Forslag på nye læreplaner for grunnskole og videregående skole er nå på høring. Det er også læreplanene for den samiske skolen, læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene. – Vi ønsker at så mange som mulig deltar i høringsrunden, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Det har vært et stort fokus fra Sametingets side å arbeide
med å inkludere samisk innhold i læreplanene, både i de nasjonale og de samiske
planene.
Sametinget har vært opptatt av at alle elever i Norge skal
få tilstrekkelig kunnskap om samer og samisk historie, kultur, samfunnsliv og
rettigheter. Det er fortsatt mange samiske barn og unge som opplever negative
ytringer og holdninger mot dem, som sannsynligvis skyldes manglende kunnskap om
samer.
– Vi må sørge for at læreplanene blir et godt verktøy for å bygge
kunnskap, som igjen hindrer negative ytringer og holdninger. Derfor trenger vi
innspill på om det samiske innholdet er tilstrekkelig ivaretatt i de nasjonale
læreplanene, sier Mikkelsen.
De samiske læreplanene skal ha et forsterket samisk innhold,
som innebærer å legge til rette for en opplæring med basis i samiske verdier og
samisk språk, kultur og samfunnsliv.
– Sametinget ser det som svært viktig at de samiske skolene og andre gir
innspill på om læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige
læreplanene, er forankret i samiske språk, kultur og verdier på en god måte.
Hvordan de samiske læreplanene representerer et samisk verdiløft, er et
sentralt spørsmål, avslutter Mikkelsen.
Høringsfristen er 18.
juni 2019.Læreplanene skal
fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og tas i bruk i skolen fra
skolestart i 2020.
Helsedirektoratet har i samarbeid med
Sametinget og pasient- og brukerombudet besluttet å styrke ombudsordningen for
de samiske pasientene. Et pilotprosjekt med 2 års virke skal nå settes i gang.
– Et viktig steg for samiske pasienter og brukere, sier sametingsråd Mikkel
Eskil Mikkelsen.
Det er besluttet at Pasient- og brukerombudet skal igangsette et pilotprosjekt, hvor en rådgiver med kompetanse innen samisk språk og kultur skal ha et særlig ansvar for samiske pasienters behov, interesser og rettigheter i landet , står det i en pressemelding fra Sametinget.
– Det er viktig at
samiske pasienter og brukere nå får eget ombud. Det er særlige utfordringer
knyttet til det å være samisk pasient og bruker i møte med både kommunale
helsetjenester og spesialisthelsetjenester, derfor er det viktig at disse
utfordringene nå blir satt søkelys på, påpeker Mikkelsen.
Pasient- og brukerombudene i landet vil med dette tiltaket
få en egen rådgiver med samisk språk og kulturkompetanse. Det vil styrke
kompetansen i hele ombudsordningen, samt en imøtekommelse av deres rett til
likeverdige tjenester også i vår ordning.
– Det er viktig at vi ser hele landet som ett. Samiske pasienter
og brukere bor i hele Norge, derfor er det rett at vi ikke lar dagens grenser
mellom ombudene i Norge være til hinder for at ombudet har god kjennskap til
samisk språk og kultur, sier Mikkelsen.
Prosjektet er et pilotprosjekt som skal på gå over en to
års-periode.
– Det er en god start for et slikt ombud. Erfaringene fra
pilotprosjektet vil være viktige med tanke på både plassering og ressurser. I
tillegg er det sentralt at ombudet blir kjent for pasienter og brukere. Vi vet
at den samiske befolkningen i liten grad bruker de ulike ombudsordningene i
Norge, dermed må vi se på hvordan pilotprosjektet klarer å nå ut til de samiske
pasientene og brukerne, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Evalueringen av Duodjeinstituhtta konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring, men viser at instituttet har en stor betydning som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, står det i en pressemelding fra Sametinget.
Høsten 2018 ble Telemarksforskning engasjert av Sametinget
til å evaluere Duodjeinstituhtta, som er et overordnet utviklings- og
kompetansesenter for duodji i hele Sápmi. Evalueringen har sett på i hvilken
grad Duodjeinstituhtta bidrar til å oppnå Sametingets mål med duodji, i hvilken
grad veiledningsordningen ved Duodjeinstituhtta bidrar til Sametingets mål med
duodji, og rapporten foreslår tiltak for ytterligere
måloppnåelse. Sametingets mål for duodji er at man skal ha flere
næringsaktører, økt profesjonalitet og økt inntjening og lønnsomhet.
