Pressemelding

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund (NSR):

Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at de avdekte feilene i valgmanntallet er beklagelige, men stoler på at situasjonen er under kontroll fra de ansvarlige partene og at valget blir riktig gjennomført og at alle får stemt. 

NSR har i et orienteringsmøte fått beskjed fra Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhren om at Skatteetaten har gjort en feil da de har overført folkeregisteret fra et system til et annet.

– Denne feilen burde aldri kunne ha skjedd. Vi forventer at Skatteetaten og skattedirektør Nina Schanke Funnemark nå tar ansvaret sitt, retter opp i alle listene og sørger for at dette ikke kan skje i fremtiden. Sametingsvalget er et nasjonalt valg på lik linje med stortingsvalget, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto. 

– Vi er glade for garantiene fra Sametingets plenumsleder Tom Sottinen om at alle skal få stemme og at alle stemmene til de som har meldt seg inn i manntallet vil bli talt. Det gir oss en trygghet om at valget blir riktig gjennomført på tross av de feilene Sametinget har avdekket i manntallet, sier NSR-lederen. 

Alle som mener de skal stå i valgmanntallet får ifølge plenumslederen og direktøren avgi sin stemme, og så vil man i valgoppgjøret kryssjekke om velgeren er i manntallet og om stemmen skal telle. 

– Vi har tiltro til at dette er en tilfredsstillende metode for å få valget 2021 riktig gjennomført, sier Myrnes Balto. 

– Dette burde imidlertid aldri ha skjedd, og vi forventer at det gjøres en skikkelig gjennomgang av hvordan valgmanntallet forvaltes i god tid før neste valg, avslutter NSR-leder Myrnes Balto. 

Norske Samers Riksforbund (NSR) stiller vil valg i alle valgkretser ved sametingsvalget. 

Pressemelding:

Valgmanntallet til sametingsvalget vil bli rettet: – Vi jobber tett sammen med Skatteetaten og Valgdirektoratet for å rydde opp, sier Sametingsdirektør Inger Marit Eira- Åhrén 

Sametingets administrasjon har etter en rutinekontroll oppdaget at valgmanntallet til høstens sametingsvalg ikke er fullstendig. Sametinget, Valgdirektoratet og Skatteetaten har hatt et avklaringsmøte i dag og jobber nå tett sammen for å rydde opp slik at det ikke får konsekvenser for valget. 

– Sametingsvalget er veldig viktig og har en høy prioritet hos oss. Det er identifisert feil som vi i fellesskap jobber med å få ryddet opp i. De feilene som Skatteetaten har ansvar for er rettet eller vil bli rettet i løpet av kort tid, sier Elin Imsland, leder for Folkeregisteret i Skatteetaten.  Skatteetaten deler manntall fra Folkeregisteret med Valgdirektoratet.

–   Vi jobber sammen med Sametinget og Skatteetaten, og bistår med gjennomføring av sametingsvalget. Vi bidrar på de områdene vi kan for å løse utfordringen med valgmanntallet til Sametinget. 

Valgdirektoratet har kvalitetssikret at informasjonen på valgkortene er korrekt, og det er ikke avdekket feil eller mangler, sier Bjørn Berg, direktør i Valgdirektoratet.

Sametinget, Valgdirektoratet og Skatteetaten har i dag hatt et møte for å avklare situasjonen og hvordan det skal løses. 

Påvirker ikke valget

Sametingdirektør Inger Marit Eira-Åhrén forsikrer om at ingen stemmer skal forkastes, og at alle skal få mulighet til å stemme ved sametingsvalget 2021, både under forhåndsstemmegivning og på valgdagen.

Sametingsdirektør påpeker om at det viktigste nå er at alle samiske velgere får anledning til å avgi sin stemme til Sametingsvalget og at riktig informasjon gis. 

– Sametinget er tilfreds med dagens møte og at vi har klart å spore opp feilene som har oppsått og at de nå blir løst.  Det viktigste for oss er fungerende operative systemer på nasjonalt nivå, sier Eira- Åhrén. 

