Pressemelding

Handverksdager på Røros for 26. gang

av

70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager på Bygningsvernsenteret i Kurantgården 19. – 23. august 2026. I år arrangeres det HANDVERKSDAGER for 26. gang på Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at alle kurs er fulltegnet! Handverkdagene er blitt en institusjon, og det er med glede vi ser at årets arrangement bidrar til å dele handverkskunnskap med 70 interesserte.

Åtte unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend til Handverksdagene

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs har de siste årene samarbeidet om en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere gjennom prosjektet «Håndverk for fremtiden». Målet er å bidra til å rekruttere neste generasjons tradisjonshåndverkere. De åtte håndverkerne som mottok stipend på 25 000 kr hver tidligere i år, var i april samlet på TREseminaret på Hjerleid, Dovre. De samles nå for å delta på ulike kurs på Handverksdagene.

På årets HANDVERKSDAGER er det fire parallelle kurs:

• Kurs 1 Tørrmuring av støttemur

• Kurs 2 Interiør – Dokumentasjon og rekonstruksjon av farger med linolje og limfarge

• Kurs 3 Laging av høvelbenk og skottbenk

• Kurs 4 Smiing av eggverktøy

Kursene starter i Kurantgården onsdag 19. august kl. 10.00, og så blir det hektisk aktivitet fram til søndag 23. kl. 14.00.

Kurs 1: Tørrmurring av støttemur

Kurset gir innføring i tørrmuring av støttemurer og steingjerder med naturstein. Vi tar utgangspunkt i murene som ble murt opp rundt 1780 når Røros kirke ble bygd, og istandsettingen av disse murene. Gjennom det siste tiåret har terassemurer og trapper blitt demontert og murt opp igjen i det som er det største pågående restaureringsprosjektet av tørrmur i Norden.

Instruktør: Murer Geir Idar Hjelvik, bygningsvernhandverker med lang erfaring fra Uthusprosjektet. Geir er ansvarlig for istandsetting av av murer og trapper bak Røros Kirke. Kolbjørn Vegar Os, bygningsantikvar og handverker, Bygningsvernsenteret.

Kurssted: Terassemurene bak Røros kirke og steingarder på øvre kirkegård ved Røros Kapell.

Kurs 2: Interiør – pigmentering og maling med linolje og limfarge

Kurset gir en innføring i historisk bruk og fargesetting av linolje og limfarge på innvendige flater. På kurset vil du være med på å identifisere kulør og malingstype på eksisterende, historiske malte interiører, samt rekonstruere deler av et interiør med oppstrøk på prøveplater. Kurset gir og en innføring i bruk og identifisering av NCS koder.

Instruktør: Cecilie Marie Ski Breen. Malermester med bachelor i Teknisk bygningsvern og restaurering. Hun har sitt daglige virke som kulturminnerådgiver hos WSP Norge AS.

Kurssted: Antikvarisk Verksted i Kurantgården og Eggagården ved Slegghaugan.

Kurs 3: Laging av høvelbenk og skottbenk

Høvelbenk og skottbenk var viktige verktøy for snekkere når golvbord, panel, listverk og dører skulle lages. Roald Renmælmo har siden 90- tallet registrert og interessert seg for skottbenkens historie. Og gjennom foreningen «norsk skottbenk union» har han og kolleger registrert mange ti-talls skottbenker. På kurset vil vi studere noen av de vanlige typene, og gjennom arbeid i mindre grupper lage kopier av disse. Vi vil også ta for oss historien til høvelbenken, og lage noen av enklere typene som vi kjenner fra 17-og 1800 tallet.

Instruktører: Roald Renmælmo er snekker, tømrer, universitetslektor og PhD-stipendiat. Roald underviser ved bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU. Han er særlig kjent for sitt arbeid med tradisjonelt bygghandverk, bygningsvern og eldre verktøytradisjoner. Som PhD-stipendiat forsker han på eldre håndverksteknikker, verktøyspor og historisk materialforståelse.

Kurssted: Raugarasjen i Kurantgården.

Kurs 4: Smiing av eggverktøy

Kurset er praktisk rettet og tar for seg smiing av eggverktøy med utgangspunkt i deltakernes egne ferdigheter. Det undervises i teknikker for å forme og varmebehandle stål for å lage skjærende redskaper som kniver, hoggjern, høvelstål og økser mm.

Instruktører: Smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har vært instruktør på Handverksdagene siden 2011, og hatt fast tilholdssted i Hyttsmia i Kurantgården under Martnan.

Kurssted: Hyttsmia og ute i Kurantgården.

Lørdag 22. august er det åpen visning av Tradisjonshandverk for publikum i Kurantgården.

