Det er økende skogbrannfare i Rørosområdet nå. Flere dager på rad men høye temperaturer og ingen nedbør er årsaken til det.
Nå kan du ikke tenne bål, engangsgrill, bruke primus, eller annen åpen ild i naturen i Holtålen, Os, Røros og Tydal kommuner.
Det er svært tørt, og selv en liten gnist kan gi enorme konsekvenser. Vi presiserer at forbudet også gjelder alle etablerte bålplasser. Selv om det har kommet nedbør enkelte steder, har det ikke vært nok til å senke brannfaren.
Vi oppfordrer alle til å ta gode vurderinger.
Forbudt å tenne bål i skog og utmark
Brannvesenet minner om at det er forbudt å gjøre opp ild i skog og utmark.
Grilling i egen hage?
Brannvesenet får mange spørsmål gjeldende grilling i egen hage. I egen hage må du selv vurdere brannfaren. Aktsomhetsplikten gjelder uansett hvor du befinner deg, også på egen eiendom, spesielt om den grenser til skog og utmark.
Du er selv ansvarlig for ilden du tenner. Dersom du er usikker på om det er trygt å gjøre opp ild, skal du ikke gjøre opp ild, også når du er hjemme hos deg selv. Vær varsom!
Brannvesenet trenger din hjelp
Ser du at det ryker eller brenner uten at brannvesenet er på stedet, ikke nøl med å ringe 110. Mange branner oppdages tidlig av folk som er på tur. Dette er til stor hjelp for oss!
Nyttig informasjon
Følg med på Skogbrannfareindeksenfor å se hvordan faren er i området du befinner deg i.
Røros Idrettslag har fått tildelt 36 000 kroner i støtte fra Stiftelsen Ren Røros Ung til det populære sommertilbudet «Artut hele juli». Tiltaket er et gratis lavterskeltilbud for barn og unge, der fotball og fellesskap står i sentrum hver eneste dag gjennom hele juli.
– Vi setter veldig stor pris på den støtten vi har fått. Støtten er avgjørende for at tiltaket kan gjennomføres også i år, sier Nils Henning Øglænd som er daglig leder ved Røros IL.
Fellesskap, trygghet og mestring
«Artut hele juli» går av stabelen i dag, og har blitt et fast og populært innslag i sommer-Røros. Arrangementet samler over hundre barn og ungdom fra ulike nasjonaliteter, både fastboende og turister, til lek og aktivitet på Øra.
Idrettslaget synes det er viktig å kunne tilby et slikt gratis tilbud i dyrtiden. Allerede i dag tidlig var det 30-40 ivrige barn og unge på plass.
– Vi ønsker å skape en inkluderende møteplass der alle barn og unge kan delta, uavhengig av bakgrunn eller økonomi. Det handler om å bygge fellesskap, trygghet og mestring, forteller Nils.
Du trenger heller ingen påmelding til arrangementet. Det er bare å møte opp på Øra og slenge seg med.
Drives av ungdommene selv
Det som gjør prosjektet unikt, er at det i stor grad drives av ungdommer selv. De planlegger, gjennomfører og har ansvar for aktivitetene, med støtte fra en voksen koordinator.
For mange unge er dette også en verdifull første sommerjobb.
– Det veldig fint å ha lokale selskap som kan støtte oss med dette. Pengene går rett og slett til lønn til ungdommene, som har det som en sommerjobb. Så det er jo en vinn-vinn for alle.
Fremmer inkludering og aktivitet
Stiftelsen Ren Røros Ung har som formål å bidra til gode oppvekstmiljøer og styrke bolysten i Rørosregionen, og er glade for å kunne bidra med støtte.
– At det satses på unger, det setter vi i idrettslaget veldig pris på. Prosjektet er i tråd med stiftelsens mål om å fremme frivillighet, inkludering og aktivitet for barn og unge, mener Nils Henning.
Stiftelsen Ren Røros Ung ser frem til å følge prosjektet og ønsker lykke til med arbeidet.
Rørosbanken er inne med et tilsvarende tilskudd.
