Pressemelding

Gunnhild Ryen vender tilbake til Kulturminnefondet

av

Hele 88 personer med relevant utdannelse og erfaring søkte på stillingen som saksbehandler hos Kulturminnefondet. Ryen har master i geografi og lang erfaring fra kommune, fylke og stat. Hun har tidligere jobbet som saksbehandler hos Kulturminnefondet i perioden 2015 til 2021.

– Hun har et stort hjerte for samfunnsoppdraget og private eiere som søker om støtte til å bevare og ta sine kulturminner i aktiv bruk. Vi er alle utrolig glade for at Gunnhild kommer” hjem igjen” til oss”, sier Trygve Bragstad, assisterende direktør for Kulturminnefondet.

Om Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning underlagt Klima- og miljødepartementet. De er et lavterskeltilbud. Deres oppdrag er å gi økonomisk støtte, råd og veiledning til frivillige organisasjoner og private eiere av verneverdige kulturminner. Det skal være enkelt å komme i kontakt med Kulturminnefondet.

Kjellmark AS planlegger generasjonsskifte 

av

Pressemelding fra Kjellmark AS:

Daglig leder Trond Ole Schjølberg og styret i Kjellmark AS er enige om en plan for et kontrollert generasjonsskifte i selskapet til neste år. Etter over 25 år som leder i Kjellmark AS nærmer det seg pensjon. Trond Ole Schjølberg fratrer rollen som daglig leder den 1. juli 2027.

– Trond Ole har gjennom sitt lederskap vært en sentral drivkraft i utviklingen av Kjellmark AS som den største totalentreprenøren i Fjellregionen. Styret er svært tilfreds med at vi sammen har kommet frem til en plan som gir forutsigbarhet for ansatte, kunder og samarbeidspartnere, samtidig som den legger til rette for en god overføring av ansvar til ny ledelse, sier styreleder Vegard Aune.

Etter fratreden som daglig leder vil Trond Ole Schjølberg videreføre sitt arbeidsforhold i en overgangsperiode frem til 1. juli 2028. I denne tiden vil han arbeide med markeds- og salgsarbeid, oppfølging av sentrale kunder og bidra til overføring av kompetanse og relasjoner til den nye ledelsen.

– Jeg er glad for at vi har funnet en løsning som både ivaretar selskapets behov og gir meg muligheten til å bidra i en overgangsperiode. Jeg ser frem til å støtte selskapet og den nye daglige lederen i arbeidet med å videreutvikle Kjellmark AS, sier Trond Ole Schjølberg.

Kjellmark AS går med dette inn i et planlagt generasjonsskifte, med mål om å videreføre selskapets sterke posisjon og legge grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling. Styret vil i løpet av høsten 2026 innlede en prosess for å rekruttere ny daglig leder.

Kjellmark AS er i dag den største og eldste totalentreprenøren mellom Elverum og Støren. Selskapet har hovedkontor på Røros med avdelinger i Tynset, Ålen og Trondheim. Selskapet er en viktig del av Kjellmarkgruppen som totalt sysselsetter 120 ansatte og har en årlig omsetning på ca. 300 MNOK.

Gode søkertall for Røros videregående skole

av

Pressemelding fra Røros videregående skole om førsteinntaket ved skolen 2026–2027:

Førsteinntaket til skoleåret 2026–2027 viser at Røros videregående skole fortsatt står sterkt som et attraktivt utdanningstilbud i regionen. Etter første inntak er det tatt inn 243 elever, noe som er et godt resultat og i tråd med skolens forventninger.

Av de 243 elevene som har fått tilbud om plass, er 109 elever tatt inn på Vg1, 87 elever på Vg2 og 47 elever på Vg3.

Det er samtidig viktig å understreke at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til tallene. Erfaring viser at elevtallene kan endre seg gjennom både andre og tredje inntak (nytt av året), samt ved flyttinger og omvalg. Det er også tatt inn elever fra Innlandet som også har søkt og vil kunne takke ja til skoleplass der.  På nåværende tidspunkt anslår skolen at det endelige elevtallet vil kunne lande et sted mellom 219 og 243 elever ved skolestart.