Rørosmuseet Bygningsvernsenteret holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger, statens bygninger etter Røros Kobberverk og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet. Handverksdagene som arrangeres hvert år i august er en av bygningsvernsenterets viktigste arenaer for formidling av kunnskap om tradisjonshåndverk. Samtidig er det en viktig møteplass for handverkere som igjen kan dele erfaringer og utveksle kunnskap med hverandre. 

Under årets Handverksdager blir det mye aktivitet i Kurantgården. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

 

Ny NRK-serie om verdensarv starter på Røros

av

Pressemelding:

Norge har åtte steder på verdens mest eksklusive liste: UNESCOs verdensarvliste. Røros bergstad og Circumferensen er én av dem, men hvordan havnet den der? I NRK-serien Vår Verdensarv reiser programleder Silje Nordnes på oppdagelsesferd til Røros og de syv andre norske verdensarvstedene. TV-serien er produsert av Fabelaktiv i samarbeid med Norges Verdensarv, og er kjøpt inn av NRK.

Premiere

TV-serien har premiere på NRK 17.8 kl. 20:00. Gjennom åtte episoder skal Silje Nordnes utforske hvert av de norske verdensarvstedene for å finne ut hva som gjør dem så unike i verdenssammenheng. Episoden om Røros bergstad og Circumferensen er nummer én, og har premiere 17.8.2026.

(Saken fortsetter under bilde)

Christianus Sextus. Foto: Norges Verdensarv / Guri Dahl

Om episode 1 (Røros)

I 1645 fant en jeger kobber på Rørosvidda. Det ble starten på 333 år med bergverksdrift som preget livet til menneskene i denne regionen. Kobberet skapte rikdom, makt og et helt samfunn midt på fjellet. Gjennom gruvene, bergstaden og kulturlandskapet rundt følger vi historien om menneskene som bygde opp og levde av et av Europas viktigste kobberverk.

Sitater:

Programleder Silje Nordnes:

«De åtte verdensarvstedene er storslått natur, spennende historie og vår felles norske arv. Å få lov til å formidle det videre på NRK er en stor ære.»

Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv:

«De åtte norske verdensarvstedene er det mest verdifulle vi har – ikke bare i Norge, men for hele menneskeheten. Verdensarven er historien om hvem vi er, hvor vi kommer fra og naturen vi er en del av. Gjennom TV-serien får mange se og oppleve historiene som har gitt stedene en plass på UNESCOs verdensarvliste.»

«I 2024 gjennomførte Norges Verdensarv en kjennskapsundersøkelse blant befolkningen i Norge, bare halvparten av de spurte kjente begrepet «verdensarv» godt. Med Silje Nordnes og NRK på laget gleder vi oss til å dele historien om verdensarven med mange flere!»

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:

“De norske verdensarvstedene er en del av verdens viktigste kultur- og naturarv, og vi har et stort ansvar for å ta vare på dem. Jeg er glad for denne TV-serien som formidler historien om stedene og hvorfor vi tar vare på verdensarven for kommende generasjoner.”

Jonny Westernes, produsent i Fabelaktiv:

«Verdensarven i Norge er en til dels ukjent historie for mange. Den rommer det ypperste vi har å by verden på av natur og kulturarv. Det er et veldig godt utgangspunkt for en TV-serie».

Medvirkende i episode 1 (Røros)

− Kirsti Sæter, Avdelingsleder for formidling og verdensarv, Rørosmuseet

− Hanna Geiran, Riksantikvar

Episodeoversikt:

1. Røros bergstad og Circumferensen (17.8)

2. Urnes stavkirke (24.8)

3. Rjukan-Notodden Industriarv (31.8)

4. Vestnorsk fjordlandskap (7.9)

5. Struves meridianbue (14.9)

6. Bryggen i Bergen (21.9)

7. Bergkunsten i Alta (28.9)

8. Vegaøyan (5.10)

Fakta:

Verdensarv er kultur- og naturarv som anses å ha en enestående universell verdi for hele menneskeheten. Gjennom UNESCOs verdensarvkonvensjon samarbeider land over hele verden om å identifisere, bevare og formidle disse stedene for framtidige generasjoner. I dag finnes det 1 273 verdensarvsteder fordelt på 170 land, og Norge er ett av landene som har fått åtte steder innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvstedene forteller historier om menneskers liv, samfunnsutvikling og naturens betydning, og utgjør en del av vår felles globale arv.

Fem år på toppen av pallen

av

Pressemelding fra Røros Bryggeri:

For femte året på rad er Røros Bryggeri det bryggeriet som selger mest under Bryggerifestivalen i Trondheim.

