Ny skeiv samisk organisasjon stiftet

I går, under siste dag av Saepmie Pride i Tråante/Trondheim har en ny skeiv samisk organisasjon blitt etablert. Organisasjonen heter Garmeres – Queer Sámi Organisation. Garmeres er sørsamisk for stolt. 

– Garmeres er en organisasjon av og for skeive samer på tvers av landegrensene. Organisasjonen jobber for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet i hele Sápmi, forteller Dávvet Bruun-Solbakk.

Dávvet Bruun-Solbakk er leder av den nye organisasjonen. Dávvet er glad for å kunne invitere til neste års Sápmi Pride, som skal holdes i Ohcejohka/Roavvegieddi fra 6. til 9. August 2020. 

– Etter å ha organisert Sápmi Pride i store byer i sørsamisk område de to siste årene, gleder vi oss nå til å lage samisk bygdepride igjen. 

Mens vi venter på neste års pride, kommer organisasjonen til å representere interessene til skeive samer, og vil jobbe for å skaffe stabil finansiering.  

Foto: Håkon Sandmo Karlsen
Foto: Håkon Sandmo Karlsen
Foto: Steve Nilsen
Foto: Stina Aletta Aikio
Foto: Vivien Broch Johansen

Vebjørn Sand til Røros

Torsdag 19. september kommer Vebjørn Sand til Røros Kunstformidling for å presentere sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020. 

I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner og dette skal presenteres hos Røros Kunstformidling denne kvelden.

Han vil samtidig vise frem noen av sine nyeste maleri. Blant annet fra hans største utstilling, Guernica – et vendepunkt. Hvor han høstet svært gode anmeldelser for sine verk. 

-Det blir også en mulighet for å oppleve pur skaperglede sammen med Vebjørn Sand denne dagen. Torsdagettermiddag vil det bli arrangert et gratis malekurs for barn, hvor man kan lære å male pingviner, som er en av Vebjørns spesialiteter.  Allerede er nesten 70 billetter revet bort til dette arrangementet så her vil det bli mye kunstnerisk glede på tvers av alder og erfaring, sier galleriansvarlig, Anita Sivertsgård.

Musikalsk galskap med Knutsen og Ludvigsen

Skjalg Mikalsen Raaen er vant med å stå på scenekanten over hele landet, men nå er han plassert bak kulissene i forestillingen Knutsen og Ludvigsen.

Gitaristen har byttet ut Åge med Turnéteatret i Trøndelag og skal nå bli med på teaterturné. 

– Jeg skulle egentlig synse og mene noe om hvordan sangene skulle spilles i teaterstykket. Men vi fant etterhvert ut a vi kunne få til så mye mer med en mann til, derfor ble jeg også med, sier Skjalg Mikalsen Raaen, som nå jobber for Turnéteatret i Trøndelag som musikalsk ansvarlig for forestillingen Knutsen og Ludvigsen.

Tirsdag 17. september er det premiere på Turnéteatrets teaterhus i Verdal før forestillingen sendes på turné over hele Trøndelag. Turnépremieren er lagt til Kuben kulturhus i Grong 19. september, deretter går ferden til Røyrvik, Stjørdal, Orkdal, Midtre Gauldal, Røros, Steinkjer, Fosnes, Vikna, Namsos, Trondheim, Rissa, Ørland og Frøya.

Har fått et eget musikalsk uttrykk

– Jobben min er i hovedsak å få god driv i forestillinga, slik at vi kan ivareta den musikalske galskapen som er så fin med Knutsen og Ludvigsen. Dette blir kvalitativt bra og skal komme godt over scenekanten til publikum, sier Raaen. 

Skuespillerne på scenen er Hans Petter Nilsen som Knutsen og Tore B. Granås som Ludvigsen.

– Jeg jobber til daglig på Trøndelag Teater, og har vært så heldig å få jobbe i nesten et helt år med Knutsen og Ludvigsen. Det er en gave og jeg har merket for kraftig dette slår. Knutsen og Ludvigsen betyr mye for folk. Voksne får noe de har savnet og ungene er bare helt fasinert av disse karakterene og det snåle universet, sier Nilsen.

