Pressemelding

Riksteaterpremiere på Storstuggu

av

Bukkene Bruse lurer på hva de skal gjøre i ferien. De to minste vil helst til utlandet, men den største synes det blir altfor dyrt. Han vil heller på setra som de brukte å gjøre før. «Æsj,» sier de to minste. «Det treige fjellet.» Den største bukken lokker med trollet og vafler på setra, og til slutt drar de av gårde. Men hvor er det blitt av trollet?

En av Riksteatrets største suksesser de seneste årene er Bukkene Bruse på Badeland  – basert på forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursunds enormt populære barnebok. Nå kommer oppfølgeren, basert på andre bok i serien, Bukkene Bruse vender tilbake.

Tripp, trapp! Tripp, trapp! Dette blir en forestilling som alle kan se. Og alle – kanskje bortsett fra trollet – har god grunn til å glede seg!

6. mars er det endelig klart for turnépremiere med Riksteatrets forestilling «Bukkene Bruse lager rumpebrann». Det er en stor begivenhet for Storstuggu og Røros at Riksteatret velger å legge turnépremieren for denne storslåtte familieforestillinga nettopp til Storstuggu og Røros, skriver Storstuggu i en pressemelding.

Dukkeverkstedet på Riksteatret har jobbet iherdig med å lage rundt 30 ulike dukker som skal brukes i «Bukkene Bruse lager rumpebrann», og på scenen vil det være sju dukkespillere som skal gi liv til figurene vi kjenner fra Rørvik og Moursunds eventyrlige verden.

Forestillinga «Bukkene Bruse lager rumpebrann» skal spilles på over 70 ulike plasser rundt om i landet, og det hele starter på Storstuggu 6. mars. Forestillingen passer for barn fra 3 år.

På Storstuggu vil du også få se en utstilling som barn i Stenbråttet barnehage har laget. De har jobbet med bøkene til Rørvik og Moursund, og tegnet sine tolkninger av «Bukkene Bruse». Utstillinga vil være tilgjengelig på Storstuggu fra 23. februar til 6. mars.

Voeresh veeljemelæstojne jïh voeresepolitihke veeljemeprogrammine

av

Politihkeles krirrieh jïh læstoeh jïjtjemse ryöjredieh daan tjaktjen tjïelte- jïh fylhkendigkieveeljemasse. Gosse daejrebe ahkedh jienebh voeresh siebriedahkesne sjædta, dellie tjoeperdihks joekoen vaenie båarasåbpoe tjirkijh leah nammoehtamme jearsoes sijjine veeljemelæstojne, Saemiedigkien voereseraerie veanhta.

Nöörjen årroejijstie joe bijjelen 1. millijovnh årrojh bijjelen 60 jaepieh. Dan åvteste vihkeles båarasåbpoe almetjh nuepiem åadtjoeh meatan årrodh dennie politihkeles stuvremesysteemesne. Jïh joekoen gosse tjïelth jïh fylhkh tjåanghkan bïejesuvvieh jïh sagke stuerebe sjidtieh goh daelie, jïh politihkeles nænnoestimmieh enn guhkede mijjeste dorjesuvvieh goh aarebi. Daan biejjien fer vaenie båarasåbpoe almetjh meatan dejnie almetjeveeljeme årgaanine.

Saemiedigkien voereseraeresne veanhta båarasåbpoe almetjh byöroeh vyljehke årrodh veeljemelæstojne tjåadtjodh jearsoes sijjine guktie dej lea nuepie veeljesovvedh tjïelteståvroej jïh/jallh fylhkendigkiej sïjse. Gosse læstojne tjåadtjoeh, dej aaj leah jienebh nuepieh veeljesovvedh tjïelti jïh fylhki vueliemoenehtsi sïjse.

Saemiedigkien voereseraerien mietie lea aaj vihkeles politihkeles krirrieh jïh læstoeh veeljemeprogrammh utnieh mah voeresepolitihkem jarngesne utnieh. Gosse båarasåbpoe almetjh leah meatan politihkeles barkosne voengesne, dah sijhtieh maehtedh meatan årrodh sijjen jieledetsiehkieh evtiedidh tjïeltine jïh fylhkine.