– Fem år på rad er nesten vanskelig å forstå. Vi er utrolig stolte, men aller mest takknemlige. Når folk kommer til festivalen og har så mye å velge mellom, og likevel velger Røros igjen og igjen, så betyr det enormt mye for oss, sier Per Grindstad, salgssjef i Røros Bryggeri.

13 ULIKE DRIKKER – OG ALLE FANT SITT PUBLIKUM

I årets festival hadde Røros Bryggeri med seg 13 ulike drikker til Trondheim. Utvalget spente bredt, med produkter for forskjellige smaker og preferanser. Det var ikke bare én eller to favoritter som sto for salget. Alle de 13 produktene solgte godt.

(Saken fortsetter under bildet)

Salgssjef Per B. Grindstad og fjerde generasjon bryggerieier Dag Aadne Sandbakken fra Røros Bryggeri.

– Det synes vi er ekstra morsomt. Vi hadde med oss et veldig bredt utvalg, og det var tydelig at folk var nysgjerrige. Noen gikk rett på en kjent favoritt, mens andre ville prøve noe de aldri hadde smakt før. At hele bredden vår fungerte så godt, er kanskje noe av det vi er aller mest fornøyde med, sier Grindstad.

Nysgjerrigheten er også en viktig del av Røros Bryggeris produktutvikling.

– Vi liker å lage forskjellige ting. Vi skal selvfølgelig ta vare på det folk elsker, men vi har også lyst til å utfordre både oss selv og publikum. Festivalen er et fantastisk sted å gjøre akkurat det, fordi du får responsen direkte fra folk.

FEM ÅR PÅ TOPPEN

At Røros Bryggeri nå topper salgslisten for femte gang på rad, gjør prestasjonen ekstra spesiell.

– Det er én ting å gjøre det én gang. Det er noe helt annet å gjøre det fem år på rad. Det forteller oss at vi har en sterk posisjon hos publikum, og det gir oss masse motivasjon til å fortsette å utvikle oss, sier Grindstad.

For bryggeriet handler festivalen samtidig om langt mer enn salg.

– For oss er dette først og fremst en fantastisk møteplass. Vi får møte kundene våre, kolleger i bransjen og folk som kanskje aldri har smakt produktene våre før. Det er utrolig verdifullt å få så direkte tilbakemeldinger på det vi holder på med.

EN SEIER VI DELER MED PUBLIKUM

Bryggerifestivalen samler bryggerier og drikkeprodusenter fra hele landet, og Røros Bryggeri mener det store mangfoldet er en viktig del av festivalens styrke. I år stilte 31 bryggeri med 425 ulike brygg.

Topp 10 bryggeri i 2026:

1. Røros Bryggeri

2. Hogna Brygg

3. ØX

4. Austmann Bryggeri

5. Monkey Brew

6. Bryggeriet Frøya

7. Nua Brygghus

8. E.C Dahls Bryggeri

9. Trysil Bryggeri

10. Berentsen Brygghus

– Vi har stor respekt for alle som stiller ut her. Det er utrolig mye godt å velge mellom, og det gjør det ekstra stas å bli mestselgende. Vi vil derfor først og fremst si tusen takk til alle som tok turen innom oss, smakte, stilte spørsmål, diskuterte og skålte med oss.

En stor takk går også til arrangørene og de frivillige.

– De skaper en helt fantastisk festival. Det ligger enormt mye arbeid bak dagene i Trondheim, og uten arrangører og frivillige hadde det ikke vært mulig. Vi hever glasset for dem også.

Nå går turen videre til Bergen. Årets festival er over, men Røros Bryggeri rekker ikke å hvile lenge på laurbærene. Allerede neste helg går turen til Bergen Ølfestival.

– Vi skal nå først nyte denne seieren litt. Men vi tenker ikke å sitte lenge og feire – nå pakker vi og gjør oss klare for Bergen Ølfestival neste helg. Så begynner vi nok ganske snart å lure på hva vi skal ta med oss til Trondheim neste år. Vi kan i alle fall konstatere én ting: Det lønner seg å være nysgjerrig og framme i skoa, sier Grindstad.

Fem år. Fem seire. Røros Bryggeri kan dermed skrive enda et kapittel inn i festivalhistorien – samtidig som de har startet utviklingen av produkter til neste års festivaler.

Festivalpublikum trosset regnet – totalt var 40.000 besøkende innom Bryggerifestivalen

av

Pressemelding: Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Regnet satte til tider sitt preg på årets Bryggerifestival i Trondheim, men festivalpublikummet lot ikke det stoppe de fra å besøke de 31 bryggerne som hadde med seg til sammen 425 ulike brygg.