Tore B. Granås er Turnéteatrets eneste faste ansatte skuespiller.

– Dette er morsomt å jobbe med, vi er et godt kunstnerisk team, sier Granås.

50-årsjubileum til neste år

Til neste år har Knutsen og Ludvigsen 50-årsjubileum. Teatersjef Nora Evensen for Turnéteatret i Trøndelag har lenge ønsket å sette opp originalforestillingen fra 1970.

– Knutsen og Ludvigsen er elsket av flere generasjoner, og de yngste har blitt kjent med dem gjennom animasjonsfilmen fra 2015. Når Turnéteatret i Trøndelag gir seg i kast med Knutsen og Ludvigsen, tar vi dem tilbake dit det hele startet for nesten femti år siden; på scenen. Dette er en av de sjeldne forestillingene absolutt hele familien kan oppleve sammen og føle seg like truffet av. Det er morsomt, gjenkjennelig, rart og fylt av sanger som vi elsker å synge, sier teatersjef Nora Evensen.

Regissør Helena Wik fra Bessaker har gjort noen endringer i originalmanuset.

– Det å sette opp Knutsen og Ludvigsen som min instutisjonsdebut betyr mye for meg. Vi har tatt noen grep og lagt stor vekt på det musikalske. I tillegg har vi gjort en egen vri på dette for å skru historien skikkelig godt til, sier Wiik. 

Stor arbeidshelg på jernbanen

Bane NOR skal jobbe på flere steder på Trønderbanen, Dovrebanen og Rørosbanen i helgen for å forbedre standarden på denne delen av norsk jernbane.

Vanlige rutetog innstilles helt eller delvis i helgen, men Vy tog setter opp alternativ transport for alle delvis og helt innstilte tog for å få kundene sine frem.

Det vil gå arbeidsmaskiner på sporene helgen gjennom, så det er fortsatt forbudt og forbundet med fare å gå ved eller i sporet.

På nye Leangen stasjon skal det bygges midlertidig signalanlegg.  Det permanente anlegget vil komme på plass under den senere bruddhelgen på Nordlandsbanen. Dette er en operasjon som startes nå i helgen, men som vil kreve 14 dager å fullføre. Togene blir muntlig ledet over Leangen av Bane NORs togekspeditører i perioden.

Lenger sør på Trønderbanen skal det byttes an sporveksel samt legge inn en ny på Ler krysningsspor. Her skjer det flere jernbanetekniske operasjoner.

På Heimdal stasjon skal kontaktledningsanlegget justeres samtidig som man tar den årlige kontrollen mellom Heimdal og Selsbakk. Mellom Selsbakk og Stavne skal det skiftes ut flere små deler i jernbanenettet.

På Trondheim S skal det byttes sviller i spor 1 og spor 2. Dette vil ta ti timer lørdag og søndag.

Rørosbanen også i fokus

Rørosbanen utnytter helgen til å legge inn en ny bru ved Glåmos, to stikkrenner blir oppgradert – og så blir det skogrydding på strekningen mellom Støren og Kotsøy. Sør for Røros skal det også arbeides på tre stikkrenner.

Fullt kjør på Dovrebanen sør

Også lenger sør enn Trøndelag jobbes det for fullt. I nesten i hele Gudbrandsdalen vil det være aktiviteter for å få en jernbane som har bedre komfort for togpassasjerene og også en bedre kjøredag for togene.

Vy tog tenker på sine kunder

– Vi setter opp alternativ transport for både de delvis og helt innstilte togene på alle strekningene. Vi gjør spesielt oppmerksom på at bussene vil gå tidligere enn togenes normale avgangstid, og vi oppfordrer våre kunder til å gå inn på vy.no og Vys app for detaljert informasjon, sier markeds- og kommunikasjonssjef Hilde Lyng i Vy. Og hun kan vise til følgende aksjoner:

Lørdag 14. september:

Togene på DB innstilles Trondheim-Oslo, alternativ transport kjøres.

Togene på Rørosbanen innstilles Trondheim-Røros og Løten-Hamar, alternativ transport kjøres.