– Dette er et Kinderegg av et arrangement, der ungdom får sommerjobb som instruktører, Barn og unge får et godt tilbud. Dette er bra både for fysisk og psykisk helse, sier Robert Holm i Rørosbanken til Rørosnytt.
Erik Roll har takket ja til stillingen som kulturminneforvalter for Røros bergstad og Circumferensen. Han vil dermed få en sentral rolle i forvaltningen av verdensarvstedet Røros.
Erik Roll kommer fra stillingen som konstituert avdelingsleder på Kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet. Han er utdannet historiker fra NTNU og har jobbet ved Rørosmuseet siden 2008. Han var tidligere ansatt ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Interkommunalt arkiv Trøndelag og Norsk Kulturminnefond. Han satt som medlem av Den norske komitéen for verdens dokumentarv 2018-2024.
– Erik kjenner Røros og Circumferensen svært godt, og vi ser fram imot å få han med på laget i det videre arbeidet med forvaltning og formidling av verdensarvområdet, skriver Røros kommune i en pressemelding.
Mandag inviterer Røros kommune/Rossen tjïelte, Statens naturoppsyn og NTNU Vitenskapsmuseet til botanisk vandring i Sølendet. Sølendet ligger på nordsiden av Aursunden nord for Brekken. Dette er en populær tradisjon, og på finværsdager spesielt er det mange med på omvisning i naturreservatet der. Omvisningen ledes av Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien fra NTNU Vitenskapsmuseet.
Sølendet har vært vernet i over 50 år, og byr på både en rik kulturhistorie og et særegent planteliv. I omvisningen vil det bli lagt vekt på det store mangfoldet av orkideer som finnes her. Sølendet kalles også orkideenes paradis.
Nettselskapet Røros E-verk Nett bytter navn til Viermie fra den 30. juni 2025. Viermie er sørsamisk og betydningen er alle typer «nett», som nettverk, edderkoppnett og fiskegarn.
Bakgrunnen for navnebyttet er et endelig vedtak i Energiklagenemda som opprettholdt kravet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om at navnet Røros E-verk Nett ikke skiller seg klart nok fra de andre foretaksnavnene i konsernet Ren Røros.
Fra 30. juni blir dette Viermieguttene.
Foto: Monica Hägglund Langen
– Våre ansatte og flere andre har kommet med navneforslag, og etter mange diskusjoner og flere forslag på bordet, har vi landet på Vierme. Et sørsamisk navn som understreker vår tilknytning til lokal kultur og historie, forteller nettsjef Lars Hofstad.
Nett binder sammen
Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:
– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.
Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.
– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit.
Ren Røros’ hovedeier Røros kommune en sørsamisk forvaltningskommune, som innebærer ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur. Navnebyttet til Viermie øker bevisstheten til og synligheten av det sørsamiske språket i og rundt Røros, og også nasjonalt siden Viermie er frontselskap. Som frontselskap måles andre nettselskaper opp mot effektiviteten til Viermie.
Logo tuftet på historien
I logoen har Viermie hentet frem igjen formen fra den tidligere, røde logoen til E-verket, og forsterket inntrykket av at energien kommer direkte fra de tre fossene og går direkte i kraftlinjene og ut til lokalbefolkningen.
– Til sammen bygger logoen bro fra vår stolte historie, og viser samtidig at vi er nyskapende, ser fremover og bidrar i det grønne skiftet, sier Hofstad.
Det er Form til Fjells som har utformet den nye logoen.
Bakgrunn:
Viermie distribuerer elektrisk kraft med eget regionalnett og distribusjonsnett. Området vi dekker er Røros kommune og deler av Os kommune mot Røste. Virksomheten i Viermie reguleres av forsyningsforskriften fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Som et resultat av endringer i Energiloven, med innføring av selskapsmessig skille for alle energiselskaper med nettselskap, ble Røros E-verk i 2020 omorganisert til aksjeselskap, og Ren Røros ble etablert som konsern. Årsaken var å sikre nøytralitet mellom monopolvirksomheten (Røros E-verk Nett) og øvrig virksomhet. Alle landets nettselskaper er monopoler.