Følgende utfordringer er identifisert og er enten rettet eller vil bli rettet i løpet av kort tid:

• Registreringsdato i stedet for vedtaksdato ble lagt til grunn for inkludering i Sametingets valgmanntall. Dette medførte at personer som hadde blitt registrert i Folkeregisteret med tilknytning til Sametingets valgmanntall etter skjæringstidspunktet (30. juni) ikke ble inkludert, selv om vedtaksdato var før denne datoen. Feilen er korrigert hos Skatteetaten, og riktige manntallsopplysninger er delt med Sametinget.
  
• Personer som har meldt seg ut av Sametingets valgmanntall, er likevel inkludert. Det skyldes en feil i migrering av registrert informasjon til et nytt system hos Skatteetaten. Den gjelder i underkant av 200 personer som nå skal tas ut av Sametingets valgmanntall. Feilen rettes 18. august.
  
• Valgkampmateriell sendt fra politiske partier har ikke nådd frem til velger. Årsaken til at enkelte stemmeberettigete ikke har mottatt materiell er at valgkampmateriell ikke er sendt til postadresse i de tilfeller velger er registrert med dette i Folkeregisteret. Opplysningene i Folkeregisteret er korrekte.
  
• 25 personer er registrert med tilknytning til Sametingets valgmanntall hos Sametinget men er ikke inkludert i Sametingets valgmanntall fra Skatteetaten. Skatteetaten har gjennomgått listen og funnet at disse i henhold til relevante bestemmelser i valglovgivningen ikke skal inkluderes i Sametingets valgmanntall.
  

Pressemelding fra Sametinget:

Fredag ble endringer i samelovens språkregler sendt på høring. – Det har vært en lang prosess, men vi er glade for at vi nå endelig kan få en behandling av endringer av samelovens språkregler, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen og ser frem til å kunne ønske den første bykommunen velkommen inn i samisk språkområde.

Sametinget har siden 2016 arbeidet for en helhetlig oppfølging av NOU 2016:18 – Hjertespråket. Nå har regjeringen sendt første del av oppfølgingen ut på høring, med høringsfrist 15. november 2021. 

Sametinget ønsket i utgangspunktet en helhetlig oppfølging av Hjertespråket, hvor foreslåtte lovendringer innenfor justis, helse, opplæring og språk ble behandlet under ett, men det har vært utfordrende. Det har likevel vært viktig for Sametinget å få på plass et nytt språkområde, samt foreta endringer og justeringer av bestemmelser i samelovens språkkapittel.

– Et nytt språkområde med differensierte kategorier av språkkommuner vil være svært viktig i arbeidet for å styrke språkrettighetene i bykommuner, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Det har også vært viktig for Sametinget å få på plass en språkområdeordning som i større grad gjenspeiler at språksituasjonen er forskjellig i de ulike kommunene. 

– Sametinget har i hele prosessen påpekt viktigheten av at kommuner hvor samisk er majoritetsspråket blir synliggjort som en egen kommunekategori. 

Nødvendige endringer

Endringene i Sameloven som nå er ute på høring gjelder det som tidligere het forvaltningsområdet for samisk språk. Dette får et nytt navn og blir til samisk språkområde. Samisk språkområde vil bestå av tre ulike kommunekategorier; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og bykommuner med særlig ansvar for samisk språk.

– For Sametinget har det vært viktig å få plass en kommunekategori som omfavner både samiske majoritetskommuner og bykommuner. En stadig flyttestrøm til de større byene skaper behov for å sikre språkrettigheter i byene, og etablere en ordning som gjør det mulig for at bykommuner å bli en del av samisk språkområde, sier Mikkelsen og forteller at det har vært tett dialog mellom Sametinget og regjeringen under hele prosessen.

– Sametinget ser nå frem mot en endelig behandling av bestemmelsene i samelovens språkkapittel.

Sametinget og departementet har ulike syn på noen av bestemmelsene. Dette gjelder blant annet retten til muntlig svar på samisk i de ulike kommunekategoriene. Sametinget har stått fast på at retten til å få et muntlig svar på samisk må gjelde for alle kategorier i samisk språkområde. 

