Hjem til jul?

Pressemelding fra Regjeringen

Vi får mange spørsmål om hva som gjelder for de som skal hjem til jul. Her har vi samlet informasjon.

Merk at dette er utifra gjeldende nasjonale tiltak, og at disse kan bli endret før juleferien.

Innreisekarantene

Du skal være i innreisekarantene i 10 døgn etter ankomst fra et land eller område som er rødt, det vil si har et høyt antall smittede.

Se FHIs oppdaterte kart over røde og gule land.

Det er en rekke unntak fra kravet om innreisekarantene, se spørsmål og svar om karantene.

Karantenehotell

For å begrense importsmitte har regjeringen innført en ordning med karantenehotell. Personer som er i innreisekarantene skal som hovedregel oppholde seg på karantenehotell, dette gjelder også for norske statsborgere. Det er noen viktige unntak. 

Les mer om karantenehotell. 

Ordningen innebærer ingen endringer om hvem som skal være i innreisekarantene, og karantenetiden er fortsatt 10 døgn etter innreise.

Spørsmål og svar om innreise

Krav til negativ covid-19-test ved innreise til Norge

Det stilles krav om negativ covid-19-test ved innreise til Norge. 

Kravet gjelder ikke for norske borgere og utlendinger som bor i Norge, men vil gjelde for de fleste utlendinger som ikke er bosatt her. Det gjøres noen unntak.  Les mer her under spørsmål og svar om innreise

Studenter i utlandet

Utenlandsstudenter, som før studiene var bosatt i Norge, vil ofte fortsatt være folkeregistrert i Norge i studietiden. De anses da også som bosatt i Norge og kan være i karantene på et egnet sted, for eksempel hjemme hos foreldrene sine. De trenger ikke bo på karantenehotell. 

Norske studenter som studerer i et annet nordisk land kan også være i karantene hos for eksempel foreldrene sine, selv om de har registrert flytting fra Norge. Heller ikke disse trenger å bo på karantenehotell.

Studentene, som alle andre, må fortsatt etterleve de generelle karantenereglene de første ti dagene de er i Norge som betyr at de må unngå nærkontakt med familiemedlemmer og andre som de ikke bor med til daglig.

Norske studenter i Norden kan gjennomføre karantenetiden sin hjemme

Reiser innad i Norge

Regjeringen fraråder unødvendige reiser innenlands, men å reise hjem til jul kan være en nødvendig reise for den enkelte.

Les mer om smittevernråd ved reiser innenlands.

Det er ikke karanteneplikt på reiser innad i Norge, og derfor heller ikke røde områder.

Sosial kontakt i Norge

Helsemyndighetene anbefaler at alle i de kommende ukene i størst mulig grad holder seg hjemme og begrenser sosial kontakt med andre mennesker. 

I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn fem gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Hvis alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. To familier kan møtes selv om de har mange barn.

Les mer om sosial kontakt her.

Reise ut av landet

Utenriksdepartementet fraråder reiser til alle land og områder. Dette rådet gjelder foreløpig fram til 15. januar 2021. Unntatt fra reiserådet er de land og områder som tilfredsstiller spesielle smittevernskriterier. Disse kriteriene er det Folkehelseinstituttet (FHI) som setter.

Oversikten over hvilke land eller områder som til en hver tid er unntatt fra UDs reiseråd finner du på nettsiden Informasjon om reiser og koronavirus. 

Informasjon om reiser og koronavirus

Fjell-Folk 2020

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag! 

Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.

Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.

Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.

Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.

Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.

Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!

Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette. 

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!

Hilde Sorken ansatt som ny daglig leder i Rørosmat SA

Pressemelding fra Rørosmat SA

Etter en grundig prosess, med mange gode søkere, har styret i Rørosmat SA ansatt Hilde Sorken som ny daglig leder. Hun tiltrer stillingen 1. mars. Nåværende daglig leder, Kristin Bendixvold, går fra årsskiftet over til Rørosregionen Næringshage som daglig leder.