Togene på Trønderbanen innstilles Lundamo/Melhus skysstasjon – Lademoen, alternativ transport kjøres.

Togene på Meråkerbanen innstilles Heimdal-Vikhammer, alternativ transport kjøres.

Søndag 15. september:

Togene på DB innstilles Trondheim-Oslo, alternativ transport kjøres.

Togene på Rørosbanen innstilles Trondheim-Røros og Løten-Hamar, alternativ transport kjøres.

Togene på Trønderbanen innstilles Lundamo/Melhus skysstasjon – Lademoen, alternativ transport kjøres.

Togene på Meråkerbanen innstilles Heimdal-Vikhammer, alternativ transport kjøres.

Mandag 16. september:

Togene på DB innstilles Dombås-Oslo, alternativ transport kjøres.

Tog 2340 innstilles Dombås-Lillehammer.    Alternativ transport kjøres.

Tog 2343 innstilles Lillehammer-Dombås.    Alternativ transport kjøres.

Tog 407 innstilles Oppdal-Trondheim S, alternativ transport kjøres.

Togene 410,411 på Rørosbanen innstilles Trondheim-Røros, alternativ transport kjøres.

Togene på Trønderbanen innstilles Lundamo/Melhus skysstasjon – Lademoen frem til kl. 08.10/08.30 (Første tog fra Tnd S er 427, første tog fra Melhus er 429. Første tog fra Trondheim S og sørover er tog 424 kl. 08.35), alternativ transport kjøres.

Tog 1771 på Meråkerbanen innstilles Heimdal-Vikhammer, alternativ transport kjøres.

Tirsdag 17. september:

Togene på DB innstilles Dombås-Oslo, alternativ transport kjøres.

Tog 2340 innstilles Dombås-Lillehammer.    Alternativ transport kjøres.

Tog 2343 innstilles Lillehammer-Dombås.    Alternativ transport kjøres.

YTTERLIGERE INFORMASJON

Vy: Markeds- og kommunikasjonssjef Hilde Lyng, 91 67 21 35

Bane NOR: Kommunikasjonssjef Dag Svinsås, 91 67 25 25.

Bane NOR Dovrebanen sør, også: Prosjektleder Hans Magne Killi, 91 67 38 01

Arven etter Sverre Ødegaard

Førstkommende tirsdagskveld inviterer Rørosmuseet til et foredrag som handler om arven etter Sverre Ødegaard. Sverre etterlot seg et stort materiale av tegninger, en uvurderlig kulturskatt som dokumenterer og formidler røroshistorien.

Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv med rundt 3300 tegninger etter Sverre. I foredraget vil publikum få et lite innblikk i dette materialet og arbeidet med å registrere det.

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseet åpner i høst for gjensyn med utstillinga «Kunnskap om et kulturminne, Sverre Ødegaards tegninger».

Sverre Ødegaards store arbeid med å dokumentere og formidle røroshistoria og kulturarven er like aktuelt i dag som da utstillinga ble vist første gang i 2010. Utstillinga består av sju utvalgte hovedtema: Byplanen 1850, Bylandskapet, Fasaderekker, Gårds- og seteranlegg, Vern og pleie, Modernisering og nybygg og Bygningshistorie. Helt sentralt i Sverres arbeider er kunnskapen som ligger bak hver eneste tegning. Det var nettopp kombinasjonen av kunnskap og kunstnerisk evne som gjorde han til vår største formidler.

Rørosmuseet har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv etter Sverre Ødegaard. Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos vil den 10. september fortelle om dette arbeidet og presentere et utdrag fra samlinga. Publikum får da se tegninger som ikke inngår i utstillinga. Det blir altså både foredrag og utstillingsbesøk denne kvelden.

Utstillinga er allerede tilgjengelig for publikum og skal stå fram til midten av november. Vi håper at flest mulig tar turen innom museet – enten de så utstillinga for snart ti år siden, eller som et første møte med Sverre Ødegaards arbeid. Sett av kvelden – den blir en kveld i Sverres strek!

Illustrasjon.