Årets Bryggerifestival ble gjennomført i skiftende og til dels svært vått sommervær. Likevel fant festivalpublikummet veien til festivalområdet, og rundt 40.000 personer besøkte festivalen i løpet av de tre festivaldagene.

– Vi hadde selvfølgelig håpet på bedre vær, men det aller fineste å se er hvordan publikum likevel møter opp. Folk tar på seg regntøyet og kommer for å smake, oppleve og være sammen. Det viser hvor viktig festivalen har blitt som møteplass i Trondheim, sier Camilla Digre, festivalleder for Bryggerifestivalen. – Når vi fikk finvær på fredag så ble det faktisk et par timer med stinn brakke og vi måtte kjøre litt kø – men folk ventet i gjennomsnittet ikke mer enn rundt ti minutter før de kom seg inn.

Første gang på Bryggerifestivalen: – Den mest profesjonelt gjennomførte festivalen vi har vært med på

Årets Bryggerifestival hadde flere bryggerier som deltok for første gang. Ett av dem var Trysil Bryggeri, som tok turen til Trondheim for å møte festivalpublikummet og presentere bryggene sine.

For daglig leder Ingvar Olsen ble det et svært positivt første møte med festivalen. – Vi er superfornøyde med festivalen! Det er den mest profesjonelt gjennomførte ølfestivalen vi har vært med på sier Olsen.

Trysil Bryggeri hadde hørt at Bryggerifestivalen er kjent for godt besøk og god stemning. Det inntrykket fikk de raskt bekreftet. – Vi hadde hørt at det var bra trøkk, mye folk og god stemning – og det stemte! Dette var vårt første år, og det var veldig moro at ølen vår ble godt tatt imot blant publikum. Særdeles hyggelig var det også at den ene ølen vår, Trysilkysset, ble kåret til festivalens Årets brygg!

At de deltok for første gang åpnet også opp for nye muligheter. – På festivalen møtte vi også andre bryggerier og får gode kontakter som en ikke skal se bort i fra ender opp i et par samarbeidsbrygg de kommende månedene.

Men det er publikum som gjorde aller størst inntrykk på Trysil Bryggeri. – Men best av alt var det hyggelige, pratsomme og imøtekommende publikumet som alltid hadde et utrolig godt humør, på tross av at det til tider var mye regn.

Trysil Bryggeri er tydelige på at de gjerne kommer tilbake til Trondheim.

– Dette er så absolutt en festival vi gjerne kommer tilbake til! Så nå får vi bare håpe på at festivalen også vil ha oss tilbake.

Trysil Bryggeri er ett av 16 nasjonale bryggerier som har deltatt på årets festival. De nasjonale bryggeriene bidrar til å gi publikum et bredere utvalg av brygg og mulighet til å møte bryggerier de ikke nødvendigvis finner i Trondheim til vanlig.

Over 16.000 liter brygg solgt

At festivalpublikummet faktisk har tatt del i festivalen, viser også salgstallene. Totalt ble det solgt over 16.000 liter brygg i løpet av festivalen. – Det er et imponerende volum, særlig med tanke på værforholdene vi har hatt. Det viser at publikum ikke bare har kommet til festivalen, men faktisk har brukt den til å smake, oppdage nye brygg og møte bryggerne, sier Digre.

– Vi er veldig takknemlige for både publikum og bryggerne som har stått på gjennom hele festivalen. Det er publikum som skaper festivalen, og årets festival viser igjen at det er plass til gode opplevelser også når sommeren ikke leverer sol, sier Digre.

Topp ti Bryggerier

  1. Røros Bryggeri
  2. Hogna Brygg
  3. Øx
  4. Austmann Bryggeri
  5. Monkey Brew
  6. Bryggeriet Frøya
  7. Nua Brygghus
  8. E.C. Dahls Bryggeri
  9. Trysil Bryggeri
  10. Berentsen Brygghus

Røros Produkter AS får nye eiere

av

Pressemelding:

Røros Produkter AS , en industribedrift som utvikler og produserer avfallsbeholdere, møbler og renholdsvogner, får nye eiere. Kvarts Holding AS skal selge Røros Produkter AS til Skag Holding AS. Endringen i eierskap legger til rette for videre utvikling og vekst for den velrennommerte Røros-bedriften .

Kvarts Holding AS er eid av familien til May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. De nye eierne, Skag Holding AS, er en eiergruppering bestående av rørosingene Gunhild Sun Bellsli og Andreas Garnes Bergh med sine respektive partnere.