Håper kommuner involverer innbyggerne til debatt

Mikkelsen forventer at det blir en debatt i det samiske samfunnet om forslaget som er sendt ut på høring. 

– Jeg håper at hver kommune legger opp til en debatt om hvilken kategori hver kommune hører hjemme i og hvilke språkrettigheter som forventes fra deres innbyggere, men det er også viktig at det samiske sivilsamfunnet som tjenestemottakere er tydelige på hvilke forventninger de har og leverer høringssvar, sier Mikkelsen

Sametinget fortsetter arbeidet med oppføling av Hjertespråket gjennom Sametingets egen språksatsning – Giellalokten. Ett av tiltakene er endring av tilskuddsordningen for kommuner og fylkeskommuner i samisk språkområde. Som en følge av endringer av samelovens språkregler, vil det være behov for at det utarbeides en tilskuddsordning som gjenspeiler lovverket. 

– Jeg oppfordrer alle til å sende inn høringssvar, og jeg vil forsikre kommunene om at de involveres i arbeidet med ny tilskuddsordning når vi kommer så langt, sier Mikkelsen.

Les mer om høringen på regjeringens nettsted

Pressemelding fra Røros kommune:

En smittet person som var på Røros lørdag 14. august, besøkte Røros Bakeri samme dag klokken 09.00. Personen er ikke bosatt i Røros kommune.

Hvis du har vært på bakeriet denne dagen, ber vi deg om å ta en koronatest dersom du får symptomer. Test deg raskt – også hvis du får lette symptomer. Tidlig testing hjelper oss å oppdage og stoppe smitten.

Også de ansatte på bakeriet skal teste seg straks, dersom de får letter symptomer.

• Bestill test her

Husk gjesteregistrering på kaféer og restauranter

I tillegg til å følge de generelle smittevernrådene, oppfordrer vi alle om å registrer seg ved besøke på spisesteder og andre steder som har gjesteregistrering. Da vil du få melding dersom en smittet har vært der på samme tidspunkt.

Hvis du glemmer det, kan registrere besøket ditt i etterkant.

• Etterregistrer ditt besøk på spisesteder i Røros

Pressemelding fra Sametinget:

Samisk kompetanse i politietaten må styrkes, nytt nasjonalt senter mot samiske voldsutsatte etableres og voldsutfordringene i reindriftssamiske samfunn skal få bedre oppfølging

Regjeringen lanserte i dag en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.  I handlingsplanen som kalles Frihet fra vold er det fokus på hvordan man bedre kan forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. 20 av de 82 nye tiltakene som regjeringen lanserer gjelder samiske områder, som styrking av krisesentertilbud, heve kunnskap og kompetansen om samisk språk og kultur i politiet, og vurdere å etablere barnehustilbud tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde. Det er første gang at en handlingsplan mot vold i nære relasjoner har en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er viktig å ha en egen handlingsplan som omhandler vold i nære relasjoner, fordi vi vet i dag ikke nok om hvorfor det samiske samfunnet har så høye tall på vold i nære relasjoner. Men vi vet at fornorskningspolitikken har gitt mange samer nedarvede traumer og liten tillit til det norske samfunnet. Samtidig står mange samer i dag også i en tøff kamp for å forsvare sin kultur, språk og levesett. Fremover må vi rette søkelyset på hvordan vi best kan hjelpe de som strever med vold i sine liv.

–Handlingsplanen er et viktig skritt i det samiske folks kamp mot vold. Den er med å gi oss redskaper til å møte berørte av vold med samisk språk og kulturkompetanse, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Hun er fornøyd med sluttresultatet, fordi Sametinget har hatt godt samarbeid og konstruktive konsultasjoner med Justis- og beredskapsdepartementet.

Styrking av samisk kompetanse i politietaten er viktig

Sametinget har løftet fram behovet for særskilte tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Politiets og hjelpeapparatets manglende kompetanse i samisk språk og kultur skaper særlige utfordringer. For å sikre et likeverdig hjelpetilbud, er det behov for å innarbeide samisk språk- og kulturkompetanse, i alle sektorer og på alle nivåer, i det allerede eksisterende hjelpetilbudet. Vold og overgrep er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter.