Duodjeinstituhttas virksomhet dreier seg først og fremst
rundt duodji som kultur og håndverk. Rapporten konstaterer at instituttet i
liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring og at instituttet
ikke fullt ut klarer å oppfylle sitt mandat om å være et utviklings- og
kompetansesenter for duodji som næring, kultur og håndverk.
Rollen som Duodjeinstituhtta har og de oppgavene som de
utfører som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, har imidlertid
stor betydning. Her bidrar de til Sametingets mål om å styrke samisk kultur,
identitet og kulturarv.
– Duodjeinstituhtta har en viktig rolle som kulturbærer og
forvalter av tradisjonell kunnskap, sier sametingsråd Berit Marie E. Eira.
Rapporten anbefaler at Duodjeinstituhtta videreføres, men
med et smalere mandat. Enten som et kompetansesenter for duodji som immateriell
kulturarv, eller som et kompetansesenter for design, produkt- og
markedsutvikling.
– Rapporten skisserer flere ulike alternativ for
videreutvikling av Duodjeinstituhtta, sier Eira.
Hun understreker at Sametinget ikke har tatt stilling til
noen av standpunktene. Først skal rapporten fremlegges fredag 15.03 i Alta,
blant annet sammen med Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene. Rapporten er
offentlig.
– Vi inviterer alle som har interesse av duodji til å fremme
sine innspill til Sametinget så snart som mulig, avslutter sametingsråd Berit
Marie E. Eira.
Torsdag 21. mars skal Røros kommunestyre behandle ansettelsen av rådmann. Torsdag 7, mars ble administrasjonsutvalgets innstilling behandlet i formannskapet, står det i en pressemelding fra Røros kommune.
– Vi har hatt en
grundig prosess med ekstern rådgiver, politikere, administrasjon og
ansatte-representanter involvert. Søkermassen har vært god, vi har hatt flere
godt kvalifiserte kandidater, og utvalget falt til slutt på Kjersti Forbord
Jensås, sier Hans Vintervold, ordfører.
Han understreker imidlertid
at det er kommunestyret i plenum som ansetter.
Jensås kommer i dag fra
stilling som kommunalsjef organisasjon, og har vært konstituert rådmann fra
oktober 2018. Hun har hatt flere lederposisjoner i ulike kommuner, der hun
blant annet har vært etatsjef kultur i Malvik kommune, assisterende rådmann i
Holtålen kommune, før hun i 2013 gikk inn i Røros kommune som assisterende
rådmann. Jensås har siden hun tiltrådte som etatsjef Malvik kommune, hatt
budsjett- og personalansvar og har jobbet mye med lederutvikling både
individuelt og i team. Av utdannelse har hun en cand.philol-grad, samt en rekke
studiepoengivende kurs i ledelse og økonomi.
-Dette er en viktig
og spennende jobb i en kommune hvor vi har muligheter for vekst og utvikling.
Jeg er klar for å føre Røros kommune inn i fremtiden og ønsker å bidra i dette
arbeidet. Innstillingen er jeg glad for, men ønsker ikke å si mer før eventuelt
etter kommunestyrets behandling, sier Kjersti Forbod Jensås.M
Onsdag 6. mars vedtok Sametinget et klima- og klimarettferdighetsprogram. Sametingsrepresentantene Mathis Nilsen Eira og Nora Marie Bransfjell fra Norske Samers Riksforbund, mener at det er på høy tid å ta et oppgjør med grønnvasking av utbyggingsprosjekter i Sápmi, står det i en pressemelding fra pressemelding fra sametingspolitikerne Nora Marie Bransfjell og Mathis Nilsen Eira.
-Klimaendringer er den største trusselen verden, og det samiske folket, står ovenfor i dag. Vi i Sápmi er noen av de som først merker klimaendringene, og samiske næringer merker allerede problemene klimaendringene skaper, sier Nora Marie Bransfjell, sametingsrepresentant fra Sørsamisk valgkrets, og nestleder for Nærings- og kulturkomiteen på Sametinget.