Røros Produkter har historie helt tilbake til 1958 og er eid og drevet av Knutsen og Schjølberg siden 1997. Bedriften holder hus på Øverhagaen hvor de har skapt arbeidsplasser for 27 ansatte og har en omsetningsnivå på ca 50 mill. Kvarts Holding AS er godt fornøyde med avtalen.

– For oss har det vært helt avgjørende å finne lokale kjøpere, personer som deler vårt ønske om lokal verdiskapning. Dette er jo livsverket vårt og vi har hatt fokus på å finne de riktige kjøperne. Med denne avtalen sikrer vi at verdiskapningen i Røros Produkter forblir i Rørossamfunnet, vi sikrer kontinuitet og trygghet for de ansatte, kunder og samarbeidspartnere, sier Knutsen og Schjølberg.

De nye eierne besitter solid erfaring fra det lokale industrimiljøet.

– Vi er sikre på at de nye eierne innehar den nøvendige kompetanse, erfaringen og drivkraften til å utvikle Røros Produkter videre, sier Knutsen og Schjølberg.

Partene har over lengre tid jobbet med generasjonsskiftet i bedriften. Bellsli forteller at hun som en del av prosessen har jobbet på Røros Produkter i et halvt års tid.

-Det kommer til å merkes når May Kristin og Rolf går ut dørene her, men med den måten vi har jobbet sammen på gjennom prosessen, så har vi fått et godt grunnlag for et vellykket eierskifte, sier Bellsli.

Bellsli blir Daglig leder i bedriften 1.9.26, mens Bergh vil gå inn i stillingen som Driftsleder fra nyttår.

– Dette er en mulighet vi har jobbet lenge med. Jeg brenner for utviklingen av industrien på Røros, så det er en liten drøm som nå går i oppfyllelse, sier Bergh som kommer fra stillingen som produksjonsleder på Flokk.

– Vi tar over en veldrevet bedrift som har hatt en imponerende utvikling – det gir et unikt godt utgangspunkt for videre vekst, avslutter Bellsli.

Om Røros Produkter AS

Røros Produkter AS har historie helt tilbake til 1958 da Røros Suvenirer ble startet. I dag er bedriften en nasjonal aktør som utvikler og produserer bla. avfallsbeholdere, møbler og renholdsvogner. Bedriften er kjent for sine kundeorienterte, miljøvennlige løsninger i gjenvinnbare materialer. De har blant annet levert kildesorteringsløsninger til det nyeRegjeringskvartalet og Avinors flyplasser.

Om Kvarts Holding AS

Selskapet eies av familien til May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. I tillegg til Røros Produkter AS, består porteføljen av Røros Produkter Eiendom AS og Kvarts Eiendom AS.

Om Skag Holding AS

Selskapet er under etablering og eies av rørosingene Gunhild Sun Bellsli og Andreas Garnes Bergh og deres respektive familier. Selskapet skal erverve 100% av aksjene i Røros Produkter AS. Styreleder i selskapet er Kristin Bendixvold, mens styret består av Ståle Berre, Bellsli og Bergh.

Røros Produkter AS produserer bla. møbler som benken Rast. Foto: Privat

Statskog sjekker bestanden av rype og skogsfugl

av

Frivillige landet rundt teller nå rype og skogsfugl langs 5 100 kilometer for Statskog. Den rekordhøye takseringen styrker grunnlaget for bærekraftig jakt. En av kommunene takseringen foregår i er Røros.

Statskog takserer i områder fra Njardarheim i sør til Reisavann i nord i perioden 1. – 20. august. I løpet av disse tre ukene går hundrevis av taksører til sammen en distanse som tilsvarer luftlinjen mellom Oslo og Dubai.

Dispensasjon fra båndtvang

De frivillige som nå takserer for Statskog er kurset i en standardisert og vitenskapelig kvalitetssikret tellemetode med bruk av hund og hundefører.

Alle ekvipasjer er utstyrt med markeringsdekken merket «TAKST», og takseringene dekker lirype, storfugl, orrfugl og enkelte linjer for fjellrype.

– Skulle du treffe på løse hunder med slik merking i ukene framover, kan du vite at de utfører et viktig oppdrag og har dispensasjon fra båndtvang, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Rekordhøyt nivå

Tellingene er mer omfattende enn noen gang tidligere. Hønsefuglportalen omsetter tellingene til lokale bestandsestimat. Mengden data og den vitenskapelige metoden gjør tellingene pålitelige.

– Vi analyserer hvert enkelt område og bruker en fast modell for å avklare om vi åpner for jakt, og eventuelt i hvilket omfang. Dette sikrer bærekraftig høsting, sier Breisjøberget, som selv har doktorgrad i rypeforvaltning.

