Pressemelding

Nå gir Kulturrådet støtte til oversettelse av samiske bøker til bokmål og nynorsk, og sørger for at mer samisk litteratur havner i norske bibliotekhyller. Målet er at litteratur skrevet på samisk skal være tilgjengelig for alle landets lesere.

– Det er viktig både for samisk litteratur og norskspråklige lesere at den samiske litteraturen blir synlig og tilgjengelig for alle, sier Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver for litteratur i Kulturrådet.

På rådsmøtet 2. april 2019 ble det vedtatt at litteratur oversatt fra samisk får en egen plass i Kulturrådets allerede etablerte ordninger for norsk litteratur.

– Det er et mål å kunne behandle litteraturen oversatt fra samisk på lik linje med bøker skrevet på norsk, og vi har allerede velfungerende tilskuddsordninger og en god infrastruktur på litteraturfeltet, sier Langballe Andersen.

Kulturrådet vil derfor ikke opprette nye særordninger, men heller inkludere samisk litteratur i de etablerte ordningene.

Stor betydning for norske og utenlandske lesere

Innkjøpsordningene for litteratur får endret retningslinjene, slik at samisk samtidslitteratur oversatt til norsk kvalifiserer som ny norsk litteratur. Dermed kan bøker oversatt fra samisk meldes på innkjøpsordningene og kjøpes inn på lik linje med annen ny norsk litteratur. I tillegg endres retningslinjene for tilskuddsordningen for litteraturprosjekt, så forlag kan søke om støtte til å oversette samisk litteratur til nynorsk eller bokmål.

– Med disse endringene åpner Kulturrådet for at samisk kvalitetslitteratur i norsk oversettelse blir spredt til alle norske folkebibliotek, sier Hege Langballe Andersen.

Dette gjør også at det blir lettere å spre samisk litteratur til utlandet, mener hun:

– Samisk litteratur i norsk språkdrakt vil bidra til å skape et større marked for denne litteraturen og gjøre den lettere tilgjengelig for oversettelse til engelsk og andre språk.

2 millioner ekstra i 2019

I Statsbudsjettet for 2019 fikk Kulturrådet to millioner kroner øremerket inkludering av samisk litteratur i tilskuddsordningene. Disse midlene er fordelt på innkjøpsordningene og Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt. De ekstra midlene skal sikre at utvidelsen ikke fører til mindre støtte til annen litteratur.

I dialog med Sametinget

Sametinget støtter allerede litteratur som skrives på samisk og oversettelse av bøker for barn og unge til samisk. Kulturrådets tiltak vil ikke konkurrere med disse ordningene, men bidra til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig på nynorsk og bokmål, og sikre at norskspråklige lesere skal få tak i samisk litteratur over hele landet.

Våren 2019 skal Røros remerkes som Bærekraftig reisemål. For å involvere, men også forstå om næringen er på riktig vei, gjennomfører arbeidsgruppa en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er med på å svare opp indikatorer i merkeordningen, men først og fremst skal den gi innbyggere og hytteeiere i Røros kommune mulighet til å lufte sine meninger, skriver Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as i en pressemelding.

Undersøkelsen er åpen frem til og med tirsdag 9.april, og arbeidsgruppa håper at mange flere Rørosinger vil benytte anledningen. Undersøkelsen er med på å gi konkrete innspill til videre prioriteringer, og skal bidra til utformingen av en ny handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling i Røros kommune.

Merket skal være med på å ivareta verdensarven, naturressursene til Røros og sikre gode trygge arbeidsplasser. – Vi vil at så mange som mulig skal ta eierskap til prosessen. Dette handler både om innbyggere og handelsstand, lokalmatprodusenter og øvrig reiselivsnæring, forteller Tone M. Ruud i Rørosregionen Næringshage as

– Vi er avhengig av innspill og samarbeid med både innbyggere og aktører tilknyttet reiseliv og næringsliv. Både for å gjennomføre sertifisering, men og for å forbedre prosessen og videre arbeid rundt disse temaene, avslutter næringssjef Ole-Kjetil Lagaard i Røros kommune..