Norske Samers Riksforbund og Sametingsrådet trekker frem at
selv om samiske næringer er de som først rammes av klimaendringer, setter
myndighetene under press under dekke av å bekjempe klimaendringer.
-Vi kan ikke akseptere en grønn kolonialisme, hvor land tas fra oss til utbygging av industriprosjekter under vikarierende miljømotiver. Vi ser dette i Repparfjorden, hvor myndighetene forsvarer at man tar viktig kalveland fra reindrifta og at fjorden skal forgiftes, med at gruva skal levere kobber til det grønne skifte,og på Fosen hvor reindrifta fortrenges for å bygge ut vindkraft, sier Mathis Nilsen Eira, fra Ávjovárri valgkrets.
Det legges også opp til en flere klimatiltak fra Sametingets
side, blant annet en klimarapport for å konkretisere hva klimaendringer vil
bety for samisk kultur, reindrift utmarksbruk, næringsliv og samfunnsliv.
– Selv om det ikke er urfolk som har skapt klimaendringene, vil vi samer bidra til å bekjempe klimaendringer. Vi vil se på hvordan våre samfunn kan øke motstandsdyktigheten mot klimaendringer, og hvordan vår tradisjonskunnskap kan bidra til dette, avslutter Bransfjell.
Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell fra Norske Samers Riksforbund løftet denne uken samisk medvirkning i forsvaret på Sametinget, står det i en pressemelding fra Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell.
-Samisk representasjon er viktig når Forsvaret planlegger aktiviteter i Sápmi. Gjennom å la samiske stemmer bli hørt allerede i planleggingsfasen, unngår forsvaret unødvendige konflikter i samiske områder, sier Nora Marie Bransfjell.
Bransfjell, som er fra sørsamisk valgkrets, er svært fornøyd med at et Sametinget enstemmig valgte å videresende saken til sametingsrådet.
-Vi ber derfor sametingsrådet om å ta initiativ til å forbedre dialogen og samordning med Forsvaret, og jeg er fornøyd med at et enstemmig Sameting stiller seg bak dette, avslutter Bransfjell.
10.trinn ved Røros skole skal tradisjonen tro sette opp en tverrfaglig forestilling som en avslutning på ti års skolegang. I år har valget havnet på «Du ska få en dag i mårå», en musikalsk familieforestilling basert på tekster av Alf Prøysen.
«Du ska få en dag i mårå» ble satt opp første gang i 2009 på Det Norske Teateret med regissør Runar Borge. Den musikalske familieforestillingen var ment som en hyllest til Alf Prøysen. Prøysen har vært et av hovedtemaene våre i norsk dette året og for å avslutte arbeidet med den berømte forfatteren og visesangeren skal vi sette opp forestillingen Runar Borge gjorde i 2009, står det i en pressemelding fra 10.trinn ved Røros skole.
10-trinn startet øvingsperioden i dag og skal i litt over to uker kun jobbe med dette på skolen. Det er Unni Ryen og Håvard Dahl som står for regi og musikk og Trond Haagaas og Ingunn Trondsmed som står for scenografi og kostymer.
«Du ska få en dag i mårå» kan sees på Storstuggu den 19. og 20.mars klokken. 10-trinn håper så mange som mulig ønsker å ta turen for å se årets avgangselever ved Røros skole på scenen.
Moenje skal holde den første konserten på årets Røros Folk Festival. Festivalen blir arrangert for 5. gang i år, fra 6. – 9. juni. Konserten med Moenje skal være torsdag 6. juni.
Moenje er et møte mellom norsk folkemusikk og sørsamisk joik. Marja Mortensson fra Engerdal har sin bakgrunn fra sør- og umesamisk joiketradisjon, og Hilde Fjerdingøy har bakgrunn fra tradisjonsmusikken på Helgeland i Nordland. Disse tradisjonene utgjør grunnstammen i gruppens musikalske uttrykk, samtidig som musikerne i Moenje komponerer slåtter og joiker som framføres side om side med det tradisjonelle materialet, står det i en pressemelding fra Røros Folk Festival.
Moenje betyr klarvær. Musikken og arrangementene bærer i seg både det klare og enkle og en god porsjon gråvær og kompleksitet. Moenje legger vekt på den røffe rytmikken og særegne tonaliteten som finnes i tradisjonsmaterialet. Bandet kommer også med nytt album denne våren.