Det er svært gledelig at en meget stor andel av ungdommene som har søkt seg til Røros videregående skole, har skolen som sitt førstevalg. Det betyr at mange av elevene har kommet inn på den skolen de ønsker seg til. De aller fleste søkerne kommer fra Røros kommune, Holtålen kommune og Os kommune, noe som bekrefter skolens rolle som en viktig, og i praksis, en nærskole for ungdom i regionen.

Stor interesse for yrkesfag

Ved årets inntak er det særlig stor interesse for Vg1 Teknologi- og industrifag. Programområdet fyller to klasser, og det er samtidig venteliste. Skolen registrerer også med glede at en betydelig andel av de inntatte elevene her er jenter, noe som bidrar til økt mangfold innen tekniske og industrielle fag.

På Vg2 Industriell produksjon er det full klasse, noe som understreker den sterke interessen for industrifagene.

Det er også positiv utvikling på Vg2 Salg, service og reiseliv, som har god søkning. Dette er særlig gledelig ettersom programområdet var satt på pause i skoleåret 2025–2026.

Stabil interesse for studiespesialisering

Innen studiespesialisering er søkertallene stabile og gode. På Vg1, Vg2 og Vg3 Studiespesialisering ligger elevtallet på om lag 25 elever per klasse, noe som gir et godt grunnlag for videre drift og et solid fagmiljø.

På Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse er det også tatt inn en stor elevgruppe.

Et inntak som samsvarer med forventningene

Samlet sett vurderer Røros videregående skole årets førsteinntak som godt. Inntaket fremstår slik skolen hadde håpet på, uten negative overraskelser.

Vi er godt fornøyd med søkertallene og interessen for skolens utdanningstilbud. Særlig positivt er det å se den sterke interessen for teknologi- og industrifagene, samtidig som vi opprettholder stabile og gode tall på studiespesialisering. Dette gir et godt utgangspunkt for skoleåret 2026–2027, skriver rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø i pressemeldingen.

Veien videre i inntaksprosessen

  • Svarfrist første inntak: 15. juli 2026
  • Andre inntak: ca. 5. august 2026 – svarfrist 10. august
  • Tredje inntak: ca. 13. august 2026 – svarfrist 16. august

For mer informasjon om inntaksprosessen vises det til skolens hjemmeside eller Trøndelag fylkeskommunes nettsider.

Unicare tar Helse Midt-Norge til retten

av

Unicare ber Trøndelag tingrett om å forby Helse Midt-Norge RHF å inngå kontrakter i den omstridte anbudskonkurransen for behandlingstilbud innen spesialisert rehabilitering.

På vegne av selskapet sendte Advokatfirmaet Thommessen fredag en begjæring om midlertidig forføyning. Hvis retten tar begjæringen til følge, vil HMN ikke kunne inngå kontrakter før saken er endelig prøvet i rettssystemet.

– Vi hadde håpet i det lengste at vi skulle unngå å komme hit. Men på tross av alle alvorlige feil og mangler som er avdekket i gjennomføringen av konkurransen, har Helse Midt-Norge hardnakket avvist å avlyse konkurransen. Derfor ser vi ingen annen vei enn å prøve saken i rettssystemet, sier administrerende direktør Knut Øversjøen i Unicare

Han mener alvorligheten i saken understrekes av at også Stortinget i februar påla regjeringen å foreta avlysning, et pålegg regjeringen den gangen valgte ikke å følge.

– Det er beklagelig, aller mest for pasientene som får et redusert og dårligere tilbud dersom konkurransen gjennomføres. Deretter for det offentlige som bruker sine budsjetter på en lite effektiv måte. Og til slutt for ansatte ved velfungerende rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge som nå risikerer at arbeidsplassene deres forsvinner, sier Øversjøen.

I begjæringen peker Unicare på flere alvorlige feil som er begått i anskaffelsesprosessen.

HMN har brutt loven ved ikke å gjøre leverandørene kjent med hvilke forhold de ville vektlegge. Tilbyderne fikk aldri vite at HMN ville vektlegge pris 70 prosent og kvalitet kun 30 prosent. Tvert imot ga HMN konsekvent inntrykk av at kvalitet var avgjørende, fremgår det av begjæringen. Dette viste seg å ikke stemme.