Les mer her:

Siste mulighet til å gi innspill til Røros som bærekraftig reisemål

Direkte link til undersøkelsen:

https://no.surveymonkey.com/r/innbyggerundersokelse_roros_2019

I anledning remerkingen har Røros kommune opprettet en egen temaside om FNs bærekraftsmål og om arbeidet med å styre kommunen i en mer bærekraftig retning:

https://roros.kommune.no/roros-og-fns-baerekraftsmal/

FAKTA OM MERKEORDNINGEN:

Bærekraftig Reisemål – Lokalt engasjement i et langt perspektiv

Innovasjon Norge er ansvarlig for merkeordningen Bærekraftig Reisemål. Det er et verktøy for systematiser arbeidet med bærekraft på et reisemål. I arbeidet med merkeordningen er både kommunen og reiselivsnæringen pådriver. Ved å kartlegge kriterier fordelt på det tre dimensjonene av bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk), arbeides det langsiktig for økt bærekraft. Merkeordningen er et redskap for utvikling, og reisemålene må vise til en forbedring ved remerking som skjer hvert tredje år.

Med bærekraftig reiseliv arbeider man for at turisme skal ivareta miljø og lokal kultur, med mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og turister. Samtidig jobber man for å reduserere negative effekter og utslipp som følge av reisevirksomhet.

Røros kommune ble i 2013 som en av de første Norge sertifisert som bærekraftig reisemål. En remerking for tre år ble gjennomført i 2016 og nå i 2019 arbeides med en ny remerking. Dette arbeidet ble startet opp i 2018 og som en del av arbeidet blir det laget en handlingsplan som beskriver aktiviteter og tiltak for videre arbeid.

• Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.
• Til nå er det 15 destinasjoner som benytter seg av ordningen.
• Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket.
• For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standard for Bærekraftig reisemål besvares og dokumenteres, og besvarelsen må godkjennes av kontrollør.
• Standarden bygger på de 10 prinsippene for bærekraftig reiseliv og består av 44 kriterier og 104 indikatorer som skal besvares og dokumenteres innenfor områdene:

A Forankring og implementering politisk 

B Forankring og implementering på reisemålet 

C Bevaring av natur, kultur og miljø
D Styrking av sosiale verdier 

E Økonomisk levedyktighet 


• Bevisste reisende er opptatt av hvordan destinasjonene forvalter sine verdier. Røros som reisemål henvender seg i stor grad til besøkende som i utgangspunktet er opptatt av kulturminner, lokalmat, kulturopplevelser, levende lokalsamfunn, lokal handel og natur. Dette er en målgruppe som antas å være særlig opptatt av forvaltning av materielle og immaterielle verdier i et langsiktig perspektiv.

Pressemelding fra Røros kommune

På barnas store klimadag, melder Røros kommune seg som landets første
kommune med så stor miljøfyrtårnsatsing.
Klimasaken engasjerer i disse dager verden over med svenske Greta Thunberg i
spissen. Hundretusener av ungdom streiker og forventer handling fra dagens ledere.
Vi er glad for at ungdommen engasjerer seg og tar et av verdens aller største
utfordringer på alvor.

Kommunen har allerede satt i gang flere tiltak internt i organisasjonen, for eksempel
energieffektivisering, sortering både på skole og i barnehage, og vi setter snart i gang med et matsvinnsprosjekt på Brekken, Glåmos og Røros skole v/Sundveien.
Vi har de siste årene også laget et godt planverk for et bærekraftig samfunn. Alt fra
næringsarbeid til folkehelse- og kulturarbeidet skal bidra til at Røros blir et samfunn vi kan leve godt i uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner.