Saemiedigkien voereseraerie haasta politihkeles krirrieh jïh læstoeh båarasåbpoe almetjh meatan vaeltedh dan politihkeles stuvremesysteemen sïjse jïh voeresepolitihkem hammoedidh fïereguhten veeljemprogrammine.

Eldre på valglister og eldrepolitikk i valgprogrammene

av

Politiske partier og lister forbereder seg til høstens kommune- og fylkestingsvalg. Når vi vet at det blir stadig flere eldre i samfunnet, er det bekymringsfullt at svært få eldre representanter er nominert på sikre plasser på valglistene, mener Sametingets eldreråd.

Av Norges befolkning er allerede nå over 1 mill. innbyggere over 60 år. Det er derfor viktig at eldre mennesker får anledning til å være med i det politiske styringssystemet. Og spesielt etter sammenslåing blir kommuner og fylker mye større enn nå og politiske vedtak blir gjort lenger unna oss enn tidligere. I dag er eldre mennesker mye underrepresentert i folkevalgte organer, står det i en pressemelding fra Sametinget.

Sametingets eldreråd mener at eldre folk bør være villige til stille opp på valglister på sikre plasser slik at de har mulighet til å bli valgt inn i kommunestyrer og/eller i fylkesting. Ved å stå på listene, har de også flere muligheter til å bli valgt inn i kommunenes og fylkenes underutvalg.

Det som også er viktig for Sametingets eldreråd, er at politiske partier og lister har valgprogrammer som har fokus på eldrepolitikk. Ved at eldre folk deltar i politisk arbeid lokalt, vil de kunne være med på å utvikle sine levekår i kommuner og fylker.

Sametingets eldreråd oppfordrer politiske partier og lister om å inkludere eldre folk i det politiske styringssystemet og å utforme eldrepolitikk i sine respektive valgprogrammer.  F

+ Rørosmeieriet lanserer 2 nyheter

av

Rørosmeieriet kommer med to nyheter i februar. Den første nyheten er at søtmjølksserien blir komplett med økologisk Skummet Mjølk. Den andre nyheten er Syrna Naturell som er en frisk og syrlig syrna mjølk med spesielt gode bakeegenskaper, skriver Rørosmeieriet i en pressemelding.

Syrna Naturell

Syrna Naturell fra Rørosmeieriet.

Syrna Naturell er laget med ekte kjernemjølk. Det gir Syrna Naturell helt unike egenskaper til å gi luftig og saftig bakst med god holdbarhet.

I Norge var det tidligere tradisjon for å bruke kjernemjølka til både tørstedrikk og matlaging. Dette er en bruk som har dødd ut her til lands, samtidig som nordmenn nå gjenintroduseres for denne glemte skatten gjennom for eksempel det indiske kjøkken. Mange amerikanske oppskrifter bruker også buttermilk, som er det engelske ordet for kjernemjølk. -Syrna Naturell kan med hell erstatte buttermilk i oppskrifter, foreller meieribestyrer Trond V. Lund.

Fåes kjøpt hos store Meny, Eurospar og Spar-butikker, og i lokale butikker i Røros-traktene.

Økologisk Skummet Mjølk

Skummet mjølk fra Rørosmeieriet.

Rørosmeieriet har fra før av Helmjølk med ca 4% fett, Lettmjølk med 1,2% og Lettmjølk med 0,7% fett. Den nye skummet mjølk har 0,1% fett.

-Vi har fått en del henvendelser fra kunder som savner økologisk skummet mjølk fra Rørosmeieriet. Ikke minst lokalt så får vi henvendelser fra kunder som gjerne vil kjøpe lokalproduserte varer, men som er faste brukere av skummet mjølk, forteller Lund.

Vi har også tidligere hatt skummet mjølk, men den gang så var det først og fremst et lokalt produkt. Nå har vi nasjonal distribusjon og da tror vi at det er liv laga for en økologisk skummet mjølk fra Rørosmeieriet, sier Lund. –Nå er vi også i gang i de utbygde lokalene på Røros, og har mulighet til å skalere opp produksjonen, sier han.

Skummet Mjølk vil ha nasjonal distribusjon i de fleste butikker i Meny-kjeden, samt noen Spar, Eurospar og Kiwi. Den blir også å finne i lokale butikker som ønsker å ta den inn.O

Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri.