Unicare mener også at HMN ikke gjennomførte reelle forhandlinger med tilbyderne. I stedet fikk de en knapp og misvisende veiledning om forholdet mellom pris, kvalitet og lengden på behandlingen. Tilbyderne spurte gjentatte ganger om avklaring, men fikk aldri dette fra HMN.

Ifølge begjæringen har også evalueringen vært vilkårlig. På flere leveranseområder fikk Unicare beste vurdering, men ble likevel ikke valgt som leverandør. I disse tilfellene har HMN vist til «lokalitet» som avgjørende betydning, uten at dette er begrunnet i konkurransegrunnlaget.

– Prosessen har ikke bare vært uforutsigbar og uprofesjonell. Den har også vært gjennomført i strid med lov- og regelverk. Det virker som om Helse Midt-Norge i prosessen til nå har nektet å ta dette innover seg, sier advokat Wenche Sædal hos Thommessen, som fører saken for Unicare.

HMN har allerede utsatt kontraktsinngåelse flere ganger siden de fattet beslutning om den omstridte tildelingen i november i fjor, og den foreløpig siste karensfristen går ut ved midnatt til tirsdag kommende uke. Da kunne HMN i teorien startet signering av kontrakter.

Unicare ber derfor tingretten stoppe kontraktinngåelser inntil saken er avgjort i retten. Det primære standpunktet for Unicare er at HMN har rett og plikt til å avlyse den pågående konkurransen. Subsidiært anfører Unicare at HMN plikter å omgjøre tildelingsbeslutningen og gjenåpne forhandlingene.

– Konkurranse er sunt, og man må tåle å tape noen ganger, så sant lover og regler er fullt. Det har ikke skjedd i denne saken. Ved å smøre tilbudet tynt utover bidrar Helse Midt-Norge til å bygge ned sterke fagmiljøer og redusere kvaliteten på tjenestene. Måten det er gjort på, er ikke lovlig. Konsekvensen er at pasienter i regionen får et dårligere tilbud enn de behøver, og et tilbud som ikke harmonerer med det man har i andre helseregioner. Dette er i strid med prinsippet om et likeverdig behandlingstilbud, sier Øversjøen.

Anja med NM-sølv og landslagsplass

av

Pressemelding fra Røros SK:

I helgen ble det arrangert NM i styrkeløft i Askim hvor Anja Wiggen Skancke fra Røros SK deltok. Hun er fortsatt juniorutøver, men stilte i åpen klasse -76kg. Styrkeløft deles inn i to hovedgrupper, hvorav den ene er såkalt utstyrsfri mens den andre er med utstyr i form av spesielle støttedrakter, knebind osv. Helgens mesterskap var i sistnevnte kategori. Anja har gått over til å konkurrere med utstyr og har ila. vinteren og våren løftet over A-kravet på et par stevner og med det ble hun nylig tatt ut på juniorlandslaget!

På konkurransedag, lørdag, åpnet Anja med 215kg i knebøy og økte deretter til 227,5kg i andre løft. Hun har slitt litt med å få godkjent dybde i bøy med de tyngste vektene, men på lørdag ble det et lett og godkjent sisteløft på hele 235kg. Ny personlig rekord med 10kg.

I benkpress åpnet hun med 100kg, før det dessverre ble litt stang ut med to bomløft på 107,5kg. 

Åpningsløft i markløft ble 170kg, før det ble 180kg i andreløft. Hun avsluttet dagen med 187,5kg i sitt tredje og siste løft. Der ble det også personlig rekord med 2,5kg. Sammenlagt 522,5kg og tangering av personlig rekord. Det resulterte i en solid andreplass og sølvmedalje i klasse -76kg. I tillegg tok hun sølvmedalje i knebøy (uavhengig av vektklasse). Vi gratulerer så mye med nok en sterk prestasjon og landslagsplass!

275000 til Fórbonde- og Lasskjørerunionen

av

Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by. Totalt kom det 118 søknader, med en samlet søknadssum på 51,6 millioner kroner.