Hilde er 53 år og bor i Trondheim, men er halvt Rørosing og har tilbrakt mye tid i barndommen og ungdomstiden på Røros. Familien har et feriehus på Røros som ofte besøkes, og hun og døtrene tilbringer ofte ferier her oppe. Hun kommer fra stillingen som markedssjef i Grilstad hvor hun har vært i 10 år. Der hadde hun i mange år markedsansvaret for Stranda spekemat og bidro til merkevaren gjennom logo- og designendring, samt oppbyggingen av en kommunikasjonsplattform som har vært å se i flere reklamefilmer. Produktutvikling har også vært en stor del av jobben. De siste par årene har hun hatt ansvaret for Grilstad-merkevaren med blant annet ny logo, kommunikasjonsplattform og flere produktlanseringer. Hilde har også jobbet i reklamebyrå som konsulent. Hun tok utdannelsen ved Norges markedshøyskole/BI i Oslo og arbeidet i Oslo etter utdannelsen. De siste Oslo-årene, før retur til hjembyen Trondheim, jobbet hun som merkevaresjef i Fjordland.

«Med Hilde Sorken har Rørosmat sikret seg en daglig leder med bred erfaring fra produktutvikling, merkevarebygging og salg. Jeg er sikker på at hun vil tilføre både Rørosmat og medlemsbedriftene verdifull ny kunnskap og erfaring som vil løfte Rørosmat til nye høyder framover og ytterligere befeste oss som Lokalmathovedstaden», sier styreleder Ingulf Galåen.

«Jeg gleder meg stort til å starte hos Rørosmat», sier en forventningsfull Hilde Sorken. «Jeg har sterke følelser for Røros, og synes det er spennende å få delta på den videre reisen til lokalmat fra Norges fremste matregion. Det er lagt ned mye godt arbeid i Rørosmat, og jeg ser frem til å kunne bidra til videre vekst gjennom å styrke merkevaren Rørosmat ytterligere. På Røros er det mye matglede – og det er med en viss ydmykhet jeg har takket ja til stillingen hos Rørosmat.»

Femundløpet satser på ny vekst i tospann med JCP

Pressemelding fra Femundløpet

– De oppsiktsvekkende naturopplevelsene i Femundløpets arenaer gir store muligheter for kommersielt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, sier daglig leder i JCP Arena, Jarle Ring.

Siden 1990 har hundesledeløpet Femundløpet – som går gjennom kommunene Trysil, Os, Rendalen, Tolga, Engerdal, Tynset og Røros – vokst til å bli en av verdens mest spektakulære opplevelser innen hundekjøring og det største hundeløpet målt i antall deltakere.

 Nå satser arrangørene på å utvikle og forsterke Femundløpet ytterligere, med hjelp fra JCP Arena.

JCP vil både bistå Femundløpet med knytte til seg de rette lokale, regionale, nasjonale og internasjonale sponsorene/partnerne og hjelpe arrangørene med å aktivere disse på best mulig måte under løpet.

– Femundløpet inneholder alt fra action, spenning, utholdenhet og stayerevne til store idrettsprestasjoner i vakker uberørt natur og villmark.  Her er det mange muligheter for bedrifter som ønsker å profilere seg på en positiv og bærekraftig måte, og vi gleder oss til hjelpe arrangørene med dette, sier daglig leder i JCP Arena, Jarle Ring.

– Femundløpet har ambisjoner om å vokse videre innen en sport som virkelig er i vinden hvor det å beherske naturelementene i samarbeid og kommunikasjon mellom menneske og dyr er et viktig element. Vi har allerede gode partnere som vi er stolte av å ha med på laget, og ser frem til å samarbeide med JCP om å knytte til oss enda flere, som ser verdien i å samarbeide og profilere seg med oss, sier daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.

Vises frem til millioner av TV-seere verden rundt
Femundløpet ble i 2020 del av et internasjonalt samarbeid med tre andre internasjonale hundekjøringsløp og Aker Biomarine under navnet Qrill Paws. Det innebærer blant annet TV-overføringer til millioner av seere verden rundt.