Store variasjoner

De årlige bestandsvariasjonene hos rype og skogsfugl kan være store fra år til år. Når det er krasj i bestandene av mus og lemen, blir rovdyrpresset på rype og skogsfugl høyere. Er det mye smågnagere, gir det derimot høyere overlevelse for rype og skogsfugl.

– Grovt sett er det faktorer som gjør at vi kan forvente tall som viser økt skogsfuglbestand i Sør-Norge, mens det er mer krevende å forutsi en retning på rypeutviklingen i Nordland og Troms. Svært mange faktorer påvirker bestandene, og de svinger dessuten i naturlige sykluser, sier Breisjøberget.

Statskog offentliggjør resultatene fra sine tellinger i slutten av august.

Omfattende høstingsprosjekt

Statskog og NINA gjennomfører et forskningsprosjekt som ser nærmere på sammenhengen mellom jakt og bestandsutvikling for rype og skogsfugl. Prosjektet er nå inne i sitt andre år av totalt fire.  

– Prosjektet er uvurderlig og enestående i internasjonal sammenheng, og bidrar til at Norge befester sin posisjon som et utstillingsvindu for verden innen hønsefuglforvaltning, sier Breisjøberget.

Landsdekkende innsats

Takseringene for Statskog pågår nå i følgende områder:

Sør-Norge: Njardarheim, Kongsvoll, Finnemarka, Sølvverket, Gjerstad, Regionfelt Østlandet, Evenstadlia, Rendalen, Varaldskogen, Løten, Meitsjøen, Gravberget, Fulufjellet, Ljørdalen og Drevfjellet

Midt-Norge: Bangdalen, Røros, Midtre Gauldal, Bogn og Gilten, Stjørdal, Meråker, Malvik, Orkland-Melhus-Skaun, Namsskogan, Steinfjellet, Kongsvold

Nordland: Hele fylket

Troms: Hele fylket

Stensaas Reinsdyrslakteri vinner av Bærekraftprisen 2026

av

Johanne Stensaas kan synge og danse i regnet etter å ha mottatt ny prestisjetung pris i dag. Bærekraftprisen deles ut under Trøndersk Matfestival og hedrer mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som kombinerer lokal verdiskaping, lønnsom drift og bærekraft på en forbilledlig måte.

– Stensaas Reinsdyrslakteri viser hvordan bærekraft kan omsettes i praktisk handling, lønnsom drift og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. De skaper verdier av lokale ressurser, tar vare på tradisjoner og tenker langsiktig. De er en ledestjerne i den fantastiske matregionen vi har her i Midt-Norge, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank 1 SMN.

Bærekraftprisen er etablert av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Målet er å inspirere lokale produsenter til å integrere bærekraft og sirkulær tankegang i hele verdikjeden, fra produksjon til sluttkunde.

Utnytter ressursene til det fulle

Stensaas Reinsdyrslakteri har en solid økonomi og med en imponerende vekst i senere år. Bedriften omsatte i 2025 for 128,8 millioner kroner, en økning på 25 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 7,3 millioner kroner.

Juryen trekker særlig fram hvordan bedriften har gjort sirkulærøkonomiske prinsipper til en integrert del av virksomheten. Målet er at minst mulig skal gå til spille, og de siste årene har selskapet redusert sitt årlige avfall med om lag 400 tonn. Samtidig arbeider de målrettet for å redusere utslipp og forbedre energibruken ved anlegget.

Virksomheten benytter i stor grad lokale råvarer som reinsdyr, elg, hjort, fugl, fjellfisk og multer, og prioriterer lokale innsatsvarer der det er mulig.

– Å drive bærekraftig er mer enn økonomisk lønnsomhet. Det handler også om beredskap, arbeidsplasser, kompetanse og levende lokalsamfunn. Stensaas Reinsdyrslakteri leverer på alle disse områdene. De viser at det er mulig å kombinere tradisjon, innovasjon og lønnsomhet på en imponerende måte, sier Janson.

Viktig for lokalsamfunn og beredskap

Juryen legger også vekt på bedriftens betydning for lokalsamfunnet og regionen. Med 32 årsverk i 2025, stabile medarbeidere, lærlingeplasser og sommerjobber bidrar selskapet til kompetansebygging og sysselsetting.

Bedriften har tett samarbeid med både reindriftsnæringen og jegere, og spiller en viktig rolle i verdikjeden for lokale råvarer. I tillegg framheves selskapets beredskapsarbeid, blant annet gjennom lagring og håndtering av matressurser som kan være viktige i ekstraordinære situasjoner.