+ Frisk avslutning på Martnan

av

Over 100 sangere og musikere avslutter martnan med en annerledes konsert i Røros Kirke. Her kommer Jan Magnes Førdes lidenskap for afrikansk musikk fram på kjent vis med brass og sang.

Sammen med Bergstadkoret, Bergstadens Brass, Singsås Damekor og Haltdalen mannskor skapes det varmblodige rytmer med hjelp av Afrikanske toner i den kalde vinteren vår. Jan Magne Førde er musikalsk ansvarlig og solist. Sammen med han er et utvidet Bergstadens brass ensemble. Denne gang har de forsterket kvintetten med slagverk, bass og piano. Sammen med 3 av regionens kor vil dette gi et fyrverkeri av en konsert med litt andre klanger og tekster enn folk vanligvis forventer i martnan, står det i en pressemelding om konserten.

– Dette er også en lærerikperiode for oss som jobber med musikk til daglig fordi Jan Magne Førde er inspirerende og motiverende. Når vi kjenner at ting funker, at 100 utøvere på øving kjenner den samme grooven er det veldig morsomt å være med, sier prosjektleder Nils Graftås, en av initiativtakerne i Bergstaden Brass.

For Nils er dette også et familieprosjekt i og med at kona Berit Konstad Graftås er dirigent for Bergstadkoret.

– Vi har startet øvingene i høst og har sett fram til disse konsertene lenge. Selv om vi har hatt samarbeidsprosjekter før, er dette nytt både musikalsk og i størrelse, sier en spent Berit Konstad Graftås.

For de som ønsker seg mer enn folkemusikk  fra Norge, er altså Røros kirke på lørdagskveld plassen å besøke.

Forestillingen Karibu – Afrikanske toner på hvite vidder, er arrangert og komponert for kor, brasskvintett og komp av Jan Magne Førde. Han vil for mange være kjent fra blant annet tv-serien Julefergå og som medlem i Brazz Brothers. Musikken er inspirert fra Tanzania, Sør-Afrika og Mosambik.



Hest i trafikken

av

Det er februar – og det nærmer seg det tradisjonsrike Rørosmartnan på Røros. Det betyr at flere steder er folk på vei mot Røros, med hest og vogn eller slede – de såkalte «lasskjørerne». Trafikanter bør derfor være klar over at man kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – her er noen tips til bilister som treffer på hest i trafikken. 

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender, Norges Rytterforbund

Lørdag 9. februar la medlemmene fra Hedmarken Lasskjørerforening ut på sin tur, med Atlungstad Brenneri som startsted. Målet lasskjørerne er Rørosmartnan 19.-23. februar, og fra Hedmarken vil seks-åtte ekvipasjer være på tur. Andre lag som er eller skal snart ut på tur er blant andre Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Dalarna Femund Forkörarförening, Fron lasskjørarlag, Föreningen Forbonden Klövsjö og Trøndelag kjørelag.

Ulykker kan skje
Rørosmartnan er målet for flere hestefølger, med startpunkter ulike steder i landet – og også i Sverige. I Sverige skjedde det i desember fjor en alvorlig ulykke med et lasskjørerfølge på vei til et julemarked. To personer, deriblant en kusk, samt en hest omkom i ulykken. Kunnskap om at slike hestefølger er ute på veiene – og hvordan man som bilist skal opptre er derfor svært viktig.

Når man er bilist
Som bilist er det viktig å være klar over at hester er fluktdyr og kan reagere svært fort. Hester kan bli stresset av kjøretøy, om de er små eller store. Det kan også være ting langs veien hesten kan skvette for – en plastpose, en fugl, en mørk flekk i veibanen. 
Når man som bilist ser hester langs veien, bør man tenke på dem som om de var en elg – med andre ord senke farten og kjøre forsiktig. En kollisjon mellom hest og bil kan både føre stor skade for alle involverte.
Ser man en hest langs veien, så senk farten i god tid. Bråbremsing kan føre til at hesten skvetter. Ved passering, må man holde god avstand, minst to meter. Kjør sakte og rolig forbi. Anbefalt hastighet ved passering av hest er 25 km/t. Øk deretter farten forsiktig etter at du har passert. En brå aksellerasjon her kan medføre at hesten blir urolig – og det kan innebære en risiko dersom andre biler er på vei inn i det samme trafikkbildet.
Lag minst mulig lyd i nærheten av hestene. Brå, høye lyder kan skremme hesten – bruk ikke bilhornet. Tenk også på at dersom du har en henger på bilen, kan lyder fra denne skremme hesten – dette er ikke lyder hester ellers er så vant til fra biler. Luftbremser på tyngre kjøretøy er også med på å hisse opp en hest unødvendig. 
Hester har et sterkt flokkinstinkt, blir en hest skremt og løper ut, er det stor sjanse for at flere vil følge med.
Vis hensyn når du møter hest i trafikken og vil du lese mer om temaet er det mulig på nettsiden hestitrafikken.no