Flere nettselskaper i Norge har blitt pålagt å skifte navn de siste årene. Her er noen eksempler på andre navnebytter:
Anne Kristin Vie er ansatt som næringskoordinator i Røros kommune. Hun kommer fra stillingen som næringssjef i Steigen kommune der hun har vært ansatt siden 2023. Hun har solid kompetanse og lang og relevant erfaring fra både privat og offentlig sektor. Hennes kompetanse vil være svært verdifull i arbeidet med å bidra til å styrke og tilrettelegge for næringsutvikling i samspill med næringslivet.
– Vi ser frem til å få Anne Kristin med på laget og ønsker henne velkommen til Røros, skriver Røros kommune i en pressemelding.
NEAS går inn som ny samarbeidspartner med Bergstadcupen – til stor glede for både arrangørene og lokalsamfunnet. Samarbeidet er et viktig steg i NEAS sin satsing på å bidra til et levende og inkluderende lokalsamfunn i Rørosregionen.
– Vi er veldig fornøyde med å få på plass en avtale med Bergstadcupen. NEAS har i alle år heiet på de yngste, og hatt fokus på å skape aktiviteter og uforglemmelige opplevelser for barna våre. Nå som vi har blitt en del av NEAS-familien er det helt naturlig for oss å videreføre denne satsingen også her i Rørosregionen. Nå har vi større ressurser og en klar målsetting om å bidra mer for å skape et levende lokalsamfunn i regionen vår, sier Sam Eidsheim i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Også arrangøren av Bergstadcupen er strålende fornøyd med det nye samarbeidet.
– Bergstadcupen er veldig glad for å ha fått med NEAS på laget! Sammen skaper vi mer positiv aktivitet på arrangementet vårt, og vi har et felles mål om å skape en trygg arena for fellesskap, lagspill og mestring for barn og unge, sier cupens leder, sier Freyja Siv Berger.
Gratis Microcup og NeonParty for alle
NEAS sitt bidrag gjør det blant annet mulig å gjøre deltakelse i microcupen – for barnelag i alderen 6–7 år – helt gratis. I tillegg vil NEAS stå bak flere utenomsportslige aktiviteter som fremmer lek og sosialt samvær.
– Ved å gjøre deltakelse gratis, unngår vi at de yngste må starte sin aller første sesong med å samle inn penger for å kunne delta. Det er mye hyggeligere at lagene kan bruke midlene sine på noe sosialt utenom kamper og treninger, sier arrangøren.
NEAS er også med og finansierer det populære NeonParty i Verket lørdag 21. juni kl. 20.30 – et diskotek for barn og unge med lasershow, UV-lys, dans, DJ, ansiktsmaling og mye mer. Arrangementet er åpent for alle – også for de som ikke deltar i selve fotballcupen. Alle er hjertelig velkommen, sier Martin Grytbak i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Hele Røros heier
Bergstadcupen er hovedinntektskilden for fotballen i Røros og samler hvert år barn, ungdom og familier fra hele regionen. Arrangementet er bygget på dugnadsånd, støtte fra næringslivet og fellesskap.
– Vi er opptatt av å synliggjøre vår takknemlighet for all den hjelpen vi får fra samarbeidspartnere og frivillige. Vi håper alle som deltar på dugnad opplever det som meningsfullt og hyggelig. Sammen ønsker vi å skape minnerike opplevelser som gir barn og unge lyst til å komme tilbake – både til cupen og til Røros sier Berger.
Med NEAS på laget styrkes både det sportslige og det sosiale tilbudet under Bergstadcupen. Det heies på lagspill, drømmer og ambisjoner – og det er alltid plass til én til på supporterbenken, fastslår en lettere henrykt cupleder som gleder seg stort til årets Bergstadcup.
For tredje år på rad er Ren Røros godkjent og offisielt sertifisert som en fin plass å tjene til livets opphold. Det fremgår av en pressemelding fra Ren Røros:
Med stor glede og stolthet kan Ren Røros kunngjøre at vi har oppfylt kravene til den internasjonale standarden for en god arbeidsplass. For tredje året på rad er vi offisielt sertifisert som «Great Place To Work».