–Stensaas Reinsdyrslakteri tar vare på råvarene, tradisjonene og menneskene rundt seg, samtidig som de utvikler virksomheten og skaper verdier lokalt. Gjennom mange år har de vist hvordan bærekraft kan være en naturlig del av hverdagen, og de er et inspirerende eksempel for hele den midt-norske matnæringen, sier Brit Melting, daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Stensaas Reinsdyrslakteri viderefører dessuten viktig håndverkskompetanse innen slakting, nedskjæring og foredling, og deler kunnskap gjennom kurs og opplæring.

Om Bærekraftprisen

Bærekraftprisen deles ut av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Prisen skal løfte fram mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som lykkes med å kombinere bærekraftig drift, lokal verdiskaping og sunn økonomi. 

Årets tre finalister var Stensaas Reinsdyrslakteri, Inderøy Mosteri og Jentene på Tunet. Ved vurderingen har juryen lagt vekt på økonomisk soliditet, lokal ressursbruk, sirkulærøkonomi, beredskap, kompetanseutvikling og bidrag til samfunnsutvikling. 

Som vinner av Bærekraftprisen 2026 mottar Stensaas Reinsdyrslakteri bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap fra SpareBank 1 SMN Regnskapshuset. Premien har en verdi på over 100 000 kroner.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef landbruk Anja Gotvasli og Hans Tronstad fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Frivillige fortjener pris

av

Det er utrolig mange i Røros kommune som i løpet av et år legger ned en frivillig innsats. På Foreningsportalen til Røros kommune er det registrert 122 foreninger. Det er blant annet innen senioraktivitet, kultur, idrett, bygdelag, velforeninger, ungdomslag, helse og humanitær. Dette rommer aktiviteter som dans, ski, trim, mosjon, foredrag, humanitært arbeid, musikk, brettspill og jakt og fiske.

Frivillighet Norge har i dag sendt ut en pressemelding om nominasjon til nasjonale frivillighetspriser. Flere fra Røros, Glåmos og Brekken fortjener å bli nominert til priser. Pressemeldingen kan leses under.

Frivillige skaper aktivitet, fellesskap og inkludering i lokalsamfunn over hele landet. Nå åpner nominasjonen til de nasjonale frivillighetsprisene. Kanskje finnes årets frivillige i din kommune?

– Frivilligheten er noe av det viktigste som knytter oss sammen i lokalsamfunnene våre. Over hele landet finnes det mennesker som bruker tid og krefter på å skape aktivitet, inkludering og fellesskap for andre. Med frivillighetsprisene ønsker vi å gi disse ildsjelene og initiativene den anerkjennelsen de fortjener, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

Nå har nominasjonene for 2026 åpnet. 

Hvem kan nomineres?

Det er mulig å nominere kandidater til følgende priser:

Frivillighetsprisen deles ut til en person, lokal forening eller gruppe som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats. Alle kan nominere kandidater til Frivillighetsprisen.

Årets nykommer i frivilligheten går til en person som har blitt frivillig i løpet av det siste året, gjort en viktig innsats og inspirert andre til engasjement. Kandidater må nomineres av organisasjonen de er frivillige i.

Årets frivillighetskommune tildeles en kommune eller fylkeskommune som gjennom god frivillighetspolitikk styrker frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet. Det er kommunen selv som sender inn nominasjonen.

Helseprisen, som deles ut av Stiftelsen Dam, går til et helseprosjekt i regi av en frivillig organisasjon. Alle kan nominere kandidater til Helseprisen.

Oppfordrer til lokale nominasjoner

Frivillighet Norge håper at engasjerte innbyggere, organisasjoner og kommuner over hele landet benytter muligheten til å løfte fram personer, prosjekter og initiativer som gjør en forskjell i sitt nærmiljø.

– Vi vet at det finnes sterke kandidater i alle deler av landet. Enten det er en enkeltperson, en forening, et prosjekt eller en kommune som gjør en ekstra innsats, håper vi at de som kjenner til arbeidet deres tar seg tid til å sende inn en nominasjon, sier Slotterøy Johnsen.

Slik nominerer du

Fullstendige kriterier og informasjon om hvordan man nominerer kandidater til de ulike prisene finnes på frivillighetensdag.no/prisene

Nominasjonsfristen er 31. august 2026 for Frivillighetsprisen, Årets nykommer i frivilligheten og Årets frivillighetskommune.

For Helseprisen er fristen 30. september.

Prisutdeling på Frivillighetens dag

Vinnerne kåres i forbindelse med Frivillighetens dag, FNs internasjonale dag for frivillighet. I år skjer prisutdelingen den 2. desember på Sentralen i Oslo.