Nå er tiden kommet for at vi skal gjøre handling ut av ideer og planer og ta klimaet- og miljøet på alvor. Det er tverrpolitisk enighet om denne satsingen. -Vi ønsker at Røros skal være et godt sted å bo, og et sted det er lett å ta miljøvennlige valg. Da må kommunen gå foran som et godt eksempel, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås.
Første kommune som miljøsertifiserer hele organisasjonen samtidig.
Vi blir den første kommunen i landet som velger å miljøsertifisere hele organisasjonen samtidig.

Daglig leder i Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg, er imponert over satsingen: -Vi gir honnør til Røros for å sertifisere alle sine kommunale enheter innen samme år. Det er en både smart og effektiv måte å gjøre det på som vil skape synergier på tvers, engasjement og energi i prosessen. Så vidt vi kan se er det første kommunen som velger å gjøre det på denne måten, og vi håper at det kan inspirere andre kommuner til å gjøre det samme. Hun påpeker også kommunen har en større påvirkning enn man ofte skulle tro gjennom sine enheter:

– I barnehager og skoler møter man ungdommen som nå er i ferd med å engasjere seg. Det at de selv kan være med å bidra gjennom Miljøfyrtårnarbeidet der de er hver dag, er viktig. Man skal heller ikke se bort fra ringvirkningseffekten i arbeidet; med ideer og diskusjoner til bærekraftsinitiativer både i og utenfor skoletiden. Kommunen har ellers en veldig stor påvirkningskraft gjennom sin innkjøpsmakt, og vi håper at sertifiseringen kan øke fokuset på å stille kravet videre til alle leverandører.», sier daglig leder i Miljøfyrtårn til Røros kommune.

Fra kobber til klima
Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvdriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet. Ironisk nok er verdens klimaendringer i dag med på å true verdensarven. Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Merkevaren Røros forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål.
Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysete, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk.

Et bærekraftig lokalsamfunn
Nå ønsker vi å ta steget videre og virkelig vise vei for hva det vil si å være et bærekraftig samfunn. Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør kan inspirere andre kommuner og bedrifter til å ta i et krafttak for miljøet. Sammen står vi sterkere!
I tillegg til å bli miljøfyrtårnsertifisert, så er Røros kommune nå også engasjert i arbeidet med remerkingen av Røros som et bærekraftig reisemål. Dette er et samarbeid mellom Destinasjon Røros, Røros kommune og Næringshagen. Vil du lese mer om Røros kommunes arbeid med FNs bærekraftmål, se våre nye temasider

Forslag på nye læreplaner for grunnskole og videregående skole er nå på høring. Det er også læreplanene for den samiske skolen, læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene. – Vi ønsker at så mange som mulig deltar i høringsrunden, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det har vært et stort fokus fra Sametingets side å arbeide med å inkludere samisk innhold i læreplanene, både i de nasjonale og de samiske planene.

Sametinget har vært opptatt av at alle elever i Norge skal få tilstrekkelig kunnskap om samer og samisk historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Det er fortsatt mange samiske barn og unge som opplever negative ytringer og holdninger mot dem, som sannsynligvis skyldes manglende kunnskap om samer.

– Vi må sørge for at læreplanene blir et godt verktøy for å bygge kunnskap, som igjen hindrer negative ytringer og holdninger. Derfor trenger vi innspill på om det samiske innholdet er tilstrekkelig ivaretatt i de nasjonale læreplanene, sier Mikkelsen.

De samiske læreplanene skal ha et forsterket samisk innhold, som innebærer å legge til rette for en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv.

– Sametinget ser det som svært viktig at de samiske skolene og andre gir innspill på om læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene, er forankret i samiske språk, kultur og verdier på en god måte. Hvordan de samiske læreplanene representerer et samisk verdiløft, er et sentralt spørsmål, avslutter Mikkelsen.

Høringsfristen er 18. juni 2019. Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020.

Her er forslagene til nye læreplaner:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/horing-nye-lareplaner/