Gjennom sertifiseringsprosessen, som inkluderer en omfattende medarbeiderundersøkelse, står temaer som tillit, stolthet og fellesskap sentralt.
Kristian Holm
Foto: Tore Østby
– Undersøkelsen viser at fellesskapsfølelsen og stoltheten er høy i konsernet. At vi trives på jobb er et kollektivt ansvar, og jeg opplever at ansatte i høyeste grad ønsker å bidra i arbeidet, sier konsernsjef Kristian Holm.
En god arbeidsplass er et sted hvor medarbeidere stoler på ledelsen, er stolte av jobben de gjør og opplever fellesskap med sine kolleger, ifølge definisjonen i Great Place to Work (GPTW).
Ren Røros havnet på et totalt gjennomsnitt på 78 prosent på at det er et bra sted å jobbe (mot 70 prosent i 2023 og 76 prosent i 2024), og hele 89 prosent svarer ja på at «alt tatt i betraktning mener jeg at dette er et flott sted å jobbe.»
Større tillit
Great Place to Work-sertifisering gis til bedrifter som oppnår høye resultater i undersøkelsen, og Ren Røros har hatt en fin utvikling på samtlige dimensjoner i undersøkelsen over de siste tre årene. Dette til tross for flere urolige forhold, som fisjon, fusjon, topplederbytte, endringer i lederskap i datterselskaper, endring i lokasjoner og kraftig medieomtale rundt aksjevedtekter.
– Denne anerkjennelsen viser at vi som team ikke bare oppfyller, men også overgår standardene for arbeidsmiljø og trivsel, forteller HR-sjef Bente Sundt.
Aspektet hvor det er mest å jobbe med fremover, er kommunikasjon og informasjon fra ledelsen til de ansatte. Samtidig har tillitsdimensjonene troverdighet, respekt og rettferdighet, der hvor ledelsen kan påvirke mest, økt betraktelig i undersøkelsen. Troverdighet til ledelsen har økt fra 62% til 76% på tre år. Det handler om tydeligere retning og strategi, informasjonsflyt og integritet på topp. I tillegg virker konsernledelsen mer samlet og ligger på et godt nivå i undersøkelsen.
Satsning på velkommende kultur
Gjennom vinteren og våren 2025 har konsernet som helhet og hvert enkelt selskap jobbet ekstra med arbeidsmiljøet og kulturen, gjennom et kursopplegg på Vauldalen med Jorid Skott Svendsen og Sigrid Jansen. Det er et av tiltakene for å bygge en sterk og velkommende kultur, basert på tillit og samarbeid. Hvert enkelt selskap har nå satt ned en gruppe som skal jobbe videre med funnene fra GPTW-undersøkelsen.
– Sertifiseringen er en anerkjennelse av ansattes innsats, engasjement og bidrag. Milepælen understreker hvor viktig hver enkelt person er for å opprettholde og styrke vår kultur og vårt arbeidsmiljø. Derfor vil jeg takke hver og èn for deres bidrag til å gjøre Ren Røros til et sted der man gleder seg til å gå på jobb hver dag, og jeg ser frem til å fortsette denne utviklingen sammen, oppsummerer Kristian Holm.
Landslaget for lokalhistorie har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet til prosjektet «Kartlegging av historielagenes arbeid med nasjonale minoriteter og urfolks historie». Prosjektet gjennomføres fra august til ut oktober 2025 og skal løfte fram et viktig, men ofte underkommunisert felt i den lokalhistoriske dokumentasjonen. Hvordan frivillige historielag over hele landet har arbeidet, og arbeider, med kvensk, skogfinsk, jødisk, samisk, romsk og romanifolk/taternes lokalhistorie.
Prosjektet tar utgangspunkt i det Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport avdekket og der de pekte på behovet for synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk i et historisk perspektiv. Mange lokalhistoriske lag har samlet inn historier, foto og minner fra nærområdene sine – også om minoriteters liv i lokalsamfunnene – men dette materialet har ikke blitt systematisk kartlagt eller løftet fram i en nasjonal sammenheng.