Frivillighet Norge arrangerer Frivillighetens dag i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet, KS, Frivillig.no og Stiftelsen Dam.

Tidligere vinnere

Gjennom årene har prisene løftet fram et bredt spekter av frivillige initiativer.

Frivillighetsprisen i 2025 gikk til Leif Munkelien fra Metalheads Against Bullying, som ble hedret for sitt arbeid mot mobbing og for inkludering. Frivillighetsprisen har blitt delt ut årlig siden 1995 og er den nasjonale prisen for frivillig innsats i Norge.

Årets nykommer i frivilligheten gikk i 2025 til Hamid Moradi fra Springbrett for Ungdom i Bergen, som ble løftet fram for sitt engasjement for inkludering og sitt arbeid med å inspirere andre unge til å bli frivillige.

Prisen Årets frivillighetskommune ble i 2025 tildelt Ringerike kommune for sitt målrettede arbeid med frivillighetspolitikk og utviklingen av Frivillighetens hus som møteplass for frivilligheten.

Helseprisen gikk i 2025 til prosjektet «Doavisa på turné» fra Sanitetskvinnene, som gir ungdom lett tilgjengelig informasjon om kropp, psykisk helse og andre temaer som kan være vanskelige å snakke om.

Sanitetskvinnene Røros serverer middag til hjemmeboende over 70 år. Paula Blomli, Annlaug Wesselvold, Åse Bakksæter, Anne – Berit Floor, Lillian Arlie, Eva Brynhildsvold, Anne Britt Forodden og Mette Kvithyll Whist. Foto: Tove Østby

Europamestere i bridge for andre mesterskap på rad

av

Pressemelding:

Det norske åpne landslaget i bridge har igjen skrevet historie. Etter en imponerende innsats gjennom Europamesterskapet forsvarte Norge EM-tittelen fra 2024 og kan nok en gang kalle seg europamestere.

Triumfen bekrefter Norges posisjon som en av verdens fremste bridgenasjoner. Å forsvare et EM-gull er en prestasjon de færreste nasjoner lykkes med, og den norske laginnsatsen gjennom mesterskapet viste både stabilitet, presisjon og styrke under press.

– Å vinne ett europamesterskap er stort. Å klare å forsvare tittelen viser hvilken kvalitet og kontinuitet dette laget har. Vi er utrolig stolte av spillerne og det de har levert, sier Allan Livgård, generalsekretær i Norsk Bridgeforbund.

Bridge til et bredere publikum

Årets mesterskap markerte også en viktig milepæl utenfor bridgebordet. For første gang kunne Europamesterskapet følges direkte på Direktesport, gjennom et samarbeid mellom Norsk Bridgeforbund og medieplattformen.

Sendingene gjorde mesterskapet tilgjengelig for både etablerte bridgespillere og et nytt publikum, og satsingen ble svært godt mottatt.

En historisk sterk periode

EM-gullet føyer seg inn i en rekke sterke internasjonale resultater for norsk bridge. Med to europamesterskap på rad har det åpne landslaget befestet sin plass helt i verdenstoppen og viser at Norge fortsatt er en av de ledende nasjonene internasjonalt.

Norsk Bridgeforbund håper at både de sportslige resultatene og den økte mediedekningen vil bidra til å inspirere flere til å oppdage bridge. Et spill som kombinerer strategi, samarbeid og mental styrke på aller høyeste nivå.

F.v. Sten Bjertnes, Erik Berg, Tor Eivind Grude, Christian Bakke, Nicolai Heiberg-Evenstad, Boye Brogeland, Geir Helgemo, Tolle Stabell. Foto: Norsk Bridgeforbund

Gunnhild Ryen vender tilbake til Kulturminnefondet

av

Hele 88 personer med relevant utdannelse og erfaring søkte på stillingen som saksbehandler hos Kulturminnefondet. Ryen har master i geografi og lang erfaring fra kommune, fylke og stat. Hun har tidligere jobbet som saksbehandler hos Kulturminnefondet i perioden 2015 til 2021.

– Hun har et stort hjerte for samfunnsoppdraget og private eiere som søker om støtte til å bevare og ta sine kulturminner i aktiv bruk. Vi er alle utrolig glade for at Gunnhild kommer” hjem igjen” til oss”, sier Trygve Bragstad, assisterende direktør for Kulturminnefondet.

Om Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning underlagt Klima- og miljødepartementet. De er et lavterskeltilbud. Deres oppdrag er å gi økonomisk støtte, råd og veiledning til frivillige organisasjoner og private eiere av verneverdige kulturminner. Det skal være enkelt å komme i kontakt med Kulturminnefondet.