Moenje: Marja Mortensson – joik Hilde Fjerdingøy – torader Jo Einar Jansen – feler Fredrik Luhr Dietrichson – kontrabass Øystein Aarnes Vik – trommer
Turnéteatret i Trøndelag kommer til Røros med et nytt Duundrama. Regissør Otto Homlung mener publikum ikke skal kjede seg når de ser Gud smiler av Olav Duun, står det i en pressemelding fra Turnéteatret i Trøndelag.
Publikum skal ikke bli sittende og gjespe her, sier regissør Otto Homlung. Tidligere teatersjef ved Det Norske Teatret og Trøndelag Teater.
Med Gud smiler gjør Homlung og Turnéteatret i Trøndelag en av Norges største forfattere tilgjengelig for nye generasjoner. Duun er for viktig til å ikke gjøre det, mener teatersjefen.
Dette er teater i sin enkleste og mest kraftfulle form, der fokus er på handlingen og teksten. Gud smiler handler om ei urokkelig tro på at livet vil deg godt, sier teatersjef Nora Evensen.
Dermed fullfører Turnéteatret i Trøndelag sin Duun-trilogi der mindre kjente bøker blir løftet fram. Etter premieren som var 26.2 i Verdal sender turnéteatret forestillingen til hele Trøndelag. 7.mars skal den spille på Storstuggu i Røros. Otto Homlung står bak dramatiseringen, og Asgeir Skrove vil også i denne forestillingen komponere ny musikk.
««Gud smiler», som hadde premiere tysdag, er blitt ein humoristisk, leiken, poetisk og vakker lita kjærleikshistorie» Amund Grimstad, Klassekampen
Olav Dunn er av verdens fremste forfattere. Han er ikke dramatiker, men veldig velegnet for dramatisering. Det er så mye underfundig og svart humor hos Duun. Hver setning står som påler, sier Holmlung.
«Forestillinga byr fram flere slike gode, gamle Duun-replikker. «Fulle folk er folk det og» og «Ingen ting stikk så djupt som brodden av ein ny tanke». En fullstappet sal humrer og ler på Turnéteatret i Verdal.» Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
Turnéteatret i Trøndelag har hatt stor suksess med sine oppsetninger av Duun gjennom flere år. Felles for forestillingene har vært en leken og direkte form, med musikk som et sentralt element. Gud smiler avslutter trilogien basert på mindre kjente bøker av Olav Duun og viderefører formsuksessen fra de tidligere Duun-oppsetningene: Publikum kommer tett på karakterene og kan følge dem gjennom deres utfordringer og livsvalg.
Gud Smiler er blant de siste bøkene til Olav Duun og ble utgitt i 1935, tre år før Medmenneske og fire år før han døde. Forestillingen skiller seg dermed fra de to foregående forestillingene, På Tvert og Hilderøya, som har vært basert på tidlige bøker. Kulturrådet bevilget i 2018 midler til å gi ut enkelte av Duuns bøker på nytt. Juvikingar ble utgitt i desember 2018 (100 år etter Juvikfolke første gang ble trykket) og Gud Smiler er blant titlene som er aktuelle for utgivelse i 2019.
På scenen møter vi Emilie Mordal og Kristoffer Hjulstad. Emilie Mordal er født og oppvokst i Klæbu og avslutter akkurat et engasjement ved Oslo Nye der hun har spilt hovedrollen som Selma i storsuksessen Snøfall. Det er første gang Emilie Mordal er tilknytta Turnéteatret. På scenen sammen med Emilie står Kristoffer Hjulstad, opprinnelig fra Harran og har gått på Nord Universitets skuespillerutdanning. Kristoffer har hatt flere roller på Turnéteatret, senest som Sigurd i Snøhula. Mange husker dessuten Kristoffer som Prins Filiokus i Rebella Hex eller som Ole i Reisen til Julestjernen.
Forestillingen har nykomponert musikk av Asgeir Skrove. Dramatisering og regi er ved Otto Homlung, en gigant innen norsk teater og tidligere teatersjef ved både Det Norske Teatret og Trøndelag Teater. Gud smiler er produsert av Turnéteatret i Trøndelag.