– Aker Biomarine har en offensiv innholdsstrategi, og i 2020 inngikk selskapet en avtale med Maverix AS om å produsere direktesendingene fra Qrill Paws, i tillegg til fire dokumentarer til den amerikanske TV-kanalen CBS og en mengde innhold til sosiale medier.

– Endelig får folk oppleve dette dramaet fra villmarka på nært hold. Millioner av seere verden over fikk med seg at Robert Sørlie gikk over mållinjen i det spektakulære Femundløpet. Tilbakemeldingene har vært strålende, både fra publikum og fra TV-distributører nasjonalt og internasjonalt. Nå forbereder vi ny sesong, sier marketing director i Aker Biomarine AS, Sigmund Nordal.

Om JCP Arena: JCP Arena utvikler egeneide kommersielle konsepter, festivaler og arrangementer. Vi sørger for rettigheter til disse, samt håndterer salg av partnerskap.

Støtte til utvikling av reiselivsprodukt basert på sørsamisk kultur

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet har bevilget kr. 94 000,- til det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa som skal utvikle en attraksjon for reiselivsnæringa både i Trøndelag og nasjonalt.

Med oppføring av nytt museumsbygg åpner det seg også nye muligheter for å formidle kunnskap og opplevelser både til den samiske befolkninga, lokalbefolkninga, besøkende fra regionen og nasjonale- og internasjonale turister. 

– Saemien Sijtehar mye kunnskap om sørsamisk kultur, og det er gledelig at de vil ha fokus på reiselivsutvikling i sitt område, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. 

En del av prosjektet går ut på å skape helhetlige pakker med mat og opplevelser der det også formidles kunnskap om sørsamisk mat. Det skal utvikles matkonsepter med bruk av råvarer fra sørsamisk reindrift, andre samiske råvarer og produkter fra lokale leverandører. 

 – Selv om koronapandemien har forårsaket svikt i reiselivs- og serveringsbransjen, tar det tid å utvikle godt innhold. Saemien Sijte har den generelle kunnskapsformidlingen som har betydning for oss alle, og dette gjør at det er er en viktig bevilgning, sier sametingsråden.

Et av målene med prosjektet er å kombinere oppgaver som Saemien Sijte har gjennom forvaltning av samisk historie og kultur med å skape opplevelser som skal bidra til innsikt, økt forståelse og samarbeid mellom kulturer.

 – Undersøkelser viser at kulturturister har høy kompetanse og at de blir lengre på et sted. Derfor er det fint at denne type turister får dekket sitt behov. Vi opplever at mange ønsker å lære mer om den samisk kulturen, derfor er denne satsningen på Saemien Sijte så viktig, sier Muotka avslutningsvis.

Restriksjoner for besøk til sykehjem fra røde områder i Norge

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros kommune har innført besøksrestriksjoner for gjester fra områder i Norge med høyt smittepress til våre sykehjem. De må ha vært i vår region i 10 dager før de kan komme på sykehjemmene. Dette er også i tråd med det FHI har presisert denne uken, i tillegg til at det står i rådene for innenlandsreiser; at besøkende fra områder med høyt smittepress, bør være 10 dager i hjemmekarantene før de besøker sykehjem.

Besøkende fra områder med høyt smittepress, blant annet Oslo og Bergen, betyr stor smittefare.Restriksjonen gjelder også studenter som skal jobbe på sykehjem i jula, og besøkende fra røde land.

Unntak for besøk til pasienter som ligger for døden

Vi har ikke restriksjoner for pårørende til pasienter som ligger for døden. Vi legger selvfølgelig til rette for at de nærmeste pårørende skal få komme inn.

Karanteneregler for arbeidstagere fra utlandet – presisering

Pressemelding fra Røros kommune

Vi får en del spørsmål om karantenereglene som gjelder for arbeidstakere som kommer fra områder med karanteneplikt. Vi håper at informasjonen under kan gjøre det enklere å forstå hvilke regler som gjelder for de ulike gruppene av arbeidstagere som kommer til Norge fra andre land akkurat nå.