Saemien filmefestivaale Plassjesne

Rahkan 7.-10.b. 2019 dle saemien filmefestivaale Røros Kino:sne sjædta: “Raasten rastah: Filmh” 

Festivaale dïeves saemien- jïh jeatjah aalkoealmetjifilmijste. Juktie mijjieh åarjelsaemien dajvesne, dle sjïere fokuse åarjelsaemien filmide. 

Raasten rastah: Filmh festivaalen aamhtese lea “Vaajesth!”. Sïjhtebe datne edtjh dov histovrijem soptsestidh, dov vuekine, dov gïeline jïh dov baakoejgujmie. Raasten rastah: Filmh edtja sijjine årrodh gusnie saemieh jïh jeatjah aalkoealmetjh maehtieh sijjen histovrijh soptsestidh, sijjen våaroemistie. 

Raasten rastah: Filmh stoerre maanajfilmh-, guhkiesfilmh-, åenehksfilmh- jïh dokumentaerhfilmeprogrammh åtna. Juktie daan jaepien EN:en aalkoealmetji gïelejaepie, dle edtjebe aaj ovmese filmh jeatjah aalkoealmetjistie vuesiehtidh. Edtjebe aaj paneelesoptsestimmiem öörnedh, jïh dorjehtæjjah jïh regissöörh bööredh filmi bïjre soptsestidh. Vuesiehtibie filmh abpe biejjiem golme ovmese tjïehtjelinie.   

Festivaalesne åvtevuesiehtimmie orre åarjelsaemien maanaj-tv raajrose, Sööfe. Raajroe daehtie dajveste, jïh gellie dorjehtæjjijste leah åarjelsaemieh daebpede. Aavoedibie!

Programmesne aaj filmeworkshop saemien noeride. Gööktine biejjine edtjieh noerh filmem darjodh, åarjelsaemien gïeline. Voestesvuesiehtimmie festivaalesne sjædta. 

Raasten rastah jïh Røros Kino festivaalem öörnedehtieminie. Gaajhkesh dovnesh buerie båeteme. Sjïere bööreme gaajhkesidie mijjen dajvesne mah sijhtieh saemien filmevearelden gellielaaketjevoetem dåårjehtalledh.

Saernieh jïh filmeprogrammi orrestehtemh maehtede raastenrastah.no:sne jïh sjïere fb-event:sne tjåavodh.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Samisk filmfestival på Røros

7.-11. november 2019 er det klart for samisk filmfestival på Røros kino: «Raasten rastah: Filmh» 

Festivalen vil være proppfull av samisk- og annen urfolksfilm. Siden vi befinner oss så sentralt i det sørsamiske landskapet vil festivalen fokusere litt ekstra på sørsamiske filmer, står det i en pressemelding.

Raasten Rastah: Filmh sitt tema i 2019 vil være «Vaajesth!» Sånn omentrent oversatt betyr «vaajesth» at vi vil at du skal fortelle din historie, på din måte, på ditt språk, med dine ord. 

Raasten Rastah:Filmh skal være et sted hvor samer og andre urfolk kan fortelle et bredt spekter av sine historier på sine premisser. 

Raasten Rastah: Filmh kan by på et omfattende barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Siden det er FNs urfolksspråkår i år, så vil vi også vise film fra andre urfolk. Det blir i tillegg samtaler og innledninger av filmene med både regissører og skuespillere. Det vises filmer hele dagen på tre ulike kinolerreter.  

På Raasten Rastah: Filmh vil det blant annet bli førpremiere for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe». I denne serien er handlingen lagt til rørossamisk område, hvor mange av skuespillerne er lokale sørsamer. Vi gleder oss! 

I tillegg vil programmet bestå av en filmworkshop for samisk ungdom. I løpet av 2 dager skal ungdom lage film på sørsamisk med premierevisning under festivalen.  

Raasten rastah og Røros Kino er arrangører. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve mangfoldet i den samiske filmverdenen. 

 
Nyheter og oppdateringer i filmprogrammet legges fortløpende ut på raastenrastah.no og i eget event på Facebook.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake

Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. 

Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. 

Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.

FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent. 

SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.

Om tallene

Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget. 

Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke. 

Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.

Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.

30 år med demokratiopplæring og datainnsamling

Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.

Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data. 

Fjell-Ljom utvider dekningsområdet og satser på nett

Pressemelding fra Fjell-Ljom

Torsdag 5. september blir avisa Fjell-Ljom også lokalavis for Holtålen i tillegg til Røros. Samtidig satser avisa på nett og lanserer ei moderne nettavis.

– Det betyr at Fjell-Ljom ikke lenger blir ukeavis, men en nyhetsavis med daglige oppdateringer på fjell-ljom.no. Vi fortsetter med papiravis hver torsdag, men den blir nå også tilgjengelig som e-avis onsdag kveld, sier redaktør og daglig leder Nils Kåre Nesvold.

Satser i Holtålen

Fjell-Ljom har i dag god leserdekning i Røros.

– Skal vi vokse, er det naturlig for Fjell-Ljom å orientere seg nordover mot Holtålen. Røros og Holtålen har mye til felles, og det er mange som daglig pendler mellom de to kommunene. Å gjøre Fjell-Ljom til lokalavisa for Røros og Holtålen vil også bidra til å knytte de to kommunene tettere sammen, sier Nesvold, og legger til at avisa fram til 1976 også var avisa for Øvre Gauldalen og Røros. 

– Vi registrerer også at kommunestyrene i Røros og Holtålen har vedtatt å melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen og heller satse på regionrådet Trøndelag Sør.  Da vil det også være naturlig for oss å være en viktig medieaktør i dette området. 

Satsing på nett

I tillegg investerer avisa nå i en moderne nettsideløsning som lanseres samtidig. 

– Vi mener tida er overmoden for å satse digitalt, og vi ønsker å bli en viktig aktør på nett.  Leserne vil få daglige oppdateringer av nyheter og reportasjer på nett og mobil. Nå kan du lese Fjell-Ljom når du vil, hvor du vil, hver dag. Alt dette vil gjøre Fjell-Ljom enda mer attraktiv for lesere og annonsører i de to kommunene, sier Nesvold.

Fjell-Ljom tilbyr nå to typer abonnement, enten digitalt abonnement eller komplett abonnement med papiravis, e-avis og tilgang til alt på nett og mobil.

– I tillegg til alt dette har vi nå også utvidet staben med en journalist, sier Nils Kåre Nesvold, som håper på mange tips fra lesere i Røros og Holtålen framover. 

Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse lea moenehtsefeelemisnie Rørosesne mubpien våhkoen jïh dan sjïekenisnie ræhpas almetjetjåanghkose bööresåvva teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne».

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse Rørosem vååksje dan gaavhtan Røros lea saemien gïelen reeremedajvesne orreme aktem jaepiem.

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse åejviedïedtem åtna siebriedahkesuerkine byjjenimmie, ööhpehtimmie, gïele jih healsoe. Moenehtsefeelemisnie edtjieh jienebh tjåanghkoeh tjïrrehtidh ovmessie institusjovnigujmie dej göökte biejjiej.

– Mijjieh sijhtebe vielie evtiedimmien bïjre lïeredh saemien siebriedahkeste dajvesne, jïh joekoen dej dååjrehtimmiej bïjre gosse meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Sïjhtebe maaje govledh mah dååjrehtimmieh ovmessie institusjovnh utnieh dovne åvtelen jïh mænngan goh tjïelte meatan sjïdti saemien gïelen reeremedajvesne, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Almetjetjåanghkoe: «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne»

Dæjstan 10.09.19 Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse årroejidie Rørosesne akten ræhpas almetjetjåanghkose böörede teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne». Almetjetjåanghkoe lea Røros hotellesne.

Moenehtse årroejidie haasta dååjrehtimmieh jïh haestemh juekedh.

– Mijjieh aavoedibie årrojigujmie govlesadtedh jïh åadtjodh govledh dej dååjrehtimmiej bïjre gosse lea meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Mah sertiestimmie orreme goh veanhtadamme? Mij lea jarkelamme? Maam datne lih sïjhteme lij jeatjahlaakan? Mijjese gieltegs lïeredh maam nåhtojde siebriedahke daestie åtna, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.