– Vi vet at det finnes mye godt arbeid i medlemslagene våre, men det har ikke blitt samlet inn på en måte som gjør det tilgjengelig for undervisning, forskning eller formidling. Det ønsker vi å gjøre noe med nå, sier generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen.
Prosjektet vil bli ledet av Terje Grytbakk Wold sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra både historielag og fagmiljøer knyttet til minoritetshistorie.
Historielagene har mange stemmer fra lokalsamfunn over hele Norge. Med dette prosjektet ønsker vi å synliggjøre det mangfoldet som finnes i fortellingene de forvalter, og vise hvordan lokalhistorien kan bidra til en mer inkluderende samfunnsfortelling.
Resultatene fra prosjektet vil publiseres og formidles iblant annet Landslagets digitale Lokalhistorisk magasin. Det vil også inngå som del av Landslagets langsiktige arbeid med å styrke lokalhistoriske perspektiver på samfunnets kulturelle mangfold, og om vi får nye tilskudd, også føre til mer omfattende dokumentasjonsprosjekter i lagene.
Vi takker for tilskuddet og gleder oss til å starte opp arbeidet høsten 2025.
Mellom 14. – 15. juni utfører Bane NOR nødvendig vedlikehold og modernisering av Rørosbanen. I perioden går det buss for tog på strekningen.
Arbeidet som skal gjennomføres har vært planlagt lenge, og det er nødvendig vedlikehold som å bytte sporveksler, fjellsikring og skinner. Se oversikt lengre ned i saken for detaljert beskrivelse over hvor vi skal jobbe.
Vedlikeholdsarbeid pågår kontinuerlig på jernbanen, men intensive arbeidshelger er helt nødvendig for å få gjennomført tilstrekkelig vedlikehold.
Ikke gå i sporet
Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.
Påvirker togtilbudet
Når det pågår arbeid i sporet, kan ikke toget kjøre som vanlig. Derfor blir det buss-for-tog på strekningene denne helga. For detaljer om alternativ transport, se togselskapenes apper eller hjemmesider for mer informasjon.
Husk dette når det er buss for tog:
Planlegg reisen din i appene eller på nettsidene til togselskapene eller Entur
Bussen kan bruke andre stoppesteder enn det toget gjør
Avgangs- og ankomsttider kan være annerledes enn du er vant til
Reisen kan ta lengre tid med buss og det tar tid å bytte mellom buss og tog
Det kjøres sommerruter på flere strekninger
Kjøp billett før du går om bord
Ta med en flaske vann om det er varmt
Følg gule skilt
Her skal Bane NOR jobbe:
Løten – Elverum: Bytte av brusviller for å sikre stabilitet og forlenge levetiden på sporet
Rena – Opphus: Sporfornyelse for å forbedre komfort og sikkerhet
Opphus – Koppang: Fjellsikring for å hindre ras og sikre trygg ferdsel
Koppang – Atna: Nøytralisering av skinner for å redusere risiko for solslyng
Atna – Hanestad: Siktsonerydding for bedre oversikt og sikkerhet langs sporet
Hanestad – Alvdal: Bytte av fem stikkrenner for å unngå flom ved mye nedbør
Alvdal : Vi bytter ut planovergangen på Alvdal. Det blir merket omkjøring
Alvdal – Tynset: Bytte av Trondsåa og Kaldbekken bru.
Tynset – Tolga: Skinnekapp for tilpasning og vedlikehold
Os – Røros: Skinnebytte for å sikre jevn og trygg togtrafikk
Røros stasjon: Skinne- og svillebytte samt bytte av sporveksel for å opprettholde driftssikkerhet
Glåmos – Haltdalen: Restarbeider etter manuelt svillebytte og sporombygging i 2024
Haltdalen: Spyling av stikkrenner og forberedende arbeider for fanggjerde
Glåmos – Støren: Smådelebytte for å rette opp slitasje og sikre stabil drift