Informasjonen under beskriver kun hovedtrekkene, og det er derfor viktig at den enkelte arbeidsgiver setter seg inn i reglene som gjelder for sine arbeidstakere.

Arbeidstakere som krysser grensen hyppig

Arbeids- og oppdragstakere som ankommer Norge fra et område i Sverige eller Finland med karanteneplikt, mer enn 1 gang i løpet av en 10-dagersperiode, er unntatt for innreisekarantene. Dette gjelder for eksempel personer som bor i Funäsdalen, og jobber på Røros og pendler daglig, eller mer enn en gang i løpet av en 1o-dagersperiode. Disse arbeidstakerne må ikke fremvise attest på negativ covid-19-test for å krysse grensen.

  • De skal teste seg i Norge hver 7. dag. På Røros tester de seg på faste dager hver uke hos Røros legesenter.
  • De har også fritidskarantene så lenge de oppholder seg i Norge. Det betyr at de ikke kan oppsøke seg andre steder enn arbeidsplassen sin. De kan for eksempel ikke gå i butikker på Røros.

Det er § 6-b i covid-19-forskriften som gjelder for denne gruppen arbeidspendlere.

Se detaljert informasjon som gjelder for arbeidstakere med hyppige grensepasseringer

Øvrige arbeidstakere som kommer fra et “rødt” land eller område

Den andre gruppen arbeidstakere er personer som kommer til Norge fra et “rødt” område for å utføre arbeid i en kortere eller lengre periode. Det vil si at de også bor i Norge i perioden de jobber her.

  • De må fremvise en attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Uten en slik attest kan de bli nektet å krysse grensen.
  • De skal også være i karantene de 10 første dagene etter at de kommer til Norge.

Se detaljert informasjon om innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde/gule områder

Personer som er bosatt i EØS-land eller Sveits kan unntas innreisekarantene dersom:

  • de har testet negativt for covid-19 etter ankomst til Norge
  • testes hver 3. dag i 10 døgn etter ankomst til Norge
  • har opphold på enerom de 10 første døgnene i Norge
  • ikke har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå (se eget avsnitt under)
  • vi gjør oppmerksom på at de har fritidskarantene de første 10 døgnene.

Dette unntaket er gitt i § 6-c i covid-19-forskriften.

Personer fra røde områder med særlig høyt smittetrykk:

Blant de “røde” områdene finnes det områder med særlig høyt smittetrykk. Disse områdene finnes i en egen liste. Personer som kommer fra landene på denne listen kan ikke unntas fra karantenereglene.

Både kartet med røde områder og listen over områder med høyt smittetrykk, oppdateres jevnlig. Her finner du:

Myndighetene har varslet at listen vil bli oppdatert natt til lørdag 21. november 2020.

Røros museums- og historielag får årets kulturpris

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes kulturpris 2020 tildeles Røros museums- og historielag (RMH). De mottar kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager. 

90 år med kulturhistorie

Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.

Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer

Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.

I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.

Vi har med andre ord med en svært vital 90-åring å gjøre. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!

Om kulturprisen

Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.

Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.

Viderefører anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet

Pressemelding fra FHI

Etter å ha oppdatert kunnskapsgrunnlaget for bruk av munnbind i samfunnet, viderefører Folkehelseinstituttet anbefalingen om bruk av munnbind i situasjoner hvor avstand ikke kan opprettholdes når smitterisikoen tilsier det.

Forskerne har benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020:

– Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind brukt i samfunnet kan beskytte mot smitte som gir luftveisinfeksjoner, men studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet.

Ulemper ved bruk av munnbind kan være risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av munnbindene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker.

To spørsmål var sentrale for anbefalingen: Hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet? Og hva er balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind?

Betinget anbefaling

– Vi anbefaler ikke bruk av munnbind i situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Vestrheim.

