Pressemelding

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Programmet til Vinterfestspill i Bergstaden 2020 får stadig nye konserter på plass, og nå er
opplevelsene under åpningskonserten, Kavlikonserten og avslutningskonserten klare.
Festspillene åpner den 12. mars med en konsert i Bergstaden Ziir der en lang rekke av
festivalmusikerne deltar. Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse, lover både variasjon og spenning.

Schuberts «Ørretkvintett» vil være hovedretten i åpningskonserten. Vi sneier også
innom årets 250-årsjubilant, Beethoven, og krydrer programmet med både søt
romantikk og et hint chili fra forrige århundre, sier han.
Hele tre pianister skal i ilden, Yejin Gil, Christian Ihle Hadland og Wolfgang Plagge.
Vinterfestspills orkesterakademi som vi kjenner så godt, Konstknekt, vil selvfølgelig være til stede, det samme vil kontrabassfenomenet Knut Erik Sundquist, humørfylte Väsen og flere til.

Talentene slipper til
Kavlikonserten er en tradisjon under Vinterfestspill, der unge kunstnere møter Konstmestere i samspill. På Kavlikonserten dykker vi ned i musikk fra Mozart til Dutilleux, og kan bade i romantikk fra Schumann og Mahler, sier Øyvind Gimse.
Det unge talentet er tubaspilleren August Schieldrop. Vi får også stifte nærmere bekjentskap med Vertavokvartetten, Yejin Gil, Christoph Hartmann og blåsermestrene fra Konstknekt, sopranen Maria Forsstrøm og Wolfgang Plagge.

Avslutning søndag
Når det hele er nesten over, danner Konstknekt et kammerorkester, så vi kan nyte en
klaverkonsert av Mozart med Christian Ihle Hadland under avslutningskonserten.

Vi får også den morsomme dobbeltkonserten «Moz-art a la Haydn» av Schnittke med
Jesus Reina og Anna Margrete Nilsen. Romantikken skal Vertavo, Lars Arvidsson, Knut
Erik Sundquist og Wolfgang Plagge ta vare på, sier Gimse.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Pressemelding fra Dinero:

De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.

Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.

Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.

– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no

Gamle sedler kan veksles inn i ti år

Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.

Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.

Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.

Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.

Sedler med prisvinnende design

Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.

Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.

Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.

Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene. 

– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.

Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger

Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».

– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.

Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene. 

– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.

Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:

Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.

– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Mer klimavennlig kjøtt

Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.

En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.

– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.

Vil ha mer jakt

Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.

– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.

Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.

– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Torsdag kveld er det duket for god stemning, lun humor og musikk i galleriet Kunst og kaos på Røros når «Lars Nilsen og Feilslutningene» rigger seg til med en musikalsk forestilling om sjalusi. Og om sjelekvaler. 

NRK-legenden

Noen husker kanskje Lars Nilsen som programleder i NRK radio P2 der han ledet «Studio Sokrates» (sammen med Knut Borge) hver lørdag i mer enn 16 år. Andre minnes kanskje at Lars muntret opp lytterne med filosofiske fortellinger om «Glaukon og Anaximander» i P1s «Norgesglasset» for årevis siden.

Men ikke alle vet at Lars liker å filosofere med musikk. Han har en liten gitar på fanget og fem medmusikanter. Sammen er de «Lars Nilsen & Feilslutningene». Denne gjengen framfører en munter og kompetent blanding av filosofi, humor og countrymusikk under overskriften «Sjalusi og sjelekvaler.»

Sjalusi som underholdning

Det er nemlig sånn at ALLE kan bli sjalu, sier Lars Nilsen. Ingen er helt forskånet for den sviende følelsen av å ikke være den beste lenger. Ikke den foretrukne. Ikke den utvalgte. Kanskje ikke engang den nest beste. På kort varsel kan sjalusien erobre sjelslivet til den stolteste og beste av oss. Kanskje er det din tur i morgen?

Kunst og kaos mener «Feilslutningene» er fem enestående flotte mannfolk i sin beste alder. Veldig musikalske, godt samspilte og lidenskapelig opptatte av musikken de spiller. At de valgte feilslutning som navn på ensemblet skyldes nettopp – en feilslutning. Alle fem trodde en gang at filosofi, slik Lars Nilsen fortolker filosofihistorie, kunne bringe en viss klarhet og selvforståelse inn i livene deres. Men der tok de feil! 

Kunst og kaos 

Torsdag kveld åpner galleriet Kunst og kaos på Røros dørene til en en lun høstkveld. Musikk, humor og salg av forfriskninger. Galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen ønsker velkommen. 

Kontrollutvalg Fjell IKS har ansatt Ragnhild Aashaug som rådgiver/saksbehandler. Hun starter i jobben 15. oktober 2019.

Kontrollutvalg Fjell IKS er et interkommunalt selskap som utfører sekretariatstjenester, som innebærer rådgivning og saksbehandling, til kontrollutvalgene i Alvdal, Folldal, Tolga, Tynset, Os, Røros, Holtålen, Oppdal og Rennebu.

Ragnhild Aashaug har gjennom to perioder som ordfører i Tolga kommune fått bred erfaring i fra offentlig forvaltning og god oversikt over reglement og lovverk som kontrollutvalg og kommunestyret må forholde seg til. Hun er godt kjent med de ulike forvaltningsnivåene, forholdet mellom politikk og administrasjon, og hva som er kontrollutvalgets rolle.

-Vi er trygg på at Ragnhild Aashaug vil kunne bidra aktivt til å gi kontrollutvalgene et best mulig grunnlag for å gjøre gode valg og vurderinger, samt bli en god rådgiver og støttespiller for kontrollutvalgene i fjellregionen nå som vi går inn i en ny valgperiode med nye kontrollutvalg, sier Torill Bakken som er daglig leder for Kontrollutvalg Fjell IKS.