Tilskuddene skal styrke kulturmiljø i bygder og byer, samt næring og industri. Av disse søknadene var 94 rettet mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treffer begge tema.

– Kulturmiljø blir best tatt vare på når de er i bruk. Prosjektene vi støtter skal gjøre det enklere for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplasser og nye muligheter for utvikling i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å støtte de gode ideene som får dette til å skje, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fórbonde- og Lasskjørerunionen er blitt tildelt 275000 kroner til Vinterarv: Kunnskapsbygging og organisering for å sikre vintervegene og bruken av dem. Det ble søkt om 500000 kroner.

Kulturmiljø som ressurs

Formålet med midlene er å bidra til å skape nye muligheter, løse utfordringer og samordne innsats knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Prosjektene skal legge til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrke rollen kulturmiljø kan spille i lokal og regional utvikling.

– Prosjektene vi gir støtte til, viser hvordan kulturmiljø kan være en aktiv kraft i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler både om å ta vare på historien og om å bruke den – til å skape nye muligheter for folk, gjennom samarbeid som bidrar til verdiskaping, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tildelingen har vi vært opptatt av å løfte fram prosjekter som både holder høy kvalitet og som på en god måte tar i bruk kulturmiljø som en ressurs, legger Geiran til.

Riksantikvaren gir tilskudd til 16 prosjekter:

  • 8 prosjekter innen næring og industri (1 250 000 kroner)
  • 8 prosjekter innen bygd og by (2 209 000 kroner)


Fordelingen gjenspeiler at det var særlig mange gode søknader innen bygd og by. Samtidig er det gledelig å se bredden i prosjektene innen næring og industri, blant annet med prosjekter knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Hvordan blir tilskuddene brukt?

Tilskuddene går til prosjekter som bruker kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stedsutvikling.

Målet er å skape nye muligheter, styrke samarbeid og finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Prosjektene som får støtte kjennetegnes ved at de:

  • utvikler og deler kunnskap og kompetanse
  • samler ulike aktører om felles mål
  • gir erfaringer og metoder som kan komme flere til gode
  • bidrar til bærekraftig bruk av kulturmiljø

Tilskuddene innen næring og industri

Innen næring og industri går midlene til prosjekter som løfter fram og videreutvikler industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særlig vekt på kunnskap og kompetanse.

Konsesjonskraftstrid løst etter mer enn 30 år

av

Pressemelding:

Røros kommune og Ren Røros AS har kommet til enighet i en sak som har vært gjenstand for uenighet og ulike tolkninger i mer enn 30 år. En ny avtale om disponering av konsesjonskraft ble i dag godkjent av kommunestyret, etter at den tidligere er vedtatt av styret i Ren Røros AS.

Etter konstruktive forhandlinger har partene blitt enige om en løsning som avklarer hvordan konsesjonskraften skal disponeres i framtiden. Avtalen slår fast at Røros kommune er og forblir innehaver og eier av den lovbestemte retten til konsesjonskraft.

Kommunen skal disponere konsesjonskraften fra kraftverk som er kommet til etter 1976, mens Ren Røros AS beholder disposisjonsretten til konsesjonskraft fra kraftverk som eksisterte eller var planlagt da den opprinnelige avtalen ble inngått. Kommunen eier uansett med sine 67 % av aksjene indirekte den disposisjonsretten Ren Røros AS beholder.

Målet har vært å finne en løsning som gir ro, forutsigbarhet og stabile rammer for både kommunen og selskapet fremover.

– Endelig er denne saken løst. Dette er en problemstilling som har skapt uklarhet og uenighet gjennom mange år. Nå har vi fått på plass en avtale som gir forutsigbarhet rundt kommunens konsesjonskraftinntekter og sikrer at verdiene fra våre felles naturressurser kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode, sier ordfører i Røros kommune, Sadmira Buljubasic.

Den nye avtalen erstatter avtalen fra 1976 og avklarer flere spørsmål som over tid har vært gjenstand for ulike fortolkninger. Kommunen skal disponere konsesjonskraften fra Tolga og Ormhaugfossen. Ren Røros beholder disposisjonsretten til konsesjonskraft fra kraftverk som eksisterte eller var planlagt i 1976.

