Mandag inviterer Røros kommune/Rossen tjïelte, Statens naturoppsyn og NTNU Vitenskapsmuseet til botanisk vandring i Sølendet. Sølendet ligger på nordsiden av Aursunden nord for Brekken. Dette er en populær tradisjon, og på finværsdager spesielt er det mange med på omvisning i naturreservatet der. Omvisningen ledes av Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien fra NTNU Vitenskapsmuseet.
Sølendet har vært vernet i over 50 år, og byr på både en rik kulturhistorie og et særegent planteliv. I omvisningen vil det bli lagt vekt på det store mangfoldet av orkideer som finnes her. Sølendet kalles også orkideenes paradis.
Nettselskapet Røros E-verk Nett bytter navn til Viermie fra den 30. juni 2025. Viermie er sørsamisk og betydningen er alle typer «nett», som nettverk, edderkoppnett og fiskegarn.
Bakgrunnen for navnebyttet er et endelig vedtak i Energiklagenemda som opprettholdt kravet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om at navnet Røros E-verk Nett ikke skiller seg klart nok fra de andre foretaksnavnene i konsernet Ren Røros.
Fra 30. juni blir dette Viermieguttene.
Foto: Monica Hägglund Langen
– Våre ansatte og flere andre har kommet med navneforslag, og etter mange diskusjoner og flere forslag på bordet, har vi landet på Vierme. Et sørsamisk navn som understreker vår tilknytning til lokal kultur og historie, forteller nettsjef Lars Hofstad.
Nett binder sammen
Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:
– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.
Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.
– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit.
Ren Røros’ hovedeier Røros kommune en sørsamisk forvaltningskommune, som innebærer ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur. Navnebyttet til Viermie øker bevisstheten til og synligheten av det sørsamiske språket i og rundt Røros, og også nasjonalt siden Viermie er frontselskap. Som frontselskap måles andre nettselskaper opp mot effektiviteten til Viermie.
Logo tuftet på historien
I logoen har Viermie hentet frem igjen formen fra den tidligere, røde logoen til E-verket, og forsterket inntrykket av at energien kommer direkte fra de tre fossene og går direkte i kraftlinjene og ut til lokalbefolkningen.
– Til sammen bygger logoen bro fra vår stolte historie, og viser samtidig at vi er nyskapende, ser fremover og bidrar i det grønne skiftet, sier Hofstad.
Det er Form til Fjells som har utformet den nye logoen.
Bakgrunn:
Viermie distribuerer elektrisk kraft med eget regionalnett og distribusjonsnett. Området vi dekker er Røros kommune og deler av Os kommune mot Røste. Virksomheten i Viermie reguleres av forsyningsforskriften fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Som et resultat av endringer i Energiloven, med innføring av selskapsmessig skille for alle energiselskaper med nettselskap, ble Røros E-verk i 2020 omorganisert til aksjeselskap, og Ren Røros ble etablert som konsern. Årsaken var å sikre nøytralitet mellom monopolvirksomheten (Røros E-verk Nett) og øvrig virksomhet. Alle landets nettselskaper er monopoler.
Flere nettselskaper i Norge har blitt pålagt å skifte navn de siste årene. Her er noen eksempler på andre navnebytter:
Anne Kristin Vie er ansatt som næringskoordinator i Røros kommune. Hun kommer fra stillingen som næringssjef i Steigen kommune der hun har vært ansatt siden 2023. Hun har solid kompetanse og lang og relevant erfaring fra både privat og offentlig sektor. Hennes kompetanse vil være svært verdifull i arbeidet med å bidra til å styrke og tilrettelegge for næringsutvikling i samspill med næringslivet.
– Vi ser frem til å få Anne Kristin med på laget og ønsker henne velkommen til Røros, skriver Røros kommune i en pressemelding.
NEAS går inn som ny samarbeidspartner med Bergstadcupen – til stor glede for både arrangørene og lokalsamfunnet. Samarbeidet er et viktig steg i NEAS sin satsing på å bidra til et levende og inkluderende lokalsamfunn i Rørosregionen.
– Vi er veldig fornøyde med å få på plass en avtale med Bergstadcupen. NEAS har i alle år heiet på de yngste, og hatt fokus på å skape aktiviteter og uforglemmelige opplevelser for barna våre. Nå som vi har blitt en del av NEAS-familien er det helt naturlig for oss å videreføre denne satsingen også her i Rørosregionen. Nå har vi større ressurser og en klar målsetting om å bidra mer for å skape et levende lokalsamfunn i regionen vår, sier Sam Eidsheim i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Også arrangøren av Bergstadcupen er strålende fornøyd med det nye samarbeidet.
– Bergstadcupen er veldig glad for å ha fått med NEAS på laget! Sammen skaper vi mer positiv aktivitet på arrangementet vårt, og vi har et felles mål om å skape en trygg arena for fellesskap, lagspill og mestring for barn og unge, sier cupens leder, sier Freyja Siv Berger.
Gratis Microcup og NeonParty for alle
NEAS sitt bidrag gjør det blant annet mulig å gjøre deltakelse i microcupen – for barnelag i alderen 6–7 år – helt gratis. I tillegg vil NEAS stå bak flere utenomsportslige aktiviteter som fremmer lek og sosialt samvær.
– Ved å gjøre deltakelse gratis, unngår vi at de yngste må starte sin aller første sesong med å samle inn penger for å kunne delta. Det er mye hyggeligere at lagene kan bruke midlene sine på noe sosialt utenom kamper og treninger, sier arrangøren.
NEAS er også med og finansierer det populære NeonParty i Verket lørdag 21. juni kl. 20.30 – et diskotek for barn og unge med lasershow, UV-lys, dans, DJ, ansiktsmaling og mye mer. Arrangementet er åpent for alle – også for de som ikke deltar i selve fotballcupen. Alle er hjertelig velkommen, sier Martin Grytbak i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Hele Røros heier
Bergstadcupen er hovedinntektskilden for fotballen i Røros og samler hvert år barn, ungdom og familier fra hele regionen. Arrangementet er bygget på dugnadsånd, støtte fra næringslivet og fellesskap.
– Vi er opptatt av å synliggjøre vår takknemlighet for all den hjelpen vi får fra samarbeidspartnere og frivillige. Vi håper alle som deltar på dugnad opplever det som meningsfullt og hyggelig. Sammen ønsker vi å skape minnerike opplevelser som gir barn og unge lyst til å komme tilbake – både til cupen og til Røros sier Berger.
Med NEAS på laget styrkes både det sportslige og det sosiale tilbudet under Bergstadcupen. Det heies på lagspill, drømmer og ambisjoner – og det er alltid plass til én til på supporterbenken, fastslår en lettere henrykt cupleder som gleder seg stort til årets Bergstadcup.
For tredje år på rad er Ren Røros godkjent og offisielt sertifisert som en fin plass å tjene til livets opphold. Det fremgår av en pressemelding fra Ren Røros:
Med stor glede og stolthet kan Ren Røros kunngjøre at vi har oppfylt kravene til den internasjonale standarden for en god arbeidsplass. For tredje året på rad er vi offisielt sertifisert som «Great Place To Work».
Gjennom sertifiseringsprosessen, som inkluderer en omfattende medarbeiderundersøkelse, står temaer som tillit, stolthet og fellesskap sentralt.
Kristian Holm
Foto: Tore Østby
– Undersøkelsen viser at fellesskapsfølelsen og stoltheten er høy i konsernet. At vi trives på jobb er et kollektivt ansvar, og jeg opplever at ansatte i høyeste grad ønsker å bidra i arbeidet, sier konsernsjef Kristian Holm.
En god arbeidsplass er et sted hvor medarbeidere stoler på ledelsen, er stolte av jobben de gjør og opplever fellesskap med sine kolleger, ifølge definisjonen i Great Place to Work (GPTW).
Ren Røros havnet på et totalt gjennomsnitt på 78 prosent på at det er et bra sted å jobbe (mot 70 prosent i 2023 og 76 prosent i 2024), og hele 89 prosent svarer ja på at «alt tatt i betraktning mener jeg at dette er et flott sted å jobbe.»
Større tillit
Great Place to Work-sertifisering gis til bedrifter som oppnår høye resultater i undersøkelsen, og Ren Røros har hatt en fin utvikling på samtlige dimensjoner i undersøkelsen over de siste tre årene. Dette til tross for flere urolige forhold, som fisjon, fusjon, topplederbytte, endringer i lederskap i datterselskaper, endring i lokasjoner og kraftig medieomtale rundt aksjevedtekter.
– Denne anerkjennelsen viser at vi som team ikke bare oppfyller, men også overgår standardene for arbeidsmiljø og trivsel, forteller HR-sjef Bente Sundt.
Aspektet hvor det er mest å jobbe med fremover, er kommunikasjon og informasjon fra ledelsen til de ansatte. Samtidig har tillitsdimensjonene troverdighet, respekt og rettferdighet, der hvor ledelsen kan påvirke mest, økt betraktelig i undersøkelsen. Troverdighet til ledelsen har økt fra 62% til 76% på tre år. Det handler om tydeligere retning og strategi, informasjonsflyt og integritet på topp. I tillegg virker konsernledelsen mer samlet og ligger på et godt nivå i undersøkelsen.
Satsning på velkommende kultur
Gjennom vinteren og våren 2025 har konsernet som helhet og hvert enkelt selskap jobbet ekstra med arbeidsmiljøet og kulturen, gjennom et kursopplegg på Vauldalen med Jorid Skott Svendsen og Sigrid Jansen. Det er et av tiltakene for å bygge en sterk og velkommende kultur, basert på tillit og samarbeid. Hvert enkelt selskap har nå satt ned en gruppe som skal jobbe videre med funnene fra GPTW-undersøkelsen.
– Sertifiseringen er en anerkjennelse av ansattes innsats, engasjement og bidrag. Milepælen understreker hvor viktig hver enkelt person er for å opprettholde og styrke vår kultur og vårt arbeidsmiljø. Derfor vil jeg takke hver og èn for deres bidrag til å gjøre Ren Røros til et sted der man gleder seg til å gå på jobb hver dag, og jeg ser frem til å fortsette denne utviklingen sammen, oppsummerer Kristian Holm.
Landslaget for lokalhistorie har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet til prosjektet «Kartlegging av historielagenes arbeid med nasjonale minoriteter og urfolks historie». Prosjektet gjennomføres fra august til ut oktober 2025 og skal løfte fram et viktig, men ofte underkommunisert felt i den lokalhistoriske dokumentasjonen. Hvordan frivillige historielag over hele landet har arbeidet, og arbeider, med kvensk, skogfinsk, jødisk, samisk, romsk og romanifolk/taternes lokalhistorie.
Prosjektet tar utgangspunkt i det Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport avdekket og der de pekte på behovet for synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk i et historisk perspektiv. Mange lokalhistoriske lag har samlet inn historier, foto og minner fra nærområdene sine – også om minoriteters liv i lokalsamfunnene – men dette materialet har ikke blitt systematisk kartlagt eller løftet fram i en nasjonal sammenheng.
– Vi vet at det finnes mye godt arbeid i medlemslagene våre, men det har ikke blitt samlet inn på en måte som gjør det tilgjengelig for undervisning, forskning eller formidling. Det ønsker vi å gjøre noe med nå, sier generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen.
Prosjektet vil bli ledet av Terje Grytbakk Wold sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra både historielag og fagmiljøer knyttet til minoritetshistorie.
Historielagene har mange stemmer fra lokalsamfunn over hele Norge. Med dette prosjektet ønsker vi å synliggjøre det mangfoldet som finnes i fortellingene de forvalter, og vise hvordan lokalhistorien kan bidra til en mer inkluderende samfunnsfortelling.
Resultatene fra prosjektet vil publiseres og formidles iblant annet Landslagets digitale Lokalhistorisk magasin. Det vil også inngå som del av Landslagets langsiktige arbeid med å styrke lokalhistoriske perspektiver på samfunnets kulturelle mangfold, og om vi får nye tilskudd, også føre til mer omfattende dokumentasjonsprosjekter i lagene.
Vi takker for tilskuddet og gleder oss til å starte opp arbeidet høsten 2025.
Mellom 14. – 15. juni utfører Bane NOR nødvendig vedlikehold og modernisering av Rørosbanen. I perioden går det buss for tog på strekningen.
Arbeidet som skal gjennomføres har vært planlagt lenge, og det er nødvendig vedlikehold som å bytte sporveksler, fjellsikring og skinner. Se oversikt lengre ned i saken for detaljert beskrivelse over hvor vi skal jobbe.
Vedlikeholdsarbeid pågår kontinuerlig på jernbanen, men intensive arbeidshelger er helt nødvendig for å få gjennomført tilstrekkelig vedlikehold.
Ikke gå i sporet
Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.
Påvirker togtilbudet
Når det pågår arbeid i sporet, kan ikke toget kjøre som vanlig. Derfor blir det buss-for-tog på strekningene denne helga. For detaljer om alternativ transport, se togselskapenes apper eller hjemmesider for mer informasjon.
Husk dette når det er buss for tog:
Planlegg reisen din i appene eller på nettsidene til togselskapene eller Entur
Bussen kan bruke andre stoppesteder enn det toget gjør
Avgangs- og ankomsttider kan være annerledes enn du er vant til
Reisen kan ta lengre tid med buss og det tar tid å bytte mellom buss og tog
Det kjøres sommerruter på flere strekninger
Kjøp billett før du går om bord
Ta med en flaske vann om det er varmt
Følg gule skilt
Her skal Bane NOR jobbe:
Løten – Elverum: Bytte av brusviller for å sikre stabilitet og forlenge levetiden på sporet
Rena – Opphus: Sporfornyelse for å forbedre komfort og sikkerhet
Opphus – Koppang: Fjellsikring for å hindre ras og sikre trygg ferdsel
Koppang – Atna: Nøytralisering av skinner for å redusere risiko for solslyng
Atna – Hanestad: Siktsonerydding for bedre oversikt og sikkerhet langs sporet
Hanestad – Alvdal: Bytte av fem stikkrenner for å unngå flom ved mye nedbør
Alvdal : Vi bytter ut planovergangen på Alvdal. Det blir merket omkjøring
Alvdal – Tynset: Bytte av Trondsåa og Kaldbekken bru.
Tynset – Tolga: Skinnekapp for tilpasning og vedlikehold
Os – Røros: Skinnebytte for å sikre jevn og trygg togtrafikk
Røros stasjon: Skinne- og svillebytte samt bytte av sporveksel for å opprettholde driftssikkerhet
Glåmos – Haltdalen: Restarbeider etter manuelt svillebytte og sporombygging i 2024
Haltdalen: Spyling av stikkrenner og forberedende arbeider for fanggjerde
Glåmos – Støren: Smådelebytte for å rette opp slitasje og sikre stabil drift
Fra 20. juni overtas eierskapet til Intersport Røros av den trønderske sportsbutikk-gruppen Sakshaug Sport Holding.
-Vi gleder oss til å bygge videre på det gode arbeidet som er gjort hos Intersport Røros over mange år. Kundene vil ikke merke særlig endring etter overtakelsen, men vi satser på å gradvis å utvikle butikken og vareutvalget i et spennende lokalmarked. Vi er også i prosess med å ansette ny butikksjef, etter at Morten Nordbrekken sluttet tidligere i år, sier Erik Sakshaug, som er daglig leder og eier av Sakshaug Sport Holding.
Fra før eier selskapet 21 Intersport- og Sport 1-butikker i Trøndelag, Nordland, Troms og Møre og Romsdal, og er med dette blant landets største uavhengige aktører i sportsbransjen.
Coop Midt-Norge er selger av sportsbutikken, og er fornøyde med å få på plass ny eier.
– Vi tror dette er en god og fremtidsrettet løsning, og at det vil være bra for butikken å ha en eier som er bransjespesialist, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Butikken skal fortsatt være i sine lokaler i Domussenteret.
Salget av butikken skjer som en virksomhetsoverdragelse, der ansatte får tilbud om å fortsette i jobbene sine. Verken selger eller kjøper ønsker å gi noen kommentarer om hva Sakshaug Sport Holding må betale for butikken.
Den nye eieren er tydelig på hva som gjelder i kampen om kundene i en bransje med tøffe marginer.
– Vi må først og fremst konsentrere oss om oss selv og sørge for å gjøre en best mulig jobb i lokalmarkedene vi jobber i. For det er lokalt konkurransen står. Det handler om å gjøre seg attraktive med gode produkter og dyktige fagfolk i lokalmarkedene. Her tror jeg vi kan være med og styrke Intersport Røros, sier Sakshaug.