Forkjørerne beveger seg delvis langs trafikkert vei på vei til Rørosmartnan. Foto: Berit Morstad. 


Miniturné med Ingeborg og Sigrid

av

Selv om Ingeborg og Sigrid er oppvokst i nabokommunene Røros og Engerdal, måtte de til Vinstra for å treffes. Siden da har de gått i samme klasse både på videregående og senere på musikkhøgskolen i Oslo. I år har de tiårsjubileum med samspill og avslutter hvert sitt masterprosjekt med fokus på musikken fra deres tradisjonsområder.

På denne konserten blir publikum kjent med musikken, spellemenn og spillestilene fra tradisjonene. Røros og Engerdal grenser til hverandre, men musikken er likevel ganske forskjellig. Repertoar, stil og uttrykk bærer på hver sin måte preg av de ulike samfunnene Røros og Engerdal har vært. Konserten varierer mellom solospill og samspill, og duoen er opptatt av å trekke frem mangfoldet av spillestiler som finnes innad i tradisjonene, står det i en pressemelding om turneen.

Konserter på miniturneen er:
Mandag 18. februar besøker Ingeborg og Sigrid Gammelstua, Søndre Joten, Sømådalen, tirsdag 19. februar – Haugland Kafé, Ulvågrenda i Engerdal og onsdag 20. februar – Thomasgaarden på Røros.

Thomasgaarden. Foto: Tove Øsby


Sammen for en grønnere framtid

av

Rørosmeieriet as og Røros container og miljø as har inngått en langsiktig avtale om avfallshåndtering, gjenvinning og bedre ressursutnyttelse.

– En viktig avtale for oss, men aller viktigst for miljøet og framtiden, sier Eskil Løkken og Bjørn Tore Hindklev.

De to signerte tirsdag en samarbeidsavtale som strekker seg opp mot fem år, med fokus på økt materialgjenvinning, korte henteavstander fra RCM sitt anlegg og god gjenvinningsgrad på så mange avfallsfraksjoner som mulig, står det i en felles pressemelding fra Rørosmeieriet as og Røros container og miljø as.

– Bare det at vi har en kjøretid på få minutter gjør oss til en suveren samarbeidspartner for bedrifter i Rørosområdet, sier Bjørn Tore Hindklev i Røros container og miljø as.

– For oss er det naturlig å bruke en lokal aktør, som vi også de siste årene har samarbeidet godt med, sier Eskil Løkken.

De forteller videre at det nå blir fokus internt hos begge bedriftene for å bedre gjenvinningsgraden og bidra til grønnere drift.

– Våre nye eiere sitter på sterk kompetanse, på enkeltområder helt i Europatoppen, når det gjelder sirkulærøkonomi, resirkulering og gjenvinning. Det skal vi ta med oss inn til lokalmiljøet i Røros og Rørosregionen, og bidra til at lokalsamfunnet bidrar til det grønne skiftet på best mulig vis, sier Hindklev.

– Bærekraft er viktig for oss som miljøfokusert bedrift, og sammen med god leveransedyktig og kjapp respons, samt god kompetanse på avfall og resirkulering , gjorde at valget falt på RCM som en utviklingsorientert samarbeidspartner de neste årene. Samarbeidet skal styrke vår posisjon som en lokal miljø- og økologisk framtidsrettet bedrift, sier Løkken.

Tradisjonelt håndverk kombineres med digital produksjonsstyring

av

Stensaas Reinsdyrslakteri vil kombinere håndverkstradisjoner med effektiv og digitalisert styring av produksjon.