– Det har vært krevende forhandlinger, men hele tiden med et felles ønske om å finne en varig og balansert løsning. Det har vi nå lykkes med. Det var avgjørende for Ren Røros at avtalen hensyntar minoritetsaksjonærene for å kunne lande en avtale. Avtalen gir begge parter forutsigbarhet og gjør at vi kan bruke mindre tid på historiske tolkningsspørsmål og mer tid på å utvikle selskapet til beste for kunder, ansatte og lokalsamfunnet, sier styreleder i Ren Røros AS, Lars Wik.

Partene er enige om at avtalen representerer et viktig punktum for en langvarig sak, og samtidig et godt grunnlag for videre samarbeid mellom kommunen og energiselskapet.

Røros på lista til å få forsterket ekomnett

av

Pressemelding fra regjeringen:

Regjeringen dobler tempoet i utbyggingen av forsterket ekom, slik at mobil- og internettjenester fungerer også under ekstremvær og langvarige strømbrudd. Målet er at nettet skal holde i minst 72 timer uten strøm.

– Vi vet krisene kommer, men ikke hvordan de utspiller seg. Vi får mer ekstremvær fremover. Særlig Trøndelag har opplevd strøm- og mobilutfall de siste årene. Når strømmen går, mister vi også mobil- og internettdekning etter noen timer, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Prioriterer beredskap etter flere kriser

Ekstremvær og lange strømbrudd de siste årene har vist hvor sårbart mobilnettet er. Regjeringen trapper derfor opp arbeidet og bruker 210 millioner kroner på forsterket ekom i år, som en del av den nasjonale beredskapssatsingen. Tiltakene innebærer blant annet:

• mer reservestrøm ved utvalgte mobilbasestasjoner

• alternative forbindelser når fiber eller annen infrastruktur svikter

– Trygg kommunikasjon er grunnleggende beredskap. Når kriser rammer, må folk kunne ringe nødnummer. Derfor prioriterer vi nå å gjøre mobilnettet mer robust i hele landet, sier Tung.

Dobler utbyggingen – 20 nye kommuner i 2026

I 2026 får 20 nye kommuner forsterket ekom, dobbelt så mange som året før. Med dette vil 132 kommuner være omfattet av ordningen. Dette inkluderer flere trønderske kommuner som for eksempel Røros, som er en av de 20 nye kommunene som får forsterket ekom.

-Dette er en riktig invisteringer i regionen, denne ekom forsterkningen vil gjøre oss mer beredt på harde vintere og er med på å sikre at vi kan kommunisere trygt, sier stortingsrepresentant Isak Veiderud Bush fra Røros.

Disse kommunene får tiltak i år:

• Meråker

• Midtre Gauldal

• Namsos

• Steinkjer

• Røros

• Oppdal

• Tynset

• Tolga

• Tinn

• Nome

• Bamble

• Fyresdal

• Froland

• Risør

• Tvedestrand

• Flekkefjord

• Fitjar

• Vaksdal

• Sunnfjord

• Voss

Mange av kommunene ligger i områder med krevende værforhold, lange avstander eller særlig sårbar infrastruktur.

Mobilnettet er samfunnskritisk

Når strøm, fiber eller mobilmaster svikter, kan både innbyggere og nødetater miste kontakt.

Hva er forsterket ekom?

• sikrer mobil- og internettjenester under kriser og strømbrudd

• gir utvalgte basestasjoner ekstra reservestrøm og alternative forbindelser

• skal gi minst 72 timers drift uten strøm

• bygges ut i samarbeid med teleselskapene

• mål om å omfatte alle kommuner over tid

Susanne Sundfør kommer til Røros for første gang

av

En av landets mest kjente og anerkjente popartister kommer til Røros for første gang i høst for å spille konsert på Storstuggu lørdag 7.november sammen med sitt band. Dette blir en unik mulighet til å oppleve Susanne Sundfør i ny drakt og på en mer intim scene enn hun normalt spiller, står det i en pressemelding fra Røros konserter.