Mange utsatte opplever mye skam i forbindelse med vold og overgrep. Frykten for å stigmatisere den samiske befolkningen og særlig den samiske mannen, kan også bidra til at utsatte tier om vold og overgrep. Videre kan idealet om å være en sterk og ansvarlig samisk kvinne eller mann fungere som en barriere mot å søke hjelp.  Overgrep mot menn i samiske samfunn er svært tabubelagt, og barrierene mot å søke hjelp i forbindelse med overgrep, kan være enda større for samiske gutter og menn enn for samiske jenter og kvinner.

Politiet har et særlig ansvar i kampen mot vold i det samiske samfunnet. Tillitsbygging og kunnskap om det samiske samfunnet og språket er stikkord her. Vold er ikke en privatsak, og politiets avdekking og inngripen i voldelige relasjoner er avgjørende for å plassere ansvaret hos utøveren. Til dette må politiet være tilgjengelig i det samiske samfunnet og ha tilstrekkelige ressurser

–Det er behov for flere politifolk med samisk språk og kulturkompetanse. Her må Regjeringen ta aktivt grep for å rekruttere samisktalende politistudenter og tilby samisk språkopplæring til ansatte i etaten, sier Keskitalo.

Forskning dokumenterer alvorlige tall i de samiske områdene

Tallmaterialet fra den andre levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting (SAMINOR II), viser at særlig samiske kvinner rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. 49 prosent av de samiske kvinnene og 35 prosent av de ikke-samiske kvinnene rapporterte at de har blitt utsatt for vold. 22 prosent av samiske kvinner rapporterte om seksuell vold, mens 16 prosent ikke-samiske kvinner rapporterte om det samme. Også samiske menn rapporterte om en høyere forekomst av opplevd vold (40 prosent) enn ikke-samiske menn (23 prosent). Flere i den samiske svargruppen rapporterte at voldsutøver var ukjent sammenlignet med ikke-samiske respondenter.

En kartlegging av levekår til personer med utviklingshemming i samiske områder viser at samer med utviklingshemming er mer utsatt for mobbing og vold enn andre

–Mange samiske stemmer har vært modige og stått frem med sine voldserfaringer. De har vært med å bryte tabuer og sette fri mennesker som har fått livet preget av vold. I det samiske samfunn skal det være nulltoleranse for vold, sier Keskitalo. 

Sametinget og samiske organisasjoner har de siste årene satt temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, hatkriminalitet, situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser og situasjonen til seksuelle minoriteter i samiske samfunn på dagsorden. Det er avdekket alvorlige saker om vold og overgrep i samiske områder, og flere samer har stått frem med selvopplevde voldserfaringer og stilt krav om åpenhet om temaet.

Vold i nære relasjoner kjennetegnes av at den utsatte har en nær relasjon til den som utøver volden. Det byr på noen helt spesielle utfordringer. Utsatt og utøver vil ha følelsesmessige bånd til hverandre og den utsatte kan i tillegg være økonomisk og materielt avhengig av voldsutøveren. Det kan derfor være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Vold er alvorlig kriminalitet som rammer den utsatte hardt og frarøver barn en trygg oppvekst.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd. Barn og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine egne hjem i frykt for personer de i utgangspunktet anser som sine nærmeste. Vi kan ikke godta at for noen er borte best fordi volden gjør hjemmet til et farlig sted. Alle skal ha friheten og muligheten til å leve trygge liv.

Her er noen av de nye tiltakene som lanseres i handlingsplanen Frihet fra vold: 

• Styrke innsatsen mot vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn og styrke forskning på vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn
• Heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet, sørge for at reinpolitiet har samisk kompetanse til forebygging og oppfølging av saker om vold i nære relasjoner 
• Styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder
• Styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, etablere et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud
• Vurdere å etablere et eget barnehustilbud særlig tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde
• Ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med å utvikle tilbudet til voldsutøvere og overgripere
• Styrke samarbeidet mellom norske myndigheter, Sametinget og samiske frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn