle komme på avveie. De som ikke har ID-merket dyret sitt burde gjøre dette før de reiser hjemmefra.

Mange nordmenn må belage seg på å feriere i Norge i år, grunnet de pågående korona-restriksjonene. Dette åpner opp for at mange flere tar med seg familiedyret på turen. Skulle dyret forsvinne, er det svært viktig at man kan spore opp eier via ID-chipen om noen finner dyret ditt.

Gjør gjenforening enklere

Hvert år kommer svært mange familiedyr, som hund og katt, på avveie. Ifølge Dyrebar.no, er over 3000 familiedyr registrert savnet ved inngangen til juli-måned. I saker hvor noen finner dyr som er ID-merket, er det lett å spore opp eier via kontaktinformasjonen man finner ved å lese av chipen.

Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Anne K. Harkestad.

– Alle dyr kan ID-chippes og om du ikke har chippet dyret ditt må du forte deg å gjøre det før ferien. Vi vet at dyr kommer på avveie i ferien og at uhell skjer selv om man passer godt på. sier Åshild Roaldset veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger redder hvert år tusenvis av hjemløse dyr. De fleste av disse er katter, og mange av kattene kan være bortkomne hjemmefra. Uten ID-merking er det svært vanskelig å spore opp eier. Friske dyr som ikke er ID-merket, vil etter hvert bli omplassert til et nytt hjem.

Feilregistreringer fører til problemer

Politi, vektertjenester og våre lokalavdelinger kommer jevnlig over dyr som er ID-merket, men har utilstrekkelig eller manglede registrering i DyreID-registeret. Dette kan komme av flere årsaker, blant annet at eier har ny kontaktinformasjon som de ikke har varslet om til DyreID, eller at de har ID-chip fra utlandet eller i et annet register.

– Før man reiser på ferie må man sjekke at kontaktinformasjonen stemmer i DyreID. Det er viktig for dyret at eier kan spores raskt, spesielt når dyr blir påkjørt eller trenger veterinærbehandling av andre grunner. Om man ikke greier å finne eier til et skadet dyr vil det i verste fall medføre at dyret blir avlivet. Det viser seg at dyr som ikke er ID-merket i praksis mangler rettsvern, sier Roaldset.

ID-merk dyret ditt i dag!

Å ID-merke familiedyret er en engangsinvestering i god dyrevelferd. ID-chipen fungerer som et eierbevis og øker dyrets rettsvern. Ifølge DyreID blir cirka 70 prosent av hundene ID-merket allerede som valp. Det er imidlertid altfor få katter som ID-merkes i løpet av sin levetid, hvor godt under halvparten av alle landets katter er ID-merket. 

– Det er en skam at vi ikke har lovpålagt ID-merking allerede. ID-merking plasserer ansvaret for dyrevelferden der det hører hjemme; hos dyreeier. Hvordan noen kan motsette seg at dyreeier skal ansvarliggjøres i forhold til dyrene de eier er helt uforståelig og viser at myndighetene mangler forståelse for omfanget av problemet med hjemløse dyr, sier Roaldset.

I Trøndelag er det 208 dyr som er registrert savnet. 160 dyr er funnet, og eier er ukjent. 368 totalt antall registrerte dyr på rømmen.