Når det er mye smitte og ukontrollert spredning i samfunnet, bør bruk av munnbind vurderes. I slike situasjoner er det sannsynlig at fordelene er større enn ulempene, selv om det er usikkerhet rundt hvor stor effekt tiltaket har.

– Anbefaling bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales, fortsetter Vestrheim.

Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales.

– Men hvis hensikten er å beskytte brukeren, bør kun medisinske munnbind type II eller IIR anbefales. Dette kan for eksempel gjelde for personer i risikogrupper.

Det er viktig å understreke at munnbind ikke bør erstatte andre tiltak, avslutter Vestrheim.

Smittevernråd for julehandel

Pressemelding fra FHI

Det nærmer seg desember og mange starter med julehandelen nå. Folkehelseinstituttet har samlet et knippe smittevernråd slik at både kunder og handelsstanden kan gjennomføre julehandelen på en måte som ivaretar smittevernet.

Kommunene kan innføre strengere tiltak lokalt for blant annet handel, slik som anbefalinger eller påbud om bruk av munnbind og krav om økt avstand. Se nettsiden til din kommune for informasjon om lokale tiltak. 

De nasjonale tiltakene for handel kan også bli endret. 

De generelle anbefalingene i perioden vi er inne i nå, spesielt i områdene der det er mye smitte, er å holde seg mer hjemme og treffe færre folk. Det er ikke heldig at veldig mange drar i butikken på samme tidspunkt.

– Det er fint å tenke alternative tider og måter å handle på. Hensikten er å redusere antall kontakter for å minke sjansen for smittespredning, forklarer overlege Tone Bruun ved Folkehelseinstituttet.

Råd til deg som handler 

  • Hold deg hjemme hvis du er syk.
  • Handle gjerne på tidspunkter da det er færre kunder i butikkene.
  • Hold minst 1 meters avstand til andre kunder og betjeningen.
  • Vask hender eller bruk hånddesinfeksjon hyppig. 
  • Unngå å ta kollektivtransport hvis mulig.
  • Utsett handlingen til senere hvis du ser at det er trengsel. 
  • Vurder netthandel eller be andre om å handle for deg, særlig hvis du tilhører en risikogruppe.
  • Ikke utsett julehandelen til de siste dagene før jul hvis du har mulighet til å gjøre den unna tidligere.

Råd til handelsstanden 

  • Butikkeier må ta ansvar for å tilrettelegge for at kunder kan holde avstand, både inne i butikken, på kjøpesenteret, ved pakkedisker og eventuelt også utenfor butikklokalet hvis kundene må stå i kø. 
  • Det må ikke slippes inn flere enn det er plass til i lokalet, slik at alle klarer å holde minst 1 meters avstand til andre i lokalet. For kjøpesentre bør det utarbeides en strategi for hele senteret, inkludert fellesarealer. 
  • Tilrettelegg gjerne for netthandel eller andre løsninger for utlevering av varer.  
  • Det kan være fornuftig å ha utvidede åpningstider og tilbud over flere dager for å unngå at
    mange kunder samles samtidig.
  • Oppfordre kunder til å handle på tidspunkter da det ikke er mange andre kunder i lokalet.  
  • Informer kunder om å holde seg hjemme ved sykdom. 
  • Legg til rette for god håndhygiene i lokalet. 
  • Ta hensyn til risikogrupper, for eksempel ved å ha tidspunkter der de inviteres til å komme uten at andre kunder er til stede. 

− Både kunder og handelsstanden må huske på at det ikke er tilstrekkelig å bruke munnbind ved trengsel. Et av de viktigste tiltakene mot smitte er å holde god avstand til andre. Bruk av munnbind veier ikke opp for manglende avstand, sier Tone Bruun. 

Førjulsarrangementer på kjøpesentre og i butikker

Arrangementer som konserter og liknende som samler mange personer på ett sted bør unngås.   
Butikker og kjøpesentre som planlegger førjulsarrangementer, må forholde seg til lokale og nasjonale bestemmelser og råd for arrangementer.