Siden 1890 har det foregått slakting, skjæring og foredling av reinsdyrkjøtt på Stensåsen i Røros kommune. I dag drives Stensaas Reinsdyrslakteri av fjerde generasjon Stensaas og er et av landets største og mest moderne reinsdyrslakteri. Gjennom generasjoner er det bygd sterke tillitsforhold mellom familien Stensaas og reineierne, noe som er avgjørende for stabilitet og sikkerhet for både forbrukerne, leverandører og bedriften. Reindriftas ulike oppgaver følger tett samenes åtte årstider og naturens variasjoner i vær og vekstforhold. Det er uforutsigbart og spennende, står det i en pressemelding fra Stensaas Reinsdyrslakteri.

Å drive effektivt og rasjonelt samtidig som sesongvariasjoner skaper uforutsigbarhet og er krevende. Så krevende at ledelsen ønsket å se på hvordan en kan planlegge, styre og drifte anlegget på en mer effektiv og rasjonell måte. Sammen med logistikkmiljøet ved SINTEF Digital har bedriften nå gjennomført et forprosjekt med finansiering fra DistriktForsk.

Hovedhensikten i prosjektet var å avdekke muligheter for mer digital produksjonsstyring av prosessene i bedriften. Forprosjektet skulle gi bedriften muligheter til å legge grunnlaget for framtidas produksjon gjennom å se på forskjellige IT-støttede løsninger. Ved å visualisere og synliggjøre driftsstatus ved hjelp av IT-verktøy kan en også ta bedre beslutninger. Når en får bedre oversikt over hvordan situasjonen er akkurat nå vil en også kunne ha muligheter til å se hvordan en kan utnytte eksisterende kapasitet i anlegget på best mulig måte.

 «Forprosjektet har hjulpet oss til å se hvilke muligheter vi har for å produsere produkter av høy kvalitet på en mest mulig effektiv måte. Vi mener det er viktig å involvere alle ansatte slik at vi klarer å skape gode idéer sammen. Dette bidrar til å gjøre arbeidshverdagen vår lettere og mer effektiv, og det vil bidra til å sikre og styrke grunnlaget for å fortsette å vokse» sier Johanne Stensaas, fjerde generasjon driver i selskapet.

Ny samisk bibel på Samefolkets dag

av

På Samefolkets dag blir Bibelselskapets nye nordsamiske bibeloversettelse tilgjengelig digitalt på www.bibel.no. Den nordsamiske bibelen i bokform lanseres offisielt i Kautokeino 23.-25. august 2019, skriver Bibelselskapet i en pressemelding.

Oversettelsen er blitt til i et samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Sverige og Finland. Teksten er resultatet av et arbeid som har pågått i mer enn 30 år. En lang rekke medarbeidere og fagkonsulenter fra alle tre land har deltatt.

Bibelselskapet har opprettet en ressursside på samisk og norsk, www.biibbal.no, med informasjon om den nye oversettelsen. Denne siden vil oppdateres med nytt stoff i tiden fram mot lanseringen.

Samtidig legger Bibelselskapet ut ny sørsamisk bibeltekst på www.bibel.no. Alle kirkeårets tekster fra kirkene i Norge og Sverige er nå oversatt, og arbeidet fortsetter. Boken med kirkeårets tekster ble høytidelig innviet ved det samiske alteret i Nidarosdomen 23. november 2018. Nå blir denne teksten også tilgjengelig på nettet.Oversettelsen av den sørsamiske bibelteksten er et samarbeidsprosjekt mellom bibelselskapene i Norge og Sverige.

Bibelselskapene i Norge og Sverige samarbeider også om å oversette Det gamle testamentet til lulesamisk.

– Vi er takknemlige for å kunne bidra på denne måten til å løfte fram samisk språk og kultur i kirke, skole og samfunn. Det er en spesielt stor glede å presentere disse tekstene i 2019, som også er UNESCOs internasjonale år for urfolksspråk, sier Bibelselskapets generalsekretær, Paul Erik Wirgenes.

Bibelselskapets komité for godkjenning av bibelteksten i Norge: (f.v) Gunnar Johnstad, Marta Høyland Lavik, Ole Henrik Magga, Berit Frøydis Svineng Johnsen, Hans-Olav Mørk. Foto: Bibelselskapet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.