Til høsten inviterer Susanne Sundfør publikum inn i et nytt musikalsk landskap. Med låter fra hele karrieren, for anledningen kledd opp i toner av bluegrass og country, legger hun ut på en omfattende høstturné sammen med noen av landets fremste musikere.

– Jeg gleder meg til å dele scene med noen av Norges beste musikere i  i høst, hvor vi skal kle om musikken min i en ny countrydrakt. Det blir god gammeldags bluegrass, men også innslag av country, godt inspirert av ikonene Dolly Parton og Alison Krauss, sier Sundfør.

En artist som nekter å stå stille
Gjennom mer enn to tiår har Susanne Sundfør befestet sin posisjon som en av Norges mest anerkjente og kunstnerisk kompromissløse artister. Karrieren har vært preget av en sjelden vilje til å utfordre eget uttrykk, utforske nye musikalske retninger og stadig finne nye veier inn i sitt eget låtunivers.

På denne turneen får publikum oppleve nettopp dette. Kjente og kjære sanger får nytt liv gjennom nye harmonier, akustiske strenger og et musikalsk slektskap til den amerikanske folk- og countrytradisjonen. For Sundførs mange fans blir dette en unik mulighet til å oppdage sangene på nytt, fra artist som fremdeles nekter å stå stille.

En unik opplevelse
Det er fire år siden sist Susanne Sundfør sist gjorde en full Norgesturne og første gangen hun besøker Røros. For publikum er dette en unik mulighet til å oppleve artisten og bandet hennes i et langt mer intimt format enn de store festivalscenene hun normalt spiller.

– Sist vi hadde en så stor artist på besøk på Storstuggu var Highasakite for noen år siden, den konserten ble utsolgt på få minutt, så vi anbefaler publikum å være tidlig ute sier arrangør Thomas Ryjord.



Røros kommunes miljøpris 2026 tildeles Ljøsnavollen v/Ingrid Melien

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klimaet og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre gjennom for eksempel bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur. I år har formannskapet vedtatt at prisen går til Ljøsnavollen v/Ingrid Melien, som anerkjennelse av en langvarig og helhetlig innsats for å ta vare på kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom aktiv og bærekraftig bruk.

Et forbilde for levende kulturlandskap og inkluderende møteplasser i fjellet

Prismottaker beskrives som et unikt og levende eksempel på hvordan aktiv bruk over tid kan ivareta natur, kultur og tradisjon. Gjennom seterdrift med beitedyr, slått og skjøtsel bidrar Ljøsnavollen til å opprettholde et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold i fjellområdet. Setra Ljøsnavollen ble ryddet allerede i 1689 av Tørres Eriksen Skredder fra Bentgården i Feragen, og har siden vært i kontinuerlig drift. I dag føres arbeidet videre av Ingrid Melien og hennes familie, som holder en flere hundre år gammel setertradisjon levende.

Ljøsnåvollen har også gjennom lang tid hatt en viktig funksjon som møteplass for mennesker i fjellet. Siden vandrerutene i Femundsmarka ble merket i 1949, har setra hatt en ubrutt tradisjon med å ta imot turister og fjellfolk. Helt fra barndommen på 1950-tallet har Ingrid Melien ønsket gjester velkommen og bidratt til å skape et åpent og inkluderende tun for fiskere, jegere og vandrere. Denne gjestfriheten lever videre i dag, med overnatting og servering av tradisjonsmat laget fra bunnen av.

Drifta bygger på økologiske og stedstilpassede løsninger, langt fra moderne infrastruktur. Ved hjelp av solcellestrøm, vedfyring og lokale ressurser drives setra med et lavt miljøavtrykk. Samtidig holdes kunnskapen om tradisjonell matproduksjon og seterliv levende og relevant for nye generasjoner.

Ljøsnavollen v/Ingrid Melien har gjennom lang tid gjort et betydelig arbeid for å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom bærekraftig og aktiv bruk. Innsatsen og gjestfriheten har hatt stor betydning for bevaringen av seterlandskapet. Røros kommune gratulerer med en velfortjent miljøpris!