Intersport Røros hadde en omsetning på 23,9 millioner i kroner i fjor.
I dag åpner utendørsutstillingen «Vår verdensarv» midt i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av norsk verdensarv.
– Verdensarv er steder og områder som er helt uerstattelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse flotte stedene, som det enestående området her på Røros og Circumferensen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Fantastiske kulturverdier
I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan–Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), og Vegaøyan.
– Utstillingen skal gjøre folk mer bevisste på de fantastiske, universelle kulturverdiene vi har her på Røros, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.
– I løpet av 2025 åpner også utstillingen for Urnes stavkirke, og videre i 2026 og 2027 er det planer om installasjoner i Hammerfest (Struves meridianbue), Aurland (Vestnorsk fjordlandskap), og Rjukan–Notodden industriarv, sier Skeidsvoll.
Utstillingen «Vår verdensarv» formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig får besøkende bli med på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Utstillingen forteller også om verdensarvkonvensjonen fra 1972.
Verdensarven på Røros
333 års gruvedrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdensarvminne for ettertiden. I 1980 ble bergstaden Røros for første gang skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av det gamle privilegieområdet Circumferensen.
Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen.
Formålet med verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som har betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner – på tvers av landegrenser. I Norge er det Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen.
Årets jordbruksoppgjør ble klart i ettermiddag. I oppgjøret kom det 1 million kroner til verdensarven Røros bergstaden og Circumferensen:
– Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen. Dette er en del av verdens felles arv. Landbruket har hatt stor betydning for verdensarvstatusen, og jeg er glad for at vi kan sette av penger til dette i jordbruksoppgjøret, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Rørosnytt.
Tilskuddet til Røros trekkes fram i Regjeringens pressemelding om landbruksoppgjøret. I følge Regjeringen gir årets jordbruksavtale 310 millioner kroner til ordninger med klima- og miljøeffekt i Norge.
– Det haster med å kutte utslipp, og alle bransjer og næringer må bidra. Jordbruket er godt i gang med å kutte utslipp, og i årets jordbruksoppgjør styrker vi dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Staten og Norges Bondelag ble i dag enige om årets jordbruksoppgjør.
Jordbruk står for omtrent 9,5 prosent av Norges klimagassutslipp. I 2019 inngikk staten og jordbruket en klimaavtale. Målet er å redusere utslipp og øke opptak av karbon fra jordbruket fram mot 2030. De konkrete tiltakene kommer i de årlige jordbruksoppgjørene.
I årets avtale er det satt av 310 millioner kroner ekstra til ordninger som bidrar til klima- og miljøtiltak. I tillegg er det lagt en plan for økte utslippskutt fra jordbruket frem mot 2030.
– Norske bønder forvalter områder med store naturverdier. Tiltakene vi har landet sammen med jordbruket i årets avtale legger til rette for en rekke viktige miljø- og kulturmiljøtiltak og større utslippskutt fra jordbruket i tiden fremover, sier Bjelland Eriksen.
Regjeringen øker støtten til ordninger med klima- og miljøeffekt med 3 prosent. Pengene skal gå til en rekke formål, som miljøvennlig spredning av gjødsel, klimarådgivning, gjenåpning av bekker som har vært lukket og soner for bier og andre pollinerende insekter.
Dette er noen av tiltakene:
40 millioner kroner til målretta klima- og miljøtiltak over regionale miljøprogram i jordbruket. Ordningen bidrar både til mindre utslipp til luft og vann, og til natur og kulturmiljø.
10 millioner kroner ekstra til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen), med vekt på tiltak for å bedre tilstanden i Oslofjorden.
7 millioner kroner i økt støtte til å levere husdyrgjødsel til biogass.
27 millioner kroner til klimarådgivning for bønder
7 millioner kroner til en ny nasjonal tilskuddsordning til setre med melkeproduksjon, 9 millioner kroner til tiltak i beiteområder og 1 million ekstra til fjellandbruket.
1 millioner kroner til verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen
For å nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032 øker tilskuddene til økologisk korn, melk og grønt. I tillegg blir det satt av 2 millioner kroner til Landbrukets økoløft.
